Utseende

Ertefrøbillen er 5 mm lang og brunsvart med hvite hårflekker på dekkvingene. Dekkvingene når ikke over hele bakkroppen, og på den synlige delen av bakkroppen sees et hvitt «kors». De fire innerste antenneleddene og litt av frambeina er rødlige. Larvene er 5-6 mm lange.

Livssyklus og levevis

Ertefrøbillen angriper friske frøbelger. Eggene legges på utsiden av frøbelgene, klekkes etter 7-11 dager, og de små larvene eter seg gjennom belgen og videre inn i frøene. Opptil fem larver kan utvikle seg i hvert frø. Larvestadiet varer fra 30-45 dager avhengig av temperaturen. Forpuppingen skjer inne i erten. Voksne biller kryper ut etter ytterligere 16-29 døgn.

Levested

Ertefrøbillen stammer trolig fra Asia. På grunn av handel med matvarer er den i dag utbredt over store deler av verden, men på grunn av klimaet kan den ikke formere seg utendørs i Norge. I Norge har vi derimot flere andre frittlevende Bruchus-arter på viltvoksende erteplanter, særlig av flatbelg-slekten, men disse gjør ikke skade på planter som brukes til menneskeføde.

Skadebilde

Ertefrøbiller kan forekomme i importerte erter. Angrepet er nesten ikke synlig utenpå frøene. Før forpuppingen gnager larvene en gang ut til frøskallet, men uten å bryte igjennom dette. Frøskallet dekker da åpningen som et vindu. Dette kan sees som en rund flekk med en noe annen farge enn skallet for øvrig. Ofte oppdages angrepet først når billene myldrer frem fra frøene uten at en tidligere har sett et eneste dyr.

Forebygging og bekjempelse

Infiserte varer er uegnet til menneskemat, men kan brukes til dyrefor. I private husholdninger bør infiserte varer fryses og kastes(1). Selv om ertefrøbiller ikke angriper tørre erter bør likevel ikke-angrepne varer oppbevares i tette beholdere for å redusere risikoen for angrep fra andre frøbiller.

Alle livsstadier kan drepes ved frysing ved temperaturer lavere enn -20 °C i minimum ett døgn eller ved oppvarming til 55-60 °C.

Dersom det oppdages angrep av ertefrøbiller på større varepartier på lager, bør hele partiet undersøkes grundig for å fastslå omfanget av skadene. De mistenkt angrepne delene bør kasseres, kulde- eller varmebehandles. Avhengig av varepartiets størrelse vil en slik behandling måtte vare fra to timer til flere døgn. For behandling av meget store varepartier, kan gassing være et alternativ. Slik behandling kan kun utføres av godkjente skadedyrbekjempere som har tatt spesialkurs for gassingsledere. Angrepne partier blir ofte gasset i eksportlandet.