Hopp til innhold

Ti trinn

Publisert

I håndboka beskrives prosessen med å oppdage, vurdere og håndtere et utbrudd i ti trinn.

I håndboka beskrives prosessen med å oppdage, vurdere og håndtere et utbrudd i ti trinn.


Trinn 1. Overvåking

Formål

Utbrudd i kommunen skal oppdages tidlig slik at smitten raskt kan spores og smitteverntiltak kan styrkes eller gjeninnføres for å få utbruddet under kontroll før sykdomsbyrden blir for stor og helse- og omsorgstjenestens kapasitet blir overskredet.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for å ha lokal epidemiologisk oversikt, jf. smittevernloven § 7-2. Folkehelseinstituttet har ansvar for den nasjonale overvåkingen og for å støtte kommunene med overvåkingsresultater, jf. smittevernloven § 7-9.

Kommunen har ansvar for monitorering av kommunehelsetjenestens kapasitet og for kapasitet for testing, isolering, smitteoppsporing og karantene samt oppfølging av pasienter og nærkontakter.

Helsedirektoratet har ansvar for å ha oversikt over spesialisthelsetjenestenes kapasitet, særlig for intensivplasser.

Arbeidet

Kommunelegen anbefales å vurdere følgende minst hver uke:

  • Epidemiologiske indikatorer, se nedenfor.
  • Kapasitet for håndtering av covid-19-pasienter i kommunens helse- og omsorgstjenester, basert på kommunens monitorering.
  • Kapasitet i kommunens tilbud om prøvetaking, testing, isolering, smitteoppsporing og karantene, basert på kommunens monitorering.
  • Kapasitet for håndtering av covid-19-pasienter i sykehuset, basert på rapportering fra sykehuset.

De epidemiologiske indikatorene vil bli tilrettelagt for kommunelegen av Folkehelseinstituttet i portalen Sykdomspulsen for kommunehelsetjenesten. Ved å følge med her kan kommunelegen oppdage signaler som kan indikere et utbrudd i egen kommune.

De nederste utfallene i tabellen under er tidlige og sensitive, men lite spesifikke. De øverste utfallene er sene og spesifikke, men lite sensitive.

Utfall Indikator for covid-19 Overvåkingssystem Frekvens for oppdatering
Alvorlig sykdom

Antall sykehusinnleggelser per dag

Beredt 19, NPR, NIPaR

Daglig

Effektivt reproduksjonstall RE

Modellering

Ukentlig

Prognose tre uker

Modellering

Ukentlig

Utbrudd Varslede utbrudd Vesuv Daglig
Infeksjon Antall bekreftede tilfeller per dag MSIS Daglig
Antall smittet i utlandet MSIS Daglig
Andel av bekreftede tilfeller uten kjent smittekilde / smittesituasjon Smitteoppsporingsverktøy Daglig
Testing

Antall tester per dag

Andel positive tester per dag

MSIS-labdatabasen Daglig
Legesøkning Andel av konsultasjoner hos fastlege og legevakt med relevante diagnosekoder NorSySS Ukentlig
Symptomer Andel av innbyggerne med relevant symptombilde siste uke Symptometer Ukentlig

Alle indikatorene er ikke på plass ennå. Portalen bygges ut med stadig mer data fra kommunene. Det vil også bli lagt til en signalfunksjon som indikerer store avvik fra forrige uke. Siden vil bli videreutviklet i samarbeid med interesserte kommuneleger.

Trinn 2. Varsling, informasjonsdeling og samarbeid

Formål

Informasjon om utbrudd i kommunen bør tidlig deles med FHI og med lokale aktører (nabokommuner, sykehuset og fylkesmannen) slik at instituttet kan få et bilde av den regionale og nasjonale situasjonen, og slik at kommunen kan få veiledning og bistand etter behov.

Ansvar

Kommunelegen skal varsle FHI om utbrudd etter MSIS-forskriften §§ 3-3 og 3-4, jf. smittevernloven § 2-3. FHI skal veilede kommunen, jf. smittevernloven 7-9.

Informasjonsdeling med andre om utbrudd er en fordel, men ingen plikt.

