Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Trypanosomiasis (inkl. Chagas sykdom) - veileder for helsepersonell

Trypanosomiasis er en sykdom som forårsakes av trypanosomparasitter. Dette er flagellater som overføres til mennesker gjennom insektbitt. Trypanosomer forårsaker på verdensbasis sykdommene Chagas sykdom og sovesyke.

Hopp til innhold

Om Chagas sykdom

Chagas sykdom (amerikansk trypanosomiasis) forårsakes av parasitten Trypanosoma cruzi og forekommer kun på det amerikanske kontinent. Reservoar for parasitten er mennesker og en rekke hus- og villdyr. Vektor er blodsugende teger som finnes i områder med dårlig hygiene og boligstandard. Sykdommen kan hos ca. tredjedelen av de smittede gi kronisk infeksjon. Chagas sykdom regnes for endemisk i følgende 21 land i Sør- og Mellom-Amerika: Argentina, Belize, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica, Ecuador, El Salvador, Fransk Guyana, Guatemala, Guyana, Honduras, Mexico, Nicaragua, Panama, Paraguay, Peru, Surinam, Venezuela og Uruguay. Ca. 25% av Latin-Amerikas befolkningen er utsatt for sykdommen. Verdens helseorganisasjon regner med 6-7 millioner infiserte mennesker på verdensbasis. Parasitten ble første gang påvist i 1909.

Et økende antall importerte, kroniske tilfeller er de siste årene diagnostisert i USA og mange europeiske land som har mange innvandrere fra Latin-Amerika.

Om sovesyke 

Sovesyke (afrikansk trypanosomiasis) forekommer endemisk bare i Afrika og forårsakes av parasittene Trypanosoma brucei gambiense i Vest- og Sentral-Afrika og Trypanosoma brucei rhodesiense i Øst- og Sør-Afrika. Reservoar for parasitten er for T.b.gambiense hovedsakelig mennesker, sjelden hus- og villdyr, for T.b.rhodensiense er reservoar ville dyr. Vektor er tsetsefluen (glossina). som er dobbelt så store som husfluer og likner "brems" eller store "klegg". De angriper i store svermer og gir smertefulle bitt. Under 10% av tsetsefluene er smittet av trypanosomer, selv under utbrudd. Første europeiske beskrivelse av sykdommen var i 1734. Parasitten ble første gang påvist og vektoren identifisert i 1903, de ulike parasittypene ble identifisert i 1910. Det er beskrevet tre større epidemier; 1896-1902 i Uganda og Kongo som antagelig medførte over 800 000 dødsfall, og i 1920 og 1970 i flere afrikanske land.

Sovesyke rammer både mennesker og husdyr og forekommer endemisk i 36 land sør for Sahara, hovedsakelig på landsbygda, ca. 60 millioner mennesker i disse områdene er risikoutsatt. Antall rapporterte humane tilfeller til Verdens helseorganisasjon har minsket kontinuerlig siden 2000, og i 2015 ble det rapportert 2804 tilfeller. Ca. 98 % av tilfellene skyldes Trypanosoma brucei gambiense. I de siste årene har ca. 70 % av tilfellene blitt rapportert fra Den demokratiske republikk Kongo. Andre land som har rapportert mange tilfeller er Angola, Den sentralafrikanske republikk, Malawi, Tsjad, Sør-Sudan og Uganda. Sykdommen rammer hovedsakelig lokalbefolkningen som sporadiske tilfeller, men kan også opptre epidemisk. Turister blir sjelden smittet.

Smittemåte

Chagas sykdom: Vektorbåren smitte gjennom bitt av blodsugende teger. Parasitten finnes i insektets feces som overføres til mennesker gjennom kløing ved stikkstedet. Smitter også gjennom graviditet og blodoverføringer

Sovesyke: Vektorbåren smitte gjennom stikk av tsetsefluen.

Inkubasjonstid

Chagas sykdom: 5-14 dager ved smitte gjennom insektbitt.

Sovesyke: For T.b. rhodesiense 3 dager til 3 uker, for T.b. gambiense flere måneder til år.

Symptomer og forløp 

Chagas sykdom: Mange asymptomatiske infeksjoner. Akutt sykdom vanligvis hos barn i form av lokal hevelse og forstørrete glandler, samt systemiske symptomer med feber, tretthet, generell glandelsvulst og forstørret lever og milt. Ca. en tredel av de som har kronisk sykdom kan senere i livet utvikle hjerteprobelemer med myokarditt og hjertearytmier, og ca 10% ukan utvikle perifere nerveskader og affeksjon av mage og tarm.

Sovesyke: Malarialiknende symptomer med høy feber, leddsmerter og kløe. Senere utvikling av anemi, og hjerte- og nyrelidelser. Dersom parasitten angriper sentralnervesystemet; tretthet, sløvhet og etter hvert koma. Letaliteten er uten behandling nærmere 100%. Sykdomsforløp over flere år for T.b.gambiense, vanligvis under ett år for T.b.rhodesiense.

Diagnostikk 

Agenspåvising ved mikroskopi av blod, biopsi av lymfeknuter eller spinalvæske. Antistoffpåvisning ved Chagas sykdom.

Forekomst i Norge

Tre importerte tilfeller av sovesyke er kjent i Norge. De to siste tilfellene var i 2001 og 2015. Begge disse to tilfellene var smittet med Trypanosoma brucei rhodesiense i Uganda. Det er beskrevet enkelte tilfeller i Norge av Chagas sykdom hos personer som kommer fra områder som er endemisk for Chagas’ sykdom.

Behandling

Chagas sykdom er ofte selvbegrensende, ellers behandling med diverse antiparasittære medikamenter.

Forebyggende tiltak

Den eneste måten å beskytte seg mot sovesyke er å unngå bitt av tsetsefluer. Myggmidler har ingen effekt. Fluen biter om dagen. De holder seg ofte i tett buskas, men kan forfølge mål i bevegelse (dyr, biler). Man kan i noen grad unngå deres oppmerksomhet ved å kle seg i naturtro, lyse farger i kakistoff med noe tykkelse som de ikke kan trenge igjennom. Lokalbefolkningen vet som regel hvor det er mest tsetsefluer, slik at man kan unngå disse ved å følge lokale råd. Ved minste mistanke om tilstanden  bør turister ta kontakt med lokalsykehus for å få utført et blodutstryk. Finner man parasitten, er det livsviktig å komme seg raskest mulig hjem til behandling. Det finnes ingen vaksine.

Personer som har eller har hatt Chagas sykdom utelukkes permanent fra blodgivning. Personer som er født i, eller har fått blodoverføring i områder der Chagas sykdom er endemisk utelukkes permanent fra blodgivning. Dersom validert test for T.cruzi er tilgjengelig, kan man aksepteres som blodgiver dersom testen er negativ, og man har bodd minst 6 måneder i Norge.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle tiltak ved enkelttilfeller. Personer som har fått diagnostisert Chagas sykdom utelukkes permanent som blodgiver.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om smitte fra medisinsk utstyr eller blod eller ved påvist smitte hos blodgiver (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevern-situasjoner”).

 

 

Gresk: trypanon (bor), soma (legeme). Carlos Chagas (1879-1934, Brasil), Oswaldo Cruz (1871-1917, Brasil), David Bruce (1855-1931, Skottland)

Eksterne lenker