Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «5. Tiltaksvurdering»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 5. Tiltaksvurdering

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Trinn 5. Tiltaksvurdering

Publisert Oppdatert

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.


Formål

Det skal vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere risikoen identifisert i forrige ledd.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for tiltaksvurderingen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner og Fylkesmannen. FHI kan gi veiledning og vil normalt innlede en løpende dialog med den aktuelle kommunen.

Arbeidet

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.

  • Tiltak for å redusere sannsynligheten for forverring tar sikte på å redusere spredningen og kontrollere epidemien, altså smitteverntiltak. (I tillegg kommer tiltak for å forenkle smitteoppsporingen, for eksempel at medarbeidere i nøkkeltjenester loggfører nærkontakter eller at utesteder fører gjestelister.)
  • Tiltak for å redusere konsekvensene av forverring kan være å styrke kompetansen og kapasiteten i kommunens helse- og omsorgstjenester, eventuelt med støtte fra sykehuset, slik at flest mulig kan få riktig behandling på riktig nivå.

Forsterkede smitteverntiltak

Her følger hvilke smitteverntiltak som bør forsterkes ved alle utbrudd, inkludert utbrudd forårsaket av virusvarianter med større spredningsevne.

Grunnleggende tiltak ved alle utbrudd er:

  • Forsterking av testing, isolering, smitteoppsporing og karantene: Økning av testing for eventuelle flere smittede bør alltid gjøres, enten generelt i kommunen eller mer målrettet etter utbruddets karakter. Dette bidrar til oversikt og til isolering av og rådgivning til flere smittede slik at de ikke smitter andre. Det må vurderes om god isolering er mulig i hjemmet. Funn av smittede følges av intensiv smitteoppsporing og nærkontaktene tilbys råd, testing (med en gang og etter 7 dager) og karantene. I tillegg kan nærkontaktens husstandsmedlemmer være i ventekarantene fram til nærkontakten har fått negativt svar på første test. Se artikkel om forsterket TISK i Koronaveilederen.
  • De nasjonale tiltakene som følger av covid-19-forskriften[1]. (Lovdata.no)
  • Kommunikasjon: Påminnelser til befolkningen om å holde hendene reine, holde 1 meters avstand til andre og holde seg hjemme ved sykdom, altså de vanlige smittevernrådene, er viktig.
  • Ressurser og kompetanse: Styrking av arbeidet med kompetent personell for å sikre kapasitet til prøvetaking, smitteoppsporing, oversikt og oppfølging.

Smitteverntiltak som kan vurderes ved utbrudd

Kommunens valg av tiltak mot et utbrudd bør være veloverveid og bygge på en god situasjonsforståelse og risikovurdering (se trinn 4) og gjerne rådføring med Folkehelseinstituttet.

Siden hvert utbrudd og hver kommune er unik, må tiltakspakka være tilpasset slik at den er tilstrekkelig for å få situasjonen under kontroll uten for stor tiltaksbyrde. Tiltakene mot et utbrudd etter et arrangement vil være ulike tiltakene mot et skoleutbrudd som igjen vil være ulike tiltakene mot en generell økning i kommunen.

Det er viktig med en god vurdering av hvor smitten skjer og hvem som smittes når tiltakene vurderes. Kommunene kan innføre omfattende og kraftige tiltak, men de må være målrettede og kortvarige for å kunne regnes som forholdsmessige. Én begrunnelse kan være at man trenger litt tid til å skaffe god situasjonsforståelse. Se nedenfor om de forhold som må vurderes før tiltak velges.

Tabellen i vedlegg 1 og 2 gir eksempler på tiltak som bør vurderes ved hvert av de fem risikonivåene, med  antatt stigende effekt og tiltaksbyrde. Tiltakene angitt på et gitt nivå kommer i tillegg til tiltakene på nivåene under og i tillegg til de til enhver tid gjeldende nasjonale tiltak. Man bør ikke automatisk velge alle tiltakene på et gitt nivå, men målrette tiltak mot kjente utbrudd, smittesituasjoner eller grupper med mye smitte.

I situasjoner der risikoen er uavklart, ikke passer med nivåinndelingen eller utbruddet skyldes en virusvariant med større spredningsevne, kan det være aktuelt å velge ett eller flere målrettede tiltak fra neste tiltaksnivå. I situasjoner der risikonivået har vært stabilt og høyt i flere uker eller utbruddet skyldes en virusvariant med større spredningsevne, kan det også være aktuelt å velge ett eller flere tiltak fra neste tiltaksnivå i en kort periode. En slik kortvarig styrking av tiltakene kan være forholdsmessig for å snu en trend, men det bør ikke brukes tiltak som rammer barn, unge og sårbare grupper. Folkehelseinstituttet kan gi råd i slike situasjoner.

Tiltakene dreier seg dels om beskyttelse av risikogrupper, dels om kontaktredusering og dels om tilrettelegging for eventuell smitteoppsporing.

Tiltakene må som regel ledsages av kommunikasjon med befolkningene (se trinn 7). God dialog med relevante bransjer og sektorer er viktig for planlegging og effektiv implementering av tiltak. Mange av tiltakene bør følges opp med intensivert tilsyn (se trinn 9).

Tiltakene kan iverksettes som:

  • Anbefalinger.
  • Interne regler gitt av virksomheter selv.
  • Pålegg fra kommunen overfor enkeltpersoner eller enkeltvirksomheter, jf. smittevernloven § 4-1 (se trinn 6).
  • Lokal forskrift gjeldende for alle personer eller virksomheter i en sektor, jf. smittevernloven § 4-1 (se trinn 6).

Dersom det på risikonivå 4 eller 5 er nødvendig med samordning mellom flere kommuner, vil Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet bidra i statsforvalterens dialog med kommunene. Er det behov for rask og koordinert opptrapping av tiltak, kan regjeringen beslutte tiltakene etter utredning og råd fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Da vil regjeringen innlemme de aktuelle kommunene i covid-19-forskriftens kapittel 5A (tilsvarer tiltak ved risikonivå 5), kapittel 5B (tilsvarer tiltak ved risikonivå 4) eller kapittel 5C. Kommunen må selv likevel vurdere og bestemme tiltak for barnehager og skoler.

Særlig om tiltak i skoler

Generelt anbefaler vi høy terskel for stenging av skoler. Verdens helseorganisasjon peker i sin veileder[3] på at smitteverntiltak skal målrettes slik at tiltak på skoler bare bør skje når det er smitte i skolene eller blant barn i skolealder. Skolene bør ikke stenges forebyggende. Tiltak som omfatter barn og unge må være forholdsmessige til deres rolle i smittespredningen i kommunen.

Det er særlig viktig hvis stenging (også kortvarig) av barnehage eller skole vurderes, at kommunen samtidigi vurderer de negative konsekvensene for barn og unge, og om det er mulig å oppnå nødvendig smitteverneffekt gjennom rødt tiltaksnivå i stedet for stenging, se kriterier nedenfor.

Covid-19-forskriften § 12c presiserer kommunens myndighet til å stenge eller begrense aktiviteten ved barnehager og skoler etter smittevernloven § 4-1. Kommunen kan ikke stenge barnehager og skoler som et generelt forebyggende tiltak.

Stenging

Måte

Krav etter covid-19-forskriften § 12c. Kommentar.

Én enkelt barnehage eller skole som er rammet av utbrudd

Vedtak etter smittevernloven § 4-1

«Kommunen kan fatte vedtak om stenging eller begrensning av aktivitet i en enkelt barnehage, skole, (…) dersom det er nødvendig for å stanse pågående smittespredning. Slikt vedtak kan ikke fattes av kommunen som et generelt forebyggende tiltak.»

Heving av tiltaksnivå til rødt er et alternativ. Helt kort stenging kan også vurderes hvis det er nødvendig for å skaffe oversikt.

Alle barnehager eller skoler i kommunen

Forskrift hjemlet i smittevernloven § 4-1

«Kommunen kan bare fatte generelt stengingsvedtak for barnehager, skoler (…) dersom det er stor smittespredning. (…). Vedtakene skal godkjennes av Helsedirektoratet.»

Heving av tiltaksnivået til rødt bør vurderes som et alternativ først.

Skoler og barnehager kan ikke kan stenges uten at det er påvist smitte blant noen av barna eller de ansatte. Da kan heller heving av tiltaksnivået til rødt vurderes.

Dersom det oppdages smittede i en klasse, settes medelevene og lærerne der i karantene mens resten av skolen fortsetter som normalt eller eventuelt på høyere tiltaksnivå.

For best mulig samarbeid og ivaretagelse av smittevernet er det vesentlig å ha tett og regelmessig dialog med de relevante aktørene for skoler og barnehager i kommunen. Bedre kunnskap om og forståelse av smittesituasjonen i kommunen bidrar erfaringsmessig til redusert frykt og mindre konflikter.  

Forhold som må vurderes ved valg av smitteverntiltak

Ved valg av ytterligere smitteverntiltak må følgende vurderes:

Grunnleggende krav: Etter smittevernlovens grunnleggende krav, jf. § 1-5, skal smitteverntiltak med hjemmel i loven være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

Bestemmelsen inneholder blant annet krav til det gjøres en forholdsmessighetsvurdering av tiltak etter loven, slik det er forutsatt i flere relevante menneskerettigheter. Tiltak med hjemmel i smittevernloven er straffbare jf. § 8-1, og dette må det tas hensyn til ved utforming av tiltakene.

Menneskerettigheter: Et tiltak som berører menneskerettighetene må være hjemlet i lov (som i smittevernloven), det må søke å nå de formålene som er nedfelt i bestemmelsen, og det må være nødvendige i et demokratisk samfunn.

Det må velges tiltak som er minst inngripende for enkeltindividet, det må etableres avhjelpende tiltak der det er mulig, og det må være forholdsmessighet mellom mål og middel.

Se også veiledning fra Norsk institusjon for menneskerettigheter

Smitteverneffekt: Den forventede smitteverneffekten må vurderes. Generell kunnskap om smitteverntiltakenes effekt vil bli bedre etter hvert, basert på blant annet erfaringer fra den nasjonale håndteringen mars-mai 2020, erfaringer fra andre land og simuleringsmodeller.

Forventet oppslutning: Befolkningens og virksomhetenes forventede oppslutning om tiltakene må vurderes.

Målretting: Der trusselen er knyttet til en bestemt virksomhet eller institusjon, for eksempel et sykehjem, og det ikke er holdepunkter for mer vidtgående spredning, kan tiltak i første omgang iverksettes der.

Forholdsmessighet: Smitteverntiltakenes omfang må stå i forhold til trusselen, både i styrke og omfang. Tiltakene skal være tilstrekkelige, men ikke mer. Det må vurderes om formålet også kan oppnås ved tiltak som er mindre inngripende overfor den enkelte. Tiltaket må heller ikke gis lengre varighet enn nødvendig, og det må gjøres jevnlige vurderinger av behovet for å opprettholde det.

Tiltaksbyrden: Tiltakenes ringvirkninger for individer, virksomheter og samfunn, altså forhold som totaldødelighet, samfunnsøkonomiske forhold og sosiale og helsemessige konsekvenser, må vurderes. Det er særlig viktig å vurdere konsekvenser av tiltak som rammer tilbudene til sårbare grupper, som funksjonshemmede, pasienter med psykiske lidelser og rusmisbrukere. Kompenserende tiltak bør vurderes.

Kapasitet i helsetjenesten: Lav kapasitet i helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller i sykehuset kan tilsi sterkere tiltak.

Man kan også vurdere samarbeid med nabokommuner om interkommunale ordninger samt mobilisering av frivillige ressurser. Videre bør kommunen ha dialog med arbeidslivets organisasjoner, lokale trafikkselskap og politiet før tiltak besluttes.

Tiltaksnivå og trafikklysmodell

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i veiledere for kollektivtrafikken [4], Drift i virksomheter med én-til-én-kontakt [5], Smittevern for idrett [6] og Utdanningsdirektoratet sine Veiledere for ansatte i barnehager og skoler [7] beskrevet graderte tiltak.

I skole- og barnehageveilederen er tiltakene beskrevet med trafikklys – grønt, gult og rødt. 

I andre sektorer er det beskrevet grunnleggende tiltak som i utgangspunktet skal gjelde i hele landet og gjennom hele pandemien, og forsterkede tiltak for situasjoner med økt smitterisiko.

For utbrudd i enkeltstående virksomheter eller veldig lokalt, vil målrettede forsterkede tiltak være mer hensiktsmessig enn en generell økning i tiltaksnivået for alle sektorer.

Kommunen kan, fortrinnsvis i samråd med Folkehelseinstituttet, justere opp (men ikke ned) tiltaksnivået fra det basisnivået veilederne gir. Beslutningen baseres på den lokale risikovurderingen (se trinn 4).

Den epidemiologiske situasjonen er den viktigste, men ikke eneste faktoren som avgjør hvilket tiltaksnivå man setter. Andre forhold som kapasitet i helsetjenesten og kommunikasjonsmessige forhold vil blant annet spille inn.

Om rødt nivå

Rødt nivå innebærer strengere avstandskrav (avhengig av alder) og mindre grupper/ kohorter (målet er halvering av antall kontakter per uke sammenlignet med gult nivå).  I tillegg skal man begrense eller unngå at ansatte veksler mellom grupper. Dette gjelder også på SFO.

Praktiske konsekvenser av rødt nivå:

  • Barnehage: Små kohorter kan medføre behov for redusert åpningstid. Ved redusert åpningstid er det fortsatt enkelte grupper som har rett på fulle dager i barnehagen. Konsekvensene av rødt nivå i barnehage er først og fremst samfunnsmessige idet foreldre ofte ikke får fulle arbeidsdager.
  • Barneskole: 1.-4- klasse skal fortsatt ha heldagstilbud. Det medfører behov for nok ansatte til å bemanne flere kohorter. Det kan også være behov for større lokaler for at kohortene skal kunne være adskilt. 5.-7. klasse skal i størst mulig grad ha et tilbud på skolen, men kohortorganiseringen kan medføre behov for delvis digital undervisning. Personale som normalt støtter enkeltelever, blir ofte brukt til å bemanne kohortene slik at elever kan miste tilbud om spesialundervisning.
  • Ungdomsskole: Elevene deles i kohorter, men bør også kunne holde avstand til hverandre. Alle skal ha tilbud om noe tilstedeværende undervisning, men kohortorganiseringen medfører behov for delvis digital undervisning.
  • Videregående: Elevene deles i mindre grupper og skal kunne holde avstand til hverandre i alle situasjoner, både i og utenfor klasserommet. Videregående skoler er krevende organisatorisk pga stort spekter av programfag og spesialfag. Dette nødvendiggjør en kombinasjon av digital undervisning og oppmøte.

Skolenes fysiske forutsetninger (lokaler) vil også ha betydning for hvor mye tilstedeværende undervisning som er mulig å ha. Kvaliteten på undervisningen på rødt nivå vil ikke være like god som fullt tilstedeværende undervisning, og det røde nivået skal derfor kun benyttes i situasjoner hvor der er nødvendig ut fra en helhetlig smittevernfaglig vurdering.

Dersom man vurderer overgang til rødt nivå, bør følgende vurderes:

Tiltaket skal være forholdsmessig og mest mulig målrettet. Rødt tiltaksnivå i skoler og barnehager kan vurderes fra risikonivå 3 vurdert som beskrevet i kapittel 4 om Risikovurdering i denne håndboka og som beskrevet i Tiltakstabell (pdf). Tiltaket skal være tidsbegrenset (14 dager ved innføring) og skal på nytt begrunnes ved behov for forlengelse.

Tiltak i skoler/barnehager må alltid sees i sammenheng med andre tiltak i samfunnet. Man bør også vurdere om det kan være tilstrekkelig å forsterke etterlevelse av gult tiltaksnivå.​

  • Smittenivå: Befolkningen generelt og i relevant aldersgruppe​
  • Smittetrend: Høy eller økende andel smittede barn/ungdom i barnehage- eller skolealder de siste to ukene.
  • Smittekunnskap: Hvor skjer smitte i aldersgruppen? I skolene/ barnehagene eller utenfor? ​
  • Smitte i skolene/ barnehagene: Er det spredning mellom kohorter eller mellom kjente nærkontakter? ​Smitte innad i en kohort eller mellom kjente nærkontakter vil ikke tale for overgang til rødt nivå. ​
  • Kontinuitet i læringssituasjonen: Mange smittetilfeller i relevant aldersgruppe på gult nivå: flere havner i gjentatte karantenesituasjoner, og det fører til mye fravær hos ansatte og elever. Rødt nivå kan gi bedre kontinuitet fordi færre vil omfattes av en ev. karantene.​
  • Smittesporing: Hvordan er kapasitet til å følge opp tilfeller? Lav kapasitet kan tale for overgang til rødt nivå ut fra et helhetsperspektiv.

Før heving av tiltaksnivå skal følgende være på plass:

  • Konsekvensvurdering for barn og ungdom som ikke får tilbud om tilstedeværende undervisning. Dette gjelder både utsatte/sårbare barn og ungdom, men også alle barn og unge.​
  • Kompenserende tiltak for å ivareta barn og unge i en periode hvor de ikke får fulle dager på skolen (tilgjengelig sosiallærer, helsesykepleier, lavterskel mulighet til å kontakte lærer) og oppsøkende virksomhet mot utsatte barn og unge.

