Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Veggedyr»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Veggedyr

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Veggedyr

Publisert Oppdatert

Veggedyr er et blodsugende insekt som er tett knyttet til mennesker. Denne ektoparasitten var tidligere en stor plage i Norge, men ved hjelp av insektmidler ble veggedyr nesten utryddet på 50-tallet. På grunn av resistens mot insektmidlene og økt reiseaktivitet har forekomsten av veggedyr økt kraftig over store deler av verden de siste 15 årene.

Veggedyr
Veggedyr (Cimex lectularius). FHI - Hallvard Elven

Veggedyr er et blodsugende insekt som er tett knyttet til mennesker. Denne ektoparasitten var tidligere en stor plage i Norge, men ved hjelp av insektmidler ble veggedyr nesten utryddet på 50-tallet. På grunn av resistens mot insektmidlene og økt reiseaktivitet har forekomsten av veggedyr økt kraftig over store deler av verden de siste 15 årene.


Utbredelse

Veggedyr (Cimex lectularius) finnes innendørs over hele verden (1) og har i de senere år blitt mye mer vanlig i Norge (2). I tropene finnes  veggedyrartene Cimex hemipterus og Leptocimex boueti, som også har mennesker som hovedvert. Den sistnevnte arten finnes bare i Afrika (3). I Norge kan også flaggermustege (Cimex dissimilis) og svaletege (Oeciacus hirundinis) i spesielle situasjoner komme innendørs og stikke mennesker.

Kjennetegn

Veggedyret er rødbrunt og har en oval og sterkt flattrykt kroppsform. Voksne er 5-6 mm lange og 3 mm brede. Nymfene ligner de voksne, men de er mindre og lysere i fargen. Eggene er 1 mm lange og hvite. Når veggedyr suger blod, svulmer de opp og får en mørkere farge (4). De mangler vinger, og munndelene danner en lang, leddelt sugesnabel som i hvile ligger rettet bakover under hodet og forkroppen. Sugesnabelen rettes forover når den brukes. Veggedyr utskiller et alarmferomon med en karakteristisk lukt som kan være fremtredende i rom med mange dyr (4;5).

Egg fra veggedyr lagt i sprekker i en sofa
Egg fra veggedyr lagt i sprekker i en sofa. FHI - Heidi Lindstedt
Veggedyr som suger blod
Veggedyr som suger blod svulmer opp og får en mørkere farge. FHI - Håvard Øyrehagen

Livssyklus

Veggedyr er blodsugere, og formering og utvikling er sterkt avhengig av temperatur og næringstilgang (3;6). De legger 5-8 egg per uke ved 23 ̊C (7) og kan produsere opp mot 200 egg i løpet av sitt voksne liv. Eggene limes fast til underlaget på veggedyrenes gjemmesteder. Det tar 4-21 døgn før det klekker en nymfe fra egget.

Nymfene har fem utviklingsstadier, og de må suge blod minst en gang mellom hvert stadium (8). Ved romtemperatur 22 ̊C tar hele livssyklusen rundt 2 måneder (6). Ved lav temperatur kan utviklingstiden være ett år. Aktiviteten stopper opp når temperaturen synker til under 10 ̊C.

Veggedyr kan leve uten mat i lang tid. Ved 10 ̊C har voksne klart seg uten blod i 485 dager, mens de minste nymfene kan klare seg i opptil ni måneder (9). Selv om veggedyr er nært knyttet til mennesker kan de også suge blod av andre pattedyr (flaggermus, katt, og hund m.m.) og fugler (6).

Veggedyr suger blod

Veggedyr stikker vanligvis mennesker om natten og suger fortrinnsvis blod på steder som ikke er dekket av tøy. Et voksent veggedyr suger blod i 5-20 minutter (5). Etter måltidet kravler det raskt tilbake til gjemmestedet hvor fordøyelse, hudskifte og egglegging foregår. Her avlegger det også de karakteristiske brunsvarte ekskrementene. Ved jevnlig tilgang på mat suger veggedyrene blod ukentlig ved romtemperatur.

