Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Narkotikautløste dødsfall mars–mai 2020»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Narkotikautløste dødsfall mars–mai 2020

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Narkotikautløste dødsfall mars–mai 2020

Publisert Oppdatert

Det var 60 narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) fra mars til mai 2020. Dette er lavere enn i samme periode i 2018 (79), men på nivå med samme periode i 2016 (63) og 2017 (65). Se figur 1.

Det var 60 narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) fra mars til mai 2020. Dette er lavere enn i samme periode i 2018 (79), men på nivå med samme periode i 2016 (63) og 2017 (65). Se figur 1.


Tallene for slike dødsfall er som følger:

  • Mars–mai 2020:60 dødsfall, 30 prosent kvinner
  • Mars–mai 2018: 79 dødsfall, 27 prosent kvinner
  • Mars–mai 2017: 65 dødsfall, 31 prosent kvinner
  • Mars–mai 2016: 63 dødsfall, 35 prosent kvinner

Dekningsgraden for antallet dødsfall som rapporteres her er 92 prosent, mot vanligvis 98 prosent. Dette betyr at det totale antallet dødsfall for denne perioden kan avvike noe fra det endelig tallet ved årsslutt. I tillegg er ikke antallet dødsfall for samme periode i 2019 tilgjengelige per dags dato. Det er derfor ikke kjent om antall narkotikautløste dødsfall mars til mai 2020 er høyere eller lavere enn samme periode som i fjor.

Grafisk fremstilling av antall narkotikautløste dødsfall i perioden mars-mai 2009–2018 og 2020. Norge
Figur 1. Antall narkotikautløste dødsfall i perioden mars-mai 2009–2018 og 2020. Norge. Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI.

Den aldersjusterte raten var 1,19 per 100 000 for perioden mars til mai 2020. Til sammenligning var den gjennomsnittlige aldersjusterte raten for narkotikautløste dødsfall 1,37 (95% KI 1,16–1,58) mars til mai 2014­–2018. Se forklaring av aldersjustert rate.

Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk (For mer detaljer om inndeling og definisjoner se avsnittet «Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall»). Av de 60 dødsfallene i mars til mai 2020 var 44 dødsfall forgiftningsulykker, ti selvmord og seks dødsfall hvor psykiske lidelser og adferdsforstyrrelse var dødsårsak. Fordelingen mellom disse tre gruppene er henholdsvis: 73 prosent, 17 prosent og 10 prosent. Denne fordelingen har holdt seg relativt stabil i samme tidsperiode de siste årene.

Grafisk fremstilling av andel narkotikautløste dødsfall fordelt i hovedkategoriene forgiftningsulykker, selvmord, psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk og ukjent intensjon i perioden mars-mai 2003–2018 og 2020
Figur 2. Andel narkotikautløste dødsfall fordelt i hovedkategoriene forgiftningsulykker, selvmord, psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk og ukjent intensjon i perioden mars-mai 2003–2018 og 2020. Norge. Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI.

Gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen for de som døde av narkotikautløste årsaker i mars-mai 2020 var 45 år (menn 44 år og kvinner 48 år). For hele 2018 var gjennomsnittsalderen 44 år (menn 43 år og kvinner 48 år). Gjennomsnittsalderen til de som dør som følge av narkotikautløste årsaker, har økt jevnt fra 36 år i 2006 til 44 år i 2018. Gjennomsnittsalderen for de som døde av slike dødsfall i 2019 vil bli tilgjengelig i desember 2020, mens gjennomsnittsalderen for de som døde av slike dødsfall i hele 2020 vil bli tilgjengelig i desember 2021.

Bofylke

Som det fylket med høyest innbyggertall har Viken det høyeste antallet narkotikautløste dødsfall i marsmai 2020 med 21 dødsfall, etterfulgt av Oslo med 13 dødsfall og Rogaland med åtte dødsfall. Det var fem slike dødsfall i Vestland fylke og fire i Agder.

I Viken utgjorde narkotikautløste dødsfall 1,8 prosent av alle dødsfall i fylket i mars–mars 2020. I Oslo utgjorde disse dødsfallene 1,3 prosent av alle dødsfallene i samme periode. I Rogaland utgjorde disse dødsfallene 0,8 prosent av alle dødsfallene.

Fylkesforskjeller

Blant bosatte i Viken ble det registeret 21 narkotikautløste dødsfall i mars–mai 2020. Dette er fire flere dødsfall enn i samme periode i 2018, men en mindre enn i 2017. I 2016 var det 14 slike dødsfall i dette fylket i samme periode.

Oslo hadde 13 narkotikautløste dødsfall mars–mai 2020. Dette er fire flere enn i samme periode i 2018, og en mer enn samme periode i 2017. I 2016 var det i samme periode i Oslo 14 slike dødsfall.

Rogaland hadde 8 narkotikautløste dødsfall i mars–mai 2020. Dette er en mer enn i samme periode i 2018 og to færre enn i samme periode i 2017. I 2016 var det også åtte slike dødsfall i samme periode.

Vestland hadde fem narkotikautløste dødsfall i mars–mai 2020. Dette er to færre enn i samme periode i 2018, fem færre enn i 2017 og fire færre enn i samme periode i 2016.

I de mest folkerike fylkene med eller nær store byer vil det være flest dødsfall. I disse områdene er det mulig å se noen trender, men det kan forekomme tilfeldige variasjoner på samme måte som på landsbasis. Figur 3 viser antall dødsfall i de fem fylkene som hadde flest narkotikautløste dødsfall.

Grafisk fremstilling over antall narkotikautløste dødsfall i Viken, Rogaland, Vestland og Agder mars til mai 2009–2018 og 2020
Figur 3. Antall narkotikautløste dødsfall i Viken, Rogaland, Vestland og Agder mars til mai 2009–2018 og 2020. Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI .

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall

Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases.

Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport.

Tabell 2. ICD-10-kodene som ligger til grunn for statistikk over narkotikautløste dødsfall

Stoff som dødsfallet er knyttet til

ICD-10-koder

Andre opioider Morfin, kodein, oxycodon o.l (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.2
Metadon (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.3
Heroin

(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert

med T40.1

Andre syntetiske opioider Buprenofin, fentanyl o.l. (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.4
Stimulanter

Amfetamin og kokain (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.5 eller (X41 eller X61 eller Y11 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T43.6

Avhengighet

Avhengighet, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av narkotikabruk F11.0-9, F12.0-9, F14.0-9, F15.0-9, F16.0-9, F19.0-9

Andre stoff Andre stoff, andre og uspesifisert narkotika, cannabis, LSD, andre og uspesifiserte hallusinogener, og opium (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med (T40.6 eller T40.7 eller T40.8 eller T40.9, T40.0)

 *T40.0 er sjelden funnet, og blir derfor kategorisert med andre stoffer. Fra 2014 til 2018 har det vært et dødsfall knyttet til dette og det var i 2015 (X44+T40.0).

Aldersjusterte rate

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100.000 innbyggere. Det kalles rater.

Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersjusterte rater, som vist i figur 1. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.

Datagrunnlag

Dødsårsaksregisteret er kilden for tallene i denne artikkelen. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger. Mer informasjon om Dødsårsaksregisterets datagrunnlag finnes her

Referanser

Kilden for tallene i denne artikkelen er Dødsårsaksregisteret ved FHI, publisert 22. september 2020.