Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Smitteverntiltak i helsetjenesten ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner inkludert covid-19»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Smitteverntiltak i helsetjenesten ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner inkludert covid-19

Smitteverntiltak i helsetjenesten ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner inkludert covid-19

Flere typer luftveisinfeksjoner som influensa og RS-virus forekommer hyppigere i vintersesongen. Det forventes at dette også vil gjelde for infeksjoner med covid-19.

Flere typer luftveisinfeksjoner som influensa og RS-virus forekommer hyppigere i vintersesongen. Det forventes at dette også vil gjelde for infeksjoner med covid-19.


Innhold på denne siden

Luftveisinfeksjoner og kryssmitte 

Luftveisvirus (respiratoriske virus) angriper luftveiene og er en av de vanligste årsakene til sykdom hos mennesker. De fleste infeksjoner som skylder luftveisvirus går over av seg selv, men i enkelt tilfeller kan det gi alvorlig sykdom. Dette ser man spesielt blant eldre, små barn og personer med bakenforliggende sykdommer og redusert immunforsvar. Rhinovirus, influensavirus, RS-virus, pertussis, adenovirus og koronavirus er noen eksempler på vanlige luftveisvirus.

Smitte med luftveisagens skjer ved at smittestoff overføres fra luftveiene hos en smittet person til en mottakelig person. Smittestoff kan nå mottakeren på tre ulike måter: det kan inhaleres, deponeres direkte på slimhinnene i munn, nese eller øyne, eller kommer i kontakt med øyne, nese eller munn via et mellomledd som den sykes hender (kontaktsmitte) eller forurensede gjenstander (indirekte kontaktsmitte).    

Mange pasienter og beboere er ekstra mottakelig for smitte, og er også ekstra utsatt for mer alvorlige forløp om sykdom skulle oppstå. Når smittespredningen øker i samfunnet, øker risikoen for at befolkningen smittes med luftveisinfeksjoner (samfunnservervet luftveisinfeksjoner). Smittetrykket i samfunnet vil påvirke helseinstitusjoner som sykehus og sykehjem, der innlagte pasienter/beboer kan smittes med luftveisinfeksjoner mens de er innlagt (helsetjenesteassosierte luftveisinfeksjoner).

Iverksettelse av tiltak for å hindre spredning av infeksjoner i luftveiene er særlig viktig i helsetjenesten. Helsepersonell bør være ekstra årvåkne med tanke på mulig luftveissmitte hos pasienter/beboere i vintersesongen. Helsepersonell må i tillegg være oppmerksom på egne symptomer og dersom de har sykdom med luftveisvirus i nær familie.

Forebyggende tiltak

Informasjon til pasienter og pårørende

Helsetjenesten bør ha rutiner som sikrer at pasienter som er i kontakt med og som oppsøker helsetjenesten er informert om at de må ta ekstra hensyn dersom de har mistanke om smittsom sykdom som luftveisinfeksjon, eksempelvis ved plassering på venterom og i andre fellesområder. Les mer om temaet i kapittelet om pasientplassering i Nasjonal veileder for basale smittevernrutiner.

Vaksinasjon

Vaksinasjon er et viktig tiltak for å forebygge smitte og redusere konsekvensene av sykdom. Vaksinasjon mot ulike luftveisagens anbefales til ansatte, pasienter/beboere og andre grupper med medisinsk risiko og underliggende sykdom.

Vedr. koronavaksine skal dette tilbys målgrupper for koronavaksinasjon gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.

Vaksinasjon av ansatte i helsetjenesten

Influensa forårsaker årlig alvorlig sykdom og dødsfall i sårbare grupper. Høy vaksinasjonsdekning blant helsepersonell kan redusere influensasykdom og utbrudd i helseinstitusjoner. Nasjonal målsetting for vaksinasjonsdekning blant helsepersonell i kommuner og sykehus er 75 prosent.

Vaksinasjon av eldre og risikogrupper

Immunforsvaret svekkes med alderen og eldre mennesker er mer utsatt for infeksjonssykdommer enn yngre. De kan få alvorligere sykdomsforløp og responderer ofte dårlig på behandling. Aldersbetingede endringer av immunsystemet medfører også redusert respons på nye vaksiner. Barn og voksne med tilstander/sykdom som innebærer at de kan bli alvorlig syke av blant annet influensa, anbefales også vaksinasjon som blant annet influensavaksine. Helsegevinsten kan være stor om disse vaksinerer seg.

