Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Om innholdet i Tobakk i Norge

Publisert

Utbredelse_av_royking_fig1_TiN.png

Beskrivelse av innholdet i rapporten Tobakk i Norge.


Artiklene i rapporten Tobakk i Norge tar først og fremst for seg bruksmønstre, forsyningskildene for tobakk, fordelingen av tobakksbruk i befolkningen og risikooppfatninger om tobakk i befolkningen. Helsemessige konsekvenser av tobakksbruk behandles ikke her, men er gjennomgått i Folkehelserapporten. En kronologisk oversikt over viktige hendelser på tobakksområdet i Norge siden 1619 finnes i artikkelen Historisk oversikt over tobakk i Norge

Tobakks- og nikotinmarkedet

I løpet av de senere årene har det skjedd en rask utvikling av tobakks- og nikotinmarkedet, med et økende antall nye produkter i handelen. I Tobakksmarkedets sammensetning  gis en gjennomgang av den offentlige statistikken over omsetning av ulike tobakksprodukter fra 1909 til 2017, og det vises også kortfattet til forholdet mellom omsetningstall og selvrapportert bruk. Prisnivået på tobakk ligger relativt høyt i Norge, og avgiftsberegninger og inntekter, samt prisutvikling over tid er beskrevet i Tobakkspris og særavgift.

Fordeling av tobakks- og nikotinbruk i befolkningen

Å redusere det totale omfanget av tobakks- og nikotinrelaterte skader i befolkningen er den viktigste motivasjonen bak tobakkspolitikken, og siden bruksomfang og bruksmønstre er tett knyttet til skadeomfang, er disse temaene viet mye plass i Tobakk i Norge. Utbredelse av røyking i Norge viser hvordan daglig røyking har gått ned de siste 40 år, mens av-og-til-røyking har holdt seg stabil. I Brukere av ulike røykeprodukter kan man lese mer om endringer i det relative omfanget av bruk av ferdigsigaretter, rulletobakk og snus. Endringer i daglig- og av-og-til-bruk av snus vises fra slutten av 1980-tallet i Utbredelse av snus i Norge. At tobakksbrukere avslutter eller endrer sin tobakksbruk er en av flere viktige faktorer bak endringer i totalbruken av sigaretter og snus, og i Røykeslutt beskrives ulike aspekter ved slutteadferd, slutteønsker og sluttemetoder. 

I tillegg til det totale omfanget av tobakks- og nikotinbruk er det knyttet stor interesse til hvordan denne bruken fordeler seg i ulike lag av befolkningen, og flere artikler fokuserer spesielt på enkelte undergrupper eller underkategorier av bruk. I Av-og-til-røyking vises hvordan av-og-til-røykerne er sammensatt med tanke på demografiske og røykerelaterte kjennetegn. I Finnes det en hard kjerne av røykere som ikke vil eller kan slutte diskuteres holdepunktene for og imot den såkalte «herdingshypotesen» som postulerer at de gjenværende røykerne blir stadig mer nikotinavhengige. I Røyking og sosial ulikhet beskrives hvordan røyking i Norge varierer med ulike mål på sosial status.

Selv om antallet nye nikotinprodukter har økt betydelig i de senere år, er den statistiske informasjonen som foreligger om inntak av nikotin på andre måter enn ved tobakksbruk foreløpig nokså begrenset. Basert på tall fra årene 2015 til 2017 beskrives i Utbredelse av e-sigaretter og fordampere i Norge e-sigarettbruk og produktpreferanser totalt og etter røykestatus.

Risikooppfatninger

Bruk av nikotinprodukter og tobakk medfører helseskade, men det er store forskjeller i risiko mellom det farligste produktet (røyketobakk) og de minst farlige (nikotinlegemidler). Tilstrekkelig informasjon om risiko, og om forskjeller i risiko mellom produkter, er avgjørende for den enkeltes mulighet til å ta informerte valg om sin egen nikotin- eller tobakksbruk. Befolkningens oppfatninger av risiko ved bruk av, og forskjeller i risiko mellom ulike typer tobakk og nikotin beskrives i Risikooppfatninger om tobakks- og nikotinprodukter. Forholdet mellom befolkningens oppfatninger og forskningsbaserte antakelser om risiko diskuteres i Feiloppfatninger om risiko ved tobakksbruk.  

Datakilder på tobakksområdet

Det er to typer datakilder som gir oss informasjon om tobakkssituasjonen i Norge. Offentlig statistikk over omsetning (f.eks. fra Toll- og avgiftsetaten) gir oss størrelsen på den registrerte omsetningen av tobakksvarer i landet, mens individbaserte spørreundersøkelser brukes til å anslå omfanget av tobakks- og nikotinbruk, hvordan denne bruken fordeler seg i befolkningen, oppfatninger om tobakk, og holdninger til tobakkspreventive tiltak.

Begge disse typene av datakilder har noen svakheter. I den offentlige statistikken inngår ikke uregistrert omsetning, som for eksempel smugling eller lovlig privatimport. Spørreundersøkelser baserer seg på selvrapportering fra enkeltpersoner, og kan være beheftet med underrapportering av forbruk eller brukerstatus. For spørreundersøkelser er det viktig at utvalget er representativt, dvs. at det har en geografisk, demografisk og sosioøkonomisk sammensetning som stemmer overens med sammensetningen av befolkningen som helhet. Kombinasjonen av underrepresentasjon av personer med kort utdanning (der røyking har størst utbredelse), feilklassifisering av røykestatus og underrapportering av forbruksintensitet, svekker validiteten til resultater i surveyundersøkelser. 

Den viktigste undersøkelsen av tobakks- og nikotinbruk for kapitlene i tobakksdelen av Rusmidler i Norge er SSBs røykevaneundersøkelser som FHI (tidl. SIRUS) overtok ansvaret for i 2015. Undersøkelsen har blitt gjennomført årlig eller oftere siden 1973. Med utgangspunkt i denne tidsrekken av undersøkelser kan man altså følge utviklingen i tobakksvaner i befolkningen 45 år tilbake i tid.

En mer detaljert gjennomgang av ulike datakilder, og metodiske utfordringer knyttet til disse, finnes i rapportens kapittel Datakilder for Tobakk i Norge.