Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Norovirus og Sapovirus-enteritt - veileder for helsepersonell

Norovirus og Sapovirus er lignende virus som forårsaker svært smittsom gastroenteritt og er årsaken til tilfeller og utbrudd av ”omgangssyke”.

Hopp til innhold

Om norovirus

Norovirus tilhører familien caliciviridae som er nakne RNA-virus (mangler kappe). Viruset kan inndeles i fem genogrupper, hvorav 3 genogrupper kan smitte mennesker (GI, GII og GIV). Hver genogruppe kan igjen inndeles i flere genotyper. Virusgruppen har tidligere vært kjent under mange navn, bl.a. Norwalk-liknende virus, calicivirus og "små runde strukturerte virus” (SRSV). Norovirus ble første gang påvist i 1972, og mennesket er eneste reservoar for viruset.

Sykdommen opptrer vanligvis som utbrudd, ofte i omgivelser der folk er i nær kontakt med hverandre, som helseinstitusjoner, barnehager, cruiseskip, militærforlegninger og hoteller. Utbrudd forekommer hyppigst senhøst og vinter. Alle aldersgrupper kan bli rammet og sekundærtilfeller er vanlig. Utbrudd som omfatter store deler av befolkningen i et område kan forekomme ved fekal forurensning av drikkevann, og virus kan også gi utbrudd via kontaminert mat (storhusholdninger). Norovirus er en av de vanligste registrerte årsaker til vannbårne utbrudd i Norge i de senere år. Calicivirus er hardføre og kan overleve i flere uker i romtemperatur og enda lenger hvis de ligger beskyttet i inntørket oppkast eller i kaldt vann. Eksakt tidsangivelse er ikke mulig da viruset foreløpig ikke lar seg dyrke på cellekultur.  

Om sapovirus

Sapovirus er en gruppe nakne virus som også tilhører familien caliciviridae. Norovirus og sapovirus ligner hverandre og gir gastroenteritt hos mennesker og dyr. Sapoviruset rammer ofte barn, men kan gi symptomer som diare enn oppkast hos alle aldre. Undersøkelser har vist at omtrent 20 % av gastroenteritter hos barn under 5 år i vestlige land skyldes sapovirus. Sapovirus er mer utbredt i Asia. Eneste species av sapovirus er Sapporo virus som første gang ble identifisert under et utbrudd på en barneinstitusjon i Japan i 1977. Smittemåter, behandling og tiltak er de samme for sapovirus som for norovirus. Enkelte laboratorier tilbyr PCR-prøve for påvisning av sapovirus ved utredning av gastroenteritt.

Smittemåte og smitteførende periode

Noro- og sapovirus er svært smittsomt og så lite som 10-100 viruspartikler er tilstrekkelig til å forårsake sykdom. Viruset smitter primært gjennom fekal-oral smitte, enten ved direkte person-til-person smitte eller via fekalt forurensede matvarer eller vann. Det kan også smitte fra person til person ved nærdråpesmitte ved oppkast hvor det dannes aerosoler. Nærdråpe- og kontaktsmitte er trolig den vanligste smittemåten ved utbrudd i institusjoner og i husstander. Det kan også smitte indirekte via forurensede omgivelser. Virus kan overleve i lang tid på overflater som for eksempel dørhåndtak. De syke er mest smittsomme mens de har oppkast og diaré, men de er også smittsomme i en kort periode før symptomstart og et par dager etter tilfrisking. Det er uklart hvor lenge immunitet etter gjennomgått infeksjon varer.

Inkubasjonstid   

12 - 48 timer.

Symptomer og forløp 

Kort forløp med uvelfølelse, kvalme, brekninger, magesmerter, muskelverk, diaré og feber. Varer vanligvis kun 1-2 døgn.

Diagnostikk  

Agenspåvisning i avføring ved bruk av nukleinsyre­amplifiseringsmetode (PCR) eller EIA test. EIA tester egner seg hovedsakelig til påvisning av utbrudd pga. lav sensitivitet. Genotyping ved sekvensering av amplifiseringsprodukt.

Avføringsprøve bør tas innen tre døgn etter sykdomsstart. Prøven oppbevares og sendes laboratoriet på steril prøvebeholder uten tilsetning av virustransportmedium. Prøven bør helst oppbevares og sendes i nedkjølt tilstand. Prøver kan også tas fra oppkast. For prøve fra oppkast gjelder de samme rutinene og kravene til mengde, som for avføringsprøve. Avføringsprøve er å foretrekke, siden norovirus lettere isoleres fra avføring. Ved mistanke om utbrudd bør det tas prøver fra 4-5 ulike personer. 