Arbeidet

Arbeidet består av følgende:

  • Varsling (eller informasjonsdeling) fra kommunelegene til FHI per telefon (dagtid 21 07 70 00, ellers til Smittevernvakta 21 07 63 48) eller i Vesuv. Kommunelegen må vurdere om varslingen skal skje allerede ved et signal (trinn 1) eller først når signalet er etterforsket og funnet å representere et utbrudd (trinn 3).
  • Eventuell forespørsel om samarbeid eller veiledning fra FHI, herunder kommunikasjonsfaglig bistand (se trinn 7).
  • Varsling internt i kommunen etter planverket: rådmann, kommunikasjonssjef mv.
  • Eventuell varsling og avtale om samarbeid med nabokommuner (for eksempel samme bo- og arbeidsmarkedsregion), sykehuset og fylkesmannen.

I noen tilfeller vil FHI oppdage utbrudd i en kommune før kommunelegen slik at varslet går den andre veien.

Trinn 3. Etterforskning av utbrudd

Formål

Arbeidet skal avklare om signaler fra overvåkingen virkelig skyldes et utbrudd og i så fall skaffe kunnskap for å beskrive den nærmere og forstå årsakene med tanke på å hindre videre utvikling.

Ansvar

Kommunelegen skal se til at utbruddet blir etterforsket, om nødvendig med veiledning av Folkehelseinstituttet (eventuelt med bistand på stedet fra instituttets feltepidemiologiske gruppe). Dersom utbruddet er knyttet til et sykehus, må kommunelegen samarbeide nært med sykehusets smittevernpersonell.

Arbeidet

Første trinn er å avgjøre om det virkelig foreligger et utbrudd, eller om signalet fra overvåkingen kan skyldes en tilfeldighet, forsinkelser i registrering av tilfeller, endringer i meldingsrutiner eller ha andre årsaker.

Dersom det kan være et utbrudd, må det beskrives: hva har skjedd, når og hvor skjedde det, og hvem er rammet (tid, sted og person). Data fra overvåking må sammenholdes med opplysninger som kommunen har eller får fra smitteoppsporingen. Programmer som Fiks smittesporing eller ReMin, som flere kommuner bruker, er nyttige hjelpemidler. Beskrivelsen av utbruddet kan skje med både en epidemikurve og med kart samt tabeller over fordeling av pasientene etter kjønn, alder, yrke og smitteforhold. Beskriv også om det er særlige miljøer, for eksempel sesongarbeidere, som er rammet.

Se nærmere veiledning om smitteoppsporing, herunder om ansvarsforhold, taushetsplikt og bruk av medarbeidere, i Koronaveilederen.

Testing av flere eksponerte, også asymptomatiske, kan være aktuelt for å gi en bedre situasjonsforståelse, for eksempel ved utbrudd i et sykehjem. Videre kan det bli aktuelt å oppfordre befolkningen til økt testing slik at man får bedre oversikt.

Folkehelseinstituttet kan i noen tilfeller bidra med helgenomsekvensering av virusene fra de involverte pasientene slik at man kan få en bedre forståelse av utbruddet.

Arbeidet tar sikte på å gi en forståelse av hva som har skjedd og hvorfor.

Trinn 4. Risikovurdering

Formål

Sannsynligheten for videre spredning og konsekvensene av dette skal vurderes.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for å vurdere risikoen ved utbruddet, eventuelt i samarbeid med nabokommuner. FHI kan gi veiledning (utenfor arbeidstid: Smittevernvakta).

Arbeidet

Risikovurderingen består av:

  • Vurdering av hvilken epidemiologisk situasjon som foreligger, altså om dette er et utbrudd med mange tilfeller knyttet til samme smittekilde eller smittesituasjon, eventuelt en massesmittehendelse, eller om det er en generell økning. Vurderingen bygger på en beskrivelse av utbruddet basert på overvåkingen (trinn 1), smitteoppsporingen og etterforskningen (trinn 3), altså hvor mange som er smittet, utvikling over tid, hvor og når smitten skjedde, hvem som er omfattet og om særlig utsatte grupper er rammet.
  • Vurdering av spredningspotensialet i fravær av tiltak, basert på erfaring fra liknende utbrudd, analyse av smittekjeden, andel med ukjent smitteeksponering og analyse av spredningspotensialet R. Tabellen viser et eksempel på hvordan spredningen kan skje. Her er ti smittet i en massesmittehendelse, og så følger man spredningen fra dem med en R på 1,5:
Dager etter smitte 5 dager 10 dager  15 dager 20 dager 25 dager  30 dager
Nye pasienter 15 23 34 51 76 114
Antall pasienter til sammen 15 38 71 122 198 312

          Sannsynligheten for forverring kan graderes som liten, middels eller stor.

