Hopp til innhold

Tobakkmarkedets sammensetning og endring

Publisert

Utviklingen i det innenlandske salget av tobakksprodukter slik dette er registrert av Toll- og avgiftsdirektoratet. Oversikt over konsumet som antas å stamme fra uregistrerte forsyningskilder.

Utviklingen i det innenlandske salget av tobakksprodukter slik dette er registrert av Toll- og avgiftsdirektoratet. Oversikt over konsumet som antas å stamme fra uregistrerte forsyningskilder.


Hovedpunkter

  • Det registrerte salget av tobakk (alle produkttyper til sammen) økte fra ca. 1 500 gram per voksen (15 år +) i 1909 til en topp rundt 2 250 gram midt i 1970-årene.
  • Fra midten av 1970-årene startet en langvarig nedgang. Nedgangshastigheten var særlig høy i perioden etter 1990 og fram til 2017 ble totalsalget redusert med 61%.
  • Forbrukshistorien for tobakk de siste 100 år kan inndeles etter hvilket produkt som hadde størst popularitet; skråtobakk (1900-1930), pipetobakk (1930-1960), rulletobakk (1960-1995), fabrikkframstilte sigaretter (1995->)
  • En stadig større andel av tobakksforbruket kommer fra grensehandel og avgiftsfri reiseimport. Økningen fra uregistrerte forsyningskilder har likevel ikke oppveid for nedgangen i det registrerte salget

Utover det registrerte innenlandske salget av tobakk, har de om lag en million tobakkskonsumentene i Norge i hovedsak tre forsyningskilder til sitt forbruk; grensehandelen i Sverige og i mindre grad Danmark, den legale avgiftsfrie reiseimporten fra utlandet (taxfree), og tobakk som illegalt er smuglet til landet. Felles for disse omsetningskanalene er at forbruket ikke blir registrert i norsk økonomi og ikke gir innenlandske skatteinntekter. Det eksakte volumet av uregistrert tobakk er selvsagt vanskelig å beregne. Det antas å være lite før 1980, men økende reiseaktivitet, større prisforskjeller til våre naboland og tiltakende arbeidsinnvandring taler for at tobakkskonsumet fra uregistrerte kilder har økt. Det største kvantum tobakk omsettes likevel fra de om lag 15 000 tobakksforhandlerne her til lands. Volumet av tobakk som leveres ut til forhandler registreres av myndighetene, og salgsoppgaver finnes helt tilbake til 1909.  

Det registrerte salget av tobakk

Figur 1 viser registrert salg (uttrykt i gram) av fabrikkframstilte sigaretter, rulletobakk, tobakk til piperøyking, sigarer/sigarillos, skråtobakk og snus per nordmann over 15 år fra 1909. Omsetningen av fabrikkframstilte sigaretter har vært oppgitt i antall og blitt omregnet til vekt ved å sette en sigarett ekvivalent med 1 gram tobakk.

Det registrerte salget av tobakk (alle produkttyper til sammen) har steget fra ca. 1 500 gram per voksen (15 år og over) i 1909 til flere «toppnoteringer» rundt 2 250 gram midt i 1970-årene. Veksten i salget av tobakk var særlig sterk i periodene før begge verdenskrigene. Under siste verdenskrig (1940-45) var reduksjonen i salget dramatisk. Det lokale toppunktet i salget rett etter krigen kan tyde på at årene med rasjonering og kvalitetssvak tobakk førte til et oppdemt behov. Fra midten av 1970-årene startet en langvarig nedgang i det innenlandske salget av tobakksvarer. Nedgangshastigheten var særlig høy i perioden etter 1990 og fram til 2017 ble totalsalget redusert med 61%. I 2017 ble det kun solgt 761 gram tobakk per innbygger 15 år og over.

Nikotinmarkedets sammensetning figur 1

Figur 1: Registrert salg av ulike tobakksprodukter i gram per innbygger 15 år +, 1909-2017. Fra nederste til høyeste segment: skråtobakk (blå), snus (rød), pipetobakk (grønn), sigarer (lilla), rulletobakk (turkis), fabrikkframstilte sigaretter (oransje). Vedleggstabell A1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet, Toll og avgiftsdirektoratet. 

