Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «5. Tiltaksvurdering»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 5. Tiltaksvurdering

Kapittel 5. Tiltaksvurdering

Publisert Oppdatert

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.


Formål

Det skal vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere risikoen identifisert i forrige ledd.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for tiltaksvurderingen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner og Fylkesmannen. FHI kan gi veiledning og vil normalt innlede en løpende dialog med den aktuelle kommunen.

Arbeidet

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.

  • Tiltak for å redusere sannsynligheten for forverring tar sikte på å redusere spredningen og kontrollere epidemien, altså smitteverntiltak. (I tillegg kommer tiltak for å forenkle smitteoppsporingen, for eksempel at medarbeidere i nøkkeltjenester loggfører nærkontakter eller at utesteder fører gjestelister.)
  • Tiltak for å redusere konsekvensene av forverring kan være å styrke kompetansen og kapasiteten i kommunens helse- og omsorgstjenester, eventuelt med støtte fra sykehuset, slik at flest mulig kan få riktig behandling på riktig nivå.

Forsterkede smitteverntiltak

Her følger hvilke smitteverntiltak som bør forsterkes ved utbrudd.

Grunnleggende tiltak ved utbrudd er:

  • Forsterking av testing, isolering, smitteoppsporing og karantene ved behov: Økning av testing for å finne eventuelle flere smittede kan gjøres generelt i kommunen eller mer målrettet etter utbruddets karakter. Dette bidrar til oversikt og til isolering av og rådgivning til flere smittede slik at de ikke smitter andre. Funn av smittede følges av smittesporing og nærkontaktene følges opp på vanlig måte.
  • Forholdsmessigheten av tiltak må vurderes opp mot risikoen for sykdom og død. Jo høyere andel av risikogrupper og befolkning som er beskyttet, jo mindre omfattende og inngripende bør tiltakene være.  
  • De nasjonale tiltakene følger av covid-19-forskriften[1]. (Lovdata.no)
  • Kommunikasjon: Påminnelser til befolkningen om å holde hendene reine, holde 1 meters avstand til andre og holde seg hjemme ved sykdom, altså de vanlige smittevernrådene.
  • Ressurser og kompetanse: Styrking av arbeidet med kompetent personell for å sikre kapasitet til prøvetaking, smitteoppsporing, oversikt og oppfølging.

Smitteverntiltak som kan vurderes ved utbrudd

Kommunens valg av tiltak mot et utbrudd bør være veloverveid og bygge på en god situasjonsforståelse og risikovurdering (se trinn 4) og gjerne rådføring med Folkehelseinstituttet.

Siden hvert utbrudd og hver kommune er unik, må tiltakspakka være tilpasset slik at den er tilstrekkelig for å få situasjonen under kontroll uten for stor tiltaksbyrde. Tiltakene mot et utbrudd etter et arrangement vil være ulike tiltakene mot et skoleutbrudd som igjen vil være ulike tiltakene mot en generell økning i kommunen.

Det er viktig med en god vurdering av hvor smitten skjer og hvem som smittes når tiltakene vurderes. Kommunene kan innføre omfattende og kraftige tiltak, men de må være målrettede og kortvarige for å kunne regnes som forholdsmessige. Én begrunnelse kan være at man trenger litt tid til å skaffe god situasjonsforståelse. Se nedenfor om de forhold som må vurderes før tiltak velges.

Tabellen i vedlegg 1 og 2 gir eksempler på tiltak som bør vurderes ved hvert av de fem risikonivåene, med antatt stigende effekt og tiltaksbyrde. Tiltakene angitt på et gitt nivå kommer i tillegg til tiltakene på nivåene under og i tillegg til de til enhver tid gjeldende nasjonale tiltak. Man bør ikke automatisk velge alle tiltakene på et gitt nivå, men målrette tiltak mot kjente utbrudd, smittesituasjoner eller grupper med mye smitte.

I situasjoner der risikoen er uavklart og ikke passer med nivåinndelingen, kan det være aktuelt å velge ett eller flere målrettede tiltak fra neste tiltaksnivå. I situasjoner der risikonivået har vært stabilt og høyt i flere uker, kan det også være aktuelt å velge ett eller flere tiltak fra neste tiltaksnivå i en kort periode. En slik kortvarig styrking av tiltakene kan være forholdsmessig for å snu en trend, men det bør ikke brukes tiltak som rammer barn, unge og sårbare grupper. Folkehelseinstituttet kan gi råd i slike situasjoner.

