Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

HTLV-infeksjon - veileder for helsepersonell

Virusinfeksjon forårsaket av humant T-cellelymfotroft virus (HTLV). To typer av viruset er kjent: HTLV-I og HTLV-II. I Norge forekommer HTLV-II blant injiserende stoffmisbrukere.

Hopp til innhold

Om HTLV-infeksjon

Humant T-cellelymfotroft virus (HTLV) tilhører familien retroviridae. To typer av viruset er kjent: HTLV-I og HTLV-II. HTLV-I kan i 2-5% av tilfellene og i løpet av opptil flere tiår medføre utvikling av leukemi, ulike nevrologiske og auto­immune sykdommer. HTLV-II er assosiert med nevrologiske lidelser. Reservoar for viruset er mennesker. HTLV-I ble første gang påvist i 1980, HTLV-II ble første gang påvist i 1982. HTLV I/II infiserer T-lymfocytter og gir bærertilstand for livstid.

HTLV-I forekommer endemisk i områder i Japan, Sør-Amerika, Karibia og Sentral-Afrika. HTLV-II er utbredt globalt, særlig blant urbefolkninger i Mellom- og Sør-Amerika og Sentral-Afrika og blant injiserende stoffmisbrukere i USA og Europa.

I Norge forekommer HTLV-II blant injiserende stoffmisbrukere. HTLV-I infeksjon forekommer svært sjeldent i Norge.

Smittemåte 

Inokulasjonssmitte gjennom kontaminerte sprøytespisser ved sprøytedeling og gjennom kontaminerte blodprodukter. Perinatal overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Direkte kontaktsmitte gjennom ubeskyttet samleie kan forekomme. HTLV-I og HTLV-II er virus med lav smittsomhet.

Inkubasjonstid

Uker til år, avhengig av smittemåte. Leukemiutvikling kan ta opptil 20 år.

Symptomer og forløp

Vanligvis asymptomatisk. Risikoen for at HTLV-I -infiserte personer skal utvikle leukemi er svært liten.

Diagnostikk

Antistoffpåvisning. Bekreftende prøve med Western Blot-teknikk. Agenspåvisning ved bruk av nukleinsyreamplifiseringstester.

Forekomst i Norge

HTLV-infeksjon var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1995-2002. I denne perioden ble det meldt 53 tilfeller av HTLV-infeksjon. 51 av disse var HTLV-II hvorav de fleste var injiserende stoffmisbrukere.

Behandling  

Ingen spesifikk behandling tilgjengelig.

Forebyggende tiltak

Stoffmisbrukere bør unngå deling av sprøyter. Kondom bør benyttes ved samleie med tilfeldig partner. Det finnes ingen vaksine.

Blodgivning

Personer som har eller har hatt HTLV-infeksjon utelukkes permanent fra blodgivning. Nye blodgivere testes for HTLV I og II hvis giveren er født eller oppvokst (>6 måneders opphold i løpet av de første 5 leveår) i land hvor disse virus forekommer endemisk. Dette gjelder Japan, Korea, India, Sør- og Mellom-Amerika (inklusive Karibia) og Afrika sør for Sahara.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd  

Råd til personer med påvist HTLV I/II antistoffer; Ikke vær blodgiver, unngå deling av sprøyter, unngå amming. Det er per i dag ikke holdepunkter for å pålegge seksuelle restriksjoner, men problemet med mulig seksuell smitte bør tas opp med pasienten. Pasienten bør rådes til å informere sin partner om infeksjonen. Ved tilfeldige seksualpartnere bør kondom brukes.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om smitte fra medisinsk utstyr eller blod eller ved påvist smitte hos blodgiver (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).