Utseende

Åtselgraveren er en forholdsvis stor og kraftig bille. Kroppslengden er ca. 15-25 mm, og hannen er noe lengre enn hunnen (1). De er helsvarte, bortsett fra de ytterste tre antenneleddene som er rødlige. Antennene er kølleformete. Dekkvingene dekker ikke hele bakkroppen. Hos hannen er dermed de fem siste bakkroppsleddene synlige, mens det hos hunnen kun er det siste bakkroppsleddet som er synlig. Dekkvingene har opphøyde lengderibber. Larvene er mørke, har velutviklete bein og antenner, og blir opptil ca. 20 mm lange (2).

Levested

I Norge foreligger det flest funn fra kystnære strøk på Øst- og Sørlandet, men det er også gjort funn på Vestlandet og i Midt-Norge nord til Brønnøy (3).

Livssyklus og levevis

I tillegg til å spise døde pattedyr og fugler er åtselgraveren også en predator på fluelarver. Billene tiltrekkes mot kadavre via flyktige, organiske forbindelser som frigjøres i forråtnelsesprosessen. Etter parring legger hunnen egg ved og under kadavrene. Når eggene klekker, gjerne etter bare noen få dager (4), befinner larvene seg allerede midt i matfatet. Selv om åtselgravere hovedsakelig finnes på kadavre av småpattedyr og fugler er det vist at de også kan tiltrekkes av lik (1). Åtselgravere er derfor av interesse innenfor rettsmedisin. Dersom de blir angrepet eller skremt kan åtselgravere spraye ut et stoff fra analåpningen (5).

Skadebilde

Ettersom åtselgravere kun spiser råtnende materialer vil skaden de gjør være av liten betydning siden produktene allerede er ødelagt og derfor bør kastes.

Forebygging og bekjempelse

Forekomst av åtselgravere innendørs vil som regel være konsekvens av råtnende matvarer av animalsk opprinnelse. Fjerning av slike produkter vil være forebyggende. Utover dette er bekjemping unødvendig. Voksne biller og eventuelt larver kan slippes ut i det fri eller fjernes med støvsuger. Støvsugerposen bør fryses etterpå.