Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «5. Tiltaksvurdering»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 5. Tiltaksvurdering

Kapittel 5. Tiltaksvurdering

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.


Formål

Det skal vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere risikoen identifisert gjennom risikovurdering (kapittel 4).

Ansvar

Kommunen og kommunelegen har ansvar for tiltaksvurderingen og kan samarbeide med nabokommuner og Statsforvalteren. Folkehelseinstituttet kan gi veiledning og vil normalt innlede en løpende dialog med den aktuelle kommunen. Helsedirektoratet kan også bidra.

Arbeidet

Basert på risikovurderingen skal kommunen etter råd fra kommunelegen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.  I regjeringens reviderte Strategi og beredskapsplan for håndteringen av covid19-pandemien 30. november 2021 videreføres en beredskapsstrategi. Det er et mål at situasjonen ikke skal gi betydelig sykdomsbyrde eller betydelig belastning på helse- og omsorgstjenesten, men vi må akseptere noe smitte i samfunnet, og også tilfeller av sykehusinnleggelser og dødsfall. Beredskapen består av ressurser, kapasiteter og forberedte og planlagte smitteverntiltak, skadebegrensende tiltak og tiltak som kompenserer for bivirkninger av smitteverntiltak.

Kommunene må ha smittevernfaglig og juridisk kompetanse til å vurdere om tiltak er nødvendig og hvilke tiltak som i så fall skal velges, herunder vurdere forholdsmessighet av tiltak, gjerne i samråd med Folkehelseinstituttet. Statsforvalteren og Helsedirektoratet kan også bidra.

Kommunene må fortsatt ha beredskap for å kunne oppskalere TISK og gjeninnføre flere kontaktreduserende tiltak. Kommunene må også vurdere behov for kompensatoriske tiltak for å redusere tiltaksbyrden i ulike sektorer og grupper. Kommunen kan vedta lokale forskrifter dersom situasjonen lokalt tilsier det.

Nedenfor beskriver vi aktuelle smitteverntiltak ved tre scenarier på videre utvikling, tatt fra regjeringens Strategi og beredskapsplan for håndteringen av covid-19-pandemien, og tilpasset en håndtering på kommunalt nivå. Ved lokale smitteutbrudd kan det være behov for mer inngripende lokale tiltak enn det som følger av nasjonale råd og regler, men det vil ikke være adgang til å lempe på nasjonale regler gjennom lokale forskrifter.

Grunnleggende smitteverntiltak

Ved lavt nivå på innleggelser og ingen betydelige konsekvenser av smittespredning for samfunnet (scenario 1)

De grunnleggende tiltakene som uansett gjelder er følgende:

Se også generelle smittevernråd for befolkningen.

Når det er aktuelt å innføre tiltak utover grunnleggende smitteverntiltak

Kommunens valg av tiltak må være veloverveid og bygge på en god situasjonsforståelse og risikovurdering (se kapittel 4) og gjerne i rådføring med Folkehelseinstituttet. Det er nyttig å samarbeide lokalt med nabokommuner, spesialisthelsetjenesten og Statsforvalteren, spesielt for regionale vurderinger av belastning på helsetjenestens behandlingskapasitet. Helsedirektoratet kan også bidra. Se mer om samordning mellom kommuner i kapittel 4.

Siden hvert utbrudd og hver kommune er unik, må tiltakene være tilpasset slik at de er tilstrekkelige ut fra den lokale vurderingen av situasjonen.

Med utbredt immunitet i befolkningen kan det være tilstrekkelig med mindre inngripende tiltak for å bremse eller snu en uheldig utvikling, for eksempel forsterkede råd og oppskalering av TISK. Kommunene kan, hvis de vurderer det nødvendig og forholdsmessig, innføre omfattende og kraftige tiltak. Tiltakene må være så målrettede og kortvarige som mulig. Tiltak kan i noen situasjoner være begrunnet i at man trenger litt tid til å skaffe en god situasjonsforståelse. Se nedenfor om de forhold som må vurderes før tiltak velges.

Ettersom barn ikke har fått tilbud om vaksine, vil en stor andel av smittetilfellene finnes nettopp i denne gruppen. I tillegg er testaktiviteten blant barn og unge høy, og det bidrar ytterligere til at man påviser mange tilfeller i disse aldersgruppene. Tiltakets antatte effekt må vurderes opp mot belastningen det gir. Det er spesielt viktig med en grundig vurdering av forholdsmessighet rundt tiltak som rammer barn og unge når store deler av den voksne befolkningen er fullvaksinerte og godt beskyttet mot alvorlig sykdom. Barn og unge har selv lav risiko for alvorlig sykdom, har vært rammet hardt av tiltak gjennom hele pandemien og er sårbare for konsekvensene av langvarige tiltak.

Et noe høyere nivå av innleggelser og smittespredning som påvirker samfunnet i noe grad (scenario 2)

Det vil fortsatt være viktig å ha fokus på tiltak som beskytter personer som har høyere risiko for å innlegges i sykehus, dvs. uvaksinerte voksne, eldre (særlig de med risikotilstander) som ikke har fått oppfriskningsdose, og personer med alvorlig svekket immunforsvar.

I tillegg vil det være aktuelt å iverksette enkelte moderate tiltak for å dempe det generelle smittepresset ved betydelig sykelighet i befolkningen, betydelig belastning på helse- og omsorgstjenester og sykefravær i viktige tjenester som følge av covid-19 og andre luftveisinfeksjoner.

