Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Narkotikautløste dødsfall 2019»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Narkotikautløste dødsfall 2019

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Narkotikautløste dødsfall 2019

Publisert Oppdatert

Det totale antallet narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) var 275 i 2019. Dette er lavere enn i 2018, men høyere enn i 2017.

Det totale antallet narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) var 275 i 2019. Dette er lavere enn i 2018, men høyere enn i 2017.


Oslo har det laveste antallet narkotikautløste dødsfall på over ti år. I 2019 var det 36 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Oslo og dette er 13 færre enn i 2018.

Vestland har det laveste antallet narkotikautløste dødsfallene på over ti år med 21 slike dødsfall i 2019. Dette er ett færre enn i 2018 (n=22).

For fjerde året på rad er Andre opioider (morfin, kodein, oxycodon o.l.) hyppigste dødsårsak.

Tallene for slike dødsfall er som følger:

  • 2019: 275 dødsfall, 30 prosent kvinner
  • 2018: 289 dødsfall, 28 prosent kvinner
  • 2017: 249 dødsfall, 29 prosent kvinner
  • 2016: 284 dødsfall, 30 prosent kvinner


I perioden 2009 til 2019 finner vi at:

  • Antall dødsfall har variert rundt et gjennomsnitt på 267 dødsfall per år, se figur 1.
  • Den aldersjusterte raten for narkotikautløste dødsfall var 5.2 per 100 000 innbyggere i 2019 (Aldersjustert rate, se forklaring her.)

Alle tall gjelder for bosatte i Norge på dødstidspunktet.

Figur 1. Antall narkotikautløste dødsfall i perioden 2009–2019. Norge.

Figur 1 Narkotika.png

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, tabell D7, Dødsårsaksregisterets statistikkbank

Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk (For mer detaljer om inndeling og definisjoner se avsnittet «Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall»).

Av de 275 dødsfallene i 2019 var 197 dødsfall forgiftningsulykker, 55 selvmord og 19 dødsfall hvor psykiske lidelser og adferdsforstyrrelse var dødsårsak. Fordelingen mellom disse tre gruppene er henholdsvis: 72 prosent, 20 prosent og 7 prosent av avhengighet. Denne fordelingen har holdt seg relativt stabil de siste årene.

Økt gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen til de som dør som følge av narkotikautløste årsaker, har økt jevnt fra 36 år i 2006 til 43,5 år i 2019.

I 2019 var gjennomsnittsalderen for menn 42,3 år og for kvinner 46,5 år.

Nedgang i Oslo

I 2019 var det 36 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Oslo. Dette er 13 færre slike dødsfall enn i 2018 og det laveste antallet på over ti år.

Til sammenlikning ble det i Oslo registrert 44 narkotikautløste dødsfall i 2017, og de to årene før 53 (i 2016) og 58 (i 2015).

Nedgang i Vestland

I 2019 var det 21 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Vestland, og dette er ett mindre enn i 2018, og det laveste antallet på over ti år.

Til sammenlikning ble det i Vestland registrert 41 narkotikautløste dødsfall i 2017, og de to årene før 51 (i 2016) og 33 (i 2015).

Fylkesforskjeller

Viken har det høyeste antallet narkotikautløste dødsfall med 65 dødsfall i 2019. Dette er det høyest antallet narkotikautløste dødsfall i Viken siden 2009 da det var 71 slike dødsfall.

Innlandet hadde 16 narkotikautløste dødsfall i 2019, sammenliknet med 24 i 2018 og 14 i 2017.  

Rogaland hadde 29 slike dødsfall og dette er det høyeste antallet på over 10 år. I 2018 var det 26 narkotikautløste dødsfall i Rogaland og i 2017 var det 24 slike dødsfall.

I de mest folkerike fylkene med eller nær store byer vil det være flest dødsfall. I disse områdene er det mulig å se noen trender, men det kan forekomme tilfeldige variasjoner på samme måte som på landsbasis. Figur 3 viser antall dødsfall i de syv fylkene som hadde flest narkotikautløste dødsfall.

Figur 2. Antall narkotikautløste dødsfall i Viken, Oslo, Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland, og Vestland 2009-2020.  

Figur 2 Narkotika.png

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, tabell D7, Dødsårsaksregisterets statistikkbank 

Ved en sammenlikning av aldersjusterte rater for narkotikautløste dødsfall, var det Agder som hadde den høyeste raten i 2019, etterfulgt av Nordland og Vestfold og Telemark,. Se tabell 1. Aldersjusterte rater finnes i tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank.  Aldersjustert rate, se forklaring her.

Tabell 1. Fylkesrater for narkotikautløste dødsfall 2009-2019. 

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Agder

4,8

3,7

5,9

2,8

3,4

2,9

5,6

4,5

4,5

6,6

8,5

Nordland

3

1,9

4,6

7,1

7,2

2,9

4,7

3,4

2,8

6,1

7,4

Vestfold og Telemark

7,7

6,5

6,7

6,5

5,1

7,1

7,1

5,7

4,7

6,1

6,6

Rogaland

4,5

3,9

3,1

4,7

2,9

4,1

5,5

5,4

5,4

5,6

6,2

Troms og Finnmark

3,3

4,8

1,9

2,7

2,5

4,1

3,3

5,2

2,2

4,1

5,8

Oslo

11

8,7

8,1

8,5

8,4

7,1

9

7,9

6,5

7,1

5,7

Viken

6,7

5,6

5,7

4

4

5,4

5,4

5,2

5,2

5,2

5,4

Alle fylker

5,9

5

5,3

5

4,7

5,2

5,5

5,5

4,7

5,5

5,2

Innlandet

4,4

4,1

2,5

2,7

2,6

5,3

3,8

2,1

3,8

7

4,7

Trøndelag

3,6

2,7

4,7

2,9

4,2

5,7

4,5

5,1

3,3

6,3

3,8

Vestland

6,5

6,5

7,6

7,7

6,3

7,1

5,3

8,5

6,4

3,6

3,3

Møre og Romsdal

-

1,6

2,2

3,3

5,6

-

4,3

3,5

1,9

3,2

1,8

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, tabell D7, Dødsårsaksregisterets statistikkbank.

