Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Mononukleose - veileder for helsepersonell

Mononukleose er en virussykdom som gir et karakteristisk klinisk bilde og som i all hovedsak skyldes Epstein-Barr virus (EBV). Sykdommen kalles også kyssesyke eller kjertelfeber.

Hopp til innhold

Om EBV-infeksjoner

Epstein-Barr-virus (EBV) er et virus i familien herpesviridae. Infeksjon med viruset gir ulike kliniske manifestasjoner. Hos barn er ofte EBV-infeksjonen asymptomatisk, mens det hos tenåringer og unge voksne klassisk opptrer som mononukleose. Sykdommen har ingen spesielle årstidsvariasjoner. Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet. Selv om 95% av tilfellene forløper ukomplisert og er selvbegrensende, så kan varighet og alvorlighetsgrad variere mye. Flere organsystem kan affiseres ved akutt sykdom og i ca 5% av tilfellene opptrer komplikasjoner. Akutt kan det forekomme miltruptur, luftveisobstruksjon, fulminant hepatitt eller uttalt utslett. Nevrologiske komplikasjoner som aseptisk meningitt, encefalitt, Guillain-Barré syndrom og nevritter kan forekomme. Alvorlige EBV-infeksjoner kan forekomme hos immunsupprimerte pasienter, spesielt hos transplantasjonspasienter, aidssyke og personer med medfødt immunsvikt. EBV er også assosiert med maligne tilstander som f.eks. Burkitts lymfom som særlig utvikles hos kronisk malariasyke barn i Afrika. Pasienter som har hatt mononukleose kan ha en økt risiko for å få Hodgkins lymfom, men rollen viruset spiller er ukjent.

Mononukleose er en infeksjonssykdom de fleste gjennomgår i løpet av barne- og ungdomsårene, og i 20-årsalderen har rundt 90 % antistoffer mot sykdommen som viser at de har gjennomgått infeksjonen. Navnet mononukleose henspeiler på forandringer i hvite blodceller som man ser ved akutt sykdom; annen betegnelse er kyssesyken som viser til en av flere mulige smitteveier. Utbrudd i helseinstitusjoner og i militærleire var tidligere ikke uvanlig. Sykdommen opptrer i Norge nå vanligvis som enkelttilfeller, men kan også forekomme med flere tilfeller i nærmiljøet.  

Historisk bakgrunn

Mononukleoseutbrudd blant barn ble første gang beskrevet i 1889. Mononukleose ble anerkjent som en egen sykdom i 1920. Sykdommen ble første gang diagnostisert i Norge i 1927. Sammenheng med EBV ble påvist i 1968. Burkitts lymfom ble første gang beskrevet i 1958.  

Smittemåte og smitteførende periode

Kontaktsmitte gjennom spytt ved kyssing, deling av flasker o.l. I de fleste tilfellene skjer smitteoverføring fra asymptomatiske bærere. Viruset utskilles gjennom spytt i lang tid etter infeksjon, kanskje opptil 1 år. EBV kan også overføres ved blodoverføring.

Inkubasjonstid

4 - 6 uker.

Symptomer og forløp

Ca. halvparten av unge som smittes har ingen symptomer. Symptomer i ungdomsårene er feber, slapphet og ofte øyelokkhevelse, deretter faryngitt med tonsillitt, utslett og – i ca. halvparten av tilfellene – forstørret milt. Miltruptur er en svært sjelden komplikasjon. Forstørrete lymfekjertler, ses spesielt på halsen. Leveraffeksjon med forhøyde leverfunksjonsprøver er svært vanlig hos unge, men ikterus er forholdsvis sjeldent. For de aller fleste er symptomene over etter noen uker, men for en mindre andel vil infeksjonen medføre en lengre periode (2-6 måneder) med slapphet og lavere energinivå. Mononukleose har derfor, i likhet med mange andre infeksjoner, blitt forbundet med myalgisk encefalopati (ME) også kalt kronisk tretthetssyndrom, men det finnes ikke entydig holdepunkter for en slik sammenheng.

Smitte utenom ungdomsårene gir vanligvis lite symptomer. Alvorlige infeksjoner svært uvanlig i Norge, men dødsfall har forekommet.  

Diagnostikk

Påvisning av heterofile antistoffer kan utføres på legekontor som hurtigtest, god diagnostisk sikkerhet. Positiv tidligst etter 1 uke, men forblir positiv i 8-9 uker. Påvisning av spesifikke EBV-antistoffer gir sikrere diagnostikk. Hovedindikasjonen for bruk av PCR er monitorering av EBV-infeksjoner hos pasienter med nedsatt immunforsvar, både med henblikk på prognose og behandlingseffekt  Også i tilfeller med primærinfeksjon (mononukleose i tidlig stadium) og inkonklusiv serologi kan PCR være et nyttig diagnostisk supplement.

Forekomst i Norge

Mononukleose var summarisk meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-94. I de siste årene før meldingsplikten opphørte ble det til MSIS meldt 6000-7000 tilfeller årlig. Encefalitt forårsaket av EBV har vært meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra 1.7.2012 under sekkeposten "virale infeksjoner i sentralnervesystemet".

Tabell 1. Serøs meningitt/encefalitt forårsaket av EBV meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og aldersgruppe

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

 Under 1 år

0

0

0

0

0

0

0

0

 1-9

0

0

1

0

0

0

0

0

 10-19

0

0

0

0

0

0

0

0

 20-49

0

0

0

0

1

0

1

0

 50 og over

0

0

0

0

1

1

2

0

 Totalt

0

0

1

0

2

1

3

0

I perioden 1977-2016 er det til MSIS meldt 48 tilfeller av encefalitt forårsaket av Epstein-Barr virus. 

Behandling

Ingen spesifikk behandling. For de fleste er sykdommen selvbegrensende, men en mindre andel av de smittede kan utvikle lever- og miltkomplikasjoner og noen utvikler langvarig tretthet. Det er ikke mulig å forutsi hvem som får langvarige symptomer, og det er heller ikke tiltak tilgjengelig for å hindre slik utvikling. Ved forstørret milt bør aktivitetsnivået til den syke reduseres. 

Forebyggende tiltak

Unngå utveksling av spytt. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Unngå utveksling spytt (kyssing, deling av flasker) ved og etter klinisk sykdom. Grunnet leveraffeksjon bør smittede holde seg unna alkohol og medikamenter som brytes ned i leveren (inkludert paracetamol). For å redusere risiko for miltruptur anbefales også at personer med mononukleose holder seg unna høyintensiv fysisk trening i perioden etter infeksjon. 

Eventuell skriftlig informasjon til ungdomsmiljøer ved flere tilfeller i nærmiljøet. Personer med påvist sykdom kan gå tilbake i arbeid ved tilfredsstillende allmenntilstand.

Personer med sikker hepatitt forårsaket av EBV gjennomgått for mer enn 6 måneder kan eventuelt gi blod. Personer som har hatt mononukleose utelukkes fra blodgivning minimum 6 måneder etter erklært frisk.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS kun ved serøs meningitt/encefalitt, gruppe A under sekkeposten "Virale infeksjoner i sentralnervesystemet". Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av virus i cerebrospinalvæske ved isolering eller nukleinsyrepåvisning eller påvisning av spesifikk antistoffrespons i serum og/eller cerebrospinalvæske.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Michael Epstein (1921- , England), Yvonne Barr (1932- 2016, Irland), Denis Parsons Burkitt (1911-93, England), Thomas Hodgkin (1798 -1866, England).