Tiltakene dreier seg dels om beskyttelse av risikogrupper, dels om kontaktredusering og dels om tilrettelegging for eventuell smitteoppsporing.

Tiltakene må som regel ledsages av kommunikasjon med befolkningene (se trinn 7). God dialog med relevante bransjer og sektorer er viktig for planlegging og effektiv implementering av tiltak. Mange av tiltakene bør følges opp med intensivert tilsyn (se trinn 9).

Tiltakene kan iverksettes som:

  • Anbefalinger.
  • Interne regler gitt av virksomheter selv.
  • Pålegg fra kommunen overfor enkeltpersoner eller enkeltvirksomheter, jf. smittevernloven § 4-1 (se trinn 6).
  • Lokal forskrift gjeldende for alle personer eller virksomheter i en sektor, jf. smittevernloven § 4-1 (se trinn 6).

Dersom det på risikonivå 4 eller 5 er nødvendig med samordning mellom flere kommuner, vil Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet bidra i statsforvalterens dialog med kommunene. Er det behov for rask og koordinert opptrapping av tiltak, kan regjeringen beslutte tiltakene etter utredning og råd fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Da vil regjeringen innlemme de aktuelle kommunene i covid-19-forskriftens kapittel 5A (tilsvarer tiltak ved risikonivå 5), kapittel 5B (tilsvarer tiltak ved risikonivå 4) eller kapittel 5C. Kommunen må selv likevel vurdere og bestemme tiltak for barnehager og skoler.

Forhold som må vurderes ved valg av smitteverntiltak

Ved valg av ytterligere smitteverntiltak må følgende vurderes:

Grunnleggende krav: Etter smittevernlovens grunnleggende krav, jf. § 1-5, skal smitteverntiltak med hjemmel i loven være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

Bestemmelsen inneholder blant annet krav til at det gjøres en forholdsmessighetsvurdering av tiltak etter loven, slik det er forutsatt i flere relevante menneskerettigheter. Tiltak med hjemmel i smittevernloven er straffbare jf. § 8-1, og dette må det tas hensyn til ved utforming av tiltakene.

Menneskerettigheter: Et tiltak som berører menneskerettighetene må være hjemlet i lov (som i smittevernloven), det må søke å nå de formålene som er nedfelt i bestemmelsen, og det må være nødvendige i et demokratisk samfunn.

Det må velges tiltak som er minst inngripende for enkeltindividet, det må etableres avhjelpende tiltak der det er mulig, og det må være forholdsmessighet mellom mål og middel.

Se også veiledning fra Norsk institusjon for menneskerettigheter

Smitteverneffekt: Den forventede smitteverneffekten må vurderes. Generell kunnskap om smitteverntiltakenes effekt vil bli bedre etter hvert, basert på blant annet erfaringer fra den nasjonale håndteringen, erfaringer fra andre land og simuleringsmodeller.

Forventet oppslutning: Befolkningens og virksomhetenes forventede oppslutning om tiltakene må vurderes.

Målretting: Der trusselen er knyttet til en bestemt virksomhet eller institusjon, for eksempel et sykehjem, og det ikke er holdepunkter for mer vidtgående spredning, kan tiltak i første omgang iverksettes der.

Forholdsmessighet: Smitteverntiltakenes omfang må stå i forhold til trusselen, både i styrke og omfang. Nå som de aller fleste eldre og store deler av befolkningen for øvrig er vaksinert, må tiltakenes forholdsmessighet vurderes annerledes enn tidligere i epidemien. Tiltakene skal være tilstrekkelige, men ikke mer. Det må vurderes om formålet også kan oppnås ved tiltak som er mindre inngripende overfor den enkelte. Tiltaket må heller ikke gis lengre varighet enn nødvendig, og det må gjøres jevnlige vurderinger av behovet for å opprettholde det.

