Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Doping – bruk, beslag og straffereaksjoner»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Doping – bruk, beslag og straffereaksjoner

Doping – bruk, beslag og straffereaksjoner

Artikkelen beskriver bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten i Norge. Datagrunnlaget er hentet fra befolkningsundersøkelser, skoleundersøkelser, kriminalstatistikk og beslag foretatt av politi og tollvesenet.

Artikkelen beskriver bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten i Norge. Datagrunnlaget er hentet fra befolkningsundersøkelser, skoleundersøkelser, kriminalstatistikk og beslag foretatt av politi og tollvesenet.


Hovedpunkter

  • Stortinget vedtok endringer i legemiddelloven i 2013 som omfatter forbud mot bruk og besittelse av dopingmidler.
  • Antall anmeldte dopinglovbrudd, relaterte straffereaksjoner og antallet dopingbeslag økte etter lovendringene i 2013, men har sunket i senere år.
  • Basert på spørreundersøkelser, ser bruk av anabole androgene steroider (AAS) ut til å være relativt lite utbredt i Norge.
  • Blant ungdom i alderen 15-16 år oppgir omkring én prosent at de har brukt AAS noen gang.
  • Blant unge voksne i alderen 16-34 år oppgir mellom én og to prosent at de har brukt AAS noen gang. Andelen er betydelig lavere for bruk i løpet av siste 12 måneder.
  • Langt flere menn enn kvinner oppgir bruk av AAS.

Hva er doping?

Bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten dreier seg i all hovedsak om bruk av anabole androgene steroider (AAS) og testosteronpreparater. Sentralstimulerende stoffer og veksthormoner blir også brukt som dopingmidler, men disse brukes først og fremst som prestasjonsfremmende midler i konkurranseidrett.

Anabole androgene steroider er en samlebetegnelse for derivater av testosteronhormonet. Testosteronhormonet er en type androgen, som produseres naturlig i mannens testikler og kvinnens eggstokker. De to hovedeffektene av testosteron kalles androgene og anabole (Lenehan 2003). De androgene effektene bidrar til utvikling av maskuline trekk som skjeggvekst og dypere stemme, mens de anabole effektene bidrar til vekst i muskelvev. Bruk av AAS medfører begge disse virkningene.

Bruk av AAS kan medføre ulike fysiske, psykiske og sosiale problemer. Dette gjelder eksempelvis økt risiko for hjerte- og karsykdommer og leverskader. Bruken kan føre til redusert fruktbarhet, og i verste fall til sterilitet hos menn ved at kroppen slutter å produsere testosteron og sædceller. En del AAS blir omdannet til østrogen, noe som kan medføre at menn begynner å utvikle bryster. Hos kvinner kan brystene bli mindre. Andre fysiske bivirkninger er kviser, økt hårtap og strekkmerker i huden hos brukere med hurtig vekst i muskelmassen. Kvinner som bruker AAS over tid, utvikler etter hvert mer mannlige trekk. Mange av disse trekkene er irreversible. Selv om sammenhengen er mer uklar, kan bruk av steroider også føre til økt aggressivitet, uro, at en blir mer irritabel, søvnforstyrrelser, brå svingninger mellom depressive og maniske tilstander, psykoser, depresjoner, personlighetsendringer og panikkangst (Hormonlaboratoriet, 2012).

Lovgivning og lovbrudd

Jamfør straffelovens § 233 kan den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som er å anse som dopingmiddel, straffes med bot eller fengsel inntil to år. Jamfør § 235 kan grov dopingovertredelse straffes med fengsel inntil seks år.

I tillegg til straffelovsbestemmelsene, vedtok Stortinget forbud mot bruk av dopingmidler i 2013. Dette innebar endring i Legemiddellovens § 24 a, der det heter at det er forbudt uten lovlig adkomst å erverve, besitte eller bruke stoff som etter forskrift med hjemmel i straffeloven § 234, første ledd, er å regne som dopingmidler. Forbudet gjelder også for preparater som inneholder slike stoffer. Brudd på forbudet kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler (Prop. 107 L (2012-2013) Endringer i legemiddelloven (utvidet forbud mot dopingmidler m.m.)).