Nasjonale referansefunksjoner for norovirus er lagt til Folkehelseinstituttet, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser.  Stammer fra utbrudd vil bli karakterisert ved sekvensering. Folkehelseinstituttet utfører ikke primærdiagnostikk for norovirus. Enkelte laboratorier tilbyr PCR-prøve for påvisning av sapovirus ved utredning av gastroenteritt.

Forekomst i Norge

Høy forekomst av norovirusinfeksjoner i perioder, spesielt i vinterhalvåret, men forholdsvis få laboratoriebekreftede tilfeller. Utbrudd forekommer ofte på helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet samler månedlig inn data for positive funn av norovirus og sapovirus fra de aller fleste av landets mikrobiologiske laboratorier:

I 2017 mottok Folkehelseinstituttet gjennom det nettbaserte systemet for utbruddsvarsling (Vesuv) 61 varsler om norovirusutbrudd. 47 av disse var i helseinstitusjoner, 7 var næringsmiddelbårne utbrudd og 7 var andre typer utbrudd utenfor helseinstitusjon.  

Det er også rapportert enkelte utbrudd hvor man har mistenkt sapovirus som årsak til gastroenteritt.

Behandling  

Det finnes ingen spesifikk behandling mot norovirusinfeksjon, men man kan lindre symptomer og forebygge komplikasjoner. Det er viktig med god pleie og rikelig med drikke.

Forebyggende tiltak

De viktigste forebyggende tiltak mot noro- og sapovirusinfeksjon er god hånd- og kjøkkenhygiene. Med god håndhygiene menes hyppig håndvask med såpe og rennende vann. Studier viser at alkoholbasert hånddesinfeksjon  har begrenset effekt mot norovirus. Ved norovirusutbrudd er det spesielt viktig med den mekaniske rengjøingen med såpe og vann for å fjerne virus. I helseinstitusjoner er det viktig å isolere de syke. Unngå ikke-desinfisert drikkevann.

Les mer i artikkelen Slik førebygger du omgangssjuke som kjem av norovirus

For rengjøring av overflater tilsølt med oppkast eller avføring anbefales det at overflatene dekkes og tørkes opp, gjerne med oppsugningspapir. Av de vanligst brukte rengjøringsmidler i hjemmet kan klorin brukes. Følg brukskonsentrasjonen som står på flasken (1 dl klorin i 5 liter vann). Ta hensyn til om overflaten tåler klor. Dersom toalett, dørhåndtak, vask og andre berøringspunkter er tilsølt, kan de også tørkes over med samme blanding.  

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Næringsmiddelbårne utbrudd

Ved flere tilfeller med mistanke om felleskildeutbrudd; oppklaring av utbrudd i samarbeid med Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet. For håndtering av næringsmiddelbårne utbrudd se Folkehelseinstituttets Utbruddsveileder. Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) utfører undersøkelser for å påvise norovirus i prøver. De mest aktuelle prøvene er frukt, bær, grønnsaker, vann og skjell.

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist eller hvor det mistenkes norovirus eller sapovirus og er:

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve anses ikke nødvendig.

Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet, men i en utbruddssituasjon og hvis de kan utsette andre for smitte bør også de vente 48 timer etter symptomfrihet før de vender tilbake til jobb og skole. Kontrollprøve anses ikke nødvendig.

Utbrudd i helseinstitusjoner

Ved mistanke om noro eller sapovirus-infeksjon i helseinstitusjoner er det viktig at man raskt iverksetter adekvate tiltak for å hindre videre smittespredning. Det viktigste enkelttiltaket er isolasjon av den eller de som er syke. Man bør raskt informere ledelsen ved institusjonen, smittevernpersonale og kommunelegen og definere en person som er ansvarlig for utbruddshåndteringen. Det er et godt hjelpemiddel å føre loggbok over tilfellene med tidspunkter, symptomer og eventuell mulig felles smittekilde (mat eller vann). Ved større utbrudd er det viktig at det undersøkes om smitten kan ha blitt overført via mat eller vann. Kommunelegen og Mattilsynet vil her i samråd avklare hvilke undersøkelser som er nødvendige. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en brosjyre med råd om praktiske tiltak ved enkelttilfeller og utbrudd i helseinstitusjoner.

