Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Enterovirusinfeksjoner - veileder for helsepersonell

Enterovirus er en gruppe virus som er blant de minste virus vi kjenner til, og navnet enterovirus skyldes at viruset primært infiserer celler i tarmtraktus. Infeksjon gir vanligvis et mildt sykdomsbilde, men kan i sjelden tilfeller forårsake alvorlig sykdom spesielt hos nyfødte og barn.

Hopp til innhold

Om enterovirusinfeksjoner

Enterovirus er en gruppe virus tilhørende innenfor familien picornaviridae. Enterovirus smitter vanligvis fekalt-oralt og oppformeres i tarmtraktus uten vanligvis å fremkalle symptomer fra dette organet. Enterovirusinfeksjoner rammer på verdensbasis millioner av mennesker hvert år. Virus kan finnes i sekret fra luftveiene (f.eks. spytt, nese/halssekret), i avføringsprøve og i enkelte tilfeller i spinalvæske. Det er beskrevet flere enn 100 forskjellige varianter av enterovirus.

Tradisjonelt deles enterovirus inn i følgende grupper:

  • Poliovirus
  • Gruppe A coxsackievirus
  • Gruppe B coxsackievirus
  • ECHO-virus
  • Andre enterovirus, de viktigste er enterovirus 68 (EV-D68), enterovirus 71 (EV-71) og enterovirus 70 (EV-70).

For separat omtale av poliovirus, coxsackievirus og ECHO-virus, se egne kapitler.

Enterovirus 68 (EV-D68)

Enterovirus 68 gir vanligvis milde luftveisplager som forkjølelseslignende symptomer og opptrer vanligvis hos barn som sporadiske tilfeller eller opphopninger. I sjeldne tilfeller kan infeksjonen forårsake alvorlige luftveissymptomer og varierende grader av lammelser. Viruset ble første gang isolert i 1962. Opphopninger og utbrudd har blitt beskrevet fra USA, Filippinene, Japan og Nederland. I 2014 var det i perioden august til desember 2014 et utbrudd I USA med over 1000 tilfeller i 49 stater. Mange av disse hadde luftveissymptomer, og enkelte hadde ulike grader av lammelser.  Det var på samme tidspunkt også et landsomfattende utbrudd i Canada. EV-D68 ble også påvist i Norge i 2014 da det blant annet ble diagnostisert to tilfeller av pasienter med lammelser i Norge som testet positivt på EV D68 i luftveissekret. Viruset har også tidligere sporadisk blitt påvist i Norge. I 2016 ble det påvist enterovirus D68-infeksjon hos barn med luftveisplager innlagt i sykehus. Hos to barn med denne virustypen var det nevrologiske symptomer i form av akutte slappe lammelser.

Enterovirus 71 (EV-71)

EV-71 kan føre til omfattende epidemier. Smittemåten er fekal-oral eller via luftveiene som dråpesmitte. Infeksjonen har et variert sykdomsbilde. Den kan være asymptomatisk eller forårsake hånd-fot-og-munnsyke og diaré. Av og til sees hemoragisk lungeødem eller symptomer fra sentral­nervesystemet. Under epidemiene i Malaysia i 1997 og Taiwan i 1998 ble tusener syke, de fleste små barn, og mange døde eller fikk følgetilstander. I 1975 var det et utbrudd i Bulgaria med mer enn 705 tilfeller, i 1978 et utbrudd i Ungarn med 323 tilfeller.  I 2016 var det et utbrudd i Katalonia, Spania med 109 rapporterte tilfeller med nevrologiske utfall hos barn hvor EV-71 ble påvist hos mange av de syke. EV-71 er nært beslektet med coxsackievirus A16, og differensiering mellom disse to enterovirus kan være vanskelig. Det er flere ganger påvist infeksjon med EV-71 i Norge. I de fleste tilfellene har det vært sporadiske tilfeller uten alvorlig sykdom. En norsk studie basert på undersøkelse av fecesprøve hos friske norske barn i perioden 2001-2003 viste at 14.5% av barna hadde hatt en EV-71 infeksjon. I september 2016 ble det rapportert funn av enterovirus type A71 hos fire barn, tre av disse hadde symptomer på infeksjon i sentralnervesystemet.

Enterovirus 70 (EV-70)

Enterovirus 70 er et ganske vanlig virus som forekommer over hele verden. Virus ble isolert første gang i 1971 i forbindelse med et utbrudd i Japan, Singapore og Marokko. Det kan enkelte ganger forårsake utbrudd med hemoragisk konjunktivitt. Slike utbrudd er ikke beskrevet fra Norge.

Smittemåte og smitteførende periode

Kontaktsmitte gjennom direkte kontakt med nese- og halssekret (f.eks. ved deling av babysmukk eller flaske) og feces. Muligens også nærdråpesmitte.

Inkubasjonstid 

Vanligvis 3-10 dager.