Flest dødsfall knyttet til opioider

I 2019 var 83 prosent av dødsfallene knyttet til bruk av opioider. Andre opioider som morfin, kodein og oxycodon som var hyppigste dødsårsak. Andre opioider som morfin, kodein og oxycodon har vært hyppigste dødsårsak siden 2016 (se tabell 2 for detaljer om dødsårsaker) for narkotikautløste dødsfall. 

Inndelingen etter type opioider er som følger:

  • andre opioider som morfin, kodein og oxycodon (31 prosent)
  • heroin (20 prosent) 
  • syntetiske opioider som buprenofin, fentanyl og petidin (18 prosent)
  • metadon (14 prosent)

Utviklingen de siste 10 årene er beskrevet i figur 3. Vi vet ikke om stoffene som forårsaket dødsfallene var kjøpt illegalt eller om de var forskrevet av lege, for eksempel metadon og buprenorfin i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) eller smertestillende medikamenter.

Ved de fleste narkotikautløste dødsfallene blir den døde obdusert, og i hovedandelen av tilfellene påvises flere narkotiske stoffer og legemidler samtidig. Det kan være vanskelig å avgjøre om døden skyldes inntak av et enkelt stoff eller kombinasjon av flere stoffer.

Figur 3. Dødsårsak 2010-2019. Narkotikautløste dødsfall. Prosent. Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI

Figur 3 Narkotika.png

Mulige forklaringer på utviklingen

Narkotikautløste dødsfall er i hovedsak forgiftningsulykker. Trender vil da være knyttet til om det har vært endringer i hvor mange som inntar narkotika på en risikofylt måte (injisering er mest risikofylt), tilgang på stoffer og uventet høyere renhetsgrad av stoffet.

Personer som har pause i bruken, spesielt opioidbruk, for eksempel på grunn av fengselsopphold, behandling eller selvvalgt pause, har økt risiko dersom de begynner å bruke igjen etter pausen.

Periodevis redusert almenntilstand, samt sykdommer og svekkelser som ofte kan være knyttet til aldring, har også betydning.

For å forebygge narkotikautløste dødsfall kan oppfølging etter en ikke-fatal overdose, samt lokale tilbud med hjelp til en mindre risikofylt inntaksmåte og eventuelt redusert bruk være viktig. Utdeling av nalokson nesespray kan også være et viktig tiltak, så lenge man ikke setter sprøyte alene. I tillegg har et godt ettervern etter løslatelse fra fengsel og behandling, et godt botilbud, og tilgang til helsehjelp og rehabiliteringstiltak betydning. 

Med så mange ulike faktorer som påvirker risikoen for dødsfall, er det ikke uventet at antall narkotikautløste dødsfall varierer fra det ene året til det neste uten at dette kan knyttes til en spesifikk årsak, spesielt i enkeltkommuner eller fylker med få dødsfall.

Infeksjoner og trafikkulykker ikke medregnet

Inntak av narkotika kan ha betydning også ved andre dødsfall, for eksempel ved sykdommer som smitter ved sprøytebruk (hepatitt og hiv) og ved trafikkulykker og annen voldsom død. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her. 

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall

Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases.

Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen  Europeisk narkotikarapport.

Tabell 2. ICD-10-kodene som ligger til grunn for statistikk over narkotikautløste dødsfall.

Stoff som dødsfallet er knyttet til

ICD-10-koder

Andre opioider

Morfin, kodein, oxycodon o.l (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.2

Metadon

(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.3

Heroin

(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert

med T40.1

Andre syntetiske opioider

Buprenofin, fentanyl o.l. (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.4

Stimulanter

Amfetamin og kokain (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.5 eller (X41 eller X61 eller Y11 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T43.6

Avhengighet

Avhengighet, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av narkotikabruk F11.0-9, F12.0-9, F14.0-9, F15.0-9, F16.0-9, F19.0-9

Andre stoff

Andre stoff, andre og uspesifisert narkotika, cannabis, LSD, andre og uspesifiserte hallusinogener, og opium (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med (T40.6 eller T40.7 eller T40.8 eller T40.9, T40.0)

 *T40.0 er sjelden funnet, og blir derfor kategorisert med andre stoffer. Fra 2014 til 2019 har det vært to dødsfall knyttet til dette og det var i 2015 (X44+T40.0) og i 2019 (X42+T400)

Datagrunnlag

Dødsårsaksregisteret er kilden for tallene i denne artikkelen. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger. Mer informasjon om Dødsårsaksregisterets datagrunnlag finnes her.

Aldersjusterte rater

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100 000 innbyggere. Det kalles rater.

Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da aldersjusterte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.

Kilden for tallene i denne artikkelen er Dødsårsaksregisteret ved FHI, publisert 17. desember 2020.

Finn flere tall i statistikkbankene

Du kan finne tall for dødsårsaker i tre statistikkbanker:

Forklaringer på ord og uttrykk knyttet til dødelighet kan finnes på:

Institusjoner og forskere kan søke om utlevering av datafiler ved å kontakte Dødsårsaksregisteret på e-post: datatilgang(at)fhi.no. Se fullstendig variabelliste og metadata.

Referanser

Kilden for tallene i denne artikkelen er Dødsårsaksregisteret ved FHI, publisert 15. desember 2020.