Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Norovirusenteritt - veileder for helsepersonell

Norovirus forårsaker smittsom gastroenteritt og er årsaken til hyppige epidemier kjent tidligere som ”omgangssyke”. Viruset er antatt å være den vanligste årsak til ikke-bakteriell gastroenteritt i industrialiserte land.

Hopp til innhold

Om norovirusenteritt

Norovirus tilhører familien caliciviridae, og kan inndeles i fem genogrupper, hvorav 3 genogrupper kan smitte mennesker (GI, GII og GIV). Hver genogruppe kan igjen inndeles i flere genotyper. Virusgruppen har tidligere vært kjent under mange navn, bl.a. Norwalk-liknende virus, calicivirus og "små runde strukturerte virus” (SRSV). En annen betegnelse på norovirus-enteritt er ”winter vomiting disease”. Norovirus ble første gang påvist i 1972, og mennesket er eneste reservoar for viruset.

Sykdommen opptrer vanligvis som utbrudd, ofte i omgivelser der folk er i nær kontakt med hverandre, som helseinstitusjoner, barnehager, cruiseskip, militærforlegninger og hoteller. Utbrudd forekommer  hyppigst om vinteren. Alle aldersgrupper kan bli rammet og sekundærtilfeller er vanlig. Utbrudd som omfatter store deler av befolkningen i et område kan forekomme ved fekal forurensning av drikkevann, og virus kan også gi utbrudd via kontaminert mat (storhusholdninger). Norovirus er en av de vanligste registrerte årsaker til vannbårne utbrudd i Norge i de senere år. Calicivirus er harfør og kan overleve under vanskelige forhold og på tørre flater i opptil 14 dager. 

Sapovirus

Sapovirus er en gruppe virus som også tilhører familien caliciviridae. Norovirus og sapovirus ligner hverandre og gir gastroenteritt hos mennesker og dyr, men sapoviruset rammer mest barn og foråsaker mer diare enn oppkast. Sapovirus er mer utbredt i Asia. Undersøkelser har vist at omtrent 20 % av gastroenteritter hos barn under 5 år i vestlige land skyldes sapovirus. Eneste species av sapovirus er Sapporo virus som første gang ble identifisert under et utbrudd på en barneinstitusjon i Japan i 1977. Smittemåter, behandling og tiltak er de samme for sapovirus som for norovirus. Enkelte laboratorier tilbyr PCR diagnostikk for sapovirus som en del av utredning for gastroenteritt.

Smittemåte og smitteførende periode

Norovirus er svært smittsomt og så lite som 10-100 viruspartikler er tilstrekkelig til å forårsake sykdom. Viruset smitter primært gjennom fekal-oral smitte, enten ved direkte person-til-person smitte eller via fekalt forurensede matvarer eller vann. Det kan også smitte fra person til person ved nærdråpesmitte ved oppkast hvor det dannes aerosoler. Nærdråpe- og kontaktsmitte er trolig den vanligste smittemåten ved utbrudd i institusjoner og i husstander. Det kan også smitte indirekte via forurensede omgivelser. Viruset kan overleve i lang tid på overflater som for eksempel dørhåndtak. De syke er mest smittsomme mens de har oppkast og diaré, men de er også smittsomme i en kort periode før symptomstart og et par dager etter tilfrisking. Det er uklart hvor lenge immunitet etter gjennomgått infeksjon varer.

Inkubasjonstid   

12 - 48 timer.

Symptomer og forløp 

Kort forløp med uvelfølelse, kvalme, brekninger, magesmerter, muskelverk, diaré og feber. Varer vanligvis kun 1-2 døgn.

Diagnostikk  

Agenspåvisning i avføring ved bruk av nukleinsyre­amplifiseringsmetode eller EIA test. EIA tester egner seg hovedsakelig til påvisning av utbrudd pga. lav sensitivitet. Genotyping ved sekvensering av amplifiseringsprodukt.