Forbrenningsfrie tobakksprodukter

En markant endring i det norske tobakksalget i det 20. århundre var tilbakegangen for skråtobakk. I 1909 utgjorde salget av ikke-brennbar tobakk ca. 75 % av det omsatte volum. Skråtobakken var det suverent mest populære tobakksprodukt og hadde i 1909 en markedsandel (regnet i vekt) på 68 % alene. Dette året ble det solgt 995 gram skråtobakk per voksen, men fram mot andre verdenskrig gikk salget hurtig tilbake og skulle seinere aldri ta seg opp igjen.

Inntil 1960-årene var snus det tobakksprodukt som hadde hatt det mest stabile salget. I hele perioden 1909-1965 var salget av snus per voksen rundt 200 gram. I perioden etter 1965 gikk salget av snus gradvis ned og en salgsbunn inntraff i 1983 med bare 75 gram snus omsatt per voksen. Fra midten av 1990-årene begynte imidlertid salget av snus å tilta, og det første tiår etter årtusenskiftet var økningen særlig sterk. I 2009 hadde snus – for første gang siden 1948 – høyere markedsandel enn rulletobakk, og fra da av ble snus det nest største tobakksproduktet i Norge etter de fabrikkframstilte sigarettene. Etter 2010 har imidlertid salget av snus per innbygger vært uendret. I 2017 ble 40% av all innenlandsk omsatt tobakk konsumert i form av snus. En tilsvarende høy markedsandel for snus finnes i Sverige, men ikke i noen andre land.   

Pipetobakk

Blant forbrenningsproduktene var salget av tobakk til piperøyking størst fram til 1960. Salgstoppen inntraff rett etter andre verdenskrig med ca. 850 gram per innbygger 15 år og over. Fra 1949 passerte imidlertid det samlede salget av rulletobakk og fabrikkframstilte sigaretter salget av pipetobakken, og sigarettrøyking ble deretter den dominerende røykemåte. Den første femtenårsperioden etter krigen var likevel salget av pipetobakk stabilt - rundt 700 gram per innbygger over 15 år. Etter 1960 gikk imidlertid salget av pipetobakk kraftig tilbake, og i likhet med forbrukerne av skråtobakk og noe seinere rullerøykeren, står piperøykeren nå tilbake som et kuriøst innslag blant tobakkskonsumentene.

Sigarer/sigarillos

Anslagene for salget av sigarer/sigarillos før 1966 er de mest usikre i denne oversikten fordi salgsoppgavene ikke var standardiserte. Det likevel på det rene at omsetningen av disse produkttypene har utgjort en relativt liten andel av det totale tobakksalget i Norge.

Rullesigaretter

Rulling av røyketobakk i sigarettpapir har særlig vært et etterkrigsfenomen. Da tollen på sigarettpapir i 1960 falt bort, økte salget av rulletobakk hurtig. I få andre land har det vært solgt så mye rulletobakk per innbygger som i Norge. I perioden 1960 til 1995 var rulletobakken det mest solgte tobakksprodukt. Mens omsetningen av tobakk til rulling rett etter krigen var ca. 90 gram per innbygger over 15 år, var salget i toppåret 1975 på hele 1 320 gram. Dette året hadde rulletobakken alene en markedsandel på 60 %. Siden har omsetningen av rulletobakk vist en sterkt fallende trend. I 2017 var markedsandelen kun 15 %. Det totale volumet av rulletobakk som ble solgt fra norske tobakksforhandlere falt i det samme tidsrom fra 4500 tonn til i underkant av 500 tonn (vedleggstabell A2).

Fabrikkframstilte sigaretter

Ser vi bort fra krigsårene, viste salget av fabrikkframstilte sigaretter en noenlunde jevn stigning helt fram til 1992. Omsetningsøkningen var markant en periode på 1980-tallet, men likevel ikke stor nok til å oppveie for det reduserte salget av de andre tobakksproduktene - særlig rulletobakk - etter 1975. Mens det i 1909 kun ble omsatt 30 gram fabrikkframstilte sigaretter per innbygger over 15 år, hadde salget sitt toppunkt i 1992 med 875 gram per innbygger over 15 år. Salget ble deretter gradvis redusert og nedgangshastigheten økte fra 2004 fram mot 2017 hvor omsetningen kun var 344 gram per innbygger over 15 år. I total mengde var det registrerte salget av fabrikkframstilte sigaretter over 3000 tonn i 1992 og i underkant av 1500 tonn i 2017 (vedleggstabell A2).