Overgang fra rødt til gult nivå vurderes når:

  • 14-dagersperioden er over.
  • Smittesituasjonen er mer oversiktlig, og det er få nye tilfeller i aktuelle aldersgruppe lokalt.
  • Nye tilfeller først og fremst oppstår hos kjente nærkontakter.

Alder: Ved rødt nivå på flere skoletrinn, kan det åpnes for overgang til gult ved at man begynner med de yngste barna/elevene, for eksempel kun barneskole, deretter ungdomsskole og videregående skole.

Tiltak rettet mot skoler og barnehager skal være det første som lettes når smittesituasjonen tilsier at lettelser er mulig. Ved løfting av tiltaksnivå/overgang til gult, så kan det vurderes å holde på restriksjoner på fritiden inntil man ser at det situasjonen er stabil og fortsatt nedadgående.

FHI anbefaler ikke stenging

Kortvarig stenging / heldigital undervisning kan imidlertid vurderes i følgende situasjoner: 

  • Ved utbrudd eller uoversiktlige situasjoner med stor smittespredning, kan man stenge den enkelte skole (eller barnehage) i noen dager for å få oversikt i påvente av testsvar og kontroll på smittesporingsarbeidet.
  • Hvis det er svært mange barn og ansatte i karantene, kan det være nødvendig med heldigital undervisning av driftshensyn på den enkelte skole.

Massetesting

For kommuner som vurderer massetesting av elever og/ eller ansatte som alternativ til rødt nivå, eller der smittesituasjonen er uoversiktlig, har FHI utviklet råd for hvordan dette kan gjøres, se kapittel om jevnlig testing i Koronaveilederen.

Ulike tiltaksnivå 
Tiltaksnivå 1 Tiltaksnivå 2 Tiltaksnivå 3 Tiltaksnivå 4 Tiltaksnivå 5
Beredskapsplan for rask endring av tiltaksnivå ved behov. Gult nivå.

Gult nivå som hovedregel.

 

Rødt nivå kan vurderes utfra en helhetsvurdering.

 

Varighet av rødt nivå bør settes for 14 dager av gangen, med fortløpende vurdering av tiltaksbyrde og forholdsmessighet.

Gult nivå.

Rødt nivå* bør vurderes for videregående skole. Rødt nivå i barnehage og grunnskole kan vurderes utfra en helhetsvurdering.

 

Varighet av rødt nivå bør settes for 14 dager av gangen, med fortløpende vurdering av tiltaksbyrde og forholdsmessighet.

Rødt nivå* for barnehage, grunnskole og videregående skole.

 

Varighet av rødt nivå bør settes for 14 dager av gangen, med fortløpende vurdering av tiltaksbyrde og forholdsmessighet.Lu
Regjeringens plan for tiltak under koronaepidemien. Klikk på bildet for å forstørre. Illustrasjon: FHI.
Regjeringens plan for tiltak under koronaepidemien. Klikk på bildet for å forstørre. Illustrasjon: FHI.

Historikk

06.04.2021: La til lenke til Norsk institusjon for menneskerettigheter

24.03.2021: Pdf for "Kommunelegehåndboka covid-19 vedlegg 1 og 2" er byttet. Kun små justeringer i teksten.

13.04.2021: Oppdatert informasjon under kapittelet "Særlig om tiltak i skoler".

04.03.2021: Beskrivelse av forsterket TISK. Beskrivelse av rutinene for statlig samordning og vedtak for kommunene.

08.02.2021: 
Presisert rutiner knyttet til nye virusvarianter.

29.01.2021: Vedlegg 2 om tiltakspakker for smittevern i helsetjenesten er oppdatert med anbefalinger om vurderinger rundt øyebeskyttelse på nivå 3-5.

06.01.2021: Under Smitteverntiltak som kan vurderes ved utbrudd lagt til nytt avsnitt om valg av tiltak fra neste tiltaksnivå.

18.12.2020: Kapittel 4 og 5 er endret med beskrivelse av nytt system for risikonivåer og tiltakspakker.

06.10.2020: Teksten om de ti trinnene i oppdaging, vurdering og håndtering av utbrudd er fordelt på ti kapitler i stedet for ett langt kapittel. Hele kapitlet om tiltaksvurdering er skrevet om.