Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Trygg injeksjonspraksis»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Trygg injeksjonspraksis

Trygg injeksjonspraksis

Kapittelet beskriver anbefalinger for hvordan injeksjonspraksis kan utføres slik at risikoen for skade minimeres.

Kapittelet beskriver anbefalinger for hvordan injeksjonspraksis kan utføres slik at risikoen for skade minimeres.


Urent injeksjonsutstyr, inkludert kontaminert injeksjonsvæske, utgjør en risiko for pasientene. Håndtering av brukt utstyr kan utgjøre en risiko for helsepersonell. For å minimere risiko for skade er forebyggende tiltak og gode rutiner avgjørende.1

I dette kapittelet omtales tiltak for å redusere risikoen for at pasienten får skade grunnet kontaminert utstyr (inkludert injeksjonsvæske) i forbindelse med intradermale, subkutane- og intramuskulære injeksjoner. For andre typer injeksjoner vil samme grunnprinsipper for smittevern gjelde, men det vil også kunne være behov for spesielle hensyn.

Tiltak for å redusere risiko for stikkskader hos ansatte i forbindelse med injeksjoner og håndtering av avfall etter injeksjoner omtales i veilederen under kapitlene Beskyttelse mot stikkskader og Avfallshåndtering

Oppsummering av anbefalinger for trygg injeksjonspraksis

  • Bruk aseptisk teknikk for å unngå kontaminering av sterilt injeksjonsutstyr.2-4
  • Benytt ny og steril sprøyte og kanyle for hver pasient. 2-5
  • Bruk av engangsampuller eller enkeltdose hetteglass anbefales fremfor flerdose hetteglass. 2-5
  • Ikke bruk samme engangsampulle eller enkeltdose hetteglass til flere pasienter, og ikke spar på rester til senere bruk.2-4,6 
  • Dersom flerdose hetteglass benyttes, brukes ny steril kanyle og sprøyte hver gang membranen penetreres.2-4
  • Flerdose hetteglass bør være i medisinrommet og oppbevares i samsvar med produsentens anbefalinger. Flerdose hetteglass skal ikke oppbevares i nærheten av pasientbehandlings-området.2,3 
  • Sprøyte og kanyle er kontaminert når de har vært benyttet på en pasients infusjonssett eller intravenøspose.3-5 Se anbefalinger for skiftefrekvens ved infusjon og transfusjon i kapittelet Bytte av infusjonssett i Veileder for forebygging av infeksjoner ved bruk av intravaskulære katetre.
  • Desinfiser alle membraner på hetteglass og ampullehalser med egnet desinfeksjonsmiddel.2-5,7,8

Injeksjoner

En injeksjon er innsprøyting av væske (ofte legemidler) i kroppsvev, via en sprøyte og kanyle.9-11 

Injeksjoner settes:9

Injeksjoner er vanlige prosedyrer i helsetjenesten. Hvert år administreres minst 16 milliarder injeksjoner i helsetjenesten globalt. Omtrent 90 % av alle injeksjoner gis i terapeutisk behandling, vaksinasjon utgjør rundt 5 %, og den resterende prosentandelen er forbundet med transfusjon av blod og blodprodukter, intravenøs administrering av legemidler og væsker, og administrering av injiserbare prevensjonsmidler.1

Anbefalinger for trygg injeksjonspraksis

 Tiltak for å sikre trygg injeksjonspraksis har fire funksjoner:

  1. Sikre sterilt arbeidsområde og sterilt injeksjonsutstyr
  2. Forhindre kontaminering av injeksjonsutstyret under bruk
  3. Forhindre gjenbruk av injeksjonsutstyr
  4. Sikre rett håndtering av injeksjonsutstyr etter bruk, for å unngå stikkskader og kontaminering av omgivelsene