Tiltaksbyrden: Tiltakenes ringvirkninger for individer, virksomheter og samfunn, altså forhold som totaldødelighet, samfunnsøkonomiske forhold og sosiale og helsemessige konsekvenser, må vurderes. Det er særlig viktig å vurdere konsekvenser av tiltak som rammer tilbudene til sårbare grupper, som funksjonshemmede, pasienter med psykiske lidelser og rusmisbrukere. Kompenserende tiltak bør vurderes.

Kapasitet i helsetjenesten: Lav kapasitet i helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller i sykehuset kan tilsi strengere tiltak.

Man kan også vurdere samarbeid med nabokommuner om interkommunale ordninger samt mobilisering av frivillige ressurser. Videre bør kommunen ha dialog med arbeidslivets organisasjoner, lokale trafikkselskap og politiet før tiltak besluttes.

Tiltaksnivå

I ulike sektorer er det beskrevet grunnleggende tiltak som i utgangspunktet skal gjelde i hele landet og gjennom hele pandemien, og forsterkede tiltak for situasjoner med økt smitterisiko. Dette gjelder bl. a. for veiledere for kollektivtrafikken [4], Drift i virksomheter med én-til-én-kontakt [5], Smittevern for idrett [6] og Veiledere om smittevern i barnehager og skoler [7].

Kommunen kan justere tiltaksnivået fra det basisnivået veilederne gir. Beslutningen baseres på den lokale risikovurderingen (se trinn 4).

Den epidemiologiske situasjonen er den viktigste, men ikke eneste faktoren som avgjør hvilket tiltaksnivå man setter. Andre forhold som kapasitet i helsetjenesten og kommunikasjonsmessige forhold vil blant annet spille inn.

Særlig om tiltak i skoler

Målrettede tiltak har mindre effekt når samfunnet i stor grad er åpent. Dette gjelder også tiltak i skoler. Smittevernveilederne for skoler og barnehager har graderte tiltak som tilpasses den lokale situasjonen. Kommuner kan justere tiltaksnivå ved behov. Fra semesterstart høsten 2021 er førende tiltaksnivå grønt for både skoler, barnehager og SFO.  Skolene skal ikke stenges eller holdes heldigitale i forebyggende hensikt. Så lenge barn og ungdom er ubeskyttet fordi de ikke tilbys vaksinasjon eller har oppnådd naturlig immunitet ved gjennomgått sykdom, vil de kunne bli smittet. Det vil derfor oppstå enkelttilfeller og utbrudd i barnehager og skoler i tiden fremover.  

Covid-19 er generelt lite farlig for barn og unge. Barn og ungdom som smittes, får oftest svært milde symptomer, og minst 20-30 % får ingen symptomer. Blant de som ikke får tilbud om vaksine, må vi regne med at det blir en del smitte utover høsten og vinteren. Når en stor del av den voksne befolkningen er beskyttet mot alvorlig sykdom, vil utbrudd i barnehager og skoler ha mer beskjedne konsekvenser og kan håndteres med mer begrensede tiltak. Gitt at barn og unge har lav risiko for å bli alvorlig syke, er det ikke forholdsmessig å opprettholde strenge tiltak som primært rammer denne gruppen.

For best mulig samarbeid og ivaretagelse av smittevernet, er det vesentlig å ha tett og regelmessig dialog med de relevante aktørene for skoler og barnehager i kommunen. Bedre kunnskap om og forståelse av smittesituasjonen i kommunen bidrar erfaringsmessig til redusert frykt og mindre konflikter. Forholdsmessige tiltak bedrer forståelse for nødvendigheten av tiltakene og øker motivasjonen for å etterleve rådene hos ansatte, barn/elever og foreldre.

Om trafikklysmodellen

I skole- og barnehageveilederen er tiltakene beskrevet med trafikklys – grønt, gult og rødt. De grunnleggende smitteverntiltakene gjelder på alle nivå; ingen syke skal møte på skolen/barnehagen, god hånd- og hostehygiene og godt renhold. Den største forskjellen mellom de ulike nivåene gjelder primært kontaktreduserende tiltak, som både begrenser smittespredning og i tillegg hvor mange som må følges opp med testing eller karantene ved påviste tilfeller.

Barnehager og skoler må til enhver tid ha en beredskapsplan for rask oppskalering av tiltaksnivå. De må kunne bidra til å definere nærkontakter ved en eventuell smittesporing. Ansatte må også omfattes av en slik oversikt.

