Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Gråspurv»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Gråspurv

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Gråspurv

Publisert Oppdatert

Gråspurven (Passer domesticus) finnes over hele landet. Den utgjør ofte et skadedyrproblem når den kommer inn i næringsmiddelbedrifter, kjøpesenter, stasjonsbygninger og lignende. Gråspurven foretrekker områder som er sterkt påvirket av mennesker, f.eks. tettbygde strøk og gårdsbruk. Antallet gråspurv i Norge ser ut til å minke ifølge ornitologer, og det er derfor behov for en totaltaksering for å kunne holde bestandsutviklingen under oppsikt.

Gråspurv, hann
Hann av gråspurv. Foto: Colourbox

Gråspurven (Passer domesticus) finnes over hele landet. Den utgjør ofte et skadedyrproblem når den kommer inn i næringsmiddelbedrifter, kjøpesenter, stasjonsbygninger og lignende. Gråspurven foretrekker områder som er sterkt påvirket av mennesker, f.eks. tettbygde strøk og gårdsbruk. Antallet gråspurv i Norge ser ut til å minke ifølge ornitologer, og det er derfor behov for en totaltaksering for å kunne holde bestandsutviklingen under oppsikt.


Utbredelse

Gråspurven hekker over hele landet (1), men mangler i ubebodde områder. Mye av spredningen har foregått ved at fuglene er blitt transportert med båter. Gråspurven er en av de fugleartene med størst utbredelse på verdensbasis. Den er flink til å tilpasse seg mennesker, og finner seg godt til rette inne i bakerier, lagerlokaler, fjøs, jernbanestasjoner og lignende.

Kjennetegn

Gråspurv hann
Figur 1. Gråspurvhann med svart halsflekk og hvite kinn. Illustrasjon: Trond Haugskott
Gråspurv hunn
Figur 2. Gråspurvhunnen er mer ensfarget gråbrun enn hannen. Illustrasjon: Trond Haugskott

Gråspurven er en liten fugl, opptil 15 cm lang. Gråspurvhannen kjennetegnes på en svart halsflekk og hvite kinn (Figur 1). Hunnen er mer ensfarget gråbrun (Figur 2). Ofte forveksles gråspurven med pilfinken, som er svært utbredt i Østlandsområdet.

Livssyklus

Gråspurv reproduserer i perioden mars-august. Reiret legges ofte i sprekker og hull i eller ved hus, for eksempel under takstein, hule trær, fuglekasser. Det vanlige er at den legger mellom tre og syv egg i reiret, og den kan rekke tre kull i året. Klekkingen tar 10-14 dager, og etter ytterligere 14 dager forlater ungene reiret. Ofte fôres ungene i ytterligere to uker av foreldrene. Innendørs kan gråspurven hekke midt på vinteren.

Atferd

Gråspurven er en såkalt urban fugl som trives best i områder som er sterkt påvirket av mennesker. Vanligst er gråspurven i tettbygde områder med mye småbusker og kratt i kombinasjon med åpne områder. På gårdsbruk kan man også finne gråspurven i stort antall. Kratt og busker er viktige hvileområder som gir skjul for rovfugler og katter.

Gråspurven er oftest svært stasjonær når den først er etablert, med maksimal aksjonsradius på omkring en til to km. Gråspurven spiser mest frø og korn, men kan også spise insekter, mark, søppelrester, brødrester osv.

Gråspurv som skadedyr

Gråspurven gjør skadeverk ved at den spiser mat og fôr, og forurenser disse med avføringen sin. På grunn av sin lille størrelse og nære tilknytning til mennesker kommer den ofte inn i bygninger. I og med at gråspurven er nært knyttet til mennesker så kan den være en mulig smittekilde med mikroorganismer. Småfugler som samles på fuglebrettene en viktig kilde til Salmonellainfeksjon. For å forebygge smitte fra småfugl er det viktig med (2):

  • God håndvask, ikke minst etter håndtering av fuglebrett og før måltider. Håndvask hos barn etter at de har vært ute og lekt, spesielt dersom de har lekt ved fuglebrettet.
  • Unngå å etablere fôringsplasser for fugl i nærheten av der små barn leker og i barnehager. Bakken under fuglebrettene kan lett bli forurenset av fugleavføring som kan inneholde Salmonella-bakterier.
  • Regelmessig rengjøring av fuglebrett og annet fôringsutstyr kan redusere smittepresset. Rengjøring bør gjøres utendørs og med hansker. Best er det å erstatte fuglebrettene med fôringsautomater, frøposer eller annet fôr som kan henges opp, for slik å redusere smittepresset mellom fuglene og dermed også smitte til mennesker.
  • Unngå at det samler seg store mengder fuglefrø på bakken.
  • Katter som går ute og har kontakt med småfugl, kan også bli smittet og kan føre smitten videre. Det er derfor viktig å minne om generelt god håndhygiene også ved omgang med kjæledyr.