  • Vurdering av forventet sykdomsbyrde dersom utbruddet utvikler seg videre, basert på kjent kunnskap om spredningspotensialet og sykdomsalvorligheten samt den tilgjengelige kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi riktig behandling på riktig nivå og oppslutning om allerede pågående smitteverntiltak. Konsekvensene kan graderes som små, middels eller store.

Risikovurderingen ender med en enkel beskrivelse av utbruddet og en vurdering av risiko (liten, middels eller stor) som produktet av sannsynligheten for forverring uten tiltak og konsekvensene av slik forverring. Risikovurderingen er grunnlaget for de videre trinnene.

Trinn 5. Tiltaksvurdering

Formål

Det skal vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere risikoen identifisert i forrige ledd.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for tiltaksvurderingen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner. FHI kan gi veiledning (utenfor arbeidstid: Smittevernvakta).

Arbeidet

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.

  • Tiltak for å redusere sannsynligheten for forverring tar sikte på å redusere spredningen og kontrollere epidemien, altså smitteverntiltak.
  • Tiltak for å redusere konsekvensene av forverring kan være å styrke kompetansen og kapasiteten i kommunens helse- og omsorgstjenester, eventuelt med støtte fra sykehuset, slik at flest mulig kan få riktig behandling på riktig nivå.

Valg av smitteverntiltak

Grunnleggende tiltak er:

  • Testing og smitteoppsporing: Økning av testing for eventuelle flere smittede bør alltid gjøres, enten generelt i kommunen eller mer målrettet etter utbruddets karakter. Dette bidrar til oversikt og til isolering av flere smittede. Dette følges av isolering av smittede, intensiv smitteoppsporing og håndtering av nærkontaktene.
  • Kommunikasjon: Påminnelser til befolkningen om hygieneråd og avstandsråd er også naturlig.
  • Kompetanse: Styrke smittevernkompetansen i kommunenes helsetjenester.

Ved valg av ytterligere smitteverntiltak må følgende vurderes:

Etiske og juridiske forhold: Etter smittevernlovens prinsipper, jf. § 1-5, skal smitteverntiltak etter loven være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder. Et tiltak som berører menneskerettighetene må være hjemlet i lov, det må søke å nå de formålene som er nedfelt i bestemmelsen, og det må være nødvendige i et demokratisk samfunn. Det må velges tiltak som er minst inngripende for enkeltindividet, det må etableres avhjelpende tiltak der det er mulig, og det må være forholdsmessighet mellom mål og middel.

Smitteverneffekt: Den forventede smitteverneffekten må vurderes. Generell kunnskap om smitteverntiltakenes effekt vil bli bedre etter hvert, basert på blant annet erfaringer fra den nasjonale håndteringen mars-mai 2020, erfaringer fra andre land og simuleringsmodeller.

Forventet oppslutning: Befolkningens og virksomhetenes forventede oppslutning om tiltakene må vurderes.

Målretting: Der trusselen er knyttet til en bestemt virksomhet eller institusjon, for eksempel et sykehjem, og det ikke er holdepunkter for mer vidtgående spredning, kan tiltak i første omgang iverksettes der.

Proporsjonalitet: Smitteverntiltakenes omfang bør stå i forhold til trusselen, både i styrke og omfang. Tiltakene skal være tilstrekkelige, men ikke mer.

Tiltaksbyrden: Tiltakenes ringvirkninger for individer, virksomheter og samfunn, altså forhold som totaldødelighet, samfunnsøkonomiske forhold og sosiale og helsemessige konsekvenser, må vurderes.

Kapasitet i helsetjenesten: Lav kapasitet i helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller i sykehuset kan tilsi sterkere tiltak.

Man kan også vurdere samarbeid med nabokommuner om interkommunale ordninger samt mobilisering av frivillige ressurser.

Aktuelle smitteverntiltak

En rekke smitteverntiltak kan tenkes iverksatt, men dette må alltid vurderes etter utbruddets karakter og situasjonen ellers. Noen vil kreve lokalt vedtak eller forskrift (se trinn 6). Tabellen nedenfor lister opp noen tiltak. Tiltakene må som regel ledsages av kommunikasjon med befolkningene (se trinn 7).

