Få varsel ved oppdateringer av «4. Risikovurdering»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- 4. Risikovurdering
Oops, noe gikk galt...
... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.
... last inn siden på nytt og prøv igjen.
Trinn 4. Risikovurdering
Publisert Oppdatert
Risikovurderingen består av en vurdering av den epidemiologisk situasjonen, spredningspotensialet og forventet sykdomsbyrde.
Risikovurderingen består av en vurdering av den epidemiologisk situasjonen, spredningspotensialet og forventet sykdomsbyrde.
Formål
Sannsynligheten for videre spredning og konsekvensene av dette skal vurderes.
Ansvar
Kommunelegen har ansvar for å vurdere risikoen ved utbrudd og den generelle smittesituasjonen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner og Fylkesmannen. FHI kan gi råd, støtte i vurderingene og veiledning (utenfor arbeidstid: Smittevernvakta).
Arbeidet
Risikovurderingen består tre delvurderinger og kan munne ut i en plassering av kommunen på ett av fem risikonivåer:
A. Epidemiologisk situasjon må bestemmes:
- Et utbrudd med flere tilfeller knyttet til samme smittekilde eller smittesituasjon, eventuelt en massesmittehendelse.
- Flere tilfeller med ukjent eksponering.
- En generell økning.
Vurderingen bygger på en beskrivelse av utbruddet basert på overvåkingen (trinn 1), smitteoppsporingen og etterforskningen (trinn 3). Fire indikatorer er særlig viktige:
|
Indikator |
Formål |
Risikonivå |
||||
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | ||
|
Antall nye tilfeller per 14 dager per 100 000 innbyggere |
Måler hyppighet av påviste tilfeller |
Under 50 |
50-99 |
100-199 |
200-399 |
400 eller høyere |
| Andel som har ukjent smittesituasjon blant de nye tilfellene |
Måler indirekte størrelsen på den skjulte delen av epidemien |
< 5 % |
5 - 14,9 % |
≥ 15 % |
||
|
Andel positive blant de testede i gjennomsnitt siste to uker |
Måler prevalens blant de testede |
< 0,5 % |
0,5 – 4,9 % |
≥ 5% |
||
|
Antall nye innleggelser per 14 dager per 100 000 innbyggere |
Måler hyppighet av alvorlig sykdom |
< 5 |
5 – 14,9 |
≥ 15 |
||
I tillegg må man vurdere:
- om utviklingen er synkende, stabil eller økende uke for uke; en vedvarende eller rask økning taler for et høyere risikonivå
- hvilke grupper som er rammet
- om tilfellene er del av kjente utbrudd, og i så fall hvor og når smitten skjedde, hvem som er omfattet, om særlig utsatte grupper er rammet, og hvor mange nærkontakter som er involvert.
B. Spredningspotensialet: Vurdering av spredningspotensialet i fravær av nye eller forsterkede tiltak i denne aktuelle situasjonen basert på erfaring fra liknende utbrudd, analyse av smittekjeden, andel med ukjent smitteeksponering, anslag over spredningspotensialet R og faren for massesmittehendelser. Det er dermed nyttig å vite hvilken variant av viruset som forårsaker utbruddet da enkelte varianter kan ha økt spredningspotensiale.
Husk at R er et gjennomsnittsantall for sekundærtilfeller. I virkeligheten er det stor variasjon i hvor mange sekundærtilfeller hver pasient gir opphav til. Jo flere som er smittet, jo større er faren for at én av dem skal gi opphav til en massesmittehendelse.
Også faren for overbelastning av testings- eller smitteoppsporingskapasiteten må vurderes. Hvis kapasiteten er for lav, kan testing og smitteoppsporing bli for lite effektive, og man kan gå inn i en negativ spiral med rask smittespredning.
