Utbredelse

Kattelopper og hundelopper er svært vanlige ektoparasitter på katt og hund rundt om i verden (1, 2). Man har kun spredte rapporter om kattelopper i Norge, og alle har vært fra kyststrøk i Sør-Norge. De senere års økte transport av hunder og katter over landegrensene i hele Europa vil kunne øke utbredelsen i Norge. Det er antatt at Sør- og Vestlandet vil være mest utsatt på grunn av det milde og fuktig klimaet vi finner her som kanskje kan muliggjøre overlevelse av loppene utendørs. I Europa, helt opp til og med Danmark (Henri Mourier, Skadedyrlaboratoriet, pers. comm.) og Syd-Sverige (2), er kattelopper svært vanlige.

Kjennetegn

Kattelopper og hundelopper er små blodsugende insekter som er 1,5 til 3 mm lange. Fargen er brunsvart, og de er svært sammenklemt fra sidene. De er tilpasset et parasittisk levevis. Loppene har flere sett med kraftige kammer, dvs. rekker av omdannete hår (se bilde). Kammene gjør at loppa fester seg bedre i vertsdyrets pels. Lopper mangler vinger. Munndelene er korte, og de har tynne sugeredskaper. Larvene er gulhvite av farge, opptil 5 mm lange, uten ben og med en brun hodekapsel. Larvene har rekker med spredte lange hår langs kroppen.

• Identifisering av skadedyr (artikkel i Skadedyrveilederen)

Livssyklus

Kattelopper og hundelopper lever i pelsen på katter og hunder hvor paringen skjer. Det er imidlertid bare noen få prosent av loppebestanden som til enhver tid befinner seg på dyrene. Hele 95-99 % av egg, larver, kokonger er spredd rundt i miljøet (3). Hunnen legger mellom 10 og 25 egg hver dag. Eggene er hvite, glatte og bare en halv millimeter lange. Eggene faller lett av pelsen til vertsdyret og blir liggende i omgivelsene der dyret ferdes. Eggene klekker i løpet av et par dager til halvannen uke, og de små hvite larvene gjemmer seg bort i for eksempel i sprekker i gulvet eller i tepper. Larvene lever av organisk materiale, bl.a. ekskrementer med ufordøyd blod fra de voksne loppene. Larvene vil etter en tid (ca. 2 uker) forpuppe seg inne i en kokong. Etter en ukes tid kommer den voksne loppa ut av kokongen. Ved ugunstige miljøforhold kan imidlertid den voksne loppa bli inne i kokongen i månedsvis. Normalt tar hele livssyklusen bare 3 uker hvis forholdende innendørs er optimale. Den voksne loppa lever normalt rundt en måneds tid på vertsdyret. Kattelopper og hundelopper regnes ikke som vertsspesifikke, og de kan suge blod av en rekke ulike dyrearter (1). Loppene suger også blod av mennesker, og i laboratoriet er de vist å kunne overleve og formere seg på menneskeblod i et kunstig fôringssystem (4).

Kattelopper og hundelopper som skadedyr

Om vinteren er det oftest så tørt inne at loppene ikke utgjør noe problem. Vanligvis skjer det en økning i antall lopper om våren, mens den største økningen skjer fra sommeren av og utover høsten.

Kattelopper og hundelopper kan leve både på katt og hund. De kan også bite mennesker. Hos oss biter de oftest ved sokkekanten og bukselinningen. Her sitter de og suger blod mange ganger etter hverandre. Typisk for loppebitt er at de opptrer på rekker eller linjer eller i grupper. Loppene forlater mennesket kort tid etter bittet, og blir sjelden sittende over tid på kroppen vår. Det er store variasjonen i hvor kraftig vi mennesker reagerer på loppebitt.

De fleste katteloppeproblemene hos mennesker som registreres i Norge oppstår i de tilfeller hvor den loppebefengte katten eller hunden fjernes fra hjemmet. I disse tilfellene vil loppene bare ha mennesker å suge blod av. Uten en hund eller katt i omgivelsene dør imidlertid loppene ut etter en tid. Det er viktig å være klar over at dette kan ta lang tid. Enkelte mennesker opplever også problemer med lopper når de flytter inn i en bolig hvor det tidligere har vært hund eller katt med lopper.

Både kattelopper og hundelopper er viktige vektorer for sykdomsfremkallende agens i områder i verden der de er vanlige (5, 6). Kjæledyrene kan også reagere allergisk på loppebitt og utvikle dermatitt (7).

Forebygging

Hvis dyret ofte har kontakt med andre dyr, og til stadighet får lopper, vil det være lurt å benytte et loppemiddel. Kontakt din veterinær for resept. Midlene får du kjøpt på apotek.

Bekjempelse

Enkelte ganger må man bekjempe kattelopper inne i hus og leiligheter. Dette kan være vanskelig, og det tar ofte noe tid før man lykkes. Den enkleste måten å bekjempe loppene på er å behandle dyret som bærer loppene. Dette gjøres etter konsultasjon hos veterinær. Ikke steng katten eller hunden ute fra rom den tidligere har benyttet. Lopper som befinner seg rundt omkring i huset vil hoppe på katten eller hunden når de blir sultne. Hvis man behandler dyret med jevne mellomrom, vil loppene på denne måten dø ut.

I tillegg til å behandle det loppebefengte dyret vil rengjøring kunne fjerne lopper fra omgivelsene. Det er verdt å merke seg at hvis man kun foretar støvsuging, og ikke behandler dyret, så vil dette kunne ha begrenset effekt på loppebestanden (3). Støvsuging av liggeplassen til dyret, tepper og møbler som dyret bruker samt sprekker i gulvet vil imidlertid kunne fjerne en del av loppebetsanden. Støvsugerposen bør kastes etterpå, brennes eller legges i fryseboksen i minst et døgn. Tykke tepper tas ut og bankes. Om vinteren når det er frost, kan man henge ut tepper og sette ut møbler hvor dyret har ligget, slik at loppene fryser i hjel.

Kattelopper har i lang tid vist seg å være resistente mot vanlige kjemiske insektmidler (6, 8). Det anbefales derfor ikke å bruke slike kjemiske bekjempelsesmidler til å drepe lopper i huset. Det er imidlertid vist at insect growth regulators (IGR) kan ha en god effekt hvis disse brukes i omgivelsene der loppene befinner seg (9). IGR virker ved å endre eller avbryte viktige fysiologiske prosesser i loppenes livssyklus.

En studie vist god effekt av en silikonbasert 0,4% dimetikon-spray på tepper (10). Dette gjorde larver og voksne lopper ubevegelige, og hindret fremvekst av voksne lopper.

Bruk av limfeller for å fange lopper i omgivelsene, og hyppig pelspleie av hunder og katter kan redusere loppebestanden, men løser ikke loppeproblemet alene (6).