Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Fotsopp - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert


Fotsopp er en overfladisk soppinfeksjon og er antakelig den vanligste hudlidelsen i Norge. Fotsopp finnes hos rundt ti prosent av befolkningen.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Om fotsopp

Fotsopp skyldes sopparten dermatofytter. Dermatofytter er filamentøse sopp, dvs. de danner hyfer og vokser ved longitudinell ekstensjon og forgreninger (mycel). Formeringen skjer ved spredning av sporer. De vanligste dermatofytter som forårsaker fotsopp tilhører slektene Trichophyton og Epidermophyton. Blant fotballspillere og militære er fotsopp ikke uvanlig. Den forekommer vanligst hos menn, og er uvanlig hos barn. Fotsopp kan smitte fra person til person, men mer vanlig er indirekte smitte gjennom fuktige miljøer i offentlige våtrom. Individuelle faktorer avgjør om symptomer og plager utvikles. Fotsopp kommer ofte i forbindelse med bruk av tette sko og støvler og fotsvette. Fotsopp har vært kjent i mange hundreår, men ble først klinisk beskrevet i 1888. Soppen ble identifisert i 1908. 

Smittemåte 

Direkte kontaktsmitte fra person til person eller oftest indirekte kontaktsmitte gjennom fuktige miljøer der mennesker ferdes barbeint (treningsstudioer, dusjer, badeanlegg).

Inkubasjonstid

Ukjent.

Symptomer og forløp

Det kliniske bildet ved overfladiske soppinfeksjoner i huden er svært varierende på grunn av soppens keratinnedbrytende effekt, av hyperkeratose og av inflammatorisk reaksjon mot soppen.

Kløe kan forekomme. Blandingsinfeksjoner med bakterier kan sees og dette kan modifisere bildet. Vanligvis sees kløe og avskalling av hud mellom tær, små blærer mellom tær eller under fotsålen. Spesielt områdene mellom 4. og 5. tå blir ofte angrepet. Ofte tilbakevendende. Utslett og ev. små blærer kan også utvikles på andre deler av kroppen, særlig mellom fingrene (mykid). Dette skyldes en allergisk reaksjon på sopprodukter og kommer ofte i forbindelse med varme.

Diagnostikk 

Klinisk bilde. Mikroskopisk påvisning av sopptråder (hyfer) eller dyrkning fra hudavskrap. Enkelte laboratorier utfører påvisning av sopp-DNA ved PCR-undersøkelse. Nasjonale referansefunksjoner for soppsykdommer er lagt til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Forekomst i Norge

Fotsopp forekommer anslagsvis hos 10% av befolkningen. Ca. 20% av menn som oppsøker offentlige badeanlegg har fotsopp.

Behandling 

Lokalbehandling med antimykotikum i form av krem, salver eller pudder. Behandling bør fortsette 1-2 uker etter symptomfrihet. 

Forebyggende tiltak 

Generelt god fothygiene, luftige sko og hyppig bytte av strømper. God tørring mellom tærne etter dusj og bad. Unngå strømper med kunststoffer. Bruk av badesko i offentlige våtrom beskytter antagelig mot smitte. Skoleelever bør kunne ta av seg støvler innendørs.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd 

Ved mange tilfeller i institusjoner kan man forsøke spyling og nøye rengjøring med klor av dusjer, gymnastikksaler, benker o.l.

Meldingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

 

Gresk: thrix (hår), phyton (plante), epidemis (på hud), sporos (sæd). Latin: tinea (larve, orm)