Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Nikotinmarkedets sammensetning og endring»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Nikotinmarkedets sammensetning og endring

Nikotinmarkedets sammensetning og endring

I denne artikkelen vises utviklingen i det innenlandske salget av tobakksprodukter slik dette er registrert av Skatteetaten, og tidligere Toll- og avgiftsdirektoratet. Videre skal det gis en oversikt over konsumet som antas å stamme fra uregistrerte forsyningskilder.

I denne artikkelen vises utviklingen i det innenlandske salget av tobakksprodukter slik dette er registrert av Skatteetaten, og tidligere Toll- og avgiftsdirektoratet. Videre skal det gis en oversikt over konsumet som antas å stamme fra uregistrerte forsyningskilder.


Hovedpunkter

  • Det registrerte salget av tobakk (alle produkttyper til sammen) økte fra ca. 1 500 gram per voksen (15 år +) i 1909 til en topp rundt 2 250 gram midt i 1970-årene.
  • Fra midten av 1970-årene startet en langvarig nedgang. Nedgangshastigheten var særlig høy i perioden etter 1990. Fram til 2020 ble totalsalget redusert med 60 prosent.
  • Forbrukshistorien for tobakk de siste 100 årene kan inndeles etter hvilket produkt som hadde størst popularitet; skråtobakk (1900-1930), pipetobakk (1930-1960), rulletobakk (1960-1995), fabrikkframstilte sigaretter (1995-2018) og etter hvert snus (2019-d.d.).
  • En stadig større andel av tobakksforbruket kommer fra grensehandel og avgiftsfri reiseimport. Økningen fra uregistrerte forsyningskilder har likevel ikke oppveid for nedgangen i det registrerte salget. På grunn av covid-19 ble 2020 og 2021 unntaksår med mindre grensehandel og mer innenlandshandel enn hva trendene skulle tilsi.

Det registrerte salget av tobakk

Utover det registrerte innenlandske salget av tobakk, har de om lag en million tobakkskonsumentene i Norge i hovedsak tre forsyningskilder til forbruket sitt; grensehandelen i Sverige, og i mindre grad Danmark, den legale avgiftsfrie reiseimporten fra utlandet (taxfree), og tobakk som illegalt er smuglet til landet. Felles for disse omsetningskanalene er at forbruket ikke blir registrert i norsk økonomi og ikke gir innenlandske skatteinntekter. Det eksakte volumet av uregistrert tobakk er selvsagt vanskelig å beregne. Det antas å være lite før 1980, men økende reiseaktivitet, større prisforskjeller til våre naboland og tiltakende arbeidsinnvandring taler for at tobakkskonsumet fra uregistrerte kilder har økt. Det største kvantum tobakk omsettes likevel fra tobakksforhandlerne her til lands. I 2021 var det 8030 utsalgssteder registrert i Tobakkssalgsregisteret (et register over alle utsalgssteder som har meldt inn at de selger tobakk). Volumet av tobakk som leveres ut til forhandler registreres av myndighetene, og salgsoppgaver finnes helt tilbake til 1909. 

Figur 1 viser registrert salg per år (uttrykt i gram) av fabrikkframstilte sigaretter, rulletobakk, tobakk til piperøyking, sigarer/sigarillos, skråtobakk og snus per nordmann over 15 år fra 1909. For omsetningstallene definerer vi året fra juli til juni. Året 2021 betegner derfor perioden fra juli 2020 til juni 2021. Omsetningen av fabrikkframstilte sigaretter har vært oppgitt i antall og blitt omregnet til vekt ved å sette en sigarett ekvivalent med 1 gram tobakk.

Det registrerte salget av tobakk (alle produkttyper til sammen) har steget fra ca. 1 500 gram per voksen (15 år og over) i 1909 til flere «toppnoteringer» rundt 2 250 gram midt i 1970-årene. Veksten i salget av tobakk var særlig sterk i periodene før begge verdenskrigene. Under siste verdenskrig (1940-45) var reduksjonen i salget dramatisk. Det lokale toppunktet i salget rett etter krigen kan tyde på at årene med rasjonering og kvalitetssvak tobakk førte til et oppdemt behov. Fra midten av 1970-årene startet en langvarig nedgang i det innenlandske salget av tobakksvarer. Nedgangshastigheten var særlig høy i perioden etter 1990 og fram til 2019 ble totalsalget redusert med 60 prosent. I 2019/2020 ble det kun solgt 893 gram tobakk per innbygger 15 år og over fra registrerte kilder i Norge. I 2020/2021 økte dette til 1115 på grunn av at covid-19-epidemien sannsynligvis førte til at mer av tobakken ble solgt i Norge sammenliknet med tidligere år.