Grønt nivå

På grønt nivå kan elevene organiseres som vanlig uten kohorter. Skoler/ barnehager kan da ha normal drift og normale åpningstider. Barna/ elevene kan omgås fritt uten begrensende kohortorganisering og får et fullverdig pedagogisk og sosialt innhold. Grønt nivå innebærer lettere drift for skole- og barnehageeiere og lavere samfunnsøkonomiske omkostninger. Det er derfor en stor fordel for både barn, elever, ansatte, eiere og samfunnet generelt å kunne drive på grønt nivå når dette er forsvarlig.

Det presiseres at utenfor skolen og barnehagen gjelder fortsatt de generelle, nasjonale smittevernrådene for både barn og voksne. Voksne/ansatte må fortsatt følge smitteverntiltakene som gjelder ellers i arbeidslivet og samfunnet.

Gult nivå

Det overordnede målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og holder oversikt over disse. Gult nivå vurderes innført i all hovedsak dersom kommunen befinner seg i risikonivå 3-4. På gult nivå har man derfor kohortorganisering i barnehagen og grunnskolen, med begrenset kontakt mellom kohorter. Hele klassen eller barnehageavdelingen regnes som en kohort. SFO organiseres også utfra kohortene. På videregående skole kan man ikke organisere i kohorter og det er derfor strengere krav til avstand også mellom elevene. Hele klasser kan ha undervisning sammen, der elevene bør ha faste plasser eller faste samarbeidspartnere/-grupper. Alle barn/ elever skal ha fullt tilbud om fysisk tilstedeværelse. Av denne grunn har gult tiltaksnivå best effekt på barne- og ungdomsskoler.

På alle trinn må man på gult nivå være spesielt oppmerksom på fellesarealer og friminutt der elever fra ulike kohorter kan samles. Økt bruk av utetid og uteskole anbefales.

Den enkelte skole bør tilstrebe å oppfylle så mange tiltak som mulig innenfor gult nivå, slik at summen av tiltak blir best mulig. Det er viktig å huske smitteverntiltak mellom ansatte – skolen er en arbeidsplass.

Rødt nivå

Rødt nivå anbefales vurdert ved risikonivå 4-5 og innebærer strengere avstandskrav (avhengig av alder) og mindre grupper/kohorter. Målet er halvering av antall kontakter per uke sammenlignet med gult nivå. I tillegg skal man begrense eller unngå at ansatte veksler mellom grupper. Dette gjelder også på SFO.

Praktiske konsekvenser av rødt nivå:

  • Barnehage: Små kohorter kan medføre behov for redusert åpningstid. Ved redusert åpningstid er det fortsatt enkelte grupper som har rett på fulle dager i barnehagen. Konsekvensene av rødt nivå i barnehage er først og fremst samfunnsmessige idet foreldre ofte ikke får fulle arbeidsdager.
  • Barneskole: 1.-4. klasse skal fortsatt ha heldagstilbud. Det medfører behov for nok ansatte til å bemanne flere kohorter. Det kan også være behov for større lokaler for at kohortene skal kunne være adskilt. 5.-7. klasse skal i størst mulig grad ha et tilbud på skolen, men kohortorganiseringen kan medføre behov for delvis digital undervisning. Personale som normalt støtter enkeltelever, blir ofte brukt til å bemanne kohortene slik at elever kan miste tilbud om spesialundervisning.
  • Ungdomsskole: Elevene deles i kohorter, men bør også kunne holde avstand til hverandre. Alle skal ha tilbud om noe tilstedeværende undervisning, men kohortorganiseringen medfører behov for delvis digital undervisning.
  • Videregående: Elevene deles i mindre grupper og skal kunne holde avstand til hverandre i alle situasjoner, både i og utenfor klasserommet. Videregående skoler er krevende organisatorisk pga. stort spekter av programfag og spesialfag. Dette nødvendiggjør en kombinasjon av digital undervisning og oppmøte.

Skolenes fysiske forutsetninger (lokaler) vil også ha betydning for hvor mye tilstedeværende undervisning som er mulig å ha. Kvaliteten på undervisningen på rødt nivå vil ikke være like god som fullt tilstedeværende undervisning, og det røde nivået skal derfor kun benyttes i situasjoner hvor der er nødvendig ut fra en helhetlig smittevernfaglig vurdering.

