Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Hånd-, fot- og munnsyke og andre coxsackievirusinfeksjoner - veileder for helsepersonell

Infeksjon med coxsackievirus kan gi svært ulike sykdomsbilder. Vanligst er hånd-, fot- og munnsyke.

Hopp til innhold

Om coxsackievirusinfeksjon

Coxsackievirus er et virus i slekten enterovirus i familien picornaviridae. Enterovirus smitter fekalt-oralt og formeres i tarmtraktus uten å fremkalle symptomer. Viremisk spredning til andre organer er vanlig ved coxsackievirus, og symptomene er knyttet til disse organsystemene. To undergrupper av coxsackieviruset er beskrevet: gruppe A med 23 subtyper og gruppe B med seks subtyper. Coxsackievirus A ble første gang påvist i 1948.  Coxsackie A forårsaker vanligvis infeksjoner i hud, slimhinner og øye, mens coxsackie B vanligvis rammer organer som hjerte, pleura og lever. De vanligste sykdomsbildene er: 

  • Hånd-, fot- og munnsyke er en mild utslettsykdom som ofte opptrer som mindre utbrudd i barnehager hver sommer og sen høst. Forårsakes vanligvis av coxsackievirus serotype A 16. Sykdommen gir moderat feber  og utslett ofte lokalisert til randen av håndflate og fotsåle. Varighet ca. en uke. Barn kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand uavhengig av utslett. Hånd-, fot- og munnsyke ble første gang beskrevet under et utbrudd  på Ny-Zealand i 1957. Sykdommen forekommer i hele verden. Større utbrudd,også med alvorlige komplikasjoner, er særlig rapportert i Asia, spesielt i Kina. 
  • Myalgia epidemica er en betennelsestilstand i musklene omkring brystkassen (myositis) og i lungehinnene (pleuitis). Syke får ofte en fornemmelse av brystkassen presses hardt når de trekker pusten og sykdommen kalles også for "devils grip".  Sykdommen ble første gang beskrevet på Island i 1865, men første globale publikasjon var på norsk etter et utbrudd i Bamle i 1876 med 474 tilfeller i en tremåneders sommerperiode. Sykdommen ble den gang kalt Bamblesyken. I 1897 var det betydelig utbrudd i hele Sør-Norge med over 4000 tilfeller. En større epidemi på Bornholm i 1933 har internasjonalt gitt sykdommen navnet Bornholmsyken. Sykdommen forårsakes vanligvis av coxsackievirus gruppe B, men kan også forårsakes av coxsackievirus gruppe A og andre enterovirus. Sykdommen forekom ikke sjelden som lokale utbrudd på 1950- og 1960-tallet da det ble meldt 3000-4000 tilfeller årlig. Det er usikkert hvor mange av disse tilfellene som virkelig var myalgia epidemica da diagnosen kun var basert på det kliniske bildet. Sykdommen er i dag sjelden i Norge.
  • Akutt hemoragisk konjunktivitt kan ved siden av adenovirus og echovirus forårsakes av coxsackie­virus serotype A 24. 
  • Myokarditt og perikarditt, ofte med alvorlig sekvele, er en fryktet komplikasjon i forbindelse med coxsackievirus type B virusinfeksjoner.
  • Herpangina  er en febersykdom ledsaget av små blemmer eller sår på bakre svelgvegg og forårsakes av coxackievirus type A og og kan forekomme i alle aldersgrupper, men er vanligst hos små barn.  

Hånd-, fot- og munnsyke er ikke det samme som munn- og klovsyke (aphte epizootica) som er en svært smittsom sykdom hos tamme og ville kløvdyr og forårsakes av et annet picornavirus. Viruset ble identifisert i 1898 som et av de første virus. Munn- og klovsyke kan ytterst sjeldent smitte over til mennesker gjennom direkte kontakt med infiserte dyr. Smitteoverføring gjennom kontaminerte næringsmidler forekommer ikke, og sykdommen smitter ikke fra person til person. Hos mennesker kan munn- og klovsyke gi en mild sykdom med smertefulle blærer i munn og på hender. Sykdommen smitter svært lett fra dyr til dyr, men mennesker kan overføre sykdommen fra dyr til dyr med forurensede klær og utstyr og kan også være en forbigående bærer i hals og nese. Sykdommen rammer ikke hund eller hest. Munn- og klovsyke forekommer endemisk i Afrika, Midtøsten, Asia og Sør-Amerika. Utbrudd i Europa kan forekomme ved spredning gjennom luft og fugler. I 2001 var det et utbrudd i Storbritannia med over 2000 tilfeller blant sau og storfe med spredning til enkelte andre europeiske land. I 2007 var det et nytt, mindre utbrudd i England. Første sikre utbrudd av munn- og klovsyke hos dyr i Norge var i 1926. Siden er det rapportert 6 utbrudd hos dyr i Norge, siste utbruddet var i Vestfold 1951 og Østfold i 1952.  