Registrert salg av ulike tobakksprodukter

Figur 1: Registrert salg av ulike tobakksprodukter i gram per innbygger 15 år +, 1909-2021. Vedleggstabell A1. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet, Skatteetaten, Toll og avgiftsdirektoratet

Forbrenningsfrie tobakksprodukter

En markant endring i det norske tobakksalget i det 20. århundret var tilbakegangen for skråtobakk. I 1909 utgjorde salget av ikke-brennbar tobakk ca. 75 prosent av det omsatte volum. Skråtobakken var det suverent mest populære tobakksproduktet og hadde i 1909 en markedsandel (regnet i vekt) på 68 prosent alene. Dette året ble det solgt 995 gram skråtobakk per voksen, men fram mot andre verdenskrig gikk salget hurtig tilbake og skulle seinere aldri ta seg opp igjen.

Inntil 1960-årene var snus det tobakksproduktet som hadde hatt det mest stabile salget. I hele perioden 1909-1965 var salget av snus per voksen rundt 200 gram per år. I perioden etter 1965 gikk salget av snus gradvis ned og en salgsbunn inntraff i 1983 med bare 75 gram snus omsatt per voksen per år. Fra midten av 1990-årene begynte imidlertid salget av snus å tilta, og det første tiåret etter årtusenskiftet var økningen særlig sterk. I 2009 hadde snus – for første gang siden 1948 – høyere markedsandel enn rulletobakk, og fra da av ble snus det nest største tobakksproduktet i Norge etter de fabrikkframstilte sigarettene fram til 2018. Etter 2018 var antall gram snus per innbygger større enn antall gram fabrikkframstilte sigaretter. I 2021 ble 48 prosent av all innenlandsk omsatt tobakk konsumert i form av snus. En tilsvarende høy markedsandel for snus finnes i Sverige, men ikke i noen andre land.   

Pipetobakk

Blant forbrenningsproduktene var salget av tobakk til piperøyking størst fram til 1960. Salgstoppen inntraff rett etter andre verdenskrig med ca. 850 gram årlig per innbygger 15 år og over. Fra 1949 passerte imidlertid det samlede salget av rulletobakk og fabrikkframstilte sigaretter salget av pipetobakken, og sigarettrøyking ble deretter den dominerende røykemåten. Den første femtenårsperioden etter krigen var likevel salget av pipetobakk stabilt - rundt 700 gram per innbygger over 15 år per år. Etter 1960 gikk imidlertid salget av pipetobakk kraftig tilbake.

Sigarer/sigarillos

Anslagene for salget av sigarer/sigarillos før 1966 er de mest usikre i denne oversikten fordi salgsoppgavene ikke var standardiserte. Det er likevel på det rene at omsetningen av disse produkttypene har utgjort en relativt liten andel av det totale tobakksalget i Norge.

Rullesigaretter

Rulling av røyketobakk i sigarettpapir har særlig vært et etterkrigsfenomen. Da tollen på sigarettpapir i 1960 falt bort, økte salget av rulletobakk hurtig. I få andre land har det vært solgt så mye rulletobakk per innbygger som i Norge. I perioden 1960 til 1995 var rulletobakken det mest solgte tobakksproduktet. Mens omsetningen av tobakk til rulling rett etter krigen var ca. 90 gram per innbygger over 15 år, var salget i toppåret 1975 på hele 1 320 gram. Dette året hadde rulletobakken alene en markedsandel på 60 prosent. Siden har omsetningen av rulletobakk vist en sterkt fallende trend. I 2021 var markedsandelen kun 11 prosent. 

Fabrikkframstilte sigaretter

Ser vi bort fra krigsårene, viste salget av fabrikkframstilte sigaretter en noenlunde jevn stigning helt fram til 1992. Omsetningsøkningen var markant en periode på 1980-tallet, men likevel ikke stor nok til å oppveie for det reduserte salget av de andre tobakksproduktene - særlig rulletobakk - etter 1975. Mens det i 1909 kun ble omsatt 30 gram fabrikkframstilte sigaretter per innbygger over 15 år, hadde salget sitt toppunkt i 1992 med 875 gram per innbygger over 15 år. Salget ble deretter gradvis redusert og nedgangshastigheten økte fra 2004 fram mot 2021 hvor omsetningen kun var 442 gram per innbygger over 15 år. 

Kjøp av tobakk fra uregistrerte forsyningskilder

De årlige røykevaneundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå har fra 1990 til 2014 inkludert spørsmål til dagligrøykere om opprinnelsesland for siste døgns sigarettforbruk. Fra 2015 overtok Ipsos oppgaven med å kartlegge forsyningskilder, og undersøkelsene ble samtidig utvidet til å omfatte snus og e-sigaretter.

