Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «4. Risikovurdering»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 4. Risikovurdering

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Trinn 4. Risikovurdering

Publisert Oppdatert

Risikovurderingen består av en vurdering av den epidemiologisk situasjonen, spredningspotensialet og forventet sykdomsbyrde.

Risikovurderingen består av en vurdering av den epidemiologisk situasjonen, spredningspotensialet og forventet sykdomsbyrde.


Formål

Sannsynligheten for videre spredning og konsekvensene av dette skal vurderes.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for å vurdere risikoen ved utbrudd og den generelle smittesituasjonen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner og Fylkesmannen. FHI kan gi råd, støtte i vurderingene og veiledning (utenfor arbeidstid: Smittevernvakta).

Arbeidet

Risikovurderingen består tre delvurderinger og kan munne ut i en plassering av kommunen på ett av fem risikonivåer:

A. Epidemiologisk situasjon må bestemmes:

  • Et utbrudd med flere tilfeller knyttet til samme smittekilde eller smittesituasjon, eventuelt en massesmittehendelse.
  • Flere tilfeller med ukjent eksponering.
  • En generell økning.

Vurderingen bygger på en beskrivelse av utbruddet basert på overvåkingen (trinn 1), smitteoppsporingen og etterforskningen (trinn 3). Tre indikatorer, som er tilgjengelige i Sykdomspulsen, er særlig viktige:

 Indikator

Formål

Risikonivå

1

2

3

4

5

Antall nye tilfeller per 14 dager per 100 000 innbyggere

Måler hyppighet av påviste tilfeller

Under 50

50-149

150-299

300-599

600 eller høyere

Andel positive blant de testede i gjennomsnitt siste to uker

Måler prevalens blant de testede

< 2 %

2 – 9 %

≥ 10%

Antall nye innleggelser per 14 dager per 100 000 innbyggere

Måler hyppighet av alvorlig sykdom

< 5

5 – 29

≥ 30

 

I tillegg må man vurdere:

  1. hvilke grupper som er rammet 
  2. om smitteveiene er kjent for de fleste tilfellene
  3. om tilfellene er del av kjente utbrudd, og i så fall hvor og når smitten skjedde, hvem som er omfattet, om særlig utsatte grupper er rammet, og hvor mange nærkontakter som er involvert.

B. Spredningspotensialet: Vurdering av spredningspotensialet i fravær av nye eller forsterkede tiltak i denne aktuelle situasjonen basert på erfaring fra liknende utbrudd, analyse av smittekjeden, andel med ukjent smitteeksponering, anslag over spredningspotensialet R og faren for massesmittehendelser.

Husk at R er et gjennomsnittsantall for sekundærtilfeller. I virkeligheten er det stor variasjon i hvor mange sekundærtilfeller hver pasient gir opphav til. Jo flere som er smittet, jo større er faren for at én av dem skal gi opphav til en massesmittehendelse.

Også faren for overbelastning av testings- eller smitteoppsporingskapasiteten må vurderes. Hvis kapasiteten er for lav, kan testing og smitteoppsporing bli for lite effektive, og man kan gå inn i en negativ spiral med rask smittespredning.

C. Forventet sykdomsbyrde: Faren for spredning til andre kommuner og inn i sykehjem eller andre helsetjenester må også vurderes. Vurdering av forventet sykdomsbyrde dersom utbruddet utvikler seg videre, basert på kjent kunnskap om spredningspotensialet og sykdomsalvorligheten samt den tilgjengelige kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi riktig behandling på riktig nivå og oppslutning om allerede pågående smitteverntiltak. Vi anbefaler dialog med sykehuset om denne vurderingen.

Til hjelp for kommunelegens risikovurdering vil de statlige etatene bidra slik:

Risikovurderingen består dermed av en enkel beskrivelse av utbruddet eller situasjonen og en konklusjon av risikonivå (se tabell under) som produktet av sannsynligheten for forverring uten tiltak og konsekvensene av slik forverring. 

Risikonivåer

 

Beskrivelse

Nivå 1

(Kontroll)

Ingen eller få påviste tilfeller, men mulighet for oppblussing.

 

 

Nivå 2

(Kontroll med klynger)

Lokale og regionale utbrudd som kontrolleres. Insidensen er gjerne noe varierende som følge av utbrudd. Tilfellene kan være begrenset til visse grupper, og bare en liten andel (under 10 %) har ukjent smittesituasjon. Testing og smittesporing håndteres greit.

Nivå 3

(Økende spredning)

Økende insidens utenom avgrensete utbrudd og fare for rask akselerasjon i insidens. Tilfellene er dels sporadiske og dels klynger i ulike miljøer. Rundt 10 – 20 % har ukjent smittesituasjon. Kapasitet for smittesporing og testing er under press.

Nivå 4

(Utbredt spredning)

Høy og raskt økende insidens utenom avgrensete utbrudd. Press sykehusenes kapasitet. Økende insidens eller flere utbrudd i sårbare grupper. Rundt 20 – 30 % har ukjent smittesituasjon. Økende insidens av innleggelser og dødsfall. Kapasitet for smittesporing og testing er overbelastet.

Nivå 5

(Ukontrollert spredning)

Ukontrollert spredning i samfunnet og fare for å overskride sykehusenes kapasitet. Akselererende insidens utenom kjente utbrudd. Mer enn 30 % har ukjent smittesituasjon. Smittesporing er ikke gjennomførbart for mange tilfeller pga. kapasitetsmangel.

 

Risikovurderingen bør gjentas hver uke, og kommunen bør oppdatere risikonivået på kommunens hjemmeside. Risikovurderingen er grunnlaget for de videre trinnene.

Fylkesmannens samordning

Svært mange lokale utbrudd er blitt håndtert av én kommune eller en gruppe kommuner i samarbeid. Erfaringene er at kommunene har gjort en god jobb i å slå ned utbrudd. Samtidig er det en utfordring at tiltakene kan variere mellom kommunene, også mellom nabokommuner med mye kontakt.

Fylkesmannen skal gå gjennom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratets rapporter om situasjonen i fylket sammen med kommunene. Kommunene fastsetter sitt risikonivå basert på en løpende vurdering. Fylkesmannen oppdaterer alle disse risikonivåene på sin hjemmeside.

Der risikovurderingene tilsier at tiltakene bør endres i geografiske områder med flere kommuner, skal fylkesmannen bidra til samordning av tiltakene slik at man unngår unødvendig variasjon. Fylkesmannen skal også fremme samvirke og gjensidig bistand mellom kommunene.

Denne ordningen, som regjeringen har innført, kombinerer statlig veiledning med lokal vurdering og håndtering, og regional samordning:

 

 

Historikk

18.12.2020: Kapittel 4 og 5 er endret med beskrivelse av nytt system for risikonivåer og tiltakspakker.

06.10.2020: Teksten om de ti trinnene i oppdaging, vurdering og håndtering av utbrudd er fordelt på ti kapitler i stedet for ett langt kapittel. Teksten om risikovurdering oppdatert med midnre endringer samt en utdypet forkalring på R. Tabell med eksempel fjernet.