Konsekvenser av blodsuging

Veggedyrbitt
Veggedyrbitt. Foto: Therese Visted

Bittene kan i seg selv være svært irriterende, og hvis man klør mye på bittstedene, kan dette føre til sekundære bakterieinfeksjoner (6). Det er stor individuell forskjell på menneskers følsomhet for veggedyrstikk. Noen får kraftige, kløende merker, mens andre får mindre eller ingen reaksjon. Reaksjonen på stikk kan komme umiddelbart eller etter noe tid. Ved gjentatte stikkepisoder vil reaksjonen kunne komme raskere og bli sterkere (6;10;11).

Det er ikke kjent at veggedyr overfører sykdommer til mennesker. En rekke patogene mikroorganismer er funnet i veggedyr etter blodinntak fra smittede mennesker (12), men bare Trypanosoma cruzi, som gir Chagas sykdom, er vist å overleve lenge i lab-kulturer av veggedyr og overføres til rotter (13). Dette medfører en liten risiko for smitte av denne parasitten fra veggedyrenes avføring til sår i menneskehuden, men det finnes ingen dokumentasjon på at denne typen overføring foregår ved naturlige veggedyrinfestasjoner.

Psykisk belastning

Den psykiske belastningen ved å ha veggedyr i boligen er for mange stor. I tillegg til plagsomme stikk, kan søvnmangel og økt risiko for angst og depresjon kan oppstå (14). I tillegg kommer ofte belastningen med å måtte betale for en relativt kostbar bekjempelse for å bli kvitt skadedyrene (15). Veggedyr kan ramme hardere i lavere samfunnslag. Dette skyldes ofte en redusert evne til å bære de høye kostnadene knyttet til effektiv bekjemping og man får da økt varighet på problemene (16-18).

Spredningsveier

Veggedyr spres med reisebagasje, transport av brukte møbler, annet innbo og brukt sengetøy (4;19;20). Arten forekommer gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker som overnatter, som på hotell, campinghytter, ungdomsherberger og studenthjem. Herfra transporteres veggedyrene gjerne med til nye overnattingsteder eller private hjem. Når veggedyret først har etablert seg i et rom, kan det på egenhånd spre seg til flere rom eller andre leiligheter i samme bygning (21).

Veggedyrbekjempelse

Når man skal bekjempe veggedyr i en bygning, er det svært viktig å benytte en byggomfattende integrert skadedyrkontroll (IPM). Byggomfattende betyr at man må se hele bygningen som en behandlingsenhet siden veggedyr kan ha spredd seg til flere rom og boliger der. Det vil i så tilfelle ikke være tilstrekkelig å bekjempe dyr i kun en leilighet dersom naboleiligheter også er angrepet. Veggedyr kan da vandre tilbake igjen og gi en reinfestasjon selv om den bekjempede leiligheten i en periode er uten dyr (16;22-24). Med IPM menes at man har en bekjempelse som inkluderer grundig inspeksjon av alle potensielle angrepne steder, grundig og tilstrekkelig antall ulike bekjempningstiltak samt etterkontroll som fastslår at angrepet i fjernet (18;22).

Under beskrives viktige elementer som bør inngå for å minimere belastningen av veggedyr.

Forebygging

Ved reise: Den vanligste måten å få veggedyr inn i boligen på er via bagasjen etter at man har overnattet på steder med veggedyr (4;19). Man bør derfor ta visse forholdsregler når man er ute og reiser:

  • Undersøk undersiden av senga på overnattingstedet for å se etter ekskrementflekker og dyr. Se også etter i sprekker og løft på tekstilkanter i senga der det er mulig. Sørg for godt lys f.eks. med lommelykt-appen på mobiltelefonen. Finner man veggedyr eller det man mistenker er spor etter disse, skal man ikke flytte inn på rommet. Oppsøk resepsjonen umiddelbart og be om at disse undersøker rommet nøye. Be om et nytt rom eller skift overnattingsted dersom mistanken om veggedyr ikke blir avklart.
  • Hold mest mulig av bagasjen i kofferten til enhver tid. Ta kun ut det som man til trenger.
  • Plasser kofferten vekk fra senga, gjerne oppe på koffertstativ om et slikt finnes.
  • Har man overnattet på et sted der man mistenker at det kan ha vært veggedyr, bør man kulde- eller varmebehandle bagasjen (se mer under Bekjempelse under) før denne tas med inn ved hjemkomst.