C. Forventet sykdomsbyrde: Faren for spredning til andre kommuner og inn i sykehjem eller andre helsetjenester må også vurderes. Vurdering av forventet sykdomsbyrde dersom utbruddet utvikler seg videre, basert på kjent kunnskap om spredningspotensialet og sykdomsalvorligheten samt den tilgjengelige kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi riktig behandling på riktig nivå og oppslutning om allerede pågående smitteverntiltak. Vi anbefaler dialog med sykehuset om denne vurderingen.
Til hjelp for kommunelegens risikovurdering vil de statlige etatene bidra slik:
- Folkehelseinstituttet vil hver onsdag publisere en epidemiologisk rapport for fylkene (fylkesvurdering) [1].
Sykdomspulsen [2] oppdateres daglig med overvåkingsdata for kommunene og indikatorene nevnt over daglig. - Helsedirektoratet vil lage oversikter over belastningen for testing, isolering, smitteoppsporing og karantene samt tilgang på smittevernutstyr.
Risikovurderingen består dermed av en enkel beskrivelse av utbruddet eller situasjonen og en konklusjon av risikonivå (se tabell under) som produktet av sannsynligheten for forverring uten tiltak og konsekvensene av slik forverring.
|
Risikonivåer
|
Beskrivelse |
|
Nivå 1 (Kontroll) |
Ingen eller få påviste tilfeller, men mulighet for oppblussing.
|
|
Nivå 2 (Kontroll med klynger) |
Lokale og regionale utbrudd som kontrolleres. Insidensen er gjerne noe varierende som følge av utbrudd. Tilfellene kan være begrenset til visse grupper, og bare en liten andel (under 10 %) har ukjent smittesituasjon. Testing og smittesporing håndteres greit. |
|
Nivå 3 (Økende spredning) |
Økende insidens utenom avgrensete utbrudd og fare for rask akselerasjon i insidens. Tilfellene er dels sporadiske og dels klynger i ulike miljøer. Rundt 10 – 20 % har ukjent smittesituasjon. Kapasitet for smittesporing og testing er under press. |
|
Nivå 4 (Utbredt spredning) |
Høy og raskt økende insidens utenom avgrensete utbrudd. Press sykehusenes kapasitet. Økende insidens eller flere utbrudd i sårbare grupper. Rundt 20 – 30 % har ukjent smittesituasjon. Økende insidens av innleggelser og dødsfall. Kapasitet for smittesporing og testing er overbelastet. |
|
Nivå 5 (Ukontrollert spredning) |
Ukontrollert spredning i samfunnet og fare for å overskride sykehusenes kapasitet. Akselererende insidens utenom kjente utbrudd. Mer enn 30 % har ukjent smittesituasjon. Smittesporing er ikke gjennomførbart for mange tilfeller pga. kapasitetsmangel. |
Risikovurderingen bør gjentas hver uke, og kommunen bør oppdatere risikonivået på kommunens hjemmeside. Risikovurderingen er grunnlaget for de videre trinnene.
Fylkesmannens samordning
Svært mange lokale utbrudd er blitt håndtert av én kommune eller en gruppe kommuner i samarbeid. Erfaringene er at kommunene har gjort en god jobb i å slå ned utbrudd. Samtidig er det en utfordring at tiltakene kan variere mellom kommunene, også mellom nabokommuner med mye kontakt.
Fylkesmannen skal gå gjennom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratets rapporter om situasjonen i fylket sammen med kommunene. Kommunene fastsetter sitt risikonivå basert på en løpende vurdering. Fylkesmannen oppdaterer alle disse risikonivåene på sin hjemmeside.
Der risikovurderingene tilsier at tiltakene bør endres i geografiske områder med flere kommuner, skal fylkesmannen bidra til samordning av tiltakene slik at man unngår unødvendig variasjon. Fylkesmannen skal også fremme samvirke og gjensidig bistand mellom kommunene.
Denne ordningen, som regjeringen har innført, kombinerer statlig veiledning med lokal vurdering og håndtering, og regional samordning:
- Beredskapsplan for smitteverntiltak ved økt smittespredning under covid-19-pandemien [3] - regjeringen.no