Kjøp av tobakk fra uregistrerte forsyningskilder

De årlige røykevaneundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå har fra 1990 til 2014 inkludert spørsmål til dagligrøykere om opprinnelsesland for siste døgns sigarettforbruk. Fra 2015 overtok Ipsos oppgaven med å kartlegge forsyningskilder, og undersøkelsene ble samtidig utvidet til å omfatte snus og e-sigaretter.

Fordelingen av forsyningskilder for sigaretter og snus i perioden 2015-2017 er vist i figurene 2 og 3. For begge produktene ble rundt 60 % av volumet handlet fra norske utsalgssteder. Det resterende ble hovedsakelig handlet i Sverige og fra taxfree-butikker.

Nikotinmarkedets sammensetning figur 2

Figur 2: Selvrapportert forsyningskilde for sigaretter røykt siste døgn fra dagligrøykere, i prosent. Data slått sammen for årene 2015-2017 (N=5513). Vedleggstabell A3 Kilde: Ipsos, Folkehelseinstituttet

Nikotinmarkedets sammensetning figur 3

Figur 3: Selvrapportert forsyningskilde for snus siste døgn, i prosent. Data slått sammen for årene 2015-2017 (N=5513). Vedleggstabell A4  Kilde: Ipsos, Folkehelseinstituttet

Estimering av det totale tobakksforbruket

Figur 4 viser det samlede estimerte forbruket av sigaretter, røyketobakk og snus i Norge når vi tar hensyn til omfanget av det uregistrerte volumet (minus smugling). Figuren viser at økningen i grensehandelen og den avgiftsfrie reiseimporten siden 1975 bare til en viss grad har kompensert for nedgangen i det registrerte salget. Mens toppunktet for det registrerte salget av tobakk i Norge var rundt 1975 (figur 1), så har sannsynligvis forbrukstoppen for norske røykere først inntruffet sent på 1990-tallet. I gjennomsnitt forbrukte hver voksen nordmann (15 år og over) 2200 gram tobakk i femårsperioden 1988-1992. Tjuefem år seinere, i perioden 2013-2017, var forbruket redusert til 1500 gram – en reduksjon på 28 %. Som det vil framgå, er det dårlig samsvar mellom denne forbruksutviklingen og den sterke nedgangen i andel som i undersøkelser rapporterer at de røyker. Den manglende korrespondansen illustrerer at datakildene er usikre.

Nikotinmarkedets sammensetning figur 4

Figur 4: Gjennomsnittlig samlet forbruk per innbygger 15 år + av sigaretter, røyketobakk og snus i gram, 1960-2017. Beregnet på grunnlag av kjøp fra forhandlere i Norge (registrert salg), kjøp i naboland (grensehandel) og kjøp fra flyplasser og ferjer (taxfree-salg). Smuglet tobakk er ikke med. Vedleggstabell A5 Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

Selvrapportert forbruk av tobakk

I 2017 var det selvrapporterte daglige forbruket per røyker 13 sigaretter for menn og 10 for kvinner. Figur 5 viser at dagskonsumet gjennomgående har vært ca. tre sigaretter høyere for mannlige sammenliknet med kvinnelige dagligrøykere i perioden 1973-2017. Det kan observeres en svakt stigende forbruksintensitet for røykere av begge kjønn. Økningen blir tydeligere dersom vi sammenligner med tidligere perioder. For perioden 1930-1950 var eksempelvis dagskonsumet ca. 8 sigaretter for menn og ca. 6 sigaretter for kvinner (Rønneberg, Lund and Hafstad 1994).

Nikotinmarkedets sammensetning figur 5

Figur 5: Gjennomsnittlig forbruk av sigaretter per dag for mannlige (blå) og kvinnelige (rød) dagligrøykere i alderen 16-74 år, 1973-2017. Lineær trendlinje (tykk) basert på årlige observasjoner (tynn) Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

I figur 6 har vi sammenlignet utviklingen i det selvrapporterte konsumet med utviklingen i det registrerte innenlandske salget og utviklingen i det totale konsumet (registrert + uregistrert). Figuren illustrerer at det er manglende samsvar mellom det totale konsumet og det som lar seg beregne ut fra data i spørreskjemaundersøkelsene.

