Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «4. Risikovurdering»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 4. Risikovurdering

Kapittel 4. Risikovurdering

Risikovurderingen består av en vurdering av den epidemiologisk situasjonen, spredningspotensialet og forventet sykdomsbyrde.

Risikovurderingen består av en vurdering av den epidemiologisk situasjonen, spredningspotensialet og forventet sykdomsbyrde.


Formål

Sannsynligheten for videre spredning og konsekvensene av dette for sykdomsbyrden og kapasiteten i helse- og omsorgtjenesten skal vurderes.

Ansvar

Kommunen og kommunelegen har ansvar for å vurdere risikoen for at covid-19-epidemien i kommunen, eventuelt sammen med andre samtidige epidemier, utvikler seg og truer med å gi en betydelig sykdomsbyrde eller uhåndterlig belastning på helsetjenestenes behandlingskapasitet. Kommunelegen skal vurdere helhetlig både sannsynligheten for at denne utviklingen skjer og konsekvensene dersom det skjer. Kommunelegen kan lokalt samarbeide med nabokommuner, spesialisthelsetjenesten og Statsforvalteren. FHI kan gi råd, støtte i vurderingene og veiledning (utenfor arbeidstid: Smittevernvakta eller Smittesporingsvakta). Også Helsedirektoratet kan gi råd og veiledning.

Arbeidet

Med "En normal hverdag med økt beredskap" går regjeringen fra en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi. Som ved andre luftveisinfeksjoner må vi akseptere noe smitte i samfunnet. Håndteringen av pandemien avhenger av hvordan sykdomsbyrden og smittesituasjonen utvikler seg. Antall pasienter skal være håndterbart for helse- og omsorgstjenesten selv om antall syke periodevis kan øke og variere mellom geografiske områder. På nasjonalt nivå, legges følgende indikatorer til grunn for hvilken risiko myndighetene skal styre etter:

  • Antall nye sykehusinnleggelser og antall samtidig inneliggende pasienter (totalbelegg).
  • Aldersfordeling av innlagte.
  • Belegg på intensivavdelinger.
  • Behandlingskapasiteten i kommunene.

I tillegg må det gjøres en helhetlig vurdering av epidemiens utvikling.

Indikatorene over er mest relevant for bruk på nasjonalt nivå. På kommunalt nivå, er det viktig at kommunene følger indikatorer som beskriver den epidemiologiske situasjonen og den forventede sykdomsbyrden lokalt, som vist i kapittel 1.

Vurderingen på kommunalt nivå bygger på en beskrivelse av smittesituasjonen basert på overvåkingen (kapittel 1), smittesporingen og etterforskningen (kapittel 3). Beskrivelsen kan omfatte indikatorer i kapittel 1 og deres utvikling over de siste par ukene. Kommunene bør kombinere tidlige og sensitive, men lite spesifikke indikatorer, som legekonsultasjoner og insidens, med seine og spesifikke indikatorer, som antall/type utbrudd og innleggelser.

Forventet sykdomsbyrde vurderes basert på kjent kunnskap om spredningspotensialet, vaksinasjonsdekningen og sykdomsalvorligheten samt den tilgjengelige kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi gode og riktige tjenester på riktig nivå og oppslutning om allerede pågående smitteverntiltak. Vi anbefaler dialog med sykehuset om denne vurderingen.

I en normal hverdag med økt beredskap må risikovurderingen ta hensyn til at kommunen kan ha mindre oversikt over tester som utføres på grunn av økt bruk av selvtester og mindre informasjon fra smittesporingen. Indikatorene antall utførte tester og andel positive prøver, andelen nye tilfeller blant kjente nærkontakter, og andelen med ukjent smittesituasjon kan derfor ikke vektlegges på samme måte som tidligere.