Fordelingen av forsyningskilder for sigaretter og snus i perioden 2019-2021 er vist i figurene 2 og 3. For begge produktene ble rundt 70 prosent av volumet handlet fra norske utsalgssteder. Dette er vesentlig mer (nesten 20 prosentpoeng) enn i foregående år og skyldes mindre grensehandel og tax-free-handel som følge av covid-19-epidemien. Det resterende ble hovedsakelig handlet i Sverige (12 prosent for sigaretter og 12 prosent for snus) og fra taxfree-butikker (10 prosent for sigaretter og 7 prosent for snus).

Selvrapporterte forsyningskilder for sigaretter røykt siste døgn fra dagligrøykere

Figur 2: Selvrapporterte forsyningskilder for sigaretter røykt siste døgn fra dagligrøykere, i prosent. Data slått sammen for årene 2019-2021 (N=1839). Vedleggstabell A3. Kilde: Folkehelseinstituttet, Ipsos

Selvrapporterte forsyningskilder for snus siste døgn, i prosent

Figur 3: Selvrapporterte forsyningskilder for snus siste døgn, i prosent. Data slått sammen for årene 2019-2021 (N=3806). Vedleggstabell A4. Kilde: Folkehelseinstituttet, Ipsos

Estimering av det totale tobakksforbruket

Figur 4 viser det samlede estimerte forbruket av sigaretter, røyketobakk og snus i Norge når vi tar hensyn til omfanget av det uregistrerte volumet (minus smugling). Figuren viser at økningen i grensehandelen og den avgiftsfrie reiseimporten siden 1975 bare til en viss grad har kompensert for nedgangen i det registrerte salget. Mens toppunktet for det registrerte salget av tobakk i Norge var rundt 1975 (figur 1), har sannsynligvis forbrukstoppen for norske røykere først inntruffet sent på 1990-tallet. I gjennomsnitt forbrukte hver voksen nordmann (15 år og over) 2200 gram tobakk årlig i femårsperioden 1988-1992. Tjuefem år seinere, i perioden 2015-2019, var forbruket redusert til 1400 gram per år – en reduksjon på 34 prosent. Som det vil framgå, er det dårlig samsvar mellom denne forbruksutviklingen og den sterke nedgangen i andel som i undersøkelser rapporterer at de røyker. Den manglende korrespondansen illustrerer at datakildene er usikre. I perioden 2020 til 2021, med tidvis strenge reiserestriksjoner, utgjorde uregistrert forbruk en stadig mindre andel av totalen.

Gjennomsnittlig samlet forbruk per innbygger 15 år + av sigaretter, røyketobakk og snus i gram

Figur 4: Gjennomsnittlig samlet forbruk per innbygger 15 år + av sigaretter, røyketobakk og snus i gram, 1960-2021. Beregnet på grunnlag av kjøp fra forhandlere i Norge (registrert salg), kjøp i naboland (grensehandel) og kjøp fra flyplasser og ferjer (taxfree-salg). Smuglet tobakk er ikke med. Vedleggstabell A5. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Selvrapportert forbruk av tobakk

I 2021 var det selvrapporterte daglige forbruket per dagligrøyker 13 sigaretter for menn og 11 for kvinner. Figur 5 viser at dagskonsumet gjennomgående har vært ca. tre sigaretter høyere for mannlige sammenliknet med kvinnelige dagligrøykere i perioden 1973-2021. Det kan observeres en svakt stigende forbruksintensitet for røykere av begge kjønn på 1970 og 1980 tallet. For perioden 1930-1950 var dagskonsumet ca. 8 sigaretter for menn og ca. 6 sigaretter for kvinner (Rønneberg, Lund and Hafstad 1994). Fra og med 1990-tallet er det vanskelig å se en systematisk endring.

Gjennomsnittlig forbruk av sigaretter per dag for mannlige og kvinnelige dagligrøykere i alderen 16-74 år

Figur 5: Gjennomsnittlig forbruk av sigaretter per dag for mannlige og kvinnelige dagligrøykere i alderen 16-74 år, 1973-2021. Lineær trendlinje basert på årlige observasjoner. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

I figur 6 har vi sammenlignet utviklingen i det selvrapporterte konsumet med utviklingen i det registrerte innenlandske salget og utviklingen i det totale konsumet (registrert + uregistrert). Figuren illustrerer at det har vært manglende samsvar mellom det totale konsumet og det som lar seg beregne ut fra data i spørreskjemaundersøkelsene. Over de siste to årene, med covid-19-relaterte restriksjoner, har imidlertid estimert konsum og registrert salg nærmet seg mye.