Underrapporteringen i slike undersøkelser har vært stor, og økende over tid. I 1984 utgjorde selvrapportert volum 95 % av det totale konsumet, mens det i 2017 kun utgjorde 51 %. Noe av forskjellen mellom selvrapportert forbruk og registrert salg skyldes at mengden sigaretter røykt av de som oppgir å røyke av og til, de som er under 15 år og de som er over 74 år ikke er med i beregningen for det selvrapporterte forbruket. Konsumet i disse gruppene vil likevel ikke kunne utligne den observerte forskjellen i selvoppgitt forbruk og beregnet konsum fra registrerte og uregistrerte forsyningskilder, ei heller økningen over tid.

Nikotinmarkedets sammensetning figur 6

Figur 6: Utviklingen i gjennomsnittlig selvrapportert forbruk (blå), registrert innenlands salg (rød) og totalt konsum (grønn) per innbygger 15 år +, 1984-2017. Gram sigaretter og rulletobakk Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

Tobakksomsetningen fordelt på kvinner og menn

Figur 7 viser det årlige forbruket (registrert + uregistrert (fra og med 1975) av røyketobakk (fabrikkframstilte sigaretter, sigarer, pipe- og rulletobakk)[1] fordelt på kvinner og menn i perioden 1930-2017. Forbruket av sigaretter for menn over 15 år nådde i midten av 1970-årene en topp på 2,8 kg. Drøyt 35 år senere var forbruket nede i 1,5 kg, omtrent det samme som ved inngangen til 1930-årene. Rundt 15-20 år seinere enn for menn oppstod forbrukstoppen blant kvinner, med 1,8 kg. Deretter ble forbruket redusert til ca. 1,1 kg i 2007. I 1930 sto menn for ca. 95 % av sigarettforbruket, mens de i de siste tiår har stått for rundt 55 %. I løpet av røykeepidemiens siste 85 år har ca. 70 % av den akkumulerte mengden på 1,5 trillioner sigaretter blitt konsumert av menn. I et langtidsperspektiv har dermed menn både hatt lengre og en mer intensiv eksponering for sigaretter enn hva gjelder kvinner, noe som eksempelvis gjenspeiles i kjønnsforskjellen i lungekreftinsidens (figur 8).

Nikotinmarkedets sammensetning figur 7

Figur 7: Beregnet gjennomsnittlig årlig bruk i gram røyketobakk for kvinner (grønn) og menn (rød) 15 år+ i perioden 1927–2017. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

Kreft i lunge er den sykdommen som har sterkest sammenheng med sigarettrøyking. Om lag 90 % av alle tilfeller blant menn og 80 % blant kvinner skyldes røyking. Kreftrisikoen øker med antall sigaretter per dag og varighet på røykekarriere (U.S. Department of Health and Human Services (USDHHS) 2014). I figur 8 er raten for nye tilfeller av lungekreft vist sammen med utviklingen i sigarettforbruket for kvinner og menn. Kurvene viser at veksten i lungekreft har et parallelt forløp med økningen i sigarettforbruket, men med flere tiårs forsinkelse. I løpet av 1990-årene avtok veksten i lungekreft for menn, og dette har sammenheng med den forutgående nedgangen i røyking. Utflatingen i kvinners sigarettforbruk skjedde noe seinere enn for menn, og har ennå ikke rukket å forplante seg i en tilsvarende nedgang i lungekreft.

Nikotinmarkedets sammensetning figur 8

Figur 8: Gjennomsnittlig årlig bruk i gram sigaretter for kvinner (grønn) og menn (rød), 15 år+ i perioden 1927–2016 og nye tilfeller av lungekreft per 100 000 (aldersjustert) for menn (blå) og kvinner (lilla) 1957-2014.  Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet, Kreftregisteret

Referanser

Rønneberg, Alf, Karl Erik Lund, and Anne Hafstad. 1994. "Lifetime Smoking Habits among Norwegian Men and Women Born between 1890 and 1974." International Journal of Epidemiology 23(2):267-76.

U.S. Department of Health and Human Services. 2014. "The Health Consequences of Smoking - 50 Years of Progress. A Report of the Surgeon General." Rockville, MD.



[1] For utregning av uregistrert forbruk antar vi at andelen uregistrerte kjøp av rulletobakk, sigarer og pipetobakk er lik som for sigaretter.