Det vil da i første omgang være viktig å forsterke kommunikasjonen med befolkningen om smittesituasjonen og den økte belastningen på helsetjenesten. Kommunikasjon ut må være tydelig på at det nå er ekstra viktig med endret adferd for å redusere smitten i samfunnet. Dette innebærer å holde seg hjemme, samt å ha lav terskel for testing ved symptomer på luftveisinfeksjon, uavhengig av vaksinasjonsstatus. I tillegg kan det være aktuelt å oppfordre til å holde avstand der det er mulig og å begrense kontakt, herunder økt bruk av hjemmekontor. Dette vil kunne bidra til å redusere smittespredningen generelt, for covid-19 og for andre luftveisagens. I dette scenarioet vil det være aktuelt å gi råd om avstand og redusert antall kontakter, men uten å innføre et krav om å holde minst 1 meters avstand i alle sammenhenger. Avstandsrestriksjoner har en høy samfunnskostnad og er ikke nødvendigvis forholdsmessig. Det er også aktuelt å vurdere oppskalering av gjeldende TISK-regime, først og fremst økt testing, for å få bedre oversikt, få isolert smittede samt å øke årvåkenheten hos deres nærkontakter.

Aktuelle tiltak for å dempe det generelle smittepresset ved dette nivået

  • Forsterket kommunikasjon om smittesituasjonen og grunnleggende smittevernråd, spesielt om det å være hjemme og unngå kontakt med andre ved symptomer, uavhengig av vaksinasjonsstatus.
  • Fortsette arbeidet med vaksinering, herunder: 
    • Kommunikasjon/informasjonskampanjer rettet mot uvaksinerte grupper av befolkningen, der budskapet er at fullvaksinasjon gir best beskyttelse mot covid-19-infeksjon, og at vaksinasjon reduserer risikoen for alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse spesielt hos de eldre og sårbare. 
    • Tilrettelegge for og gjennomføre vaksinering med oppfriskningsdose (boosterdose) hos de som er anbefalt det.
    • Tilrettelegge for og gjennomføre influensavaksinering av personer i risikogrupper og helsepersonell.
  • Fortsette arbeidet med testing:
    • Forsterket kommunikasjon om å ha lav terskel for testing ved symptomer.  
    • Øke tilgjengelighet av hurtigtester for hele befolkningen. Se over distribusjonskanaler for selvtester og vurdere å aktivt distribuere selvtester til enkelte deler av befolkningen.
    • Oppfordre personer med positiv selvtest til å ta PCR-test (eventuelt avklare med laboratoriet med tanke på deres kapasitet).
    • Gi tydelig informasjon om hva man skal gjøre ved positiv test, gjerne dele ut et skriv (ev. på flere språk) sammen med hjemmetestene.
    • Forsterke råd om at det er viktig at de smittede raskt varsler sine nærkontakter og ber dem følge gjeldende råd.
    • Vurdere jevnlig testing i klasser/skoler i en begrenset periode ved behov. Man må da forvente et økt antall positive tilfeller en periode.
  • Forsterket kommunikasjon om bruk av appen Smittestopp
    • Oppfordre personer med positiv test til å melde seg smittet i appen.
    • Oppfordre alle innbyggere til å laste ned appen og ha den aktivert, spesielt på steder hvor det kan være vanskelig å holde avstand til andre.
    • Vurdere målrettede informasjonskampanjer mot undergrupper av befolkningen hvor smittetrykket er størst.
  • Forsterke tiltak rettet mot sårbare grupper inkludert pasienter i helsetjenesten, i henhold til råd om forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko i helsetjenestene: 
  • Forsterket kommunikasjon om at uvaksinerte voksne, eldre (særlig de med risikotilstander) som ikke har fått en oppfriskningsdose, og personer med alvorlig svekket immunforsvar bør være ekstra nøye med å beskytte seg mot smitte.
  • Innføre generelle smitteverntiltak og kontaktreduserende tiltak for å dempe smitten i befolkningen. Dette kan inkludere:
    • Anbefaling om å redusere antall nærkontakter
    • Anbefaling om å holde avstand der det er mulig
    • Oppfordring til bruk av hjemmekontor 
    • Anbefaling om å bruke munnbind der det ikke er mulig å holde avstand innendørs i det offentlige rom og på kollektivtransport

Disse rådene gjelder i utgangspunktet ikke i skoler og barnehager.

  • Forsterkning av råd rundt noen flere elementer av TISK kan vurderes, spesielt rundt de som har høyest risiko for smitte.
  • Vurdere å dele ut selvtester til helsepersonell som jobber på sykehjem.

Forsterkede tiltak  

Dersom de første tiltakene ser ut til å ha begrenset effekt, og smitten og belastningen på helsetjenesten fortsatt øker, kan det være aktuelt å vurdere flere tiltak for en gradvis opptrapping av tiltaksnivå. Målet med tiltakene er å redusere smittespredningen ved å redusere antall kontakter i samfunnet.