Figur 1 viser anmeldte dopinglovbrudd etter Legemiddelloven og Straffeloven i perioden 2003 til 2019 og figur 2 viser antall straffereaksjoner for dopinglovbrudd i perioden 2002 til 2019. Som det fremgår av figurene, var det en viss økning i både antall anmeldte lovbrudd og antall straffereaksjoner frem til lovendringen i 2013, men økte i påfølgende år. Etter 2014 har det imidlertid vært en nedgang for anmeldte brudd på Straffeloven, og etter 2016 har det vært en nedgang i anmeldelser for brudd på Legemiddelloven.

Antall anmeldte dopinglovbrudd, 2003-2019

Figur 1: Antall anmeldte dopinglovbrudd, 2003-2019. Kilde: SSB

Antall straffereaksjoner, 2002-2019

Figur 2: Antall straffereaksjoner, 2002-2019. Kilde: SSB

Marked

Figur 3 viser utvikling i antall beslag av AAS siden 1994. Som det framgår av figuren, var antall beslag økende frem til 2004. Antall dopingbeslag var deretter nedadgående, før de økte igjen i 2013. Denne økningen skyldes trolig lovendringen som trådde i kraft samme år. Etter en liten nedgang, fortsatte beslagene å øke i perioden 2015-2019, etterfulgt av en nedgang i 2020. I perioden 2014-2020 er det foretatt et gjennomsnitt på drøyt 1000 AAS-beslag i året.

Antall beslag av anabole androgene steroider, 1994-2020

Figur 3: Antall beslag av anabole androgene steroider, 1994-2020. Kilde: Kripos

Spørreskjemaundersøkelser

Med bakgrunn i data fra ulike spørreskjemaundersøkelser ser det ut til at bruk av AAS er relativt lite utbredt i Norge. Slik det fremkommer i figur 4, viser den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen – ESPAD, at det i alle undersøkelsesårene var omkring én prosent i aldersgruppen 15-16 år som oppga at de noen gang hadde brukt AAS. Flere gutter enn jenter oppga bruk noen gang.

Andel (%) 15-16 åringer som oppga å ha brukt anabole androgene steroider (AAS) noen gang, 1995-2019

Figur 4: Andel (%) 15-16 åringer som oppga å ha brukt anabole androgene steroider (AAS) noen gang, 1995-2019. Kilde: ESPAD

Figur 5 viser andeler i aldersgruppen 16-34 år som oppga å ha brukt AAS noen gang. Mellom én og to prosent oppgir bruk noen gang ved måletidspunktene i perioden 2013-2020. Andelene er jevnt over høyere for menn enn for kvinner.

Andel (%) 16-34 åringer som oppga å ha brukt anabole androgene steroider (AAS) noen gang, 2013-2020

Figur 5: Andel (%) 16-34 åringer som oppga å ha brukt anabole androgene steroider (AAS) noen gang, 2013-2020. Kilde: FHI

Andelene i aldersgruppen 16-34 år som oppga å ha brukt AAS i løpet av siste 12 måneder er betydelig lavere. Under én prosent av mennene oppga å ha brukt AAS i løpet av siste år ved måletidspunktene i perioden 2013-2020.

Referanser

Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus HF (2012). I Meld. St. 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping.

Lenehan, P. (2003). Anabolic steroids and other performance enhancing drugs. London: Taylor & Francis.

Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping.

Prop. 107 L (2012–2013) Endringer i legemiddelloven (utvidet forbud mot dopingmidler m.m.)

Sandøy, T. A.: Anabole steroider i Norge – En oversikt fra befolkningsundersøkelser. SIRUS RAPPORT 4/2013

Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikk over sosiale forhold og kriminalitet

Kripos’ narkotika- og dopingstatistikk 2020