Norovirusutbrudd i kommunale helseinstitusjoner - informasjonsskriv (pdf)

Utbrudd barnehager

Smitterisikoen er størst mens man har symptomer med oppkast og diaré, og barn bør holdes hjemme i denne perioden. Man bør vente 48 timer etter opphør av diaré og oppkast før barnet sendes i barnehagen. God håndhygiene er viktig for å forebygge smittespredning. Med god håndhygiene menes hyppig håndvask med såpe og rennende vann. Alkoholbasert hånddesinfeksjon er ikke en erstatning for håndvask med såpe.

Ved utbrudd er det spesielt viktig med den mekaniske rengjøringen med såpe og vann for å fjerne virus. Det er viktig å foreta hyppig rengjøring og desinfisering av stellebord og leker. En bør alltid bruke engangshansker ved bleieskift, og brukte hansker og bleier skal legges i lukkede plastposer før de kastes. Ved mistanke om sapovirus gjelder de samme tiltak som ved norovirus.

Les mer i artikkelen Tiltak ved utbrudd av norovirus i barnehager, på hoteller og andre overnattingssteder

Utbrudd overnattingssteder

For tiltak ved utbrudd i hoteller, andre overnattingssteder eller leirsteder, se artikkelen Tiltak ved utbrudd av norovirus i barnehager, på hoteller og andre overnattingssteder

Ved mistanke om sapovirus gjelder de samme tiltakene som ved norovirus.

Utbrudd på passasjerskip

Det har vært flere mistenkte og bekreftede utbrudd forårsaket av norovirus på norske passasjerskip. Slike utbrudd kan oppstå når mange mennesker fra ulike steder samles i mange tette fellesområder ofte med omfattende buffetservering av mat. 

Ved mistanke om utbrudd på skip er det viktig at man raskt iverksetter tiltak for å hindre videre smittespredning. Slike tiltak kan være påminnelse om at håndvask med såpe og rennende varmt vann er mer effektivt mot norovirus enn alkoholbasert hånddesinfeksjon som har begrenset effekt mot norovirus. Det må legges til rette for at det skal være enkelt å få vasket hendene og at engangspapir bør brukes til å tørke hendene. Tiltak ved norovirusutbrudd bør derfor ikke baseres på bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon. Bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon kan vurderes i situasjoner hvor håndvask ikke er mulig, f.eks. ved utflukter på land. Andre tiltak er kan være isolering av syke (både passasjerer og mannskap) på egne lugarer, ekstra nøye håndvaskrutiner for alle om bord, ekstra renhold av fellesområder og begrensinger i selvservering av buffetmat. 

Det er vanligvis ikke grunnlag for å fraråde friske eller syke pasienter på skip fra å gå i land. Skipets kaptein er ansvarlig for virksomheten om bord. Når skipet ligger i norsk havn anses det som en virksomhet i kommunen, og smittevernlegen har de samme funksjoner i forhold til utbrudd som ellers i kommunen. Det samme gjelder det lokale Mattilsynet i forhold til oppklaring av mistenkt næringsmiddelbårent utbrudd. Mange rederier har en medisinskfaglig lege i land som bør kontaktes ved utbrudd. Som ved alle utbrudd bør det tas avføringsprøver av syke.

Ved mistanke om sapovirus gjelder de samme tiltakene som ved norovirus.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i helseinstitusjon og ved mistanke om overføring med næringsmidler. Hvis det har gått mer enn fire dager fra siste syke pasient eller ansatt ble symptomfri, til neste sykdomstilfelle, varsles det som to separate utbrudd. Utbrudd på flere avdelinger på samme helseinstitusjon, der man regner det som lite sannsynlig at smitte har skjedd mellom avdelingene, varsles som separate utbrudd. Dette vil i praksis bety at mange sykehjem der personale og ev. beboere i stor grad beveger seg mellom avdelingene, kun skal varsle ett utbrudd selv om det er sykdom på flere avdelinger. Dette vil også gjelde en del avdelinger på sykehus som for eksempel har felles vaktrom, desinfeksjonsrom eller lignende.

 

Latin: calix (kopp, beger). Norwalk - by i Ohio, USA, Sapporo - by i Japan