Forebygging og bekjempelse

Ved gråspurvproblemer inne i bygninger må man først finne ut hvor fuglene kommer seg inn. Videre er det viktig å finne ut hvor mat- og vannkildene til fuglene er, samt hvor fuglene har hekkesteder. Dette gjelder både innendørs og utendørs.

I og med at gråspurv er sterkt knyttet til mennesker, har man mulighet for til en viss grad å kunne kontrollere mat- og vanntilgangen. Det er, som for andre skadedyr, slik at en reduksjon i tilgangen på mat og vann er første skritt på veien for en effektiv bekjempelse. Finner man områder som gir hekkemuligheter, bør disse fjernes. Likeledes bør små busker, kratt og hekker nær bygningen fjernes, da dette er ypperlige tilholdssteder for spurv.

Bygninger sikres mot gråspurv med bl.a. nett. Maskevidden må ikke overstige 2 cm. Pass på at fugler ikke kan komme inn bak nettet. Vinduer og ventiler må sikres tilsvarende. Automatiske dørlukkere, eventuelt plastremser, kan hindre fuglene i å komme inn porter og dører.

Når gråspurv først har kommet inn i bygninger, og etablert seg der må de oftest bekjempes. Man kan fange de i levendefangstfeller, men fugler som er fanget én gang skyr ofte slike feller i ettertid. Etter fangst må fuglene slippes fri eller avlives på en forsvarlig måte.

Bruk av såkalte mist-nett, slik ringmerkere bruker, er også en metode for å fange fugl i store bygninger. Nettet er konstruert slik at fuglene som flyr rundt i bygningen ikke skal se nettet før det er for sent, og de blir dermed liggende i lommer eller sittende fast i nettet. Nettene må plasseres slik at de ikke står i sollys, for da vil fuglene kunne oppdage nettet og unngå det. Videre er det ulik maskevidde for ulike fuglestørrelser.

Effektiviteten er avhengig av erfaringen til personen som setter opp nettene. De må kontrolleres ofte, dvs. hver time. Man trenger offentlig tillatelse for å benytte mist-nett.

I enkelte tilfeller kan skadefelling være den eneste, enkleste og raskeste løsningen på problemet. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) gir regler for skadefelling. Skadefelling av gråspurv kan gjøres etter skadelidtes egen beslutning uten særskilt tillatelse hele året når det er nødvendig for å hindre smitte- eller helserisiko i lokaler hvor det produseres eller oppbevares næringsmidler eller medisiner. Et meget viktig poeng i forbindelse med eventuell skadefelling er at viltforskriften gir følgende vilkår som må være oppfylt før skadefelling starter:

  • Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning
  • Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak
  • Uttaket rettes mot skadegjørende individ
  • Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen
  • Uttaket ikke truer bestandens overlevelse

Felling av skadegjørende vilt skal følge de krav til ordinær jaktutøvelse som fremgår av viltloven med tilhørende forskrifter. Det er imidlertid ikke nødvendig å løse jegeravgift for å delta i en skadefelling. Innenfor tettbygd strøk er bruk av våpen i alminnelighet forbudt. Tillatelse må derfor innhentes fra politimyndighetene før felling foretas. Dyrevelferdsloven setter krav til at avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

Lydutstyr som skal skremme har ingen påvisbar langtidseffekt på gråspurv. Visuelle repellenter som ballonger, rovfuglsiluetter, lysglimt osv. kan ha en kortvarig effekt, men etter hvert blir oftest fuglene vant til slike ting. Bruk av gift mot fugl er ikke tillatt.

Vanlige huskatter kan holde spurvebestander i sjakk, men problemet blir ikke borte. Katter fanger en del gråspurv, og kan virke som en effektiv repellent som skremmer fuglene bort til andre områder.

 

Finn informasjon om Skadedyrveilederen og generell informasjon om forebygging og bekjempelse i kapitlet Om Skadedyrveilederen og skadedyrkontroll

Historikk

19.05.2020: Artikkelen er oppdatert og referanser er tatt med.

Innhold på denne siden