  • Utsette arrangementer, eventuelt begrense antallet som kan være til stede. System for å registrere gjester, og for å varsle og oppfordre gjester som kan ha vært smitteutsatt om å teste seg. Dette gjelder særlig for innendørs arrangement uten faste plasser.
  • Arrangementer rettet mot barn og ungdom: Jevnlig testing i skoler er et tiltak med lav tiltaksbyrde og er effektivt for å finne asymptomatiske tilfeller som så isoleres. Dette hindrer videre smitte på alle arenaer, både på skolen og i fritiden. Derfor vil arrangementer normalt kunne gjennomføres der man har etablert jevnlig testing.
  • Redusere antall på private arrangementer/samlinger
  • Redusere gruppestørrelse for fritidsaktiviteter for voksne, spesielt innendørs
  • Bordservering og sitteplasser på serveringssteder. Redusert lydnivå. System for å registrere gjester, og for å varsle og oppfordre gjester som kan ha vært smitteutsatt om å teste seg. Effekten er trolig best på puber og nattklubber.
  • Dersom kommunen har innført begrensinger (antall, åpningstider, avstand, stenging) for arrangementer eller virksomheter, kan man vurdere å innføre koronasertifikat for å redusere ulempene for arrangører, virksomheter og befolkningen. Se egen kollapsboks

Det kan være aktuelt å forskriftsfeste tiltak dersom det vurderes nødvendig og forholdsmessig. For at kommunestyret skal kunne vedta slike tiltak må det være nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført (jf. smittevernloven § 4-1).

Koronasertifikat

Dersom det lokalt er nødvendig å innføre begrensninger (antall, åpningstider, avstand, stenging) for arrangementer eller virksomheter, kan kommunen vurdere å la aktuelle arrangører og virksomheter benytte koronasertifikat for å lette på slike tiltak for vaksinerte, tidligere smittede og test-negative uvaksinerte.

Å fjerne kontaktreduserende tiltak ved bruk av koronasertifikat vil kunne øke risikoen for smittespredning noe. De vaksinerte kan være smittet og smitte videre, selv om risikoen er  lavere enn for delvis vaksinerte og uvaksinerte. Det er altså en fare for at vaksinerte smitter hverandre og de uvaksinerte. Uvaksinerte smittede vil ha større risiko for å smitte videre til andre i etterkant, og økt risiko for alvorlig sykdom.

Kommuner som vedtar kommunale smitteverntiltak for virksomheter og arrangementer etter smittevernloven § 4-1 første ledd, kan i forskrift gi regler om bruk av koronasertifikat for virksomheter og arrangementer, jf. covid-19 forskriften §19. Barn og unge under 16 år har fritak fra å vise koronasertifikat. Forskriften begrenser bruk av koronasertifikat til følgende sammenhenger:

  • Arrangementer på offentlig sted
  • Serveringssteder
  • Treningssentre og svømmehaller
  • Kino, teater, konsertsteder, museer, fornøyelsesparker og tilsvarende kultur- og underholdningssteder.

Kommunene får ansvaret for å teste til koronasertifikat.

Se ytterligere informasjon her:

Høy grad av innleggelser og smittespredning som påvirker samfunnet i alvorlig grad (scenario 3)

Ved en betydelig sykdomsbyrde eller uhåndterlig belastning på helsetjenesten (se kapittel 4) kan det bli aktuelt å skalere opp gjeldende TISK-regime utover de nasjonale råd og regler. Det kan også bli aktuelt å innføre ytterligere kontaktreduserende tiltak  (avstandskrav, antallsbegrensninger og stengninger). Målrettede tiltak mot der smitten skjer bør brukes så langt det er mulig. Det kan være aktuelt å iverksette forsterkede tiltak i helsetjenesten for å beskytte dem med høyere risiko for alvorlig sykdom. Ved vurdering av smitteverntiltak prioriteres hensynet til barn og unge først, deretter hensynet til arbeidsplasser og næringsliv. Man må vurdere kompensatoriske tiltak for å redusere tiltaksbyrden i ulike sektorer og grupper.

Flere kontaktreduserende tiltak kan være aktuelle ved et slikt scenario, og må tilpasses den aktuelle smittesituasjonen. Det kan være tiltak som:

  • Avstandskrav
  • Antallsbegrensninger i private hjem
  • Antallsbegrensninger for arrangementer
  • Begrenset skjenketid og innslippstid.
  • Stenging av virksomheter

Eksempler på tiltak som kan vurderes innført ved behov for målrettede tiltak på enkelte områder

Kommunikasjon

  • Forsterket kommunikasjon med befolkningen om smittesituasjonen, økt risiko, og viktigheten av at de må endre adferd for å redusere smittepresset i samfunnet

Privatlivet

  • Innføring av avstandsanbefaling
  • Antallsbegrensning

Arbeidslivet

  • Bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid
  • Digitale møter
  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav

Arrangementer og sammenkomster:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Antallsbegrensning
  • Vurdere kohortinndeling
  • Krav om registrering av deltakere
  • Vurdere utsettelse/avlysning
  • Vurdere koronasertifikat

Serveringssteder:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Oppfordring om registrering av gjester
  • Harmonisering mellom skjenketid for ute- og inneservering
  • Justering av lydnivået slik at det er mulig å prate sammen med 1 meters avstand
  • Krav om sitteplass til alle gjester
  • Servering av alkohol ved bordene
  • Begrensninger i innslippstid eller skjenketid
  • Vurdere koronasertifikat

Underholdningstilbud:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Antallsbegrensning
  • Oppfordring om registrering av gjester

Treningssentre og svømmehaller:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Antallsbegrensning
  • Kun individuell trening
  • Oppfordring om registrering av gjester
  • Vurdere koronasertifikat

Universiteter og høyskoler:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Undervisning i mindre grupper
  • Delvis digital undervisning
  • Unngå større arrangementer

Barnehager, grunnskole, videregående skole og SFO:

  • Ta i bruk trafikklysmodellen for skole og barnehage igjen, sammen med kontaktreduserende tiltak for befolkningen for øvrig (se Særlig om tiltak i skoler og barnehager)
  • Anbefaling om reduksjon av antall kontakter på fritiden

Organiserte fritidsaktiviteter:

  • Redusert gruppestørrelse ved trening/øving
  • Anbefale utendørs aktivitet
  • Vurdere å redusere størrelse på eller utsettelse/avlysning av planlagte arrangementer
  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Vurdere midlertidig opphør av aktivitet

En-til-en-virksomheter utenfor helsetjenesten (frisører mv.):

  • Redusere eller midlertidig fjerne behandlingstilbud som innebærer nær ansikt-til-ansikt kontakt
  • Bruk av munnbind i situasjoner der det ikke er mulig å opprettholde 1 meters avstand

Kollektivtransport:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Redusert kapasitetsutnyttelse

Munnbindbruk i visse situasjoner

Jevnlig testing i enkelte grupper

Oppskalering av TISK

Tiltak ved utbrudd

I utgangspunktet er det de grunnleggende smitteverntiltakene som gjelder også ved utbrudd. I noen situasjoner kan forsterket kommunikasjon og anbefalinger om testing rettet mot affiserte grupper vurderes (spesielt ved utbrudd i grupper med kommunikasjonsutfordringer eller grupper med lav vaksinedekning). Ved utbrudd med uventet, alvorlig utvikling (f.eks. høy andel tilfeller med alvorlig sykdom/innleggelser, vaksinesvikt, og/eller nye varianter) må kommunelegen sørge for å varsle til Folkehelseinstituttet og etterforske utbruddet (kapittel 3), om nødvendig med veiledning av Folkehelseinstituttet. Dersom utbruddet er knyttet til et sykehus, må kommunelegen samarbeide nært med sykehusets smittevernpersonell. Se også tabell 1 i kapittel 4.

Forsterkede tiltak for å beskytte sårbare grupper i helseinstitusjoner

Det kan være aktuelt å iverksette forsterkede tiltak i helsetjenesten både ved en generell økning i smitte og ved avgrensede utbrudd:

Innføring av tiltak

Tiltakene må som regel ledsages av kommunikasjon med befolkningen (se kapittel 7). God dialog med relevante bransjer og sektorer er viktig for planlegging og effektiv implementering av tiltak. Det kan være aktuelt å følge opp tiltak med intensivert tilsyn (se kapittel 9).

Tiltakene kan iverksettes som:

  • Interne regler gitt av virksomheter selv.
  • Pålegg fra kommunen overfor enkeltpersoner eller enkeltvirksomheter eller nærmere bestemte grupper av personer eller virksomheter, jf. smittevernloven § 4-1 (se kapittel 6).
  • Lokal forskrift gjeldende for alle personer eller virksomheter i en sektor, jf. smittevernloven § 4-1 (se kapittel 6).

Dersom det er nødvendig med samordning mellom flere kommuner, vil Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet bidra i statsforvalterens dialog med kommunene. Er det behov for rask og koordinert opptrapping av tiltak for hele eller deler av landet, kan regjeringen fatte vedtak om dette etter utredning og råd fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Forhold som må vurderes ved valg av smitteverntiltak

Ved valg av ytterligere smitteverntiltak må følgende vurderes:

Grunnleggende krav: Etter smittevernlovens grunnleggende krav, jf. § 1-5, skal smitteverntiltak med hjemmel i loven være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

Bestemmelsen inneholder blant annet krav til at det gjøres en forholdsmessighetsvurdering av tiltak etter loven, slik det er forutsatt i flere relevante menneskerettigheter. Tiltak med hjemmel i smittevernloven er straffbare jf. § 8-1, og dette må det tas hensyn til ved utforming av tiltakene.

Menneskerettigheter: Et tiltak som berører menneskerettighetene må være hjemlet i lov (som i smittevernloven), det må søke å nå de formålene som er nedfelt i bestemmelsen, og det må være nødvendige i et demokratisk samfunn.

Det må velges tiltak som er minst inngripende for enkeltindividet, det må etableres avhjelpende tiltak der det er mulig, og det må være forholdsmessighet mellom mål og middel. Se også veiledning fra Norsk institusjon for menneskerettigheter.

Smitteverneffekt: Den forventede smitteverneffekten må vurderes. Generell kunnskap om smitteverntiltakenes effekt vil bli bedre etter hvert, basert på blant annet erfaringer fra den nasjonale håndteringen, erfaringer fra andre land og simuleringsmodeller.

Forventet oppslutning: Befolkningens og virksomhetenes forventede oppslutning om tiltakene må vurderes.

Målretting: Der trusselen er knyttet til en bestemt virksomhet eller institusjon, for eksempel et sykehjem, og det ikke er holdepunkter for mer vidtgående spredning, kan tiltak i første omgang iverksettes der.

Forholdsmessighet: Smitteverntiltakenes omfang må stå i forhold til trusselen, både i styrke og omfang. Tiltakene skal være tilstrekkelige, men ikke mer. Det må vurderes om formålet også kan oppnås ved tiltak som er mindre inngripende overfor den enkelte. Tiltaket må heller ikke gis lengre varighet enn nødvendig, og det må gjøres jevnlige vurderinger av behovet for å opprettholde det.

Tiltaksbyrden: Tiltakenes ringvirkninger for individer, virksomheter og samfunn, altså forhold som totaldødelighet, samfunnsøkonomiske forhold og sosiale og helsemessige konsekvenser, må vurderes. Det er særlig viktig å vurdere konsekvenser av tiltak som rammer tilbudene til sårbare grupper, som funksjonshemmede, pasienter med psykiske lidelser og rusmisbrukere. Kompenserende tiltak bør vurderes.