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med NHO Reiseliv utarbeidet skrivet Veggedyr - informasjon og råd til overnattingssteder. Der er mer informasjon om håndtering av veggedyr beskrevet.

Brukte gjenstander: Man bør være oppmerksom på at brukte møbler (senger, madrasser, sofaer, stoler mm) kan inneholde veggedyr. Undersøk derfor grundig slike gjenstander før de tas med hjem. Man kan også vurdere kulde- eller varmebehandling av disse.

Besøk: Det er lite sannsynlig at man får med seg veggedyr i klær eller andre gjenstander hvis man bare er på dagsbesøk på angrepne steder. Er det imidlertid mange dyr til stede bør man være klar over at det er en viss risiko for at veggedyr kan krype inn i gjenstander man har med seg (vesker, sko mm). Ha i slike tilfeller minimalt med inn i boligen, og plasser eventuelle gjenstander vekk fra senger og møbler.

Inspeksjon

Når man skal oppdage eller bekjempe veggedyr, må man kjenne til oppholdsstedene. De oppholder seg først og fremst der man sover (i seng, sofa og lenestol) og gjemmer seg i sprekker og små hulrom. Veggedyrene kan imidlertid også ha tilhold ganske langt fra sengen (25). Eksempler på slike gjemmesteder er baksiden av skap og bilder, ved gardiner, i sprekker i panel, bak lister ved gulv, tak, dører eller vinduer, bak løsnet tapet, i stikkontakter og elektriske apparater, bak ledninger eller ved rørgjennomføringer (4).

Ekskrementer fra veggedyr på rammemadrass
Ekskrementer fra veggedyr på rammemadrass. FHI - Håvard Øyrehagen

På tilholdsstedene kan man finne sportegn som tomme huder, egg og ekskrementer i tillegg til levende og døde individer. De sorte flekkene av ekskrementene er ofte enklest å finne, og det er derfor lurt å se etter disse på ulike deler av senga (24). Blodflekker på laken kan også være en indikasjon på veggedyr siden de kan avsette noe blod rett etter et blodmåltid. Hvis veggedyr oppdages ved inspeksjon, er det viktig i det minste å inspisere alle tilstøtende boenheter siden dyrene kan ha spredd seg til mange rom og leiligheter (22;24).

Dersom veggedyr oppdages tidlig etter at de har etablert seg i et rom, vil bekjempelsen være relativ enkelt fordi det er få dyr som gjerne oppholder seg i eller nær senga i et rom. Hvis man derimot ikke får gjennomført en tidlig inspeksjon, kan veggedyrene bli mange og spre seg rundt i bygningen. Bekjempelsen vil da bli mye mer komplisert og kostbar (24).

Bekjempning

Både før og under en bekjempelse er det viktig å informere flest mulig berørte parter i bygningen om hva veggedyr er, hvordan spredningsfaren er og hva som skal skje under selve bekjempelsen. Dette vil skape forståelse for bekjempningstiltakene, redusere faren for uenigheter samt gi mer fornøyde beboere (22;26). Ved å koordinere tiltakene f.eks. gjennom et borettslag vil man lettere ha nødvendig oversikt over bekjempelsen. Det er vanlig at flere boenheter møter veggedyrproblemer når et angrep først oppstår. Byggomfattende tiltak er derfor avgjørende for rask bekjempingssuksess. Ved å ha en koordinert og systematisk tilnærming vil også de totale bekjempingskostnadene reduseres (16).

Søk profesjonell hjelp: Effektiv veggedyrbekjempelse er vanskelig å gjennomføre, og det er fordelaktig å søke profesjonell hjelp (link til kjøp av tjenester). Man bør kombinere flere ulike bekjempningsmetoder fordi dette øker sjansene for et vellykket resultat. Når veggedyr opptrer på hoteller, studentbyer, boligblokker og andre større eiendommer må bekjempelsen være byggomfattende for at resultatet skal bli vellykket (22).

Tetting: Veggedyrenes biologi er med på å vanskeliggjøre bekjempelsen. De kan overleve lenge uten mat, ha mange gjemmesteder, og kan vandre mellom rom og leiligheter (3). Tetting av sprekker og andre små åpninger vil redusere antallet skjulesteder og øke sannsynligheten for en vellykket bekjemping (27).

