Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Sniffing – lovgivning og omfang

Publisert


Kort oversikt over hva sniffing er, lovgivning knyttet til sniffing og omfang av bruk.


Hovedpunkter

  • De tradisjonelle sniffestoffene som tynner, ulike drivgasser i sprayflasker og bensin, er lovlige varer regulert av produktkontrolloven
  • Bruk og besittelse av slike stoffer er dermed ikke underlagt noe forbud i lovgivningen
  • De fleste som sniffer, lar det bli med en kortvarig eksperimentering og slutter i 15-16 årsalderen
  • De som fortsetter etter ungdomstiden med misbruk av løsemidler, preges stort sett av store problemer fra barndom og oppvekst

Hva er sniffing?

«Sniffing» forstås vanligvis som innånding av forskjellige flyktige organiske stoffer (flyktige hydrokarboner), som har det til felles at de kan fremkalle en viss form for lystfølelse og beruselse. Det er produkter som inneholder løsemidler og aerosoler (spraygass) som er de mest vanlige sniffestoffene.

Som ved bruk av andre psykoaktive stoffer, er virkningen avhengig av brukerens tidligere erfaringer, omstendighetene som stoffet inntas i, type stoff og om det samtidig brukes alkohol eller narkotiske stoffer. Korttidsvirkningen kommer raskt etter sniffingen og forsvinner som regel også raskt. Virkningen etter en kort inhalasjon gir seg gjerne etter få minutter. Sniffingen må derfor skje mer eller mindre kontinuerlig for at virkningen skal opprettholdes.

Selve rusen ligner stort sett alkoholrus. Noen får en følelse av oppstemt lystighet, og blir pratsomme med livlige fantasier. Kvalme, økt spyttsekresjon, nysing, hosting, dårlig koordinasjon av musklene, nedsatte reflekser og sterkere sensitivitet for lys, forekommer ofte.

Dyp inhalasjon av sniffemidler gjentatte ganger over en kort periode kan føre til tap av selvkontroll, hallusinasjoner, bevissthetstap og krampeanfall. Risikoen for plutselig død er da relativt stor. Døden inntrer først og fremst ved hjertearytmier, surstoffmangel og kvelning. I tillegg kommer ulykker og skader forårsaket av nedsatt vurderingsevne under rusen.

Fysiske langtidsvirkninger kan være alvorlige. Les mer av denne teksten i Folkehelseinstituttets faktaark i historisk arkiv her (Folkehelseinstituttet 2015). Oppdatert informasjon finnes her (Helsenorge.no 2018) og her (Rustelefonen 2018).

Lovgivning

De tradisjonelle sniffestoffene som tynner, ulike drivgasser i sprayflasker og bensin, er lovlige varer regulert av produktkontrolloven (LOV 1976-06-11 nr. 79). Bruk og besittelse er dermed ikke underlagt forbud i lovgivningen. Påvirkning av sniffestoffer i trafikksammenheng vil imidlertid kunne rammes av veitrafikkloven (LOV 1965-06-18-4). Ved mistanke om at produktet vil bli misbrukt eller solgt videre med den hensikt å misbruke stoffet, har imidlertid den enkelte forhandler rett og plikt til å nekte salg. Overtredelse kan medføre straffeansvar. Selv om det er restriksjoner for omsetning av de aktuelle stoffene, vil det være umulig å forby omsetning av stoffer som bensin, lim, etc. I den senere tid har malings- og hobbyindustrien endret en del av sine produkter slik at noen av de farligste innholdsstoffene er erstattet med stoffer som ikke egner seg for misbruk, dette gjelder for eksempel lynol.

Bruk av sniffestoffer

Bruk av sniffestoffer måles gjennom spørreundersøkelser i befolkningen. Sniffing er mest vanlig i sene barneår og tidlige ungdomsår. De fleste som sniffer, lar det bli med en kortvarig eksperimentering og slutter i 15–16 -årsalderen. I et skole- eller ungdomsmiljø kan sniffing plutselig «oppstå som en epidemi», for så å forsvinne igjen etter kort tid. De som fortsetter etter ungdomstiden med misbruk av løsemidler, preges stort sett av store problemer fra barndom og oppvekst, samt av å ha få ressurser til å hjelpe seg ut av en vanskelig situasjon.

Bruksomfanget av sniffestoffer har gått i bølger. Tidligere undersøkelser viser at andelen unge som noen gang har sniffet, gikk vesentlig ned på 1990-tallet sammenlignet med tidligere tiår. I de årlige ungdomsundersøkelsene (15-20 år) fram til og med 2008 i regi av Statens institutt for rusmiddelforskning, lå imidlertid andelen som hadde sniffet noen gang stabilt på 5-6 % i årene etter tusenårsskiftet (Vedøy og Skretting, 2009).

Den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD viser at 5-7 % av norske 15-16 åringer oppga å ha sniffet noen gang (figur 6.1) i perioden 1995-2015. I 2003 og 2007 kan vi påstå at en større andel gutter enn jenter i befolkningen sniffet. For de andre årene med forskjeller i utvalget mellom gutter og jenter er forskjellen for liten til at vi kan påstå dette.

Sniffing av løsemidler

Figur 1: Andel norske 15-16 åringer som oppga å ha sniffet noen gang. 1995-2015 Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning, ESPAD-undersøkelsene

Figur 6.2 viser andel 15-16-åringer i mange europeiske land som i 2015-undersøkelsen oppga å ha sniffet noen gang. På samme måte som for bruk av alkohol og narkotika, er det også her relativt store forskjeller mellom de enkelte land. Mens det er henholdsvis 25 og 14 % i Kroatia og Slovenia som oppga å ha sniffet løsemidler, var den tilsvarende andelen i land som Italia, Bulgaria og Belgia (Flandern), 3 %. Norske 15-16-åringer ligger i det nedre sjiktet når det gjelder andel som har brukt alkohol og illegale rusmidler. Det samme ser vi her ved at 5 % oppga at de noen gang har sniffet løsemidler. Når det gjelder de øvrige nordiske land, spriker bildet noe. Mens 3 % av 15-16 åringer i Island oppga at de noen gang har sniffet, var den tilsvarende andelen i Danmark 4 %, Finland 8 % og Sverige 7 %.

Andel sniffet løsemidler

Figur 2 Andel 15-16 åringer i ulike europeiske land som oppga å ha sniffet løsemidler 2015 Kilde: Utvalg av land fra Kraus et al. 2016 Espad-undersøkelsene

Forebygging, kartlegging og behandling  

I en oversiktsartikkel oppsummeres forskningslitteraturen om forebygging, kartlegging og behandling av sniffing (Nguyen et al. 2016). Forfatterne påpeker at kunnskapen er mangelfull på mange områder.

Referanser

Folkehelseinstituttet (2015) Fakta om sniffestoffer - sniffing

Helsenorge.no (2018) Sniffing

Kraus, L. (2016). ESPAD Report 2015. Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs. EMCDDA

LOV 1965-06-18 nr 04: Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven).

LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven).

Nguyen J, O'Brien C, Schapp S. (2016) Adolescent inhalant use prevention, assessment, and treatment: A literature synthesis. International Journal of Drug Policy. 31:15-24.

Rustelefonen (2018) Fakta om sniffing

Vedøy T.F. og Skretting A. (2009). Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008. SIRUS Rapport 5/2009.

Skrevet av: Ellen J. Amundsen, Astrid Skretting