Til hjelp for kommunelegens risikovurdering vil de statlige etatene bidra slik:

  • Folkehelseinstituttet vil hver onsdag publisere covid-19 ukesrapport.
  • Sykdomspulsen [2] oppdateres daglig med overvåkingsdata for kommunene og fylkene.
  • Helsedirektoratet oppdaterer daglig antall inneliggende i de enkelte helseforetakene.

Risikovurdering i ulike situasjoner

Også i denne fasen av pandemien vil følgende situasjoner i kommunen kreve en særlig vurdering av risiko og aktuelle tiltak:

  • Et utbrudd med flere tilfeller knyttet til samme smittekilde eller smittesituasjon, eventuelt en massesmittehendelse. Av betydning er hvor og når smitten skjedde, hvem som er omfattet, om særlig utsatte grupper er rammet, og hvor mange nærkontakter som er involvert. Eksempler på situasjoner er gitt i tabell 1.
  • En generell økning i smitte og innleggelser. Både trenden og nivået av indikatorene nevnt i kapittel 1 har betydning. Eksempler på situasjoner er gitt ved tre scenarier i tabell 2.

Risikovurderingen består av en enkel beskrivelse av utbruddet eller situasjonen og en konklusjon om sannsynligheten for forverring uten tiltak og konsekvensene av slik forverring. 

Tidligere munnet vurderingen ut i en plassering av kommunen på ett av fem risikonivåer. Vaksinasjon av store deler av befolkningen og nesten alle eldre har ført til at det er stadig mindre fare for ukontrollert spredning og økende antall innleggelser. Dermed vil risikoen ved et gitt utbrudd være mindre enn tidligere under pandemien. Kommunene bør fremdeles gjøre regelmessige risikovurderinger, men det er ikke lenger hensiktsmessig med risikonivåer.

 

Tabell 1. Eksempler på risikovurdering ved store eller alvorlige utbrudd.

Situasjonsbeskrivelse: utbrudd

Mest relevante indikatorer

Når bør ytterlige tiltak vurderes

Formål med tiltak

Aktuelle tiltak som kan vurderes utover grunnleggende smitteverntiltak (nærmere beskrevet i kapittel 5)

Utbrudd i den generelle befolkningen (f. eks utesteder, arbeidsplasser, private sammenkomster, osv.)

  • Smittede
  • Vanligvis ikke aktuelt

 

  • Minne om grunnleggende smitteverntiltak og råd ved sykdom

Utbrudd blant barn og unge (barnehage,  skole og fritidsaktiviteter)

  • Smittede
  • Sykefravær
  • Vanligvis ikke aktuelt
  • Se eget avsnitt om skole/barn i kapittel 5
  • Uakseptabelt høyt sykefravær blant ansatte eller elever
  • Sikre en mest mulig normal hverdag for barn og unge
  • Oppskalert testing, se eget avsnitt om skole/barn i kapittel 5
  • Ta fram igjen trafikklysmodellen

 

Utbrudd i grupper som bor tett sammen (i asylmottak, brakkerigg, militærleir, internat mv.)
  • Smittede
  • Utbrudd i uvaksinerte grupper
  • Vaksinasjonsdekning
  • Betydelig sykdomsbyrde eller belastning av helsetjenestens behandlingskapasitet
  • Begrense sykdomsbyrden i en gruppe der grunnleggende tiltak er mindre effektive
  • Kartlegge vaksinasjonsstatus
  • Tilby vaksinasjon
  • Vurdere oppfølging som husstandsmedlemmer (jevnlig testing)
  • Målrettede tiltak (forsterket kommunikasjon og testing)
  • Redusere gruppestørrelser, gi råd om avstand og andre kontakt reduserende tiltak

Utbrudd i en sårbar gruppe (f. eks sykehjem, hjemmetjenesten, rusmiljø, asylmottak, osv.)