Vurdering av tiltak i skoler og barnehager

 

Tiltaksnivå

Testing

Andre tiltak

Enkelttilfeller i skoler og barnehager

Grønt

Test etter eksponering

Test dag 3 og 5 etter siste eksponering (barnehage og barneskole én test dag 3-5 etter siste eksponering). Ved ukjent eksponeringstid/ eksponering over tid anbefales i tillegg én test så raskt som mulig.

- eller –

Målrettet midlertidig jevnlig testing 1 gang i uken, inntil alle i klassen tester negativt i to runder.

 

Følge med på smittesituasjonen i egen kommune og i nabokommunene

Flere positive i klassen, trinnet eller på skolen (>3 i samme klasse eller smitte i flere klasser)/ mange og/eller gjentatte testregimer

Grønt eller ev. vurdere gult nivå

Målrettet midlertidig jevnlig testing

Testing av alle elever i klassen/trinnet 1 gang per uke.

Ved flere tilfeller i samme klasse anbefales 2 ganger i uken for ungdomsskoler og VGS og 1 gang i uken for barneskoler/ barnehager.

Testing avsluttes når alle i klassen tester negativt i to runder. Kan utføres på faste dager hvis det er praktisk enklere.

 

Vurdere forsterkede tiltak på fritidsaktiviteter (som reduserte gruppestørrelser og anbefale utendørs aktivitet der mulig). 

Vurdere å begrense fritidsaktiviteter på tvers av kommuner med ulikt smittepress.

Oppfordre til å unngå å delta på arrangementer om man kommer fra et område/ miljø med mye smitte.

Iverksette risikoreduserende tiltak på arrangementer i kommunen (som redusert antall deltakere/ kohortstørrelse, unngå overnatting, arrangere ute heller enn inne)

Se Arrangement, samlinger og aktiviteter og Leir og aktiviteter av lengre varighet.

 

Større utbrudd (mer enn 20 tilfeller på tvers av klasser og trinn innenfor få dager)/ vedvarende høyt smittetrykk/ uoversiktlige situasjoner med stor smittespredning.

 

Vurdere gult nivå*

Utvidet jevnlig testing (aktuelt for VGS og ungdomsskole)

Anbefales ved vedvarende høyt smittetrykk med stadig nye introduksjoner av smitte i skoler, eller ved mange tilfeller på en skole og smitte på tvers av klasser og trinn. Dette er et effektivt tiltak for å holde smittenivåene nede.

Jevnlig testing ved bruk av selvtester er ressursbesparende. For god effekt av jevnlig testing bør det være 70 % oppslutning.  

 

 

Som over, og i tillegg:

Redusere sosiale kontakter på fritiden en periode frem til testregime er iverksatt.
Vurdere behov for tiltak rettet mot samfunnet ellers (kollektivtransport, arbeidsliv, uteliv, arrangementer, fritidsaktiviteter osv.), samt behov for å beskytte sårbare grupper i helseinstitusjoner

* Ev. heldigital undervisning med fritidskarantene for enkeltklasse/ trinn/skole i få (1-3) dager til alle er testet. Rask oppstart med jevnlig testing. Unntaksvis, hvis kommunen ikke er i stand til å innføre jevnlig testing innen få dager, kan kommunen innføre smittekarantene i en avgrenset periode til testregime/ jevnlig testing er på plass.

Opptrapping av tiltaksnivå i skoler

I et samfunn som er åpnet er det mindre effekt av målrettede tiltak som kohortinndeling i skoler, ettersom det er mange kontaktpunkter utenfor skolen, både i fritidsaktiviteter, sosiale situasjoner og annet.

Ved smitte i skoler og barnehager anbefales det å avvente gjennomføring av arrangementer og større samlinger i regi av skolen på tvers av klasser/ trinn. Dette kan også anbefales på grønt nivå. 

Gult nivå kan innføres på skoler og barnehager i kommunen der det er behov, enten på enkeltinstitusjoner eller i kommunen. Gult nivå har mest effekt som kontaktreduserende tiltak på barne- og ungdomsskoler. Forsterkede tiltak i fritidsaktiviteter bør vurderes samtidig.