Symptomer og forløp

Infeksjoner med enterovirus er vanligvis asymptomatiske, men kan også gi en rekke ulike sykdomsbilder; 

  • Ikke spesifikk febersykdom er det vanligste sykdomsbilde, ofte med andre symptomer som muskelsmerter, sår hals, hodepine og mageplager
  • Viral meningitt/encefalitt (serøs meningitt) vanligvis hos barn. Vanligste årsak er coxsackievirus, ECHO-virus og EV-71.
  • Myalgia epidemica: Feber, hodepine, sterke muskelsmerter i bølger, vanligvis lokalisert til nedre del av thorax og øvre del av abdomen. Øm muskulatur, med smerter ved bevegelser og innånding. Komplikasjon kan være perikarditt, pneumoni og orkitt. Rammer både voksne og barn. Varighet ca. en uke. Forårsakes vanligvis av coxsackievirus og ECHO-virus.
  • Myokarditt og perikarditt:  Myokardittsymptomer med bl.a. feber, hjertesvikt, dyspnoe og takykardi ses vanligvis hos nyfødte. Perikardittsymptomer med brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og dyspnoe ses vanligvis hos unge voksne. Forårsakes vanligvis av coxsackievirus (spes. type B), men også ECHO-virus og poliovirus kan gi dette. 
  • Hånd-fot-og-munnsyke: Moderat feber, halsonde. Enantem i munnhule med makler eller vesikler. Vesikulært exantem lokalisert til randen av håndflate og fotsåle, 1-5 mm i størrelse. Varighet ca. en uke.  Skyldes vanligvis coxsackievirus (spes. type A16) eller EV-71
  • Herpangina:  Feber, svelgevansker, smertefulle vesikler i bløte gane. Forårsakes vanligvis av coxsackievirus. 
  • Poliomyelitt som skyldes poliovirus
  • Polio-liknende symptomer med utvikling av pareser. Flere enterovirus kan gi slike sykdomsbilder, bl.a. EV-D68 og EV-70
  • Akutt hemoragisk konjunktivitt. Symptomer kan være øyesmerter, hovne øyelokk, lyssmerter og ulike grader av rødhet i øyet. Symptomene går vanligvis over i løpet av en uke. Skyldes vanligvis Cox A EV-70 infeksjon.
  • Utslett: Vanligvis ikke kløende utslett som forekommer i ansiktet, hals, bryst og ekstremiteter. Kan arte seg som et makopapulært utslett, men kan også være hemoragisk eller vesikulært. Ses vanligvis ved coxsackie- og ECHO-virusinfeksjon. 
  • Luftveisinfeksjoner: Symptomer kan være feber, snue, faryngitt og hos noen barn oppkast og diaré. Bronkitt og pneumoni kan forekomme både hos barn og voksne. Alle enterovirusinfeksjoner kan gi luftveisplager, ses vanligvis ved coxsackie- og ECHO-virusinfeksjon, men også ved EV- D 68infeksjon.
  • Neonatal infeksjon: Nyfødte kan utvikle et sepsisliknende bilde med feber som vanligvis har et mildt sykdomsforløp, men kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig sykdom med multiorgansvikt. Forårsakes vanligvis av coxsackie- og ECHO-virus, samt EV-71.

Diagnostikk

Enterovirus kan påvises i avføring, spinalvæske, materiale fra nesesvelget (nasofarynx) og i væske fra utslett med blemmer (vesikkelvæske). Virusmengden er størst i avføringsprøver. Folkehelseinstituttet tar imot enterovirus-positive prøver fra landets mikrobiologiske laboratorier for dyrking og typebestemmelse. For slik undersøkelse er det ønskelig med avføringsprøver, men det gjøres også dyrkingsforsøk på spinalvæske eller annet prøvemateriale. Referanselaboratoriet for polio/enterovirus ved FHI mottar positive prøver fra andre laboratorier til typing av enterovirus.

Forekomst i Norge

Hvert år diagnostiseres 300 – 400 tilfeller med enterovirusinfeksjon i Norge.  Bare en liten del av disse virusisolatene blir typebestemt. Forekomsten er sesongavhengig og flest tilfeller sees sommer og høst. Flesteparten av dem som har testet positivt er innlagt da det sjelden utføres testing i primærhelsetjenesten. Enterovirus type D68 eller A71 påvises sporadisk i Norge.

Behandling

Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak er god hånd- og hostehygiene.  Det finnes ingen vaksine, bortsett fra mot poliovirus.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd  

Ved utbrudd av enterovirusinfeksjon anbefales forsterking av hygieniske tiltak, dvs. god håndhygiene og evt. vask av stellebord og liknende i barnehager. Barn kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand uavhengig av evt. utslett.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS kun ved viral meningitt/encefalitt (serøs meningitt), gruppe A-sykdom.  Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av virus i cerebrospinalvæske ved isolering eller nukleinsyre-påvisning eller påvisning av spesifikk antistoffrespons i serum og/eller cerebrospinalvæske.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Relaterte saker

Eksterne lenker