  • Smittede
  • Utbrudd i sykehjem og andre sårbare grupper
  • Vaksinasjonsdekning
  • Betydelig sykdomsbyrde eller belastning av helsetjenestens behandlingskapasitet
  • Utbrudd i helsetjenesten følges opp i tråd med egne anbefalinger
  • Begrense smitte i en gruppe med høy risiko for alvorlig sykdom eller der utbruddet ikke kan begrenses med grunnleggende tiltak
  • Ved utbrudd i helsetjenesten, se Råd for ulike helsetjenester
  • Vurdere behov for tiltak også i andre deler av helsetjenesten enn den som er rammet
  • Målrettede tiltak (forsterket kommunikasjon og testing)

Utbrudd med uventet/alvorlig utvikling (f.eks. høy andel tilfeller med alvorlig sykdom/innleggelser, eller vaksinesvikt, og/eller nye varianter)

  • Smittede
  • Utbrudd i sykehjem og andre sårbare grupper
  • Vaksinasjonsdekning
  • Høy andel av tilfeller med alvorlig symptomer eller vaksinesvikt
  • Begrense smitte videre i en usikker situasjon
  • Avklare om utbrudd skyldes en ny eller mer smittsomme variant, og/eller om det er en redusert effekt av vaksinasjon
  • Etterforskning/ kartlegging av utbrudd i samråd med FHI
  • Målrettede tiltak (forsterket kommunikasjon og testing)

 

Tabell 2. Eksempler på risikovurdering ved generelt økt smitte i befolkningen.

Situasjonsbeskrivelse: økt smitte i befolkningen

Mest relevante indikatorer

Når bør ytterlige tiltak vurderes

Formål med tiltak

Aktuelle tiltak som kan vurderes utover grunnleggende smitteverntiltak (nærmere beskrevet i kapittel 5)

Scenario 1

Lavt nivå på innleggelser og ingen betydelige konsekvenser av smittespredning for samfunnet

(Noe smitte spesielt blant uvaksinerte barn, samt gjennombruddsinfeksjoner hos vaksinerte.)

  • Smittede
  • Symptomtrykk
  • Legekonsultasjoner
  • Sykefravær
  • Vaksinasjonsdekning
  • Vanligvis ikke aktuelt å iverksette ytterlige tiltak

 

Ingen

 

Scenario 2

Et noe høyere nivå av innleggelser og smittespredning som påvirker samfunnet i noe grad

 

 

  • Smittede
  • Sykefravær
  • Utbrudd i sykehjem og andre sårbare grupper
  • Innleggelser i sykehjem
  • Innleggelser i sykehus
  • Vaksinasjonsdekning
  • Evne til å opprettholde pålagte tjenester
  • En viss grad av alvorlig sykdom, f.eks. et moderat nivå på antall innlagte pasienter og dødsfall.
  • Økende insidens eller flere samtidige utbrudd i sårbare grupper. 
  • Noe press på helsetjenestens behandlingskapasitet (fastleger, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten).
  • Uakseptabelt høyt fravær i viktige tjenester som følge av covid-19 og andre luftveissykdommer
  • Unngå alvorlig sykdom og død
  • Unngå overbelastning av helsetjenesten
  • Unngå kapasitetsproblemer på grunn av fravær

 

  • Forsterke kommunikasjon om grunnleggende smitteverntiltak
  • Minne om viktighet av vaksinasjon og at risiko for uvaksinerte voksne og eldre er økende. Dersom økningen skjer i uvaksinerte grupper av befolkningen, bør kommunen igjen oppfordre til og tilrettelegge for vaksinasjon av disse gruppene.
  • Tiltak for å dempe det generelle smittepresset, f.eks. oppfordre til bruk av hjemmekontor
  • Tiltak rettet mot sårbare grupper
  • Vurdere å gjeninnføre nedjustert TISK

Scenario 3

Høy grad av innleggelser og smittespredning som påvirker samfunnet i alvorlig grad

(Utbredt smitte i samfunnet. Det kan være en klar eksponentiell økning i dager til uker i antall tilfeller rapportert daglig)

