Formål

Sannsynligheten for videre spredning og konsekvensene av dette skal vurderes.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for å vurdere risikoen ved utbrudd og den generelle smittesituasjonen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner og Fylkesmannen. FHI kan gi råd, støtte i vurderingene og veiledning (utenfor arbeidstid: Smittevernvakta).

Arbeidet

Risikovurderingen består tre delvurderinger og kan munne ut i en plassering av kommunen på ett av fem risikonivåer:

A. Epidemiologisk situasjon må bestemmes:

• Et utbrudd med flere tilfeller knyttet til samme smittekilde eller smittesituasjon, eventuelt en massesmittehendelse.
• Flere tilfeller med ukjent eksponering.
• En generell økning.

Vurderingen bygger på en beskrivelse av utbruddet basert på overvåkingen (trinn 1), smitteoppsporingen og etterforskningen (trinn 3). Fire indikatorer er særlig viktige:

I tillegg må man vurdere:

1. om utviklingen er synkende, stabil eller økende uke for uke; en vedvarende eller rask økning taler for et høyere risikonivå
2. hvilke grupper som er rammet
3. om tilfellene er del av kjente utbrudd, og i så fall hvor og når smitten skjedde, hvem som er omfattet, om særlig utsatte grupper er rammet, og hvor mange nærkontakter som er involvert.

B. Spredningspotensialet: Vurdering av spredningspotensialet i fravær av nye eller forsterkede tiltak i denne aktuelle situasjonen basert på erfaring fra liknende utbrudd, analyse av smittekjeden, andel med ukjent smitteeksponering, anslag over spredningspotensialet R og faren for massesmittehendelser. Det er dermed nyttig å vite hvilken variant av viruset som forårsaker utbruddet da enkelte varianter kan ha økt spredningspotensiale. 

• Risikovurderinger av nye virusvarianter

Husk at R er et gjennomsnittsantall for sekundærtilfeller. I virkeligheten er det stor variasjon i hvor mange sekundærtilfeller hver pasient gir opphav til. Jo flere som er smittet, jo større er faren for at én av dem skal gi opphav til en massesmittehendelse.

Også faren for overbelastning av testings- eller smitteoppsporingskapasiteten må vurderes. Hvis kapasiteten er for lav, kan testing og smitteoppsporing bli for lite effektive, og man kan gå inn i en negativ spiral med rask smittespredning.

C. Forventet sykdomsbyrde: Faren for spredning til andre kommuner og inn i sykehjem eller andre helsetjenester må også vurderes. Vurdering av forventet sykdomsbyrde dersom utbruddet utvikler seg videre, basert på kjent kunnskap om spredningspotensialet og sykdomsalvorligheten samt den tilgjengelige kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi riktig behandling på riktig nivå og oppslutning om allerede pågående smitteverntiltak. Vi anbefaler dialog med sykehuset om denne vurderingen.

Til hjelp for kommunelegens risikovurdering vil de statlige etatene bidra slik:

• Folkehelseinstituttet vil hver onsdag publisere en epidemiologisk rapport for fylkene (fylkesvurdering) [1].
  Sykdomspulsen [2] oppdateres daglig med overvåkingsdata for kommunene og indikatorene nevnt over daglig.
• Helsedirektoratet vil lage oversikter over belastningen for testing, isolering, smitteoppsporing og karantene samt tilgang på smittevernutstyr.

Risikovurderingen består dermed av en enkel beskrivelse av utbruddet eller situasjonen og en konklusjon av risikonivå (se tabell under) som produktet av sannsynligheten for forverring uten tiltak og konsekvensene av slik forverring. 

Risikovurderingen bør gjentas hver uke, og kommunen bør oppdatere risikonivået på kommunens hjemmeside. Risikovurderingen er grunnlaget for de videre trinnene.