Støvsuging: For å fjerne så mange dyr som mulig, kan støvsuging kan være et nyttig hjelpemiddel. Dette alene gir ingen fullgod bekjempelse (6;27). Støvsugerposen må destrueres etter bruk for å hindre spredning av dyr fra denne.

Kjemiske insektmidler/gift: Ved bekjempelse av veggedyr er det ikke lenger noen grunn til å benytte kjemiske insektmidler. Det er stor grad av resistens mot tilgjengelige kjemiske insektmidler (28), og giften utgjør en helserisiko i et innendørs miljø (6). Giftfrie bekjempningsalternativer benyttes siden effekten er bedre.

Kuldebehandling: En effektiv kuldebehandling som dreper egg, nymfer og voksne veggedyr gjøres ved å fryse gjenstander ved -18 ̊C i 3 døgn. Fryseperioden må være så lang at gjenstandene oppnår denne temperaturen tvers igjennom i 3 døgn. Fryserom eller fryseboks kan benyttes (27;29). Når man ikke -18 ̊C, må fryseperioden utvides. For eksempel må veggedyr utsettes for -7 ̊C i 3 uker for at de skal dø (30).  Infiserte gjenstander som fraktes til kuldebehandling andre steder eller søppelplass for kassering, bør pakkes inn slik at dyr ikke får mulighet til å spre seg under transporten.

Varmebehandling: Varmebehandling av gjenstander kan utføres i badstue, tørkeskap, tørketrommel eller spesial-telt laget for veggedyrbehandling. Temperaturen må være over 50 ̊C i et par timer. Også her må gjenstander behandles så lenge at de oppnår ønsket temperatur tvers igjennom over lang nok tid (27). Lavere temperaturer vil også kunne drepe veggedyr, men da må behandlingslengden økes. Ved 40 ̊C vil veggedyr dø etter 2 døgn (31). Vasking i vaskemaskin på minimum 60 ̊C er også et behandlingsalternativ (32).

Varmebehandling av hele rom eller bygninger er også en mye brukt metode. Bekjempingen er arbeids- og energikrevende, men oppnår man høy nok temperatur og sikrer at alle dyr og egg eksponeres over tilstrekkelig lang tid, vil man slå ut veggedyrene (27;33;34).

Dampbehandling: Varmebehandling av f.eks. panel, sengerammer, madrasser og sofaer, og mindre hulrom, som bak listverk og i skapsokler, kan utføres med steamermaskiner som spruter ut damp. Det er utviklet spesielle apparater som produserer vanndamp med egnet trykk og temperatur, men en vanlig dampvasker kan også i mange tilfeller brukes (27;35). Temperaturen rett etter at steamerhodet har passert bør være minst 70 ̊C (27). Dampbehandling vil være effektiv i behandling av overflaten av kompakte gjenstander, men vil fungere dårlig på veggedyr som sitter inne i dem, som f.eks. inne i en madrass eller i en isolert vegg.

Materialene som dampen påføres må tåle 100 ̊C. Det er også viktig å passe på at det ikke blir for høy fuktighet i hulrom som dampbehandles fordi dette kan gi fuktskade. Vær også forsiktig med bruk av steamere i nærheten av stikkontakter og elektriske apparater.

Tørkepulver: Silica-pulver (silicagel) eller diatomejord (kiselgur) kan brukes i veggedyrbekjempelse. Disse tørkepulverne dreper ved at de skader insektenes hud og tørker dem ut gjennom fordamping av vann fra kroppen. Silicagel har vist seg mer effektivt eller kiselgur (36;37). Det legges ut et tynt pulverlag på strategiske steder der veggedyrene passerer. Det er også vist at dyr som har fått på seg pulver kan overføre det til andre som ikke selv har gått på overflater med pulver (36).

Etterkontroll

Etter at det er gjennomført en bekjempelse er det viktig å være oppmerksom på eventuelt tilbakefall av veggedyr. Regelmessige inspeksjoner bør derfor foretas over noe tid etter endt bekjempelse. Se etter levende nye ekskrementflekker og levende dyr og følg med på om problemer med stikk er borte. Man kan også bruke veggedyrfeller i overvåkingen av veggedyrsituasjonen. ClimUp-feller har vist seg effektive til dette (24).