Smittemåte og smitteførende periode

Kontaktsmitte gjennom direkte kontakt med nese- og halssekret (f.eks ved deling av babysmukk eller flaske) og feces. Muligens også nærdråpesmitte. Smitteoverføring gjennom kontaminerte næringsmidler er ikke sikkert påvist. Størst smittefare like før symtomdebut. Virus kan utskilles i feces 4 - 6 uker.

Inkubasjonstid 

Ca. 1 uke.

Symptomer og forløp

Ca. 90% av tilfellene er asymptomatiske. Coxsackievirus kan gi sykdomsbilder som serøs meningitt /encefalitt  og paralytisk sykdom. Coxsackievirus B kan hos nyfødte, spesielt premature, gi alvorlig systemisk infeksjon.

Hånd-, fot- og munnsyke: Moderat feber, halsonde. Enantem i munnhule med makler eller vesikler. Vesikulært exantem lokalisert til randen av håndflate og fotsåle, 1-5 mm i størrelse. Varighet ca. en uke. 

Myalgia epidemica: Feber, hodepine, sterke muskelsmerter i bølger, vanligvis lokalisert til nedre del av thorax og øvre del av abdomen. Øm muskulatur, med smerter ved bevegelser og innånding. Komplikasjon kan være perikarditt, pneumoni og orkitt. Rammer både voksne og barn. Varighet ca. en uke.

Myokarditt og perikarditt: Myokardittsymptomer med bl.a. feber, hjertesvikt, dyspnoe og takykardi ses vanligvis hos nyfødte. Perikardittsymptomer med brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og dyspnoe ses vanligvis hos unge voksne.   

Herpangina: Feber, svelgevansker, smertefulle vesikler i bløte gane.

Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet.

Diagnostikk

Agenspåvisning (dyrking i cellekuturer, nukleinsyreamplifiseringstest) fra avføringsprøve eller halsprøve, evt. vesikkelvæske eller spinalvæske i akutt fase av sykdommen. Hånd-, fot- og munnsyke diagnostiseres vanligvis på bakgrunn av klinisk og epidemiologisk bilde.  

Forekomst i Norge

Utbrudd av hånd-, fot- og munnsyke er ikke uvanlig hver sommer og høst. Myalgia epidemica er i dag en sjelden sykdom. Tilfeller av serøs meningitt/encefalitt har vært meldingspliktig i MSIS, gruppe A sykdom siden 1975, fra 1.7.2012 under sekkeposten "Virale infeksjoner i sentralnervesystemet". I perioden 1977-2016 er det til MSIS meldt 94 tilfeller av serøs meningitt/encefalitt forårsaket av coxsackievirus.

Hvert år diagnostiseres 300 – 400 tilfeller med enterovirus infeksjon i Norge. Flesteparten av disse er sykehusinnlagte pasienter. Bare en liten del av disse virusisolatene blir typebestemt.

Behandling

Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak

God håndhygiene og rengjøring i barnehager. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd  

Ved utbrudd av hånd-, fot- og munnsyke i barnehage og skole anbefales igangsetting av hygieniske tiltak, dvs. god håndhygiene og vask av stellebord og liknende. Barn kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand uavhengig av utslett.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS kun ved encefalitt, gruppe A. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av virus i cerebrospinalvæske ved isolering eller nukleinsyre-påvisning eller påvisning av spesifikk antistoffrespons i serum og/eller cerebrospinalvæske.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Coxsackie (by i delstaten New York, USA), spansk:pico (liten)

Relaterte saker