  • Smittede
  • Smittested
  • Sykefravær
  • Innleggelser i sykehjem
  • Innleggelser i sykehus
  • Vaksinasjonsdekning
  • Høyt antall innlagte pasienter eller økt alvorlighetsgrad av sykdommen i den enkelte, og / eller ingen eller redusert effekt av vaksiner og / eller behandling.
  • Betydelig press på sykehusenes (og primærhelsetjenestens) kapasitet.
  • Unngå alvorlig sykdom og død
  • Redusere belastning på helsetjenesten
  • Redusere smittebyrde i samfunnet
  • Unngå kapasitetsproblemer på grunn av fravær

Disse tiltakene kan komme i tillegg til dem over:

  • Gjeninnføre TISK
  • Målrettede kontaktreduserende tiltak hvis mulig, ev. mer generelle kontaktreduserende tiltak (avstandskrav, antallsbegrensninger og stengninger)
  • Kompensatoriske tiltak for å redusere tiltaksbyrden i ulike sektorer og grupper

 

Samordning av tiltak mellom kommuner

Svært mange lokale utbrudd er blitt håndtert av én kommune eller en gruppe kommuner i samarbeid. Erfaringene er at kommunene med målrettede tiltak kan få utbrudd under kontroll. Samtidig er det en utfordring at tiltakene kan variere mellom kommunene, også mellom nabokommuner med mye kontakt. Der risikovurderingene tilsier at tiltakene bør endres i geografiske områder med flere kommuner, kan statsforvalteren bidra til samordning av tiltakene slik at man unngår unødvendig variasjon. Hvis Helsedirektoratet og FHI i dialogen med kommuner og/eller statsforvalter vurderer at det kan oppstå behov for omfattende eller inngripende tiltak i mange av kommunene i en region, kan etatene utarbeide anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om at tiltak i den aktuelle regionen bør besluttes av nasjonale myndigheter eller ved en koordinert prosess i de aktuelle kommunene. I forbindelse med denne prosessen må det tas stilling til om vilkårene for at departementet kan fatte vedtak etter § 4-1 er oppfylt, for eksempel fordi det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig stor grad av samordning mellom kommuner i regionen innenfor den tiden som står til rådighet.

 

Historikk

09.11.2021: Begrepet illustrasjon er erstattet av begrepet scenario.

09.10.2021: Enkelte presiseringer og endringer som følge av regjeringens nye strategi- og beredskapsplan og diverse innspill fra brukere.

25.09.2021: Oppdatert i henhold til endringer ved overgang til normal hverdag med økt beredskap.

11.08.2021: Tabellen med indikatorer og forslag til grenseverdier er fjernet og erstattet med en liste over hvilke indikatorer som bør beskrives og vurderes, uten grenseverdier. Mindre justeringer/presiseringer i tiltakstabellen (vedlegg 1).

19.07.2021: Trinn 4 er oppdatert med oppfordring til å ta hensyn til vaksinasjonsdekning i risikovurderingen. Fylkemannen er byttet ut med Statsforvalteren.

18.03.2021: Nye verdier for to av indikatorene ved de ulike risikonivåene.

10.03.2021: Nye verdier for indikatorene ved de ulike risikonivåene.

08.02.2021: Lagt inn lenke til risikovurderinger av nye virusvarianter og presisert følgende under punnkt om spredningspotensial: Det er dermed nyttig å vite hvilken variant av viruset som forårsaker utbruddet da enkelte varianter kan ha økt spredningspotensiale. 

18.12.2020: Kapittel 4 og 5 er endret med beskrivelse av nytt system for risikonivåer og tiltakspakker.

06.10.2020: Teksten om de ti trinnene i oppdaging, vurdering og håndtering av utbrudd er fordelt på ti kapitler i stedet for ett langt kapittel. Teksten om risikovurdering oppdatert med midnre endringer samt en utdypet forkalring på R. Tabell med eksempel fjernet.