Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «5. Tiltaksvurdering»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 5. Tiltaksvurdering

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Trinn 5. Tiltaksvurdering

Publisert

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.


Formål, ansvar og arbeid

Formål

Det skal vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere risikoen identifisert i forrige ledd.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for tiltaksvurderingen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner. FHI kan gi veiledning og vil normalt innlede en løpende dialog med den aktuelle kommunen.

Arbeidet

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.

  • Tiltak for å redusere sannsynligheten for forverring tar sikte på å redusere spredningen og kontrollere epidemien, altså smitteverntiltak. (I tillegg kommer tiltak for å forenkle smitteoppsporingen, for eksempel at medarbeidere i nøkkeltjenester loggfører nærkontakter eller at utesteder fører gjestelister.)
  • Tiltak for å redusere konsekvensene av forverring kan være å styrke kompetansen og kapasiteten i kommunens helse- og omsorgstjenester, eventuelt med støtte fra sykehuset, slik at flest mulig kan få riktig behandling på riktig nivå.

Smitteverntiltak som bør forsterkes ved alle utbrudd

Grunnleggende tiltak ved alle utbrudd er:

  • Testing, isolering, smitteoppsporing og karantene: Økning av testing for eventuelle flere smittede bør alltid gjøres, enten generelt i kommunen eller mer målrettet etter utbruddets karakter. Dette bidrar til oversikt og til isolering av og rådgivning til flere smittede slik at de ikke smitter andre. Det må vurderes om god isolering er mulig i hjemmet. Funn av smittede følges av intensiv smitteoppsporing med råd og karantene for nærkontaktene.
  • De nasjonale tiltakene som følger av covid-19-forskriften.
  • Kommunikasjon: Påminnelser til befolkningen om å holde hendene reine, holde 1 meters avstand til andre og holde seg hjemme ved sykdom, altså de vanlige smittevernrådene, er viktig.
  • Ressurser og kompetanse: Styrking av arbeidet med kompetent personell for å sikre kapasitet til prøvetaking, smitteoppsporing, oversikt og oppfølging.

Smitteverntiltak som kan vurderes ved utbrudd

Kommunens valg av tiltak mot et utbrudd bør være veloverveid og bygge på en god situasjonsforståelse og risikovurdering (se trinn 4) og gjerne rådføring med Folkehelseinstituttet. Siden hvert utbrudd og hver kommune er unik, må tiltakspakka være tilpasset slik at den er tilstrekkelig for å få situasjonen under kontroll uten for stor tiltaksbyrde. Tiltakene mot et utbrudd etter et arrangement vil være ulike tiltakene mot et skoleutbrudd som igjen vil være ulike tiltakene mot en generell økning i kommunen. Det er viktig med en god vurdering av hvor smitten skjer og hvem som smittes når tiltakene vurderes. Kommunene kan innføre omfattende og kraftige tiltak, men de må være målrettede og kortvarige for å kunne regnes som forholdsmessige. Én begrunnelse kan være at man trenger litt tid til å skaffe god situasjonsforståelse. Se nedenfor om de forhold som må vurderes før tiltak velges.

Tabellen nedenfor gir forslag til tiltak for en rekke sektorer. Tiltakene er innenfor hver sektor ordnet etter antatt stigende effekt og tiltaksbyrde. Tiltakene dreier seg dels om beskyttelse av risikogrupper, dels om kontaktredusering og dels om tilrettelegging for eventuell smitteoppsporing.

Tiltakene må som regel ledsages av kommunikasjon med befolkningene (se trinn 7). God dialog med relevante bransjer og sektorer er viktig for planlegging og effektiv implementering av tiltak. Mange av tiltakene bør følges opp med intensivert tilsyn (se trinn 9).

Tiltakene kan iverksettes som:

  • Anbefalinger
  • Interne regler gitt av virksomheter selv
  • Pålegg fra kommunen overfor enkeltpersoner eller enkeltvirksomheter, jf. smittevernloven § 4-1 (se trinn 6)
  • Lokal forskrift gjeldende for alle personer eller virksomheter i en sektor, jf. smittevernloven § 4-1 (se trinn 6).

Sektor

 

Tiltak

(innen hver sektor etter rekkefølge for innføring)

 

Helseinstitusjoner og helsetjenesten

Forsterkede tiltak, se Koronaveilederen, kapittel om sykehjem og Forsterkede tiltak i kommunehelsetjenesten. (Det kan dreie seg om økt årvåkenhet, endringer i dagtilbud i sykehjemmet, besøksordninger, munnbind, testing eller andre tiltak.)

