Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Mykoplasmainfeksjon, genital

Genital mykoplasmainfeksjon er en seksuell overførbar infeksjon med bakterien Mycoplasma genitalium. Flere typer av mykoplasmer kan gi sykdom hos mennesker.

Hopp til innhold

Om genital mykoplasmainfeksjon

Mykoplasmer er bakterier uten cellevegg som ble identifisert på 1950-tallet. Mycoplasma genitalium ble første gang isolert i 1980. Bakterien overføres seksuelt og kan forårsake uretritt hos både kvinner og menn samt cervisitt hos kvinner. Det er fortsatt usikkert om bakterien kan forårsake infeksjon i øvre genitaltraktus med eventuelle senfølger, som infertilitet og kroniske bekkensmerter. Det er derfor behov for mer kunnskap om bakteriens utbredelse og om og i hvilken grad den kan forårsake komplikasjoner og senfølger hos den smittede.

Andre mikrober i familien Mycoplasmatacea finnes i varierende grad blant den naturlige flora i cervix og uretra. Disse er Ureaplasma urealyticum, Ureaplasma parvum og Mycoplasma hominis. Deres rolle som sykdomsfremkallende bakterier er uklar.

Smittemåte

Direkte kontaktsmitte gjennom samleie. Det er ikke vist om M. genitalium kan overføres gjennom oralsex, eller om slik smitte spiller noen rolle i smitteoverføring.

Inkubasjonstid

Usikkert, men antagelig 1-2 uker.

Symptomer og forløp

Symptomer på genital mykoplasmainfeksjon kan ikke skilles fra genital klamydiainfeksjon. Uretritt kan hos begge kjønn gi sparsom utflod, brenning og svie ved vannlating. Infeksjon hos kvinner forårsaker cervisitt med endocervical utflod og erytem. Det er antatt at mange kan ha asymptomatisk infeksjon med M. genitalium. Det foreligger lite kunnskap om infeksjonens naturlige forløp og det er fortsatt usikkert i hvilken grad bakterien kan forårsake infeksjon i øvre genitaltraktus med eventuelle senfølger, som infertilitet og kroniske bekkensmerter hos kvinner og komplikasjoner som epididymitt eller prostatitt hos menn.

Forekomst i Norge

Forekomsten i den generelle befolkningen er ukjent. .

Diagnostikk

Flere laboratorier i Norge har utviklet egne nukleinsyreamplifiseringstester (PCR-tester) for påvisning av M. genitalium. Prøvemateriale er det samme som for påvisning av C. trachomatis, dvs. undersøkelse på første porsjon urin hos både kvinner og menn, evt pinneprøve fra skjeden. Testing for bakterien er ikke allment tilgjengelig i Norge. Det finnes på markedet kombi-PCR tester som kan teste både for klamydia, gonoré og genital mykoplasmainfeksjon. Bakterien er svært vanskelig å dyrke, og serologi egner seg ikke i klinisk diagnostikk.

Det anbefales ikke å teste asymptomatiske personer.

Behandling

Personer med symptomer på uretritt/cervisitt bør behandles uavhengig om det påvises M. genitalium, Chlamydia trachomatis eller ikke. Initaial behanling for uretritt/cervisitt er doksyklin  100 mg 1 x 2 i 7 dager eller azitromycin 500 mg dag 1, 250 mg dag 2-5.Ved mistenkt eller positiv PCR for M. genitalium gis azitromycin 500 mg x 1 dag 1, 250 mg x 1 dag 2-5. Ved behandlingssvikt gis moxifloksacin 400 mg tabletter x 1 i 7 dager (forskrives på godkjenningsfritak). Resistens mot azitromycin er et økende problem, også i Norge.

Kontrollprøve etter 4-5 uker anbefales dersom det er grunn til å anta at compliance kan være dårlig, symptomene vedvarer, der reinfeksjon er sannsynlig og hos gravide.

Genital mykoplasmainfeksjon er i smittevernloven ikke definert som en allmennfarlig smittsom sykdom og undersøkelse og behandling må derfor dekkes av pasienten selv.  

Forebyggende tiltak

Kondom beskytter ved riktig bruk. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved påvist M. genitalium bør partner undersøkes og behandles for å unngå resmitte. Videre smitteoppsporing anbefales ikke. Genital mykoplasmainfeksjon kan antagelig forløpe asymptomatisk i lang tid,. Nyoppdaget infeksjon behøver derfor ikke å bety utroskap.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.