Avføringsprøve bør tas innen tre døgn etter sykdomsstart. Prøven oppbevares og sendes laboratoriet på steril prøvebeholder uten tilsetning av virustransportmedium. Prøven bør helst oppbevares og sendes i nedkjølt tilstand. Prøver kan også tas fra oppkast. For prøve fra oppkast gjelder de samme rutinene og kravene til mengde, som for avføringsprøve. Avføringsprøve er å foretrekke, siden norovirus lettere isoleres fra avføring. Ved mistanke om utbrudd bør det tas prøver fra 4-5 ulike personer. 

Viruspåvisning ved nukleinsyreamplifisering utføres ved Haukeland universitetssykehus, St. Olavs Hospital, Sykehuset i Vestfold Tønsberg, Sykehuset Østfold Kalsnes og Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet.

Forekomst i Norge

Høy insidens i perioder, spesielt i vinterhalvåret, men forholdsvis få laboratoriebekreftede tilfeller. Utbrudd forekommer ofte på helseinstitusjoner. 

I 2015 mottok Folkehelseinstituttet gjennom det nettbaserte systemet for utbruddsvarsling (Vesuv) 88 varsler om norovirus-utbrudd. 75 av disse var i helseinstitusjoner hvorav 46 var laboratoriebekreftet. De resterende 13 utbrudd var matbårne utenfor helseinstitusjon. 

Behandling  

Det finnes ingen spesifikk behandling mot norovirusinfeksjon, men man kan lindre symptomer og forebygge komplikasjoner. Det er viktig med god pleie og rikelig med drikke.

Forebyggende tiltak

De viktigste forebyggende tiltak mot norovirusinfeksjon er god hånd- og kjøkkenhygiene. Med god håndhygiene menes hyppig håndvask med såpe og rennende vann. Studier har alkoholbasert hånddesinfeksjon  har begrenset effekt mot norovirus. Ved norovirusutbrudd er det spesielt viktig med den mekaniske rengjøingen med såpe og vann for å fjerne virus. I helseinstitusjoer er det viktig å isolere de syke. Unngå ikke-desinfisert drikkevann.

For rengjøring av overflater tilsølt med oppkast eller avføring anbefales det at overflatene dekkes og tørkes opp, gjerne med oppsugningspapir. Av de vanligst brukte rengjøringsmidler i hjemmet kan klorin brukes. Følg brukskonsentrasjonen som står på flasken (1 dl klorin i 5 liter vann). Ta hensyn til om overflaten tåler klor. Dersom toalett, dørhåndtak, vask og andre berøringspunkter er tilsølt, kan de også tørkes over med samme blanding.  

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidl. Norges veterinærhøgskole) utfører undersøkelser for å påvise norovirus i vann. Påvisning av norovirus i vann og næringsmidler (bortsett fra østers og blåskjell) er vanskelig.

For håndtering av næringsmiddelbårne utbrudd se Folkehelseinstituttets nettbaserte veileder:

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist norovirus eller hvor det mistenkes norovirus og er:

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve anses ikke nødvendig.

Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet, men i en utbruddssituasjon og hvis de kan utsette andre for smitte bør også de vente 48 timer etter symptomfrihet før de vender tilbake til jobb og skole. Kontrollprøve anses ikke nødvendig.

Barnehage

Smitterisikoen er størst mens man har symptomer med oppkast og diaré, og barn bør holdes hjemme i denne perioden. Man bør vente 48 timer etter opphør av diaré og oppkast før barnet sendes i barnehagen. God håndhygiene er viktig for å forebygge smittespredning. Med god håndhygiene menes hyppig håndvask med såpe og rennende vann. Alkoholbasert hånddesinfeksjon er ikke en erstatning for håndvask med såpe.

Ved norovirusutbrudd er det spesielt viktig med den mekaniske rengjøringen med såpe og vann for å fjerne virus. Det er viktig å foreta hyppig rengjøring og desinfisering av stellebord og leker. En bør alltid bruke engangshansker ved bleieskift, og brukte hansker og bleier skal legges i lukkede plastposer før de kastes.

