Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Narkotika i Norge

Tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke ved risikofylt rusmiddelbruk

I tilfeller der det vurderes at en person gjennom vedvarende og omfattende rusmiddelbruk utsetter sin helse for fare, og frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan vedkommende inntas i institusjon uten eget samtykke. Ved graviditet er det hensyn til barnet som vil avgjøre.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Helse- og omsorgstjenesteloven gir adgang til å innta personer med risikofylt rusmiddelbruk og som utsetter sin psykiske og fysiske helse for fare, i institusjon uten eget samtykke
  • En gravid kvinne med risikofylt bruk kan inntas i institusjon uten eget samtykke ved fare for at barnet kan bli født med skade
  • Antall vedtak om tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke er relativt lavt og har vært stabilt gjennom flere år

Innledning

I tilfeller der det vurderes at en person utsetter sin helse for fare gjennom vedvarende og omfattende risikofylt rusmiddelbruk, og frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan vedkommende inntas i institusjon uten eget samtykke. Ved graviditet er det hensyn til barnet som vil avgjøre. Vedtak om inntak/tilbakeholdelse i institusjon vedtas av Fylkesnemnda for barnevern og sosial saker.

Lovbestemmelser

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 omhandler tvangstiltak ved risikofylt rusmiddelbruk. § 10-1 regulerer kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende (erstatter § 6.1a i den tidligere sosialtjenesteloven). § 10-2 regulerer tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke (erstatter § 6-2 i den tidlige sosialtjenesteloven), mens § 10.3 regulerer tilbakeholdelse av gravide (erstatter § 6-2a i den tidligere sosialtjenesteloven).

Sak om tilbakeholdelse uten eget samtykke forberedes av den kommunale sosialtjenesten/NAV, og fremmes for Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Om vilkår for vedtak om ufrivillig tilbakeholdelse heter det: «Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, for undersøkelse og tilretteleggelse av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder.» (§ 10.2 – første ledd) Når det gjelder vilkåret for tilbakeholdelse av gravide, heter det: «dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig.» (§ 10.3 – første ledd) Tilbakeholdelsen kan gjelde hele svangerskapet.

Saker om tilbakeholdelse i institusjon skal, som nevnt, i utgangspunktet behandles i fylkesnemnda. Kommunen kan fatte midlertidig vedtak ((helse- og omsorgstjenesteloven § 10.2 – fjerde ledd) når den det gjelder kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtak ikke treffes og gjennomføres straks. Er det truffet midlertidige vedtak, skal forslag om endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker (§ 10.2 – femte ledd).

Vedtak

Antall realitetsvedtak etter § 10-2 har gjennom årene vært relativt lavt, selv om det har vært en økning i det siste tiåret fra i underkant av 50 vedtak i årene fram til 2005, til rundt 100 vedtak i årene 2010 – 2012 og en ny økning til 157 og 155 i årene 2013, 2014 og 2015. I 2016 var det imidlertid en nedgang til 144 (tabell 1). Antall realitetsvedtak om tilbakeholdelse av gravide har i flere år vært stabilt med 25-30 vedtak per år, med unntak av 2014 da det ble truffet 17 slike vedtak. Det må gjøres oppmerksom på at antall vedtak ikke er lik antall saker eller personer som det er fattet vedtak mot. Dette fordi det kan fattes flere vedtak mot samme person. En kan heller ikke summere antall realitetsvedtak og antall midlertidige vedtak jf. det som er sagt om at midlertidige vedtak skal fremmes for fylkesnemnda for endelig vedtak.

Tabell 1 Antall vedtak om tilbakeholdelse i institusjon i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker 1996-2016

 

§ 10-2

§ 10-2, midlertidige vedtak

§ 10-3

§ 10-3, midlertidige vedtak

1996

18

 

8

26

1997

21

 

9

18

1998

29

 

16

30

1999

46

33

17

42

2000

22

31

8

19

2001

39

31

12

11

2002

38

35

17

34

2003

42

30

21

24

2004

49

58

15

22

2005

80

66

25

30

2006

65

49

29

33

2007

83

54

30

43

2008

71

50

23

49

2009

87

88

29

46

2010

106

106

25

45

2011

101

100

28

42

2012

109

103

28

43

2013

157

127

24

51

2014

155

135

17

32

2015

155

112

25

37

2016

144

137

28

35

Kilde: Helsedirektoratet

Referanser

Prp.191 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven).

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) på nettstedet Lovdata

Skrevet av: Astrid Skretting