Formål

Sannsynligheten for videre spredning og konsekvensene av dette skal vurderes.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for å vurdere risikoen ved utbrudd og den generelle smittesituasjonen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner og Statsforvalteren. FHI kan gi råd, støtte i vurderingene og veiledning (utenfor arbeidstid: Smittevernvakta eller Smittesporingsvakta).

Arbeidet

Risikovurderingen består tre delvurderinger, A - C nedenfor, og kan munne ut i en plassering av kommunen på ett av fem risikonivåer. Vaksinasjon av store deler av befolkningen og nesten alle eldre har ført til at det er stadig mindre fare for ukontrollert spredning og økende antall innleggelser. Dermed vil risikoen ved et gitt utbrudd være mindre enn tidligere under pandemien.

A. Epidemiologisk situasjon må kartlegges. Det kan være én eller flere av følgende:

• Et utbrudd med flere tilfeller knyttet til samme smittekilde eller smittesituasjon, eventuelt en massesmittehendelse. Beskriv i så fall hvor og når smitten skjedde, hvem som er omfattet, om særlig utsatte grupper er rammet, og hvor mange nærkontakter som er involvert.
• Flere tilfeller med ukjent eksponering.
• En generell økning.

Vurderingen bygger på en beskrivelse av utbruddet basert på overvåkingen (trinn 1), smitteoppsporingen og etterforskningen (trinn 3). Beskrivelsen bør omfatte indikatorer som dette og deres utvikling over de siste par ukene:

• Antall nye tilfeller og antall nye innleggelser, gjerne med aldersfordeling
• Antall utførte tester og andel positive prøver
• Andelen av de nye tilfellene som er blant kjente nærkontakter
• Andelen av de nye tilfellene som ikke kan spores tilbake til en smittekilde (ukjent smittesituasjon)
• Andelen av de nye tilfellene som er smittet i utlandet

B. Spredningspotensialet: Vurdering av spredningspotensialet i fravær av nye eller forsterkede tiltak i denne aktuelle situasjonen basert på erfaring fra liknende utbrudd, analyse av smittekjeden, andel med ukjent smitteeksponering, anslag over spredningspotensialet R, aktuell vaksinasjonsdekning og faren for massesmittehendelser. Deltavarianten som dominerer nå, har større spredningsevne enn tidligere varianter.  

• Risikovurderinger av nye virusvarianter

Husk at R er et gjennomsnittsantall for sekundærtilfeller. I virkeligheten er det stor variasjon i hvor mange sekundærtilfeller hver pasient gir opphav til. Jo flere som er smittet, jo større er faren for at én av dem skal gi opphav til en massesmittehendelse.

Også faren for overbelastning av testings- eller smitteoppsporingskapasiteten må vurderes. Hvis kapasiteten er for lav, kan testing og smitteoppsporing bli for lite effektive.

C. Forventet sykdomsbyrde: Faren for spredning til andre kommuner og inn i sykehjem eller andre helsetjenester må også vurderes. Videre vurderes forventet sykdomsbyrde dersom utbruddet utvikler seg videre, basert på kjent kunnskap om spredningspotensialet, vaksinasjonsdekningen og sykdomsalvorligheten samt den tilgjengelige kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi riktig behandling på riktig nivå og oppslutning om allerede pågående smitteverntiltak. Vi anbefaler dialog med sykehuset om denne vurderingen.

Til hjelp for kommunelegens risikovurdering vil de statlige etatene bidra slik:

• Folkehelseinstituttet vil hver onsdag publisere en ukerapport med beskrivelse av situasjonen i fylkene
• Sykdomspulsen [2] oppdateres daglig med overvåkingsdata for kommunene og fylkene.
• Helsedirektoratet vil lage oversikter over belastningen for testing, isolering, smitteoppsporing og karantene samt tilgang på smittevernutstyr.

Risikovurderingen består dermed av en enkel beskrivelse av utbruddet eller situasjonen og en konklusjon av risikonivå (se tabell under) som produktet av sannsynligheten for forverring uten tiltak og konsekvensene av slik forverring. 

Risikovurderingen bør gjentas hver uke, og kommunen bør oppdatere risikonivået på kommunens hjemmeside. Risikovurderingen er grunnlaget for de videre trinnene.