Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Adenovirusinfeksjoner - veileder for helsepersonell

Adenovirusinfeksjoner er svært vanlig, spesielt hos små barn, og kan bl.a. gi symptomer fra luftveiene, mage-tarmsystemet eller øyne, avhengig av serotype.

Hopp til innhold

Om adenovirusinfeksjoner

Adenovirusinfeksjoner er infeksjon med en gruppe av virus i familien adenoviridae som kan infisere en rekke dyrearter, deriblant mennsker. Det er 49 humanpatogene serotyper som kan angripe ulike organer. uftveisinfeksjoner er svært vanlig hos små barn (særlig serotype 1, 2, 5 og 6). Serotype 4 og 7 er kjent for å forårsake små utbrudd i f.eks. militærleire. Infeksjon med serotype 3 gir akutt, febril luftveisinfeksjon, hemoragisk konjunktivitt, rhinitt og glandelsvulst og kalles faryngokonjunktival feber. Dette sykdomsbildetopptrer i små utbrudd hos noe eldre barn, og opptrer typisk på sommerleir for barn. Konjunktivitten assosiert med infeksjon med serotype 3 kalles ofte for svømmebassengkonjunktivitt. Adenovirus som årsak til febril gastroenteritt hos barn ble beskrevet første gang i 1975, og er etter rotavirus antagelig den vanligste årsak til febril diaré hos små barn. Diarétilstander skyldes vanligvis infeksjon med serotype 40 og 41.

Viruset inndeles i seks genotyper (A-F). Viruset ble identifisert i 1953. Mennesker er reservoar for de humanpatogene typene av viruset.

Keratokonjunktivitt forårsaket av serotype 8 og 19 gir ofte en hissig epidemisk keratokonjunktivitt som smitter lett og ofte forårsaker nosokomiale utbrudd på øyeavdelinger og utbrudd i barnehager. Infeksjonen kalles også ”skipsverftkonjunktivitt” etter flere utbrudd på skipsverft på 1940-tallet. Disse skyldtes smitte gjennom medisinske instrumenter som ble brukt i behandlingen av arbeidere med øyeskader. Adenovirus kan også forårsake utbrudd i nærmiljøer. Et slikt utbrudd i Tromsø 2012 forårsaket 25 bekreftede tilfeller i løpet av tre uker.

Smittemåte og smitteførende periode

Direkte kontakt- og nærdråpesmitte. Epidemisk keratokonjunktivitt er svært smittsom, og smitte skjer ofte via fingre og instrumenter brukt ved øyeundersøkelser. Smitteførende ved symptomer.

Inkubasjonstid

Ca. 5 dager ved luftveisinfeksjon, 7-10 dager ved øye- og tarminfeksjon.

Symptomer og forløp

Mange infeksjoner er asymptomatiske. Symptomer avhenger av serotype. Vanligst ved øvre luftveisinfeksjoner er feber, sår hals, hoste og rhinitt. Konjunktivitt ofte bilateralt. Diaré, brekninger og feber. Luftveisinfeksjoner og gastro­enteritt varer ca. en uke, øyeplager kan vare i flere uker. Infeksjon med adenovirus kan i meget sjeldne tilfeller gi serøs meningitt. Hos immunsupprimerte kan adenovirusinfeksjoner enkelte ganger føre til alvorlig sykdom.

Diagnostikk

Aktuelt prøvemateriale er nasofarynksaspirat eller halsprøve, evt. øyesekret eller avføring. Viruspåvisning ved dyrking i cellekulturer, agglutinasjonstester eller PCR. Virustypen kan bestemmes ved serologisk typebestemmelse eller sekvensering. Antistoffpåvisning ved luftveisinfeksjoner. Nasjonale referansefunksjoner er delt mellom Folkehelseinstituttet og Helse Midt-Norge ved St. Olavs hospital.

Forekomst i Norge

Ukjent forekomst, sannsynligvis høy insidens. Encefalitt forårsaket av adenovirus har vært meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra 1.7.2012 under sekkeposten "virale infeksjoner i sentralnervesystemet". I perioden 1977-2016 er det til MSIS meldt 19 tilfeller av serøs meningitt/encefalitt forårsaket av adenovirus.

Behandling

Ingen spesifikk behandling. Da det kan være klinisk vanskelig å skille mellom viral og bakteriell konjunktivitt, kan bruk av antibakterielle øyedråper være indisert.

Forebyggende tiltak

Vaksine utviklet mot serotype 3, 4 og 7, men ikke tilgjengelig i Norge.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Smitterisiko i nærmiljø og barnehager kan reduseres ved god håndhygiene.

Barnehager

Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen.

Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege. Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med konjunktivittsymptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte. Ved usikkerhet bør smittevernlegen i kommunen kontaktes.

Dersom det blir påvist flere tilfeller av epidemisk konjunktivitt (f.eks. serotype 8) i en barnehage, kan det være aktuelt med spesielle forebyggende tiltak. Ved diaréplager kan barna gå i barnehagen ved symptomfrihet.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner.

Pneumoni: Dråpesmitteregime så lenge pasienten hoster. Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse.

Konjunktivitt: Kontaktsmitteregime så lenge det er kliniske symptomer.

Mage-tarm infeksjon: Kontaktsmitteregime så lenge pasienten har diaré.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS kun ved serøs meningitt/encefalitt, gruppe A under sekkeposten "Virale infeksjoner i sentralnervesystemet". Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av virus i cerebrospinalvæske ved isolering eller nukleinsyrepåvisning eller påvisning av spesifikk antistoffrespons i serum og/eller cerebrospinalvæske.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

Gresk: adeno (kjertel)

Relaterte saker