Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD)

Medikamentell behandling for å forebygge hjerteinfarkt og slag hos høyrisikopersoner (indikator 18)

Indikatoren beskriver følgende: andel av høyrisikopersoner (definert som personer med kjent hjerte- og karsykdom eller med minst 30 prosent risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag innen 10 år) som mottar medisinsk behandling for å forebygge hjerteinfarkt og slag.

Denne indikatoren er en del av mål (8): Minst 50 prosent av høyrisikopersoner mottar medikamentell behandling og rådgiving for å forebygge hjerteinfarkt og slag.

En sammenstilling av alder, kjønn, røyking, blodtrykk og total-kolesterol vil identifisere en gruppe av høyrisikopersoner med minst 30 prosent risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag innen 10 år basert på risikoskåren NORRISK 2. Gruppen av høyrisikopersoner inkluderer i også alle personer som oppgir at de allerede har hatt/gjennomgått hjerteinfarkt- eller hjerneslagssykdom.

Vi oppgir hvor stor andel av høyrisikopersoner som rapporterer bruk av medikamenter som reduserer blodsukker, kolesterol og blodtrykk. 

Resultater

Andel som rapporterer bruk av blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og blodtrykksenkende medikamenter blant 45 -74 åringer med kjent angina, hjerteinfarkt- eller hjerneslagssykdom, eller med høy risiko for hjerte- og karsykdom i Tromsø har økt fra 66% i 2006/07 til 83% i 2015/16. Dette viser tall fra Tromsøundersøkelsen.

Gruppen med høyrisikopersoner bestod hovedsakelig av personer som rapporterte at de hadde kjent hjerteinfarkt- eller hjerneslagssykdom (Figur 1). Rapportert bruk av medisiner som senker blodets evne til å danne blodpropper inngår ikke i beregningen. Dette betyr at andelen som får medikamentell behandling for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag kan være høyere enn vist i Figur 2.

Tall fra nasjonale analyser i Hjerte- og karregisteret viser at omkring 90% av pasientene som var innlagt med hjerteinfarkt og hjerneslag i 2012-2013, hentet ut resept på medikamenter som forebygger blodpropp. Se artikkel fra Hjerte- og karregisteret

Diagram

Figur 1. Andel som rapporterer bruk av blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og/eller blodtrykkssenkende medikamenter blant høyrisikopersoner i Tromsø, i prosent. Høyrisikopersoner er definert som personer 45-74 år med selvrapportert angina, hjerteinfarkt eller hjerneslag, eller med minst 30% 10-års risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag beregnet ved NORRISK 2 risikoskåren. Kilde: Tromsøundersøkelsen. 

Datakilder

Datakilder for denne indikatoren er Tromsøundersøkelsen

Nedenfor følger beskrivelse og definisjoner.

Datakilde: Tromsøundersøkelsen

Beskrivelse  

Tromsøundersøkelsen startet i 1974 og består av gjentatte helseundersøkelser av befolkningen i Tromsø kommune. De to siste undersøkelsene er spesielt aktuelle for den perioden som WHO ønsker at det skal rapporteres fra; 2010-2025. Tromsøundersøkelsen 6 (2007-2008) omfattet nær 13 000 voksne i alder 30-87 år og hadde en oppmøteandel på 63 %. Tromsøundersøkelsen 7 (2015-16) omfattet over 21 000 voksne fra 40 år og oppover og hadde en oppmøteandel på 65 %.

Måltall 

Andel som i spørreskjema rapporterte nåværende bruk av blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og/ eller blodtrykkssenkende medikamenter blant høyrisikopersoner. Høyrisikopersoner er her definert som personer 45-74 år som rapporterte at de hadde hjerte- og karsykdom (angina pectoris, hjerteinfarkt eller hjerneslag), og/eller personer med ≥ 30% risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 årene beregnet med NORRISK 2 risikoskåren. 

Blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og blodtrykksenkende medikamenter inkluderte ett eller flere av følgende legemidler:

  • Blodsukkersenkende medikamenter inkludert insulin
  • Blodtrykkssenkende medikamenter
  • Kolesterolsenkende medikamenter 

Risiko for å få hjertekarsykdom i løpet av den neste 10 årene ble beregnet ved hjelp av NORRISK 2 risikoskåren. Risikoskåren er en sammenstilling av alder, kjønn, røykevaner, blodtrykk, blodtrykkssenkende medikamenter, total-kolesterol, HDL-kolesterol og om man har nære slektninger som har fått hjerteinfarkt tidlig. Skåren angir en persons risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 årene. Risikoskåren er basert på norske helseundersøkelser, sykehusinnleggelser og dødsårsaker. 

Referanser til NORRISK 2

Forskningsartikkel om NORRISK 2: Selmer R et al. NORRISK 2: A Norwegian risk model for acute cerebral stroke and myocardial infarction. Eur J Prev Cardiol 2017;24(7):773-782

 Tolkning og feilkilder 

Vi har ikke tall for rapportert bruk av medisiner som senker blodets evne til å danne blodpropper i Tromsøundersøkelsen. Dette betyr at andelen som får medikamentell behandling for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag kan være høyere enn tallene i Figur 2. 

Andelen som møter opp til helseundersøkelser har gradvis gått ned over tid. Det er ikke tatt hensyn til om endringer i oppmøteandel har noen betydning for sammenlignbarhet av tall over tid.   

Tabell til figuren

 Tabell 1    

Andel som bruker medisiner for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag blant høyrisikopersoner i Tromsø, i prosent

 

2007-08

2015-16

Selvrapportert angina, hjerteinfarkt eller slag

59,2

77,3

NORRISK 2 ≥ 30% uten selvrapportert angina, hjerteinfarkt eller slag

6,5

5,9

Høyrisikopersoner totalt

65,7

83,2

Tabell 1 Andel som rapporterer bruk av blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og/eller blodtrykkssenkende medikamenter blant høyrisikopersoner i Tromsø, i prosent. Høyrisikopersoner er definert som personer 45-74 år med selvrapportert angina, hjerteinfarkt eller hjerneslag, eller med minst 30% 10-års risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag beregnet ved NORRISK 2 risikoskåren. Kilde Tromsøundersøkelsen.

Global indikatordefinisjon

WHO sin definisjon av indikatoren

Indicator 18. Proportion of eligible persons (defined as aged 40 years and older with a 10-year cardiovascular risk ≥ 30%, including those with existing cardiovascular disease) receiving drug therapy and counselling (including glycaemic control) to prevent heart attacks and strokes. 

Nasjonal tilpasning

Vi har beregnet risiko for hjerte- og karsykdom ved hjelp av NORRISK 2 skåren. Denne er basert på norske forhold. Vi har ikke benyttet WHO sin risikoskår (WHO/International society of hypertension risk prediction chart). NORRISK 2 og WHO sin risikoskår er basert på mange av de samme risikofaktorene. Skårene skiller seg fra hverandre på noen områder; NORRISK 2 er i tillegg er basert på hjerteinfarktsykdom i familien og inkluderer også HDL-kolesterol, derimot inngår diabetes ikke som en del av NORRISK 2 risikoskåren. 

Vi har gitt tall for andel som mottar medikamentell behandling for å forebygge hjerte- og karsykdom. Vi har ikke tall for andel som mottar forebyggende råd. 

WHO har definert medikamentell forebyggende behandling til å inkludere medikamenter som reduserer blodsukker, kolesterol og blodtrykk, samt medikamenter som senker blodets evne til å danne blodpropper, f.eks Albyl E. Vi har ikke tall i Tromsøundersøkelsen for rapportert bruk av medikamenter som senker blodets evne til å danne blodpropper. Vi har derfor supplert med tall fra Hjerte- og karregisteret og Reseptregisteret om bruk av forebyggende blodproppsforebyggende medikamenter hos pasienter som har vært innlagt med hjerteinfarkt og hjerneslag. 

Forfattere og kontakt

Teksten er utarbeidet av Avdeling for ikke-smittsomme sykdommer, Folkehelseinstituttet i samarbeid med Tromsøundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø.