Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Humlebolvoksmott»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Humlebolvoksmott

Humlebolvoksmott

Humlebolvoksmott (Aphomia sociella), eller humlebolmøll, regnes ikke som skadedyr i hus, men både møll, larver og kokonger finnes nå og da innendørs, ofte i mengder. Det er en slektning av voksmøll som gjør skade i bikuber.

Humlebolvoksmott
Fig. 1. Hunn (til venstre) og hann av humlebolvoksmott. De er svært ulike hverandre. Om dagen sitter de helt stille med vinger og antenner rettet smalt bakover. FHI - Preben Ottesen

Humlebolvoksmott (Aphomia sociella), eller humlebolmøll, regnes ikke som skadedyr i hus, men både møll, larver og kokonger finnes nå og da innendørs, ofte i mengder. Det er en slektning av voksmøll som gjør skade i bikuber.


Innhold på denne siden

Utseende

Humlebolvoksmott har et vingespenn på 23 – 38 mm (1). Hunnen og hannen er veldig ulike hverandre (Fig. 1). Hunnen er gjerne størst og gråbrun med to svarte flekker midt på hver framvinge, mens hannen har et uregelmessig, mørkt bånd midt på framvingen, hvor innerste del er lyst grålig og ytterste del er rødbrun. Larvene er gule med et kjøttrødt hode og forbrystskjold (Fig. 2). Hodets forkant er mørkt rødbrunt og de små åndehullsåpningene langs kroppssidene er markert med svart.

Humlebolvoksmott
Fig. 2. Larver av humlebolvoksmott på silketråder som de har spunnet. FHI - Reidar Mehl

Levevis

Humlebolvoksmott finnes over hele Sør-Norge (2). Den er aktiv i skumringen og etter mørkets frembrudd. Larvene lever i bol av stikkveps og humler, men finnes sjelden i underjordiske bol (1). Et meget stort antall larver kan finnes i et bol. I vepsebol spiser larvene først gamle celler, "papirvegger" og avfall i bolet, men angriper senere også celler med yngel. I humlebol spiser de ”krukker” og kaker med honning, blomsterstøv og yngel. Hele bolet kan bli spunnet inn i larvenes silketråder og gjennomvevd av tunneler. Larvene finner et særlig godt næringsforråd i hår og fjær og andre dyre- og planterester når humlene anlegger sine bol i fuglereder. Larvene i underjordiske bol kommer vanligvis opp til overflaten og spinner kokonger på jorden i nærheten. Det er vist at mer enn halvparten av alle undersøkte humlebol kan være angrepet av humlebolvoksmott, men i de fleste tilfeller lykkes det humlesamfunnet likevel å produsere nye dronninger (3).

Kokongene til humlebolvoksmott
Fig. 3. Kokonger av humlebolvoksmott på vedkubbe.

Når larvene er fullvoksne i september, lager de en gråbrun, meget slitesterk kokong (Fig. 3). Mange kokonger er vanligvis spunnet sammen til en stor masse slik man ser på figur 3. De ligger side om side og er meget vanskelige å slite fra hverandre p.g.a. de sterke silketrådene. Larvene overvintrer i kokongen og forpupper seg følgende vår. De voksne kommer frem i april / mai, ofte i mengder om inn i hus om det har vært et vepsebol i luftekanaler eller liknende. I oppvarmete hus kan de også komme tidligere på året.

Skade

Humlebolvoksmott gjør vanligvis ingen skade, men av og til finnes kokongspinn i hus hvor det har vært humle- eller vepsebol. I et tilfelle gjorde larvene skade ved å forpuppe seg på klær i en klesbutikk. I et annet tilfelle opptrådte møllene i ca. 14 dager i en operasjonsstue på et sykehus. Larvene hadde antagelig utviklet seg i et vepsebol som sto i forbindelse med ventilasjonsanleggets utblåsnings-rør, som ikke hadde filter. De hadde så vandret mot luftstrømmen og forpuppet seg i ventilasjons-systemet inne i operasjonssalens vegger.

Bekjempelse

Det er vanligvis ikke nødvendig med annen bekjempelse enn fjerning av kokongene. Møll som klekker vil ikke gi opphav til larver som gjør skade i huset. Møllene kan fjernes med støvsuger.

Referanser

  1. Sterling P, Parsons, M. Field guide to the micromoths of Great Britain and Ireland. London: Bloomsbury Publishing Plc; 2012.
  2. Aarvik L, Bengtsson B.Å., Elven, H., Ivinskis, P., Jürivete, U., Karsholt, O., Mutanen, M., Savenkov, N. Nordic-Baltic checklist of Lepidoptera. Norwegian Journal of Entomology 2007.
  3. Goulson D, O'Connor, S., Park, K.J. Causes of colony mortality in bumblebees. Animal Conservation 2018;21:45-53.

Historikk

24.03.2021: Artikkelen er oppdatert med referanser samt litt info om effekten på humlesamfunn.

Artikkelen er opprinnelig skrevet av Preben Ottesen.