Underrapporteringen i slike undersøkelser har vært stor, og større på 2000-tallet enn på 1980-tallet. I 1981 utgjorde selvrapportert volum 94 prosent av det totale konsumet, mens det i 2019 kun utgjorde 56 prosent. I 2021 var andelen omtrent på samme nivå som i 1981 (87 prosent). Noe av forskjellen mellom selvrapportert forbruk og registrert salg skyldes at mengden sigaretter røykt av de som oppgir å røyke av og til, de som er under 15 år og de som er over 74 år ikke er med i beregningen for det selvrapporterte forbruket. Konsumet i disse gruppene vil likevel ikke kunne utligne den observerte forskjellen i selvoppgitt forbruk og beregnet konsum fra registrerte og uregistrerte forsyningskilder, ei heller økningen over tid.

Utviklingen i gjennomsnittlig selvrapportert forbruk, registrert innenlands salg og estimert totalt konsum per innbygger 15 år +

Figur 6: Utviklingen i gjennomsnittlig selvrapportert forbruk, registrert innenlands salg og estimert totalt konsum per innbygger 15 år +, 1984-2021. Gram sigaretter og rulletobakk samlet. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Tobakksomsetningen fordelt på kvinner og menn

Figur 7, venstre akse, viser det årlige forbruket (registrert + uregistrert (fra og med 1975)) av røyketobakk (fabrikkframstilte sigaretter, sigarer, pipe- og rulletobakk)[1] fordelt på kvinner og menn i perioden 1930-2020. Forbruket av sigaretter for menn over 15 år nådde i midten av 1970-årene en topp på 2,8 kg. Drøyt 35 år senere var forbruket nede i 1,5 kg, omtrent det samme som ved inngangen til 1930-årene. Rundt 15-20 år senere enn for menn oppstod forbrukstoppen blant kvinner, med 1,8 kg. Deretter ble forbruket redusert til ca. 1,1 kg for kvinner i 2007. I 1930 sto menn for ca. 95 prosent av sigarettforbruket, mens de i de siste tiårene har stått for rundt 55 prosent. I perioden 1927 til 2007 ble ca. 70 prosent av den akkumulerte mengden på 1,5 trillioner sigaretter konsumert av menn (Lund, Lund and Bryhni 2009). I et langtidsperspektiv har dermed menn både hatt lengre og en mer intensiv eksponering for sigaretter enn kvinner har hatt, noe som eksempelvis gjenspeiles i kjønnsforskjellen i lungekreftinsidens (stiplede linjer, høyre akse i figur 7).

Beregnet gjennomsnittlig årlig forbruk av røyketobakk i gram for kvinner og menn

Figur 7: Beregnet gjennomsnittlig årlig forbruk av røyketobakk i gram for kvinner (grønn, heltrukken linje) og menn (rød heltrukken linje), 15 år+ i perioden 1927–2020 og nye tilfeller av lungekreft per 100 000 (aldersjustert) for kvinner (grønn stiplet linje) og menn (rød stiplet linje) 1953-2020. Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Kreftregisteret

Lungekreft er den sykdommen som har sterkest sammenheng med sigarettrøyking. Om lag 90 prosent av alle tilfeller blant menn og 80 prosent blant kvinner skyldes røyking. Kreftrisikoen øker med antall sigaretter per dag og varighet på røykekarriere (U.S. Department of Health and Human Services 2014). I figur 7 er raten for nye tilfeller av lungekreft vist sammen med utviklingen i sigarettforbruket for kvinner og menn. Kurvene viser at veksten i lungekreft har et parallelt forløp med økningen i sigarettforbruket, men med flere tiårs forsinkelse. I løpet av 1990-årene avtok veksten i lungekreft for menn, og dette har sammenheng med den forutgående nedgangen i røyking. Utflatingen i kvinners sigarettforbruk skjedde noe seinere enn for menn, og har ennå ikke rukket å forplante seg i en tilsvarende nedgang i lungekreft.

Fotnoter

[1] For utregning av uregistrert forbruk antar vi at andelen uregistrerte kjøp av rulletobakk, sigarer og pipetobakk er lik som for sigaretter.

Referanser

Lund, Karl Erik, Marianne Lund, and Anders Bryhni. 2009. "Tobakksforbruket hos kvinner og menn 1927 - 2007." Tidsskr Nor Laegeforen 129(18):1871-4.

Rønneberg, Alf, Karl Erik Lund, and Anne Hafstad. 1994. "Lifetime Smoking Habits among Norwegian Men and Women Born between 1890 and 1974." International Journal of Epidemiology 23(2):267-76.

U.S. Department of Health and Human Services. 2014. "The Health Consequences of Smoking - 50 Years of Progress. A Report of the Surgeon General." Rockville, MD.