Kapasitet i helsetjenesten: Lav kapasitet i helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller i sykehuset kan tilsi strengere tiltak.

Man kan også vurdere samarbeid med nabokommuner om interkommunale ordninger samt mobilisering av frivillige ressurser. Videre bør kommunen ha dialog med arbeidslivets organisasjoner, lokale trafikkselskap og politiet før tiltak besluttes.

Særlig om tiltak i skoler og barnehager

For hele befolkningen, også blant barn og ungdom, forventer vi en større vinterbølge fordi spredningsevnen til omikronvarianten er mye større enn for tidligere varianter. Samtidig har omikron lavere virulens, og en mindre andel smittede vil trenge innleggelse og intensivbehandling. Det avgjørende er balansen mellom større spredningsevne og mindre virulens, altså samlet sykdomsbyrde. Målet nå er å flate ut smittebølgen, ikke stoppe den.  

Den individuelle risikoen for alvorlig sykdom hos barn og unge er svært lav. Kunnskapen så langt tilsier at den for omikron er enda lavere enn for tidligere varianter. Sykdomsbyrden blant barn og ungdom er ingen selvstendig begrunnelse for smitteverntiltak mot denne gruppen. Se Råd og informasjon om barn og ungdom.

Ansatte er også godt beskyttet mot alvorlig sykdom gjennom vaksinering. De fleste ansatte har fått eller vil snart få oppfriskningsdose, men beskyttelsen mot alvorlig sykdom er svært god allerede ved to doser. 

Jevnlig testing er tatt i bruk som et effektivt tiltak med lavere tiltaksbyrde enn gult og rødt nivå. Jevnlig testing reduserer behov for kontaktreduserende tiltak, men tiltaksnivå og jevnlig testing kan gi gjensidig forsterket effekt. Ved behov kan derfor testing kombineres med heving av tiltaksnivå i trafikklysmodellen.

Trafikklysmodellen skal fortsatt være et verktøy for kommunen ved behov for kontaktreduserende tiltak i skoler og barnehager, som supplement til testing. Smittevernveilederne som inkluderer trafikklysmodellen, inneholder én generell del med de grunnleggende smitteverntiltakene og én del med kontaktreduserende tiltak (trafikklys). Kontaktreduserende tiltak kan justeres etter smittesituasjonen. Ved behov for kontaktreduserende tiltak, bør de gå inn i en pakke hvor det også inngår tiltak rettet mot større deler av befolkningen og samfunnet som en helhet. Det må defineres en tydelig begrunnelse for innføring av tiltakene, og tiltakene må heves når begrunnelsen ikke lenger er til stede.

For best mulig samarbeid og ivaretagelse av smittevernet, er det vesentlig å ha tett og regelmessig dialog med de relevante aktørene for skoler og barnehager i kommunen. Bedre kunnskap om og forståelse av smittesituasjonen i kommunen bidrar erfaringsmessig til redusert frykt og mindre konflikter. Forholdsmessige tiltak bedrer forståelse for nødvendigheten av tiltakene og øker motivasjonen for å etterleve rådene hos ansatte, barn/elever og foreldre.

Jevnlig testing

Jevnlig testing i skoler er et tiltak med relativt lav tiltaksbyrde i forhold til andre tiltak, og er effektivt for å plukke opp asymptomatiske tilfeller som så isoleres. Ved høy smitte i lokalsamfunnet vil man regelmessig få smitte inn i barnehager og skoler. Jevnlig testing vil redusere smitteforekomsten innad i gruppen som testes og ut i samfunnet rundt, men både smitte og utbrudd vil forekomme. Jevnlig testing vil fange opp en andel av smittede i hver testrunde og på den måten redusere smitten innad i gruppen og ut i samfunnet rundt. Dette hindrer videre smitte på alle arenaer, både på skolen og i fritiden.

Dette bør iverksettes som første smitteverntiltak. Jevnlig testing reduserer behov for kontaktreduserende tiltak, men tiltaksnivå og jevnlig testing kan gi gjensidig forsterket effekt. Ved behov kan derfor testing kombineres med heving av tiltaksnivå i trafikklysmodellen. Se Råd for jevnlig testing.

Trafikklysmodellen

I skole- og barnehageveilederen er tiltakene beskrevet med trafikklys – grønt, gult og rødt. De grunnleggende smitteverntiltakene gjelder på alle nivå; ingen syke skal møte på skolen/barnehagen, god hånd- og hostehygiene og godt renhold. Den største forskjellen mellom de ulike nivåene gjelder primært kontaktreduserende tiltak, som både begrenser smittespredning og i tillegg hvor mange som kommer i karantene ved påviste tilfeller.

Barnehager og skoler må til enhver tid ha en beredskapsplan for rask oppskalering av tiltaksnivå. De må kunne bidra til å definere nærkontakter ved en eventuell smittesporing. Ansatte må også omfattes av en slik oversikt.

Om trafikklysmodellen

Grønt nivå

På grønt nivå kan elevene organiseres som vanlig uten kohorter. Skoler/ barnehager kan da ha normal drift og normale åpningstider. Barna/ elevene kan omgås fritt uten begrensende kohortorganisering og får et fullverdig pedagogisk og sosialt innhold. Grønt nivå innebærer lettere drift for skole- og barnehageeiere og lavere samfunnsøkonomiske omkostninger. I tillegg vil ekstrautgifter knyttet til smitteverntiltak være langt lavere enn ved gult nivå. Det er derfor en stor fordel for både barn, elever, ansatte, eiere og samfunnet generelt å kunne drive på grønt nivå når dette er forsvarlig.

