Hopp til innhold

Overordnede prinsipper for beredskapsarbeidet

Publisert

Lokale planer for massevaksinasjon i kommuner og helseforetak skal bygge på de samme prinsippene de fire hovedprinsippene i helseberedskapsarbeidet.

Lokale planer for massevaksinasjon i kommuner og helseforetak skal bygge på de samme prinsippene de fire hovedprinsippene i helseberedskapsarbeidet.


De fire hovedprinsippene i helseberedskapsarbeidet - ansvar, nærhet, likhet og samvirke - er beskrevet slik i Nasjonal helseberedskapsplan:

  • Ansvar: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde eller tjenestetilbud i en normalsitu­asjon, har ansvaret for nødvendige beredskaps­forberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Ansvaret gjelder også informasjon innenfor eget fagområde.
  • Nærhet: Kriser håndteres på lavest mulige nivå.
  • Likhet: Den organisasjonen man etablerer under kriser skal være mest mulig lik den man opererer med til daglig, jf. ansvarsprinsippet.
  • Samvirke: Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med andre relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Lokale planer for massevaksinasjon i kommuner og helseforetak skal bygge på de samme prinsippene. Dette innebærer at man - så sant det er mulig - bør organisere vaksinasjons-arbeidet på samme måte under en pandemi som ved vaksinasjon mot sesonginfluensa. Fordelen med dette er at man får anledning til å øve, og eventuelt revidere, planen hvert år. Dette vil bidra til å redusere usikkerhet og ressursbruk når pandemien kommer.  

Sentrale forutsetninger for pandemivaksinasjon

Kunnskap vedrørende effekt og bivirkninger av vaksinen bygger på erfaring med sesonginfluensavaksinen, pandemivaksinene brukt under forrige pandemi og erfaringen fra kliniske studier på pandemivaksiner mot andre influensavirus.

  • Effekt og bivirkninger kan være annerledes for en pandemivaksine mot et helt annet virus.
  • Det vil sannsynligvis bli nødvendig å gi 2 vaksinedoser med minst 3 ukers intervall for å oppnå tilstrekkelig immunrespons, dersom prepandemivaksine ikke er benyttet.
  • Vaksinasjon mot ordinær sesonginfluensa vil sannsynligvis ikke gi beskyttelse mot pandemisk influensa.
  • Personer som allerede har gjennomgått influensasykdom under pandemien, prioriteres ikke for vaksinasjon.
  • Vaksinen er ikke godkjent til barn under 6 måneder.
  • Vaksinens beskyttelse inntrer gradvis i løpet av 1–3 uker.
  • Inaktiverte vaksiner kan gis uavhengig av bruk av antiviralia.
  • Prioriterte grupper skal få vaksine først.

Prioritering

Som nevnt er det Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvar for å fastsette prioriteringsrekkefølgen for vaksinering. Før og under en pandemi kan en få kunnskaper og erfaringer som tilsier at prioriteringene må endres for å ivareta de overordnede målsetninger for vaksinasjon (å forebygge smittespredning, redusere sykelighet og død, behandle syke, samt å opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer) best mulig.

Ledelsen i kommuner og helseforetak har ansvar for å lage systemer som sikrer at det er de prioriterte gruppene som får tilbud om vaksine først, og at dette skjer i henhold til den gjeldende prioriteringsrekkefølgen. Kommuner og helseforetak må derfor til enhver tid ha en grundig gjennomarbeidet og oppdatert liste over hvem som tilhører hvilke prioriteringsgrupper. Når det gjelder de medisinske risikogruppene (prioriteringsgruppe 2 og 4 i tabell 1), skal listen inneholde et anslag over antall personer, ikke navn eller persondata.  Ansvaret for å etablere systemer og for å sikre en løpende oversikt over prioriterte grupper og personell tilligger øverste ledelse i kommunen og helseforetaket. Forsvaret og helseforetakene er ansvarlige for vaksinasjon av egne ansatte i henhold til interne prioriteringer; kommunene har ansvar for å vaksinere alt annet personell ved prioritert vaksinasjon.

Prinsipper for prioritert vaksinasjon

Et generelt prinsipp ved behov for prioritert vaksinasjon av ulike grupper i samfunnet, er at man tidlig vaksinerer de som trenger beskyttelsen mest - enten fordi de er sentrale for å opprettholde en tilfredsstillende helseberedskap, fordi de står i fare for å få et alvorlig sykdomsforløp, eller fordi de kan overføre influensa til mange andre. Den nasjonale pandemiplanen angir prioritet for 11 målgrupper for vaksinasjon (1). De 11 målgruppene er her også gruppert etter farge som viser samhørighet mellom gruppene.

 Tabell 1. Rekkefølge ved prioritert vaksinasjon (Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa)

Prioritet  Målgruppe
1 Smitteeksponert personell i helsetjenesten
2 Personer med økt risiko for komplikasjoner
3 Barn i alder 6–24 måneder
4 Gravide
5 Personell i kritiske samfunnsfunksjoner («nøkkelpersonell») etter en nærmere vurdering av  situasjonen
6 Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt
7 Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt
8 Barn i barnehage og barnehagepersonale
9 Barn i grunnskolen og skolens personale, inklusive skolefritidsordning
10 Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport
11 Personell i servicenæring med stor publikumskontakt
12 Alle andre
  • Første prioritet (rødt): Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter, og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress.
  • Prioritet 2-4 (oransje): Personer med økt risiko for komplikasjoner og død (tilsvarende som for vaksinering mot vanlig sesonginfluensa; dette kan bli revurdert under pandemien avhengig av om spesielle grupper rammes hardere enn andre).
  • Prioritet 5 (gul): Ved en svært alvorlig pandemi vil man etter en nærmere vurdering bedre kunne ivareta hovedmålsettingen med planen ved først å vaksinere utvalgt nøkkelpersonell for å unngå at kritisk infrastruktur og samfunnskritiske tjenester bryter sammen. Vaksinasjon av nøkkelpersonell omtales nærmere i delplanene for kommuner og helseforetak.
  • Prioritet 6-7 (lys grønn): Ved stor og/ eller langvarig belastning på helsetjenesten bør også annet tilgjengelig helse- og pleiepersonell vaksineres for å opprettholde drift av nødvendig helsehjelp.
  • Prioritet 8-9 (mørk grønn): Barn i barnehage- og skolealder har på grunn av sin unge alder liten beskyttelse mot nye influensavarianter, videre har studier vist at vaksinasjon av barn i barnehage og skolealder er et effektivt tiltak for å begrense smittespredning.
  • Prioritet 10-11 (grå): Høyere vaksinasjonsdekning i grupper med stor kontaktflate bidrar til å redusere smitte og opprettholde normal samfunnsdrift.
  • Prioritet 12 (lys grå): Høyere allmenn vaksinasjonsdekning i samfunnet reduserer smittepress og gir økt flokkbeskyttelse.

Det er ikke en forutsetning at man dekker den enkelte prioriteringsgruppe fullt ut før man starter vaksinasjon av personer i den neste. Dette er begrunnet i at det kan være store individuelle variasjoner internt i hver gruppe, i tillegg til at man må ha en praktisk og ressursbesparende tilnærming til vaksinasjonen for å sikre god gjennomføring.

Referanser

Innhold på denne siden