Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

RS-virusinfeksjon - veileder for helsepersonell

RS-virusinfeksjon er infeksjon med respiratorisk syncytialt virus (RS-virus) i familien paramyxoviridae. Infeksjonen er en hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjoner (bronkiolitt og pneumoni) hos spedbarn og små barn.

Om RS-virusinfeksjon

RS-viruset deles i to grupper (A og B), men det er usikkert om dette har noen klinisk betydning. Klinisk er sykdommen vanskelig å skille fra infeksjon med humant metapneumovirus og astma. RS-viruset er hovedårsaken til bronkopulmonal obstruksjon hos barn under toårs-alder. Hos større barn og voksne arter infeksjonen seg som en forkjølelse. RS-virus forårsaker utbrudd hver vinter. Tilsvarende som for influensa er det variasjon i tidspunktet og størrelsen på utbruddene. Den geografiske variasjonen i opptreden er imidlertid vanligvis mindre enn for influensa. Normalt går det 2 - 3 måneder fra de første tilfellene påvises og til utbruddet kulminerer. RS-virussesongen er vanligvis fra november til mai. Utbrudd kan forekomme i barneavdelinger ved sykehus. Antagelig spres viruset med større barn, ofte søsken, som selv ikke blir syke. Viruset ble identifisert i 1957.

I Norge utvikler kun et fåtall alvorlige symptomer og må hospitaliseres, men utgjør likevel en viktig grunn til innleggelse blant små barn. Tall fra USA har vist at 1,7 % av barn under 6 måneder blir innlagt på sykehus grunnet RS-virus. 60-70% av alle barn har i løpet av første leveår gjennomgått RS-virusinfeksjon med en topp mellom to til fem måneders alder. Sykdommen er en viktig årsak til barnedødelighet i utviklingsland.

Smittemåte og smitteførende periode

Direkte kontakt med infeksiøst materiale (snørr) og nærdråpesmitte, ofte fra eldre søsken. Mest smitteførende i tidlig stadium av sykdommen, men barn kan spre sykdommen i opptil 1-2 uker etter symptomdebut. Reinfeksjoner er vanlig.

Inkubasjonstid

3-6 dager.

Symptomer og forløp

Symptomer på øvre luftveisinfeksjoner (hoste, feber) senere rask respirasjon, forlenget hvesende ekspirium, slapphet og utmattelse og problemer med å hoste opp slim. Vanskelig å skille fra astmaanfall. Ørebetennelser forekommer hos ca 20%. Lang rekonvalesens med hoste og slapphet. Barn med underliggende sykdom har økt fare for alvorlig infeksjon.

Diagnostikk

Agenspåvisning ved utstryk av sekret fra nasofarynks med immunfluorescensteknikk eller ved nukleinsyreamplifiseringstester. Antistoffpåvisning i serum er sjeldent aktuelt.

Insidens i Norge

RS-virusinfeksjon var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-91. I årene før meldingsplikten opphørte ble det til MSIS meldt 300-400 tilfeller årlig. Årlig rapporteres det fra landets medisinsk-mikrobiologiske laboratorier til Folkehelseinstituttets frivillige rapporteringssystem 1000-2000 positive prøver for RS-virus.

Behandling

Ingen spesifikk behandling, kun symptomatisk. Ved obstruksjon evt. inhalasjonsbehandling med forstøverapparat.

Forebyggende tiltak

God håndhygiene er det viktigste infeksjonsforebyggende tiltak mot RSV-infeksjon i hjemmet og i sykehus. Barn som man ønsker å beskytte ekstra godt mot RSV-infeksjon, bør i størst mulig grad være atskilt fra andre mulig smitteførende personer. I tillegg er passiv røyking uheldig og bør unngås.

Profylaktisk behandling til utsatte barn

Monoklonalt antistoff (palivizumab) er tilgjengelig til bruk som profylaktisk behandling til utsatte barn. Blant høyrisikobarn er palivizumab vist å forhindre tilfeller av RSV-infeksjon som krever sykehusinnleggelse, men det er ikke dokumentert redusert dødelighet. Palivizumab gis før sesongstart og gis som flere injeksjoner i løpet av RS-sesongen. Aktuelle målgrupper er barn under 2 år med alvorlig medfødt sykdom, immunsvikt, alvorlig lunge-hjerte-sykdom eller ekstremt premature barn. Refusjon fås etter søknad til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Norsk barnelegeforening har utarbeidet nærmere indikasjoner for behandling med palivizumab.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Informasjon til foreldre om symptomer i epidemitider for å fange opp flere tilfeller.

Barnehager

Ved luftveissymptomer uten feber som kan være eller er diagnostisert som RS-virusinfeksjon kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. RS-virus smitter hovedsakelig i tidlig stadium av sykdommen. 

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Dråpesmitteregime så lenge pasienten hoster. Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved nærkontakt.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved omfattende utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).