*Disse tiltakene er iverksatt nasjonalt per juli 2020

 

Tiltak Hvordan iverksette Antatt smitteverneffekt Antatt tiltaksbyrde
Hygienetiltak (håndhygiene,hostehygiene, selvisolering ved sykdom) * Anbefaling Moderat/stor Lav
Bruk av munnbindet der avstand 1m ikke er mulig Anbefaling Ukjent Lav/moderat
Oppdage og isolere smittede ved klinisk indisert testing* Anbefaling Stor Lav
Oppdage og isolere smittede ved epidemiologisk indisert testing Anbefaling Stor  Lav
Smitteoppsporing og karantene* Lovverk Moderat Moderat
Unngå unødvendige reiser innenlands Anbefaling Liten Stor
Holde avstand, minst 1m* Anbefaling Moderat Moderat
Fjernarbeid, digitale møter Anbefaling Moderat Moderat/stor
Styrke smitteverntiltak i eller stenge barnehager og grunnskoler Anbefaling, forskrift, pålegg Liten Moderat eller svært stor
Styrke smitteverntiltak i eller stenge vg skoler, universiteter, høgskoler, fagskoler Anbefaling, forskrift, pålegg Moderat Moderat eller stor
Stenge lokaler og arrangementer som samler mange* Forskrift, pålegg Moderat Stor
Fraråde kollektivtrafikk for dem som kan Anbefaling Moderat Stor
Stenge serveringssteder Forskrift, pålegg Moderat Stor
Portforbud Forskrift, pålegg Stor Svært stor
Beskyttelsestiltak for helseinstitusjoner* Anbefaling Moderat Moderat
Råd om streng skjerming av personer i risikogrupper Anbefaling Moderat

Stor

Valg av smitteverntiltak i ulike situasjoner

Tabellen antyder mulige valg av smitteverntiltak, men valgene må vurderes konkret i hver situasjon. Regjeringens beredskapsplan gir også veiledning.

Situasjon Forslag til tiltak som kan vurderes innført eller forsterket
(jf. tabellen over)
A. Økende antall sporadiske tilfeller eller Hygienetiltak
Oppdage og isolere smittede ved klinisk indisert testing
Smitteoppsporing og karantene
Holde avstand
B. Økende klynger av tilfeller eller mange tilfeller med ukjent eksponering Som A pluss:
Fjernarbeid, digitale møter
Stenge lokaler og arrangementer som samler mange
Fraråde kollektivtrafikk for dem som kan
Stenge serveringssteder
Beskyttelsestiltak for helseinstitusjoner
C. Utbrudd i helseinstitusjon og liknende virksomheter (avlastningsboliger mv.) Som A pluss:
Oppdage og isolere smittede etter epidemiologisk indisert testing av personer, også asymptomatiske, med tilknytning til institusjonen
Beskyttelsestiltak for helseinstitusjoner
Flere tiltak, se Koronaveilederen
D. Utbrudd i undervisningsinstitusjon Som A pluss:
Oppdage og isolere smittede etter epidemiologisk indisert testing av personer med tilknytning til institusjonen
Redusere kohortstørrelser
Karantene for aktuelle klasser
Vurdere å stenge den aktuelle institusjonen
E. Utbrudd i annen virksomhet Som A pluss:
Oppdage og isolere smittede ved epidemiologisk indisert testing av personer med tilknytning til virksomheten
Vurdere stenging ved utbredt smittespredning i virksomheten

Trafikklys-modellen

Folkehelseinstituttet har for en del av tiltakene og på enkelte områder gradert tiltakene etter grønt, gult og rødt tiltaksnivå. Den epidemiologiske situasjonen er den viktigste, men ikke eneste faktoren som avgjør hvilket tiltaksnivå man setter. Andre forhold som kapasitet i helsetjenesten, nedtrapping og behov for å unngå økt spredning og kommunikasjonsmessige forhold vil blant annet spille inn.

  • Grønt tiltaksnivå vil si en tilnærmet normal situasjon, med lite eller ingen smitte, tilpasset scenario 1 Kontroll under.
  •  Gult tiltaksnivå vil si at man ser en økning i klynger, tilpasset scenario 1, Kontroll med klynger under.
  • Rødt tiltaksnivå vil si kun delvis kontroll, tilpasset scenario 2 under.