Aseptisk teknikk

Aseptisk teknikk, også kalt steril teknikk, brukes for å beskytte pasienten der pasientens naturlige barrierer som hud og slimhinner brytes, som ved injeksjoner. Bruk av sterilt utstyr og basale smittevernrutiner minimerer risiko for kontaminering, opprettholder steriliteten og hindrer at mikroorganismer overføres underveis i prosedyren.6,7,12 Aseptisk teknikk innebærer blant annet at desinfisert hudområde ikke berøres med hender eller usterile hansker, samt bruk av huddesinfeksjon, håndhygiene, bruk av sterile hansker og annet beskyttelsesutstyr relevant for situasjonen, utstyr, oppdekking og opprettholde et sterilt arbeidsområde.2,12,13 

Sterilt arbeidsområde

Et sterilt arbeidsområde med arbeidsflate fri for mikroorganismer, som også kan være resistente, er viktig for å kunne forhindre smittespredning og sikre gjennomføring av en trygg injeksjon. Mikroorganismer kan overleve på flater og i miljøet, og smitteoverføring skjer ofte ved indirekte kontakt der utstyr har vært i kontakt med kontaminerte flater. 2,5 Det er mer sannsynlig at injiserbare legemidler kontamineres i pasientbehandlingsområdet enn i et medisinrom. Se kapittelet Renhold og desinfeksjon i veilederen for mer informasjon.

Sterilt utstyr

Bruk av sterilt injeksjonsutstyr forebygger kontaminering av injiserbare legemidler.2 Det er viktig at sterilt engangsutstyr håndteres i henhold til produsentens anbefalinger for bruk av utstyret slik at sterilitet opprettholdes både ved lagring og ved forberedelse til injeksjonen.6,7 Steril sprøyte, kanyle og tilhørende utstyr pakkes ut rett før bruk.Engangssprøyte skal aldri etterfylles.13

Bruk av engangsampuller og enkeltdose hetteglass

Bruk av engangsampuller eller enkeltdose hetteglass og sterilt engangsutstyr er en effektiv måte å forebygge smitte ved injeksjon på.Det er høyere sannsynlighet for kontaminering ved bruk av flerdose hetteglass ved dårlig aseptisk teknikk.2  Et flerdose hetteglass inneholder mer enn en dose med legemiddel, men er mindre vanlig i bruk i dag, og bør da være pasientbunden for å unngå kryss-smitte mellom pasienter.2,6,13  Bruk av flerdose hetteglass er assosiert med smitteoverføring av blant annet HIV, hepatitt B, hepatitt C, Staphylococcus aureus og Streptococcus pyogenes.6

Forhindre gjenbruk 

Ved gjenbruk av sprøyte og kanyle (som da er kontaminert) ved injeksjoner, øker risiko for overføring av blodbårne patogener infeksjoner, i hovedsak hepatitt B, hepatitt C og HIV, men også sopp og parasitter.1,2  Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver både overbruk av injeksjoner og gjenbruk av utstyr som en utbredt høyrisikopraksis.1  Antibiotika er av de mest overbrukte medisiner, blant annet på feil indikasjon ved virusinfeksjoner. Ved å redusere antall unødige injeksjoner kan både antall usikre injeksjoner, og overforbruk av antibiotika reduseres.1

Håndhygiene

WHOs modell for håndhygiene indikasjon nummer 2 beskriver at håndhygiene skal utføres før alle rene og aseptiske oppgaver. Å sette injeksjoner er en aseptisk oppgave, og ved god håndhygiene hindres smitteoverføring fra mulig kontaminerte hender i kontakt med pasienten.2,5  Se Håndhygieneveilederen for mer informasjon.13

Desinfeksjon av hud før injeksjoner

Når det gjelder desinfeksjon av hud gis det ulike råd i de land og nasjonale organisasjoner som beskriver dette tiltaket, men desinfeksjon av hud anbefales som regel ved injeksjoner og prøvetaking hos pasienter i helsetjenesten da mange pasienter har nedsatt immunforsvar.13  Desinfeksjon av hud reduserer antall mikroorganismer på hud og slimhinner og forhindrer at de kommer over i sterilt vev og blodbaner.14  Det bør benyttes hurtigvirkende, vevsvennlige og lite allergifremkallende desinfeksjonsmidler.15 Det savnes evidens for infeksjonsforebyggende effekt av desinfeksjon av hud og det har derfor lenge vært en omdiskutert anbefaling. I Norge er det tradisjon for å anbefale desinfeksjon av hud, men det er også diskutert her da kunnskapsgrunnlaget fortsatt er lite. Eget kapittel om desinfeksjon av hud kommer i veilederen.