Risikogrupper

(særlige råd ut over de generelle rådene under)

Lev mer tilbaketrukket, se Koronaveilederen, kapittel om risikogrupper og pårørende

Lev skjermet, se Koronaveilederen, kapittel om risikogrupper og pårørende

Privatlivet for alle

(herunder munnbind)

Ha færre deltakere på private sammenkomster

Bruke munnbind når avstand ikke er mulig i kollektivtrafikk

Unngå sammenkomster med personer fra risikogrupper

Unngå kollektivtrafikk hvis mulig

Bruke munnbind i enkelte andre sammenhenger der avstand ikke er mulig, for eksempel på arrangementer og på universiteter og høgskoler. Tiltaket er aktuelt ved høyt smittepress og hvor smitte ikke kan spores. Se informasjon - bruk av munnbind.

Unngå unødvendige reiser innenlands, særlig fra områder med mer smitte

Innføre portforbud hele eller deler av døgnet

Arbeidslivet

Ha hjemmekontor hvis mulig

Utvide fleksitid og forskyve arbeidstid

Holde færre fysiske møter

Innføre restriksjoner i eller stenge kantine

Stenge virksomheter

Sammenkomster

Arrangere utendørs heller enn innendørs

Registrere gjester (manuelt, digitalt, ved SMS)

Forsterket kommunalt tilsyn

Innføre faste plasser

Redusere antall deltakere

Forby arrangementer og sammenkomster

Serveringssteder

Registrere gjester (manuelt, digitalt, ved SMS)

Forsterket kommunalt tilsyn

Redusere lydnivå slik at man kan ha samtale med 1 meters avstand, også ved bestilling av mat og drikke mv.

Begrense antall gjester

Forkorte innslippstid, skjenketid eller åpningstid

Stenge

Fritids- og underholdningstilbud (fornøyelsesparker, svømmehaller o.l., treningssentre, bingohaller, spillehaller o.l.)

Registrere gjester (manuelt, digitalt, ved SMS)

Begrense antall gjester

Forkorte åpningstid

Stenge

Universiteter og høgskoler

Redusere gruppestørrelser

Innføre mer fjernundervisning

Stenge

Idrett

Heve tiltaksnivået etter veilederen. Se Helsedirektoratet: Smittevern for idrett

Stanse trening i breddeidretten for voksne der 1-metersregelen ikke kan overholdes

Stanse all trening der 1-meters regelen ikke kan overholdes

Stanse trening

Kollektivtrafikk

Innføre forsterkede tiltak etter koronaveilederen, råd for kollektivtransport

Stenge

Virksomheter med én-til-én-kontakt

Innføre forsterkede tiltak etter koronaveilederen, råd for frisører og andre virksomheter med en-til-en-kontakt

Stenge

Barnehager, grunnskole, videregående skole og skolefritidsordning

Heve tiltaksnivå etter den aktuelle veilederen, se veileder for skole og barnehager hos Utdanningsdirektoratet

Innføre fritidskarantene (men ikke skolekarantene) for barna eller elevene

Stenge (men se nedenfor)

 

Særlig om tiltak i skoler

Generelt anbefaler vi høy terskel for stenging av skoler. Verdens helseorganisasjon peker i sin oppdaterte veileder på at tiltak skal målrettes slik at tiltak på skoler bare bør skje når det er smitte i skolene eller blant barn i skolealder. Skolene bør ikke stenges forebyggende. Tiltak som omfatter barn og unge må være forholdsmessige til deres rolle i smittespredningen i kommunen.

Det er særlig viktig hvis stenging (også kortvarig) av barnehage eller skole vurderes, at kommunen vurderer de negative konsekvensene for barn og unge, og om det er mulig å oppnå nødvendig smitteverneffekt gjennom rødt tiltaksnivå i stedet for stenging.

Covid-19-forskriften § 12c presiserer kommunens myndighet til å stenge eller begrense aktiviteten ved barnehager og skoler etter smittevernloven § 4-1. Kommunen kan ikke stenge barnehager og skoler som et generelt forebyggende tiltak.

 

Stenging

 

Måte

Krav etter covid-19-forskriften § 12c.
Kommentar.

Én enkelt barnehage eller skole som er rammet av utbrudd

Vedtak etter smittevernloven § 4-1

«Kommunen kan fatte vedtak om stenging eller begrensning av aktivitet i en enkelt barnehage, skole, (…) dersom det er nødvendig for å stanse pågående smittespredning. Slikt vedtak kan ikke fattes av kommunen som et generelt forebyggende tiltak.»

Heving av tiltaksnivå til rødt er et alternativ. Helt kort stenging kan også vurderes hvis det er nødvendig for å skaffe oversikt.

Alle barnehager eller skoler i kommunen

Forskrift hjemlet i smittevernloven § 4-1

«Kommunen kan bare fatte generelt stengingsvedtak for barnehager, skoler (…) dersom det er stor smittespredning. (…). Vedtakene skal godkjennes av Helsedirektoratet.»