Det presiseres at utenfor skolen og barnehagen gjelder fortsatt de generelle, nasjonale smittevernrådene for både barn og voksne. Voksne/ansatte må fortsatt følge smitteverntiltakene som gjelder ellers i arbeidslivet og samfunnet.

Gult nivå

Det overordnede målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og holder oversikt over disse. På gult nivå har man derfor kohortorganisering i barnehagen og grunnskolen, med begrenset kontakt mellom kohorter. Hele klassen eller barnehageavdelingen regnes som en kohort. SFO organiseres også utfra kohortene. På videregående skole kan man ikke organisere i kohorter og det er derfor strengere krav til avstand også mellom elevene. Hele klasser kan ha undervisning sammen, der elevene bør ha faste plasser eller faste samarbeidspartnere/-grupper. Det førende prinsipp er at alle barn/ elever har fullt tilbud om fysisk tilstedeværelse.

På alle trinn må man på gult nivå være spesielt oppmerksom på fellesarealer og friminutt der elever fra ulike kohorter kan samles. Økt bruk av utetid og uteskole anbefales.

Den enkelte skole bør tilstrebe å oppfylle så mange tiltak som mulig innenfor gult nivå, slik at summen av tiltak blir best mulig. Det er viktig å huske smitteverntiltak mellom ansatte – skolen er en arbeidsplass og for oppgaver som ikke må løses på skolen/ i barnehagen, anbefales hjemmekontor.

Rødt nivå

Rødt nivå innebærer strengere avstandskrav (avhengig av alder) og mindre grupper/ kohorter (målet er halvering av antall kontakter per uke sammenlignet med gult nivå).  I tillegg skal man begrense eller unngå at ansatte veksler mellom grupper. Dette gjelder også på SFO.

Praktiske konsekvenser av rødt nivå:

  • Barnehage: Små kohorter kan medføre behov for redusert åpningstid. Ved redusert åpningstid er det fortsatt enkelte grupper som har rett på fulle dager i barnehagen. Konsekvensene av rødt nivå i barnehage er først og fremst samfunnsmessige idet foreldre ofte ikke får fulle arbeidsdager.
  • Barneskole: 1.-4- klasse skal fortsatt ha heldagstilbud. Det medfører behov for nok ansatte til å bemanne flere kohorter. Det kan også være behov for større lokaler for at kohortene skal kunne være adskilt. 5.-7. klasse skal i størst mulig grad ha et tilbud på skolen, men kohortorganiseringen kan medføre behov for delvis digital undervisning. Personale som normalt støtter enkeltelever, blir ofte brukt til å bemanne kohortene slik at elever kan miste tilbud om spesialundervisning.
  • Ungdomsskole: Elevene deles i kohorter, men bør også kunne holde avstand til hverandre. Alle skal ha tilbud om noe tilstedeværende undervisning, men kohortorganiseringen medfører behov for delvis digital undervisning.
  • Videregående: Elevene deles i mindre grupper og skal kunne holde avstand til hverandre i alle situasjoner, både i og utenfor klasserommet. Videregående skoler er krevende organisatorisk pga. stort spekter av programfag og spesialfag. Dette nødvendiggjør en kombinasjon av digital undervisning og oppmøte.

Skolenes fysiske forutsetninger (lokaler) vil også ha betydning for hvor mye tilstedeværende undervisning som er mulig å ha. Kvaliteten på undervisningen på rødt nivå vil ikke være like god som fullt tilstedeværende undervisning, og det røde nivået skal derfor kun benyttes i situasjoner hvor der er nødvendig ut fra en helhetlig smittevernfaglig vurdering.

Spesielt ved behov for overgang til rødt nivå

Tiltaket skal være forholdsmessig og mest mulig målrettet. Rødt tiltaksnivå i skoler og barnehager kan kun vurderes fra scenario 3. Tiltaket skal være tidsbegrenset til 14 dager ved innføring, og skal etter denne perioden på nytt vurderes og begrunnes ved behov for forlengelse.

Tiltak i skoler/ barnehager må alltid sees i sammenheng med andre tiltak i samfunnet. Jevnlig testing bør være igangsatt iht råd om jevnlig testing. Man bør også vurdere om det kan være tilstrekkelig å forsterke etterlevelse av gult tiltaksnivå.

Før heving av tiltaksnivå, må følgende være på plass:

  • Konsekvensvurdering for barn og ungdom som ikke får tilbud om tilstedeværende undervisning. Dette gjelder både utsatte/sårbare barn og ungdom, men også alle barn og unge.
  • Kompenserende tiltak for å ivareta barn og unge i en periode hvor de ikke får fulle dager på skolen (tilgjengelig sosiallærer, helsesykepleier, lavterskel mulighet til å kontakte lærer osv.) og oppsøkende virksomhet rettet mot utsatte barn og unge.

Fritidsaktiviteter ved rødt tiltaksnivå i skolen

Tiltak for organiserte fritidsaktiviteter bør harmonisere med tiltak iverksatt på skolen. Kommunen/kommuneoverlegen kan vurdere å innføre anbefalinger om redusert antall deltakere, om aktivitetene kan foregå ute og inne (eller bare ute), om det skal gis avstandsråd og om man skal differensiere mellom gruppeaktiviteter og en-til-en aktiviteter (f. eks: musikkundervisning, trening eller annen aktivitet med en instruktør og en deltaker/elev). Vurderingen bør også ta i betraktning om det har vært eller kan bli en kort eller langvarig periode med høyt tiltaksnivå i kommunen.

Les mer om råd for organiserte fritidsaktiviteter.

Opptrapping av tiltak

Tiltak mot barn og unge bør ikke baseres på insidenstall alene, men ses i sammenheng med den totale smittebelastningen (på helsevesenet og andre samfunnssektorer) lokalt. Tiltak kan iverksettes når det både er høy smittebelastning i lokalsamfunnet og høy smitte i gruppen som vurderes. Jevnlig testing skal vurderes foran andre, mer inngripende tiltak (se over).  

Opptrapping av tiltak kan gjøres i enkeltskoler/-barnehager, eller for et og et skoleslag eller for hele kommunen. Spesielt ved endring i tiltaksnivå på videregående skole er det viktig med samarbeid kommunene imellom.

Tabell. Vurderingspunkter for heving av tiltaksnivå. Testregime bør være igangsatt og ha pågått en periode iht råd for jevnlig testing.

Vurderingspunkter

Grønt til gult

Gult til rødt

Scenario

3

3

Testregime igangsatt

Ja

Ja

Belastning på helsetjenesten/ intensivkapasitet

Høy belastning

Svært høy belastning

Smittenivå i befolkningen generelt og smittetrend i barnehage- eller skolealder - sykefravær som gir alvorlig belastning i samfunnet

Høy smittebelastning både i lokalsamfunnet og den aktuelle gruppen

Svært høy smittebelastning både i lokalsamfunnet og den aktuelle gruppen.

Uoversiktlig situasjon

Kontaktreduserende tiltak i samfunnet

Må være iverksatt

Strenge tiltak

Kontinuitet i læringssituasjonen (aktuelt hvis kommunen innfører karantene)

Fravær av kohortinndeling kan føre til omfattende karantener. Gult nivå kan gi bedre kontinuitet fordi færre vil omfattes av en ev. karantene.​

Rødt nivå kan gi bedre kontinuitet fordi færre vil omfattes av en ev. karantene.​

Smittesporing: Hvordan er kapasitet til å følge opp tilfeller? (aktuelt hvis kommunen innfører karantene)

Lav kapasitet kan tale for heving av nivå.

Lav kapasitet kan tale for heving av nivå.

FHI anbefaler ikke stenging

Stenging av skoler og barnehager/ heldigital undervisning bør ikke lenger forekomme. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledning om rammene, inkludert juridiske vurderinger, rundt begrensninger av drift.

Det er særlig viktig hvis stenging (også kortvarig) av barnehage eller skole vurderes, at kommunen samtidig vurderer de negative konsekvensene for barn og unge, og om det er mulig å oppnå nødvendig smitteverneffekt gjennom teststrategier og eventuelt økt tiltaksnivå i stedet for stenging, se kriterier ovenfor.

Nedtrapping av tiltaksnivå

Tiltak bør vurderes regelmessig (minst hver 2. uke) og avsluttes når kriteriene for tiltakene ikke lenger er oppfylt.

Det er et grunnleggende prinsipp i håndteringen av koronapandemien at barn og unge skal ha så lav tiltaksbyrde som mulig. 

Nedtrapping kan gjøres gradvis etter en lokal/ regional vurdering, der man for eksempel letter på tiltakene for et og et skoleslag før man fortsetter med flere trinn/ skoleslag og barnehager. Spesielt ved endring i tiltak på videregående skole er det viktig med samarbeid kommunene imellom.

Elever med særskilte behov og spesialskoler 

En normal skole-/barnehagehverdag er viktig for ivaretagelse av barns helse. I samråd med Norsk barnelegeforening vurderer Folkehelseinstituttet at de aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer og tilstander kan gå i barnehage og på skole som normalt. Det er svært sjeldent grunnlag for at søsken til barn med alvorlige grunnsykdommer skal holdes hjemme fra skole og sosiale arenaer. Se Informasjon, veiledere og prosedyrer for barn og covid-19 (Norsk barnelegeforening)   

Også barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander er lite utsatt for alvorlig covid-19. Barn med svært alvorlige grunnsykdommer har noe høyere risiko for sykehusinnleggelse på grunn av covid-19 enn andre barn, men de har ikke økt risiko for å bli smittet og totalt antall innlagte er svært lavt. De har også god prognose. Vaksinene begrenser alvorlig sykdom, selv etter kun én dose. 

Tilpasset smittevern  

For spesialskoler/-klasser kan det i noen tilfeller være behov for tilpassede smittevernråd ettersom flere av elevene kan være sårbare for infeksjonssykdommer generelt. I tillegg kan disse barna/elevene ha vanskelig for å overholde smittevernråd og de kan ha luftveissymptomer til vanlig, noe som vanskeligjør tolking av sykdom.

Smittevernrådgivning tilpasset elever med særskilte behov kan være utfordrende. Det er store variasjoner i elevsammensetning og organisering av skoler/spesialklasser, i tillegg til elevenes individuelle forutsetninger og sykdomsbilde. Helsetjenesten i kommunen bør samarbeide med skolen, for utforming av tilpasset smittevern til den enkelte skolen/ klassen.