Håndtering av veggedyr – informasjon til ulike grupper

Reiseråd om veggedyr: Hvordan unngå å få med veggedyr hjem i bagasjen (filmsnutt):

 

Informasjon om veggedyr til overnattingssteder:

Informasjon om veggedyr til asylsøkere og personale ved asylmottak:

Referanser

  1. Doggett SL, Miller DM, Lee CY, red. Doggett SL, Miller DM, Lee CY. Advances in the biology and management of modern bed bugs. Oxford: John Wiley & Sons Ltd; 2018.
  2. NIPH_Pest-Statistics. Database and pest control statistics for Norway - 1970 to 2017 (Norwegian Institute of Public Health (NIPH). archived samples, pest control statistic, educational protocols and official e-mail correspondence 2018;accessed 2018: www.fhi.no/skadedyr.
  3. Evison SEF, Hentley WT, Wilson R, Siva-Jothy MT. Bed bug biology. I: Doggett SL, Miller DM, Lee CY, red. Advances in the biology and management of modern bed bugs. Oxford: Wilson Blackwell; 2018. s. 151-61.
  4. Doggett SL, Geary MJ, Russell RC. The resurgence of bed bugs in Australia: With notes on their ecology and control. Environmental Health 2004;4(2):30-8.
  5. Usinger RL. Monograph of cimicidae. Maryland, USA: The Thomas Say Foundation; 1966.
  6. Doggett SL, Dwyer DE, Penas PF, Russell RC. Bed bugs: clinical relevance and control options. Clin Microbiol Rev 2012;25(1):164-92.
  7. Johnson CG. The ecology of the bed-bug, Cimex lectularius L, in Britain-Report on research, 1935-40. J Hygiene 1941;41:345-461.
  8. Reinhardt K, Siva-Jothy MT. Biology of the bed bugs (Cimicidae). Annu Rev Entomol 2007;52:351-74.
  9. Omori N. Comparative studies on the ecology and physiology of common and tropical bed bug, with special reference to the reactions to temperature and moisture. J Med Assoc Taiwan 1941;60:555-729.
  10. Reinhardt K, Kempke D, Naylor RA, Siva-Jothy MT. Sensitivity to bites by the bedbug, Cimex lectularius. Med Vet Entomol 2009;23(2):163-6.
  11. Hwang SJE, Doggett SL, Fernandes-Penas P. Dermatology and immunology. I: Doggett SL, Miller DM, Lee CY, red. Advances in the biology and management of modern bed bugs. Oxford: Wilson Blackwell; 2018. s. 109-16.
  12. Doggett SL. Bed bugs and infectious diseases. I: Doggett SL, Miller DM, Lee CY, red. Advances in the biology and management of modern bed bugs. Oxford: Wilson Blackwell; 2018. s. 117-25.
  13. Salazar R, Castillo-Neyra R, Tustin AW, Borrini-Mayori K, Naquira C, Levy MZ. Bed Bugs (Cimex lectularius) as Vectors of Trypanosoma cruzi. Am J Trop Med Hyg 2014.
  14. Goddard J, de Shazo R. Psychological effects of bed bug attacks (Cimex lectularius L.). American Journal of Medicine 2012;125(1):101-3.
  15. Perron S, Hamelin G, Kaiser D. Mental health impacts. I: Doggett SL, Miller DM, Lee CY, red. Advances in the biology and management of modern bed bugs. Oxford: Wilson Blackwell; 2018. s. 127-32.
  16. Cooper RA, Wang C, Singh N. Evaluation of a model community-wide bed bug management program in affordable housing. Pest Manag Sci 2016;72(1):45-56.
  17. Wang CL, Singh N, Zha C, Cooper R. Bed bugs: Prevalence in low-income communities, resident's reactions, and implementation of a low-cost inspection protocol. J Med Entomol 2016;53(3):639-46.
  18. Cooper R, Wang C. Low-income Housing. I: Doggett SL, Miller DM, Lee CY, red. Advances in the Biology and Management of Modern Bed Bugs. First utg. Hoboken - USA, Sussex -UK: John Wiley & Sons Ltd; 2018. s. 333-9.
  19. Hentley WT, Webster B, Evison SEF, Siva-Jothy MT. Bed bug aggregation on dirty laundry: A mechanism for passive dispersal. Scientific Reports 2017;7(1).