Ved utbrudd utenfor helseinstitusjon

Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd; oppklaring av utbrudd i samarbeid med Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en brosyjre med råd om praktiske tiltak ved utbrudd i barnehager og overnattings- og leirsteder.

Utbrudd på passasjerskip

Det har vært flere mistenkte og bekreftede utbrudd forårsaket av norovirus på norske passasjerskip. Slike utbrudd kan oppstå når mange mennesker fra ulike steder samles i mange tette fellesområder ofte med omfattende buffetservering av mat. Ved mistanke om utbrudd på skip er det viktig at man raskt iverksetter tiltak for å hindre videre smittespredning. Slike tiltak kan være isolering av syke (både passasjerer og mannskap) på egne lugarer eller at disse settes på land, ekstra nøye håndvaskrutiner for alle om bord, ekstra renhold av fellesområder og begrensinger i selvservering av buffetmat. Alkoholbasert hånddesinfeksjon har begrenset effekt på norovirus, men bruk av dette kan være et tilleggstiltak både som forebygging og ved utbrudd. Det er vanligvis ikke grunnlag for å fraråde friske eller syke pasienter på skip fra å gå i land. Skipets kaptein er ansvarlig for virksomheten om bord. Når skipet ligger i norsk havn anses det som en virksomhet i kommunen, og smittevernlegen har de samme funksjoner i forhold til utbrudd som ellers i kommunen. Det samme gjelder det lokale Mattilsynet i forhold til oppklaring av mistenkt næringsmiddelbårent utbrudd. Mange rederier har en medisinskfaglig lege i land som bør kontaktes ved utbrudd. Som ved alle utbrudd bør det tas avføringsprøver av syke.

Tiltak i helseinstitusjoner

Kontaktsmitteregime og munnbind. Ved oppkast bør briller eller visir benyttes. Pasienten bør uansett ha eget toalett. Smitteregieme kan oppheves tidligst 48 timer etter symptomfrihet.

Ved utbrudd i helseinstitusjoner

Ved mistanke om norovirusinfeksjon i helseinstitusjoner er det viktig at man raskt iverksetter adekvate tiltak for å hindre videre smittespredning. Det viktigste enkelttiltaket er isolasjon av den eller de som er syke. Man bør raskt informere ledelsen ved institusjonen, smittevernpersonale og kommunelegen og definere en person som er ansvarlig for utbruddshåndteringen. Det er et godt hjelpemiddel å føre loggbok over tilfellene med tidspunkter, symptomer og eventuell mulig felles smittekilde (mat eller vann). Ved større utbrudd er det viktig at det undersøkes om smitten kan ha blitt overført via mat eller vann. Kommunelegen og Mattilsynet vil her i samråd avklare hvilke undersøkelser som er nødvendige. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en brosjyre med råd om praktiske tiltak ved enkelttilfeller og utbrudd i helseinstitusjoner.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i og utenfor helseinstitusjon og ved mistanke om overføring med næringsmidler. Hvis det har gått mer enn fire dager fra siste syke pasient eller ansatt ble symptomfri, til neste sykdomstilfelle, varsles det som to separate utbrudd. Utbrudd på flere avdelinger på samme helseinstitusjon, der man regner det som lite sannsynlig at smitte har skjedd mellom avdelingene, varsles som separate utbrudd. Dette vil i praksis bety at mange sykehjem der personale og ev. beboere i stor grad beveger seg mellom avdelingene, kun skal varsle ett utbrudd selv om det er sykdom på flere avdelinger. Dette vil også gjelde en del avdelinger på sykehus som for eksempel har felles vaktrom, desinfeksjonsrom eller lignende.

 

Latin: calix (kopp, beger). Norwalk - by i Ohio, USA, Sapporo - by i Japan

Relaterte saker

Eksterne lenker