Risikovurdert pasientplassering 

Risikoen for kryssmitte mellom pasienter/beboere reduseres med økende avstand. For å redusere risikoen for kryssmitte bør det i helsetjenesten være etablerte rutiner for å gjennomføre risikovurdering knyttet til den enkelte pasient/beboer, ved ankomst og fortløpende under oppholdet/kontakten. Risikovurderingen bør inkludere vurdering om det foreligger faktorer hos pasient/beboer som medfører økt risiko for å smitte andre, og om pasienten selv har en økt risiko for å bli smittet av andre.

Beboere/pasienter med symptomer på luftveisinfeksjon bør plasseres i god avstand til andre, fortrinnsvis på enerom. Om pasient/beboer med luftveissymptomer må oppholde seg i fellesarealer, og helsetilstanden tillater det, bør det vurderes om pasient/beboer bør benytte munnbind for å redusere risikoen for å smitte andre. Les mer om temaet i kapittelet om pasientplassering i Nasjonal veileder for basale smittevernrutiner.

Isolering av pasienter/beboere med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende diagnoser 

Ved mistenkt eller kjent smitte med isoleringstrengende diagnoser som influensa, covid-19 eller kikhoste med flere, bør pasienten/beboer isoleres i henhold til dråpesmitteregime frem til symptomene er avtagende og ev. negativt prøvesvar foreligger. Isoleringsregimene omtales nærmere i Isoleringsveilederen og i de aktuelle sykdomskapitlene i Smittevernveilederen.

Viktige momenter for isolering ved luftveisinfeksjoner:

  • Pasienten/beboere bør isoleres/oppholde deg på enerom ut sykdomsperioden, som regel 3-4 døgn etter symptomdebut. 
  • For pasienter/beboere med vedvarende symptomer, alvorlig immunsvikt og andre risikofaktorer for forlenget forløp bør det gjøres en individuell vurdering av behov for forlenget isolasjon.

Bruk av personlig beskyttelsesutstyr

Råd om bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner er sammenfallende med rådene beskrevet i den nasjonale veilederen for basale smittevernrutiner og Isoleringsveilederen. Personlig beskyttelsesutstyr benyttes i situasjoner hvor ansatte i helsetjenesten har økt risiko for å komme i kontakt med smittestoff, enten via kroppsvæsker eller forurensede gjenstander/væsker. I tråd med basale smittevernrutiner bør helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten vurdere behovet for personlig beskyttelsesutstyr i enhver pasientsituasjon. Ved kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende diagnoser benyttes beskyttelsesutstyr i henhold til anbefalingene i Isoleringsveilederen og lokale prosedyrer. 

Tabell 1: Oversikt over anbefalinger for bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved luftveisinfeksjoner

 

Ansatte i helsetjenesten

Pasienter /beboere 

Pasienter/beboere med luftveissymptomer

Vurdere munnbind og øyebeskyttelse ved opphold <2 m.* 

 

Frakk og hansker ved behov i henhold til basale smittevernrutiner og lokale prosedyrer.  

 

Ved AGP i luftveiene: FFP3

Fortrinnsvis opphold på enerom/ avstand til andre.  

 

Munnbind ved opphold i fellesareal, om helsetilstanden tillater det.  

Pasienter/beboere med mistenkt eller bekreftet smitte med isoleringstrengende luftveisagens som influensa, covid-19 og kikhoste 

Munnbind og øyebeskyttelse <2 m. Ved langvarig kontakt og/eller kontakt med pasienter med uttalte symptomer bør åndedrettsvern vurderes. * 

Frakk og hansker i henhold til lokale prosedyrer. 

 

Ved AGP i luftveiene: FFP3

Isolat/isoleringsrom  

 

Munnbind ved transport gjennom fellesarealer om helsetilstanden tillater det.  

Ansatte med luftveissymptomer 

Ansatte skal holde seg hjemme fra arbeid når de er syke.  

 

Ved milde/moderate akutte luftveissymptomer eller restsymptomer, og god almenntilstand, kan helsepersonell gå på arbeid (følg lokale retningslinjer). De bør da benytte munnbind ved pasientnært arbeid.

 

Ansatte med sykdom i husstanden 

Ansatte med syke i husstanden bør være ekstra oppmerksomme på egne symptomer.  

 

Ved utbrudd ved enheten 

Ved utbrudd skal lokale rutiner følges. Vurder bruk av munnbind og øyebeskyttelse for alle ansatte til utbruddet er under kontroll.  

 

Besøkende  

Besøkende bør oppfordres til å holde seg hjemme ved sykdom.

I de tilfeller hvor besøkende har luftveissymptomer, men besøk likevel vurderes nødvendig, bør det oppfordres til at besøkende benytter munnbind. 