  20. Fountain T, Butlin RK, Reinhardt K, Otti O. Outbreeding effects in an inbreeding insect, Cimex lectularius. Ecology and Evolution 2015;5(2):409-18.
  21. Cooper R, Wang C, Singh N. Mark-release-recapture reveals extensive movement of bed bugs (Cimex lectularius L.) within and between apartments. PLoS ONE 2015;10(9):e0136462.
  22. Bennett GW, Gondhalekar AD, Wang C, Buczkowski G, Gibb TJ. Using research and education to implement practical bed bug control programs in multifamily housing. Pest Manag Sci 2016;72(1):8-14.
  23. Wang CW, Saltzmann KD, Gondhalekar AD, Gibb T, Bennett GW. Building wide bed bug management. Pest Control Technology 2014;42:70-4.
  24. Cooper R, Wang C. Detection and monitoring. I: Doggett SL, Miller DM, Lee CY, red. Advances in the biology and management of modern bed bugs. Oxford: Wilson Blackwell; 2018. s. 241-56.
  25. Potter MF, Romero A, Haynes KF, Wickemeyer W. Battling bed bugs in apartments. Pest Control Technology 2006;34(8):44-52.
  26. Wang C, Eiden A, Singh N, Zha C, Wang D, Cooper R. Dynamics of bed bug infestations in three low‐income housing communities with various bed bug management programs. Pest Manag Sci 2017;74(6):1302-10.
  27. Kells SA. Non-chemical control. I: Doggett SL, Miller DM, Lee CY, red. Advances in the biology and management of modern bed bugs. Oxford: John Wiley & Sons Ltd; 2018. s. 257-72.
  28. Romero A. Insecticide resistance. I: Doggett SL, Miller DM, Lee CY, red. Advances in the biology and management of modern bed bugs. Oxford: Wilson Blackwell; 2018. s. 273-84.
  29. Olson JF, Eaton M, Kells SA, Morin V, Wang C. Cold tolerance of bed bugs and practical recommendations for control. J Econ Entomol 2013;106(6):2433-41.
  30. Rukke BA, Hage M, Aak A. Mortality, fecundity and development among bed bugs (Cimex lectularius) exposed to prolonged, intermediate cold stress. Pest Manag Sci 2017;73:838-43.
  31. Rukke BA, Aak A, Edgar KS. Mortality, temporary sterilization, and maternal effects of sublethal heat in bed bugs. PLoS ONE 2015;10:e0127555.
  32. Naylor RA, Boase CJ. Practical solutions for treating laundry infested with Cimex lectularius (Hemiptera: Cimicidae). J Econ Entomol 2010;103(1):136-9.
  33. Kells SA, Goblirsch MJ. Temperature and time requirements for controlling bed bugs (Cimex lectularius) under commercial heat treatment conditions. Insects 2011;2(DOI: 10.3390/insects2030412):412-22.
  34. Getty GM, Taylor RL, Lewis VR. Hot house. Pest Control Technology 2008;2:96-100.
  35. Puckett RT, McDonald DL, Gold RE. Comparison of multiple steam treatment durations for control of bed bugs (Cimex lectularius L.). Pest Manag Sci 2013;69(9):1061-5.
  36. Aak A, Roligheten E, Rukke BA, Birkemoe T. Desiccant dust and the use of CO2 gas as a mobility stimulant for bed bugs: a potential control solution? J Pest Sci 2016;90(1):249-59.
  37. Singh N, Wang C, Wang D, Cooper R, Zha C. Comparative efficacy of selected dust insecticides for controlling Cimex lectularius (Hemiptera: Cimicidae). J Econ Entomol 2016;109:1819-26.

 

Historikk

25.03.2020: Artikkelen om veggedyr er oppdatert i henhold til vitenskapelige publikasjoner. Nytt er at enkeltreferanser nå er lagt inn i selve teksten.

Innhold på denne siden

Skadedyrtelefonen

Har du funnet et dyr du lurer på hva er eller har du spørsmål om skadedyr?

Ring Skadedyrtelefonen 22 07 77 00 (kl.13-14), eller send oss e-post til skadedyr@fhi.no.