Aktuelle forsterkede smitteverntiltak:

  • Disse elevene har til dels særlig stort behov for å være på skolen, og det er vesentlig å finne praktiske løsninger som gjør dette mulig.
  • Kommunikasjonen om å holde seg hjemme når man er syk bør forsterkes. Selv ved milde symptomer bør man holde seg hjemme og teste seg, uavhengig av vaksinasjonsstatus.
  • Ansatte og elever bør få utdelt selvtester til å ha hjemme, til bruk ved nyoppståtte infeksjonssymptomer og i henhold til øvrige testkriterier.
  • Tilrettelegge for at ansatte kan holde avstand seg imellom i situasjoner hvor det er mulig. Dette gjelder i oppholdsrom, pauserom og i møterom osv.
  • Ved utbrudd eller der jevnlig testing anbefales, og det er uforholdsmessig belastende å teste eleven, kan husstandsmedlemmer (foresatte) testes istedenfor.

For veiledning ved utbrudd se «Utbrudd i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner»

Råd til spesialskoler finnes i smittevernveilederne for skoler (Utdanningsdirektoratet).

 

Historikk

13.01.2022: Oppdatert følgende i kapitlet "Særlig om tiltak i skoler og barnehager": 1) Oppdatert innhold i forhold til smittesituasjon og ny kunnskap, 2) Teststrategier blir viktigste verktøy i tiden fremover, mens trafikklysmodellen vil bli et supplement til testing, 3) Oppdatert informasjon om jevnlig testing, 4) Oppdatert tabell om opptrapping av tiltaksnivå og fjernet tabell om nedtrapping av tiltaksnivå, 5) Lagt informasjon om trafikklysmodellen i kollapsboks, 6) Oppdatert råd om elever med særskilte behov/ spesialskoler, 7) Strukturelle og språklige endringer

14.12.2021: Oppdatert i samsvar med dagens situasjon og regjeringens reviderte Strategi og beredskapsplan for håndteringen av covid19-pandemien 30. november 2021. Trafikklysmodellen er tatt ut av kollapsboks da den er gjeninnført som nasjonalt tiltak. Presisert informasjon omkring vurdering av tiltak i skoler og barnehager. Tatt inn og revidert tabeller for opp- og nedtrapping.

29.11.2021: Omformulering av TISK ved scenario 1

25.11.2021: Lagt inn råd og informasjon om koronasertifikat. Mindre endringer om tiltak rundt barn og unge.

18.11.2021: Lagt inn lenke til forsterkede smitteverntiltak i én-til-én-helsetjenester, legekontor og legevakt, tannhelsetjenesten og hjemmetjenesten i listen over tiltak ved økende smitte.

09.11.2021: Nytt punkt om bruk av Smittestopp i listen over tiltak ved økende smitte.

05.11.2021: Ytterligere presisering av tiltak som kan vurderes ved scenario 2 (tidligere «illustrasjon 2»), inkludert forsterkede tiltak ved behov for opptrapping.

15.10.2021: Nytt avsnitt "Elever med særskilte behov og spesialskoler".

09.10.2021: Enkelte presiseringer og endringer som følge av regjeringens nye strategi- og beredskapsplan og diverse innspill fra brukere.

28.09.2021: Omformulering testing i barnehage/barneskoler.

25.09.2021: Oppdatert i henhold til endringer ved overgang til normal hverdag med økt beredskap.

10.09.2021: Tabellen er oppdatert med presisering av begrep og mer detaljert informasjon om testing inkludert indikasjon for de forskjellige testregimene.

03.09.2021: Informasjon om effekt av målrettede tiltak i åpnere samfunn. Oppdatert råd om jevnlig testing. Erstattet tabeller om opp- og nedtrapping av tiltaksnivå med én tabell om vurdering av tiltak i skoler og barnehager.

11.08.2021: Mindre justeringer i teksten om TISK og nye lenker til kapitler om TISK i koronaveilederen. Justering av vurderingspunkter for opp- og nedtrapping av tiltaksnivå i skoler og barnehager. Satt inn informasjon om test som alternativ for karantene.

05.06.2021: Lagt inn ny versjon av vedlegg 1

04.06.2021: Lagt inn ny versjon av vedlegg 2

21.05.2021: Oppdatert hele kapittel 5 i kommunelegehåndboken.

06.04.2021: La til lenke til Norsk institusjon for menneskerettigheter

24.03.2021: Pdf for "Kommunelegehåndboka covid-19 vedlegg 1 og 2" er byttet. Kun små justeringer i teksten.

13.04.2021: Oppdatert informasjon under kapittelet "Særlig om tiltak i skoler".

04.03.2021: Beskrivelse av forsterket TISK. Beskrivelse av rutinene for statlig samordning og vedtak for kommunene.

08.02.2021: 
Presisert rutiner knyttet til nye virusvarianter.

29.01.2021: Vedlegg 2 om tiltakspakker for smittevern i helsetjenesten er oppdatert med anbefalinger om vurderinger rundt øyebeskyttelse på nivå 3-5.

06.01.2021: Under Smitteverntiltak som kan vurderes ved utbrudd lagt til nytt avsnitt om valg av tiltak fra neste tiltaksnivå.

18.12.2020: Kapittel 4 og 5 er endret med beskrivelse av nytt system for risikonivåer og tiltakspakker.

06.10.2020: Teksten om de ti trinnene i oppdaging, vurdering og håndtering av utbrudd er fordelt på ti kapitler i stedet for ett langt kapittel. Hele kapitlet om tiltaksvurdering er skrevet om.