Desinfeksjon av ampullehalser og membraner

Desinfeksjon av ampullehalser og membraner på hetteglass har vært omdiskutert da det er begrenset evidens for at dette tiltaket gir redusert infeksjonsrisiko, men det anbefales allikevel nå av flere land og internasjonale organisasjoner.2,5,7,8 

Sprøyter med beskyttelsesfunksjon

For å forebygge stikkskader anbefaler Norge med flere land bruk av sikre sprøyter med beskyttelsesfunksjon hvis mulig, dette har vist å gi reduksjon i andel stikkskader.1,6,7,12,13,16  Håndtering av smittefarlig avfall og beholdere for stikkende/skjærende avfall (kanylebokser) er beskrevet i kapittelet Avfallshåndtering i veilederen.

Vaksinering

Hepatitt B vaksinering av helsepersonell er anbefalt både for å beskytte pasienten og den ansatte.2

Utbrudd som er relatert til utrygg injeksjonspraksis kan indikere manglende kompetanse og etterlevelse av basale smittevernrutiner og aseptisk teknikk.3

Referanser

  1. World Health Organization (WHO). WHO guideline on the use of safety-engineered syringes for intramuscular, intradermal and subcutaneous injections in health care settings. World Health Organization. 2016. Accessed 14.03.2022.
  2. WHO. Best practices for injections and related procedures toolkit. WHO: Geneva Switzerland 2010. Accessed 12.06.2019.
  3. Siegel JD, Rhinehart E, Jackson M, Chiarello L, The Infection Control Practices Advisory Committee. Guideline for Isolation Precautions: Preventing Transmission of Infectious Agents in Healthcare Settings: CDC; 2007. Updated July 2019. Accessed 28.02.2022.
  4. CDC. Injection Safety: Medication preparation questions. Center for disease control and prevention. Updated June 2019. Accessed 27.04.2022.
  5. American Society of Anesthesiology. Recommendations for Infection Control for the Practice of Anesthesiology. Recommendations for Safe Injection Practices. 3rd ed. Developed by the ASA Committee on Occupational Health Task Force on Infection Control. 2010. Accessed 26.04.2022.
  6. National Health and Medical Research Council (NHMRC) Australian Commision on Safety and Quality in Healthcare. Australian Guidelines for the Prevention and Control of Infection in Healthcare. Canberra: Commonwealth of Australia 2019. Accessed 23.02.2022.
  7. Dolan, Susan A. et al. APIC position Paper: Safe Injection, Infusion, and Medication Vial Practices in Health Care. 2016. Accessed 11.04.2022.
  8. Statens Serum Institut (SSI). Nationale Infektionshygiejniske Retningslinjer. For desinfektion i sundhedssektoren. København 2018.
  9. Vennerød AM. Injeksjon - medisin 2022. Accessed 28.02.2022. 
  10. Vennerød AM. Sprøyte i Store medisinske leksikon. Store Norske Leksikon. Oppdatert 27.05. 2019. Accessed 26.04. 2022.
  11. Schlicting E. Kanyle i Store medisinske leksikon. Store Norske Leksikon. 2018. Accessed 26.04.2022.
  12. Public Health Agency of Canada. Routine practices and additional precautions for preventing the transmission of infection in healthcare settings. Infection disease prevention and control. Ottawa 2012. Accesses 14.03.2022.
  13. Inera. Sveriges Regioner och Kommuner. Vårdhandboken. Accessed 14.03.2022.
  14. Rollag H, Müller F, Tønum Tr. Medisinsk Mikrobiologi. Oslo: Gyldendal Norske Forlag; 2019.
  15. Legemiddelhåndboken. T1.21.2.3 Desinfeksjon av hud og slimhinner (antisepsis) 2016. Oppdatert 22.03.2022. Accessed 24.03.2022.
  16. Lovdata. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende krav (forskrift om utførelse av arbeid). Kunngjort 28.12. 2011. Sist endret 01.04. 2022.