Rødt nivå anses som et svært inngripende tiltak som også får liten effekt så lenge resten av samfunnet er åpent. Det anbefales derfor ikke å innføre rødt nivå i skoler med mindre man samtidig innfører inngripende tiltak i samfunnet for øvrig.

Jevnlig testing kan erstatte behov for å heve tiltaksnivå, se nedenfor.

Spesielt ved behov for overgang til rødt nivå

Tiltaket skal være forholdsmessig og mest mulig målrettet. Tiltaket skal være tidsbegrenset til 14 dager ved innføring, og skal etter denne perioden på nytt vurderes og begrunnes ved behov for forlengelse.

Tiltak i skoler/ barnehager må alltid sees i sammenheng med andre tiltak i samfunnet. Man bør også vurdere om det kan være tilstrekkelig å forsterke etterlevelse av gult tiltaksnivå. ​

Før heving av tiltaksnivå, må følgende være på plass:

  • Konsekvensvurdering for barn og ungdom som ikke får tilbud om tilstedeværende undervisning. Dette gjelder både utsatte/ sårbare barn og ungdom, men også alle barn og unge.
  • Kompenserende tiltak for å ivareta barn og unge i en periode hvor de ikke får fulle dager på skolen (tilgjengelig sosiallærer, helsesykepleier, lavterskel mulighet til å kontakte lærer) og oppsøkende virksomhet mot utsatte barn og unge.

Fritidsaktiviteter og tiltaksnivå

Tiltak for organiserte fritidsaktiviteter bør harmonisere med tiltak iverksatt på skolen. Kommunen/ kommunelegen kan vurdere å innføre anbefalinger om redusert antall deltakere, om aktivitetene kan foregå ute og inne (eller bare ute), om det skal gis avstandsråd og om man skal differensiere mellom gruppeaktiviteter og en-til-en aktiviteter (f. eks: musikkundervisning, trening eller annen aktivitet med en instruktør og en deltaker/ elev). Vurderingen bør også ta i betraktning om det har vært eller kan bli en kort eller langvarig periode med økt tiltaksnivå i kommunen.

Les mer om råd for organiserte fritidsaktiviteter.

FHI anbefaler ikke stenging/heldigital undervisning

Stenging av skoler anses ikke som et effektivt eller forholdsmessig smitteverntiltak. Ettersom vaksinedekningen i den voksne befolkningen er høy, bør stenging av skoler/ barnehager ikke forekomme.

Unntaksvis kan kortvarig stenging/ heldigital undervisning i enkelte klasser/ trinn eller på enkeltskoler være nødvendig. Dette kan vurderes ved større utbrudd eller uoversiktlige situasjoner med stor smittespredning (> 10-20 tilfeller). Da kan man innføre heldigital undervisning med fritidskarantene for den enkelte klasse/ skole i noen få (1-3) dager for å få oversikt over situasjonen og for å legge til rette for oppstart med jevnlig testing. 

Kommunen er pålagt å vurdere de negative konsekvensene for barn og unge, og om det er mulig å oppnå nødvendig smitteverneffekt gjennom andre tiltak i stedet for stenging/ heldigital undervisning.

Covid-19-forskriften § 12c presiserer kommunens myndighet til å stenge eller begrense aktiviteten ved barnehager og skoler etter smittevernloven § 4-1. Kommunen kan ikke stenge barnehager og skoler som et generelt forebyggende tiltak.

Stenging

Måte

Krav etter covid-19-forskriften § 12c. Kommentar.

Én enkelt barnehage eller skole som er rammet av utbrudd

Vedtak etter smittevernloven § 4-1

«Kommunen kan fatte vedtak om stenging eller begrensning av aktivitet i en enkelt barnehage, skole, (…) dersom det er nødvendig for å stanse pågående smittespredning. Slikt vedtak kan ikke fattes av kommunen som et generelt forebyggende tiltak.»

Heving av tiltaksnivå til rødt er et alternativ. Helt kort stenging kan også vurderes hvis det er nødvendig for å skaffe oversikt.

Alle barnehager eller skoler i kommunen

Forskrift hjemlet i smittevernloven § 4-1

«Kommunen kan bare fatte generelt stengingsvedtak for barnehager, skoler (…) dersom det er stor smittespredning. (…). Vedtakene skal godkjennes av Helsedirektoratet.»

Heving av tiltaksnivået til rødt vurderes som et alternativ først.

Nedtrapping av tiltak

Fra semesterstart er førende tiltaksnivå grønt for både skoler, barnehager og SFO. Hvis det blir behov for å heve tiltaksnivå, skal man regelmessig og minst hver 14. dag vurdere om man kan trappe ned igjen.

På samme måte som ved opptrapping av tiltak, må man basere nedtrapping på en helhetsvurdering.

Nedtrapping kan eventuelt gjøres gradvis etter en lokal/ regional vurdering, der man for eksempel letter på tiltakene for et og et skoleslag eller starter med avgangsklasser på de ulike skoleslagene før man fortsetter med flere trinn/ skoleslag og barnehager. Spesielt ved endring i tiltaksnivå på videregående skole er det viktig med samarbeid kommunene imellom.

Før man senker tiltaksnivå, bør det være mindre smitte enn det som var bakgrunnen for heving av nivå og en stabil situasjon. Videre bør det være god nok kapasitet for testing og smittesporing i henhold til gjeldende anbefalinger. Jevnlig testing kan gi bedre oversikt og muliggjør raskere nedtrapping.

Testing som alternativ/jevnlig testing

Testing i stedet for karantene er beskrevet hos Helsedirektoratet og FHI. Ved slik testing benyttes fortrinnsvis antigenhurtigtester. Selvtest hjemme vil i de fleste situasjoner være anbefalt testmetode for disse formålene. Ved stor smittespredning eller utbrudd kan det være aktuelt å tilby jevnlig testing for å få oversikt. Dette er et effektivt tiltak for å holde smittenivåene nede. Jevnlig testing ved bruk av selvtester er ressursbesparende, og er spesielt godt egnet på ungdomsskoler og videregående skoler. Testing er frivillig og man kan aldri bruke tvang. For god effekt av jevnlig testing bør det være 70 % oppslutning. Ulike testregimer for ulike smittesituasjoner er beskrevet i tabellen over, og er utdypet i Råd for jevnlig testing.

 

Historikk

10.09.2021: Tabellen er oppdatert med presisering av begrep og mer detaljert informasjon om testing inkludert indikasjon for de forskjellige testregimene.

03.09.2021: Informasjon om effekt av målrettede tiltak i åpnere samfunn. Oppdatert råd om jevnlig testing. Erstattet tabeller om opp- og nedtrapping av tiltaksnivå med én tabell om vurdering av tiltak i skoler og barnehager.

11.08.2021: Mindre justeringer i teksten om TISK og nye lenker til kapitler om TISK i koronaveilederen. Justering av vurderingspunkter for opp- og nedtrapping av tiltaksnivå i skoler og barnehager. Satt inn informasjon om test som alternativ for karantene.

05.06.2021: Lagt inn ny versjon av vedlegg 1

04.06.2021: Lagt inn ny versjon av vedlegg 2

21.05.2021: Oppdatert hele kapittel 5 i kommunelegehåndboken.

06.04.2021: La til lenke til Norsk institusjon for menneskerettigheter

24.03.2021: Pdf for "Kommunelegehåndboka covid-19 vedlegg 1 og 2" er byttet. Kun små justeringer i teksten.

13.04.2021: Oppdatert informasjon under kapittelet "Særlig om tiltak i skoler".

04.03.2021: Beskrivelse av forsterket TISK. Beskrivelse av rutinene for statlig samordning og vedtak for kommunene.

08.02.2021: 
Presisert rutiner knyttet til nye virusvarianter.

29.01.2021: Vedlegg 2 om tiltakspakker for smittevern i helsetjenesten er oppdatert med anbefalinger om vurderinger rundt øyebeskyttelse på nivå 3-5.

06.01.2021: Under Smitteverntiltak som kan vurderes ved utbrudd lagt til nytt avsnitt om valg av tiltak fra neste tiltaksnivå.

18.12.2020: Kapittel 4 og 5 er endret med beskrivelse av nytt system for risikonivåer og tiltakspakker.

06.10.2020: Teksten om de ti trinnene i oppdaging, vurdering og håndtering av utbrudd er fordelt på ti kapitler i stedet for ett langt kapittel. Hele kapitlet om tiltaksvurdering er skrevet om.