Trafikklysene er primært tilpasset for den generelle smittespredningen i samfunnet lokalt, regionalt eller nasjonalt. For utbrudd i enkeltstående virksomheter eller veldig lokalt, vil målrettede tiltak være mer hensiktsmessig.

Regjeringens plan

Regjeringen har i sin beredskapsplan antydet følgende opptrappingsplan for tiltak:

regjeringens plan.png

Trinn 6. Iverksetting av tiltak

Formål

Utbruddet skal håndteres gjennom god iverksettelse av de tiltakene man har bestemt å innføre.

Ansvar

Kommunen har ansvar for å iverksette tiltak, jf. smittevernloven § 7-1, etter råd fra kommunelegen, jf. § 7-2, også om det er tiltak pålagt etter smittevernloven § 4-1. (Kommunelegen kan ved hast selv gjøre vedtak etter smittevernloven § 4-1.) Kommunelegen har en viktig rolle ved rådgivning til dem tiltakene angår.

Er flere nabokommuner rammet, vil FHI gi råd om tiltak og samordne tiltak, jf. smittevernloven § 7-9 og MSIS-forskriften § 3-3.

Når det er avgjørende å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke overføring av sykdommen, kan Helsedirektoratet etter råd fra Folkehelseinstituttet treffe vedtak etter smittevernloven § 4-1 for hele landet eller for deler av landet.

Arbeidet

Tiltakene som er besluttet i trinn 5 iverksettes gjennom anbefalinger, pålegg med hjemmel i smittevernloven eller med lokal forskrift hjemlet i smittevernloven § 4-1 med sikte på å bringe utbruddet under kontroll.

Kommuner må sørge for kapasitet til god gjennomføring. Dersom tiltak er iverksatt gjennom pålegg eller lokal forskrift, må dette utformes og kunngjøres på riktig måte. Kommunens eller fylkesmannens jurister kan gi veiledning.

Tiltaket kan iverksettes gjennom et pålegg etter smittevernloven § 4-1, vedtatt av kommunestyret (eller den som har fått delegert myndigheten) dersom tiltaket er rettet mot en bestemt krets av virksomheter, for eksempel alle serveringssteder i kommunen.

Tiltaket må iverksettes gjennom lokal forskrift hjemlet i § 4-1 bare hvis det dreier seg om plikter for et ubestemt antall personer eller private rettssubjekter, jf. Justisdepartementets veileder og forvaltningsloven.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt nærmere veiledning om lokale karantenetiltak og innreiserestriksjoner, jf. rundskriv I-4/2020, og generelt om tolkning av lovverket, jf. rundskriv I-5/2020.

Etter covid-19-forskriften § 12c skal et generelt stengingsvedtak for barnehager eller undervisningsinstitusjoner godkjennes av Helsedirektoratet, jf. også rundskriv I-5/2020. Kontakt helsekrise@hdir.no.

Trinn 7. Risikokommunikasjon

Formål

Rask og åpen kommunikasjon med befolkningen og andre aktører bidrar til tillit til råd som gis, tillit til den som gir råd, og etterlevelse av råd.

Sentrale prinsipper for en god og effektiv risikokommunikasjon er:

  • Åpenhet om råd og beslutninger, og grunnlaget for disse – også om det som er usikkert
  • Kommunikasjon til rett tid – ofte er det viktig å være rask
  • Alle skal nås. Et klart språk og valg av kanaler som er relevante for mottakeren er sentralt. Vurder oversettelser til andre språk og husk på universell utforming.
  • Koordinering med berørte etater/aktører

Ansvar

Kommunen har ansvar for risikokommunikasjon. Arbeidet ledes gjerne av kommunens kriseledelse og er gjerne omtalt i kommunens overordnede kriseplan og plan for informasjonsberedskap. Kommunelegen er en viktig rådgiver for kommunens kommunikasjonsmedarbeidere og for kriseledelsen.

Kommunen kan ved varslingen til FHI (se trinn 2) også be om støtte til kommunikasjon. FHI koordinerer slik kommunikasjonsbistand fra helsemyndighetene.

Arbeidet

Kommunelegen bør samarbeide nært med kommunens kommunikasjonsmedarbeidere om å forstå befolkningens kommunikasjonsbehov, kommunikasjon om utbruddet, vurderinger av utbruddet og tiltak som skal iverksettes.

Dersom kommunen ønsker kommunikasjonsfaglig bistand fra helsemyndighetene, kan FHI og Helsedirektoratet tilby:

  • Kommunikasjonsrådgivning
  • Geografisk segmentering av sponsede poster i sosiale medier (kun synlig for personer som befinner seg innenfor angitt område) og hjelp til andre kampanjeaktiviteter.
  • Informasjonspakke som kan tilpasses lokalt
  • SMS-utsendelse til alle som befinner seg i et definert geografisk område. Dette gjelder i tilfeller der kommunen ikke har egen egnet SMS-varslingstjeneste, i større regioner på tvers av kommuner, eller dersom utbruddet er i et område med mange besøkende/turister som ikke nås via kommunens ordinære varsling til sine innbyggere.

Kommunen må selv forberede seg:

  •  Lag en oversikt over aktuelle kanaler og en plan for hvordan informasjonsmateriell skal distribueres ut raskest mulig. 
  • Lag en oversikt over eksisterende materiell, og hva som kan produseres på kort tid ved behov. Se oversikt over materiell hos Helsedirektoratet og FHI.
  • Skaff oversikt over om særlige grupper (turister, utenlandske arbeidstakere, innvandrergrupper eller andre) er rammet, og kartlegg behov for språklige tilpasninger, oversettelse og talespråk.
  • Vurder behov for samarbeid med foreninger, lag, arbeidsgivere, frivillige organisasjoner og lokale ressurspersoner for å nå alle berørte parter. Tolk kan være nødvendig. Dialog med disse bør etableres før utbrudd.

Eksempler på kanaler:

  • Kommunens nettsted 
  • Kommunens kanaler i sosiale medier, inkludert annonser/sponsede innlegg med geografisk segmentert informasjon (plakater og film)
  • Pressemøte/pressekonferanse
  • Lokale massemedier
  • Trykt materiell på offentlige steder
  • Oppsøkende telefonkontakt
  • Lokale ressurspersoner med legitimitet i spesifikke målgrupper
  • Varslingstjenester som SMS og e-post (beredskapsavdeling i kommunen) 

Informasjon om utbruddet bør deles med publikum tidlig.

  • Beskrivelse: Hva har skjedd? Hvor har det skjedd? Når skjedde det?
  • Hva er kommunens vurdering av utbruddet?
  • Hva gjør kommunen med utbruddet?
  • Hva ber kommunen publikum gjøre?
  • Når kommer vi med ny oppdatering?

Forslag til kampanjebudskap:

  • Vi har et lokalt utbrudd av covid-19 i kommunen.
  • For å slå ned på smitten må alle vaske hender, holde avstand, og holde seg hjemme samt teste seg om de får symptomer.
  • Er du usikker på om du har symptomer på Covid-19 og bør testes? Bruk koronasjekk.no
  • Alle med påvist smitte, og nærkontakter til en som er smittet, må følge regler for isolasjon og karantene.
  • All informasjon finner du på kommunens nettside og på Helsenorge.no.

Avsenderidentitet bør vurderes fortløpende. Dersom man treffer målgruppene best ved å benytte mellomledd som avsendere (for eksempel frivillige organisasjoner eller personer med troverdighet/tillit innad i et miljø), bør det vurderes å formidle budskap med andre enn kommunen selv som avsender.

Trinn 8. Oppfølging

Formål

Etter justering eller gjeninnføring av tiltak må effekten vurderes gjennom overvåkingen, altså tilbake til trinn 1 over.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for å ha lokal epidemiologisk oversikt, jf. smittevernloven § 7-2. Folkehelseinstituttet har ansvar for den nasjonale overvåkingen og for å støtte kommunene med overvåkingsresultater, jf. smittevernloven § 7-9.

Arbeidet

Arbeidet etter at tiltak mot utbruddet er iverksatt, består i intensivert overvåking som er styrt etter hva og hvor utbruddet var. Var det for eksempel et utbrudd i et sykehjem, må situasjonen her følges nøye.

Tydelig effekt av tiltakene på sykdomsforekomst kan ventes først etter et par uker. Tiltakene bør derfor verken trappes ned eller forsterkes for tidlig. Manglende effekt kan føre til justering av tiltakene. Da følges trinn 2-7 om igjen.

Det kan i særlige tilfeller bli aktuelt med ekstra overvåking, for eksempel gjennom anonyme prevalensundersøkelser av deler av befolkningen eller daglig rapportering fra et sykehjem som har hatt utbrudd.

Trinn 9. Tilsyn

Formål

Etterlevelsen av tiltakene bør undersøkes ved hjelp av tilsyn.

Ansvar

Kommunen har ansvar for å føre tilsyn med etterlevelsen av tiltakene etter smittevernloven § 7-1 og med virksomheters generelle smittevernforhold etter folkehelseloven kapittel 3, jf. forskrift om miljørettet helsevern §§ 7 og 10. Ansvaret er i mange kommuner delegert til kommunelegen.

Arbeidet

Tilsynet kan gjennomføres på vanlig måte, jf. Helsedirektoratets veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern. Noen kommuner har en egen (interkommunal) enhet for miljørettet helsevern. Det anbefales at kommunelegen samarbeider nært med denne enheten i tilsynet som gjelder covid-19.

Kravene til virksomhetene framgår av forskrifter med hjemmel i folkehelseloven og smittevernloven, særlig covid-19-forskriften, og faglig god standard er presisert i en rekke smittevernveiledere om covid-19 for barnehager, skoler og en rekke bransjer. Disse er samlet på FHI og Helsedirektoratets nettsider.

Dersom rådgivning til virksomheter ikke har ført fram, kan kommunelegen etter et tilsyn varsle et pålegg om retting og så eventuelt følge opp med pålegg om retting med en frist og eventuelt etterfølgende tvangsmulkt. Stansing av virksomheter kan være aktuelt i graverende tilfeller. Kommunen kan også forby skjenking av alkohol etter smittevernloven § 4-1, jf. covid-19-forskriften § 14a.

Tilsyn som omtalt her kan selvfølgelig også skje før det har oppstått et utbrudd i kommunen. I tilsyn med serveringssteder kan man samarbeide med Mattilsynet og kommunens skjenkekontroll om felles tilsyn.

Fylkesmannen fører på sin side tilsyn med kommunens arbeid med smittevern og miljørettet helsevern.

Trinn 10. Evaluering

Formål

Etter at utbruddet er over, må håndteringen evalueres og resultatene rapporteres offentlig slik at planer og rutiner kan forbedres og andre kommuner kan lære.

Ansvar

Kommunelegen bør overfor kriseledelsen ta initiativ til å oppsummere erfaringene fra utbruddet i kommunen, og kommunen må stille med nødvendige ressurser til en slik gjennomgang. FHI vil i samarbeid med berørte kommuner bidra til oppsummering etter utbrudd som har omfattet flere kommuner.

Arbeidet

Arbeidet består i en kritisk gjennomgang av håndteringen, gjerne i form av en såkalt tverrfaglig hendelsesgjennomgang (After Action Review). På denne måten får man fram hva som gikk bra og hva som gikk mindre bra og hvorfor og lærer hva som bør forbedres. Et sammendrag av resultatene av slike gjennomganger bør publiseres (på kommunens nettside, i vitenskapelige tidsskrifter eller andre steder) slik at andre kommuner kan lære. Folkehelseinstituttet vil legge til rette for slik erfaringsdeling.

En gjennomgang bør utføres så tidlig som mulig etter at utbruddet er håndtert. Gjennomgangen skal gi mulighet for dokumentasjon, læring og forbedring. Formålet bør være å undersøke håndteringen slik den er beskrevet i denne håndboka.

En hendelsesgjennomgang har tre faser: 1) Beskrivelse av håndteringen. 2) Analyse av forskjeller mellom plan og virkelighet, herunder hva som virket og hva som ikke virket, og hvorfor. 3) Handlingsplan for forbedringer.

Vi anbefaler at en hendelsesgjennomgang kan gjennomføres som et debriefingsmøte på to-fire timer mellom alle involverte, ledet av en møteleder og med en sekretær som ikke bør være kommunelegen selv. Detaljert veiledning for både enkle og mer omfattende gjennomganger er tilgjengelig hos WHO og ECDC.

Eksempel: Bærum har laget en rapport fra en omfattende gjennomgang etter et utbrudd på et sykehjem.

Rapporten fra evalueringen bør gå til kommunens ledelse eller kriseledelsen.