 

Høy forekomst av isoleringstrengende diagnoser som influensa og covid-19 i nærmiljøet  

I en situasjon med svært høy smitterisiko i samfunnet bør bruk av munnbind og øyebeskyttelse vurderes for ansatte i helsetjenesten, og bruk av munnbind vurderes for besøkende og for pasienter i fellesområder/poliklinisk.   

 

*Vurdere behov ut fra pasientens symptombilde, type- og lengde på aktivitet

Ved pandemiens start ble det antatt at SARS-CoV-2 primært smittet via det som tradisjonelt er betegnet som dråpesmitte, via større dråper over korte avstander. Munnbind og øyebeskyttelse ble derfor anbefalt som beskyttelse. Erfaringene fra praksis tyder på at dette er tiltak som har gitt helsepersonell god beskyttelses mot smitte med Covid-19, selv om ny kunnskap viser at covid-19 ofte smitter ved inhalasjon av små dråper som munnbind tradisjonelt er antatt å gi mindre beskyttelse mot. 

Smitterisikoen ved luftveisinfeksjoner øker med økt kontakttid og ved kontakt med ekstra stor eksponering. Helsepersonell bør derfor vurdere bruk av åndedrettsvern ved langvarig kontakt, og ved annen kontakt med ekstra stor eksponering som når pasienten har uttalte symptomer og ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene.  Andre risikofaktorer kan være helsepersonellets vaksinestatus og egen sykdom. Både munnbind (type IIR) og åndedrettsvern bør være tilgjengelig for helsepersonell som skal ha kontakt med pasienter med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende luftveissykdommer. 

Beredskap

For helseinstitusjoner som omfattes av Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten skal det foreligge oppdaterte infeksjonskontrollprogram. Virksomheter i helsetjenesten som ikke omfattes av denne forskriften, skal ha oppdaterte smittevernrutiner i henhold til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.  Ledelsen skal sørge for at ansatte kjenner til basale smittevernrutiner, inkludert bruk av personlig beskyttelsesutstyr i kontakt med personer med mistenkt luftveisinfeksjoner og pasientplassering.

Det skal foreligge skriftlige retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd i helseinstitusjonenes infeksjonskontrollprogram. Rutiner for utbruddshåndtering skal også være en del av gjeldende lokalt og regionalt planverk for beredskap. 

Ledelsen må sikre at det foreligger oppdaterte planer for ev. håndtering av høyt sykefravær blant ansatte, økning av antall innlagte og økning av konsultasjoner for pasienter med alvorlig sykdom. Det må også foreligger planer om hvordan beredskap knyttet til eventuelle behov for testing av ulike typer agens både for pasienter/beboere og ansatte skal gjennomføres. Ledelsen bør ha planer for hvordan sikre tilgang på personlig beskyttelsesutstyr for ansatte, og plassering av pasienter/beboere i en beredskapssituasjon. Beredskapsplanverk bør gjøres kjent og være tilgjengelig for de ansatte.

Tiltak ved utbrudd/uventet smitte i helseinstitusjoner

Følg lokale prosedyrer for utbruddshåndtering i helseinstitusjonen som beskrevet i det lokale infeksjonskontrollprogrammet. Utbrudd i helsetjenesten skal varsles på mistanke til Vesuv, varsle utbrudd gjennom Vesuv-CIM.
Ved mistanke om utbrudd  bør man også vurdere følgende tiltak: Tiltak ved utbrudd/uventet smitte.

Historikk

28.11.2022: Lagt inn lenke til Koronavaksinasjonsveilederen under avsnitt om vaksiner.

22.11.2022: Endringsmelding for oppdatering gjort 15.11.22: Betydelige endringer og omstrukturering i rådet. Ny tabell om anbefalinger for bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved luftveisinfeksjoner, og en forklarende tekst knyttet FHIs vurdering av bruk av beskyttelsesutstyr ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner per nå. Endringsmelding 21.11.22: Lagt til covid-19 i overskrift.

13.10.2022: Lagt inn lenke om råd: Utbrudd av smittsomme sykdommer - veileder for helsepersonell.

18.07.2022: Mindre endringer i ordlyd i beskrivelse av råd om bruk av beskyttelsesutstyr i tidligere fase av pandemien.

13.05.2022: Oppdatert tittel, lagt inn "i helsetjenesten".

Betydelige endringer og omstrukturering i rådet. Ny tabell om anbefalinger for bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved luftveisinfeksjoner, og en forklarende tekst knyttet FHIs vurdering av bruk av beskyttelsesutstyr ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner per nå.