 

Heving av tiltaksnivået til rødt bør vurderes som et alternativ først.

Skoler og barnehager kan ikke kan stenges uten at det er påvist smitte blant noen av barna eller de ansatte. Da kan heller heving av tiltaksnivået til rødt vurderes.

Dersom det oppdages smittede i en klasse, settes medelevene og lærerne der i karantene mens resten av skolen fortsetter som normalt eller eventuelt på høyere tiltaksnivå.

Forhold som må vurderes ved valg av smitteverntiltak

Ved valg av ytterligere smitteverntiltak må følgende vurderes:

  • Grunnleggende krav: Etter smittevernlovens grunnleggende krav, jf. § 1-5, skal smitteverntiltak med hjemmel i loven være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder. Bestemmelsen inneholder blant annet krav til det gjøres en forholdsmessighetsvurdering av tiltak etter loven, slik det er forutsatt i flere relevante menneskerettigheter. Tiltak med hjemmel i smittevernloven er straffbare jf. § 8-1, og dette må det tas hensyn til ved utforming av tiltakene.
  • Menneskerettigheter: Et tiltak som berører menneskerettighetene må være hjemlet i lov (som i smittevernloven), det må søke å nå de formålene som er nedfelt i bestemmelsen, og det må være nødvendige i et demokratisk samfunn. Det må velges tiltak som er minst inngripende for enkeltindividet, det må etableres avhjelpende tiltak der det er mulig, og det må være forholdsmessighet mellom mål og middel.
  • Smitteverneffekt: Den forventede smitteverneffekten må vurderes. Generell kunnskap om smitteverntiltakenes effekt vil bli bedre etter hvert, basert på blant annet erfaringer fra den nasjonale håndteringen mars-mai 2020, erfaringer fra andre land og simuleringsmodeller.
  • Forventet oppslutning: Befolkningens og virksomhetenes forventede oppslutning om tiltakene må vurderes.
  • Målretting: Der trusselen er knyttet til en bestemt virksomhet eller institusjon, for eksempel et sykehjem, og det ikke er holdepunkter for mer vidtgående spredning, kan tiltak i første omgang iverksettes der.
  • Forholdsmessighet: Smitteverntiltakenes omfang må stå i forhold til trusselen, både i styrke og omfang. Tiltakene skal være tilstrekkelige, men ikke mer. Det må vurderes om formålet også kan oppnås ved tiltak som er mindre inngripende overfor den enkelte. Tiltaket må heller ikke gis lengre varighet enn nødvendig, og det må gjøres jevnlige vurderinger av behovet for å opprettholde det.
  • Tiltaksbyrden: Tiltakenes ringvirkninger for individer, virksomheter og samfunn, altså forhold som totaldødelighet, samfunnsøkonomiske forhold og sosiale og helsemessige konsekvenser, må vurderes. Det er særlig viktig å vurdere konsekvenser av tiltak som rammer tilbudene til sårbare grupper, som funksjonshemmede, pasienter med psykiske lidelser og rusmisbrukere. Kompenserende tiltak bør vurderes.
  • Kapasitet i helsetjenesten: Lav kapasitet i helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller i sykehuset kan tilsi sterkere tiltak.

Man kan også vurdere samarbeid med nabokommuner om interkommunale ordninger samt mobilisering av frivillige ressurser. Videre bør kommunen ha dialog med arbeidslivets organisasjoner, lokale trafikkselskap og politiet før tiltak besluttes.

Tiltaksnivå og trafikklysmodell

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i veiledere for kollektivtrafikken, én-til-én-virksomheter, idretten og barnehager og skoler beskrevet graderte tiltak. I skole- og barnehageveilederen er tiltakene beskrevet med trafikklys – grønt, gult og rødt. I andre sektorer er det beskrevet grunnleggende tiltak som i utgangspunktet skal gjelde i hele landet og gjennom hele pandemien, og forsterkede tiltak for situasjoner med økt smitterisiko. For utbrudd i enkeltstående virksomheter eller veldig lokalt, vil målrettede forsterkede tiltak være mer hensiktsmessig enn en generell økning i tiltaksnivået for alle sektorer.

Regjeringens plan for tiltak under koronaepidemien. Klikk på bildet for å forstørre. Illustrasjon: FHI.
Regjeringens plan for tiltak under koronaepidemien. Klikk på bildet for å forstørre. Illustrasjon: FHI.

 

Historikk

6.10.2020: Teksten om de ti trinnene i oppdaging, vurdering og håndtering av utbrudd er fordelt på ti kapitler i stedet for ett langt kapittel. Hele kapitlet om tiltaksvurdering er skrevet om.