Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Exanthema subitum - veileder for helsepersonell

Exanthema subitum er en virussykdom med utslett som er kjent under mange andre navn (tredagersfeber, roseola infantum, sjette barnesykdom). Sykdommen ble tidligere ofte kalt den fjerde barnesykdom. Infeksjon ses nesten bare hos barn fra 6 måneders til 3 års alder.

Hopp til innhold

Om exanthema subitum

Exanthema subitum forårsakes av humant herpesvirus type 6 (HHV-6) og til viss grad humant herpesvirus type 7 (HHV-7) som begge tilhører samme subgruppe (roseolovirus) i familien herpesviridae. Sykdommen ble første gang beskrevet i 1909, sammenheng med herpesvirus ble påvist i 1988. Karakterisert av høy feber i ca. tre dager med etterfølgende utslett. Sykdommen er mest utbredt om våren. Reservoar for viruset er mennesker.

Smittemåte og smitteførende periode

Sannsynligvis nærdråpesmitte. Antagelig smitteførende så lenge utslettet vedvarer, dvs. ca. 1 uke. Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.

Inkubasjonstid

5-10 dager.

Symptomer og forløp

Høy feber i ca. tre dager med få eller ingen andre manifestasjoner. Deretter temperaturfall og makulopapulært utslett, spesielt på overkropp og ekstremiteter. Pga. høy feber kan feberkrampe forekomme, ellers ingen komplikasjoner.

Diagnostikk

Klinisk bilde. På spesielle indikasjoner kan virusundersøkelse i blod utføres ved nukleinsyreamplifiseringstester. Serologisk diagnostikk er av lite verdi da over 90% av den voksne befolkningen har antistoffer mot HHV-6 og pga. betydelig kryssreaksjoner med enkelte andre herpesvirus.

Forekomst i Norge

Ukjent.

Behandling

Symptomatisk. Forebyggelse mot feberkrampe.

Forebyggende tiltak

Ingen særlige forebyggende tiltak. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet. Barn kan gå i barnehage ved god allmenntilstand, uavhengig av utslett.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).