Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Narkotika i Norge

Doping – bruk, beslag og straffereaksjoner

Artikkelen beskriver bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten i Norge. Kunnskapen er hentet fra befolkningsundersøkelser, skoleundersøkelser, kriminalstatistikk og beslag foretatt av politi og tollvesenet.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Stortinget vedtok endringer i legemiddelloven i 2013 som omfatter forbud mot bruk og besittelse av dopingmidler.
  • Antall anmeldte dopinglovbrudd, relaterte straffereaksjoner og antallet dopingbeslag har økt etter lovendringene i 2013.
  • Basert på spørreundersøkelser, ser bruk av anabole androgene steroider (AAS) ut til å være relativt lite utbredt i Norge.
  • Blant ungdom i alderen 15-16 år oppgir omkring én prosent at de har brukt AAS noen gang.
  • Blant unge voksne i alderen 16-34 år oppgir mellom én og to prosent at de har brukt AAS noen gang. Andelen er betydelig lavere for bruk i løpet av siste 12 måneder.
  • Langt flere menn enn kvinner oppgir bruk av AAS.

Hva er doping?

Bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten dreier seg i all hovedsak om bruk av anabole androgene steroider (AAS) og testosteronpreparater. Sentralstimulerende stoffer og veksthormoner blir også brukt som dopingmidler, men disse brukes først og fremst som prestasjonsfremmende midler i konkurranseidrett.

Anabole androgene steroider er en samlebetegnelse for derivater av testosteronhormonet. Testosteronhormonet  er en type androgen, som produseres naturlig i mannens testikler og kvinnens eggstokker. De to hovedeffektene av testosteron kalles androgene og anabole (Lenehan 2003). De androgene effektene bidrar til utvikling av maskuline trekk som skjeggvekst og dypere stemme, mens de anabole effektene bidrar til vekst i muskelvev. Bruk av AAS medfører begge disse virkningene.

Bruk av AAS kan medføre flere ulike fysiske, psykiske og sosiale problemer. Dette gjelder eksempelvis økt risiko for hjerte- og karsykdommer og leverskader. Bruken kan føre til redusert fruktbarhet, og i verste fall sterilitet hos menn ved at kroppen slutter å produsere testosteron og sædceller. En del AAS blir omdannet til østrogen, noe som kan medføre at menn begynner å utvikle bryster. Hos kvinner kan brystene bli mindre. Andre fysiske bivirkninger er kviser, økt hårtap og strekkmerker i huden hos brukere med hurtig vekst i muskelmassen. Kvinner som bruker AAS over tid, utvikler etter hvert mer mannlige trekk. Mange av disse trekkene er irreversible. Selv om sammenhengen er mer uklar, kan bruk av steroider også føre til økt aggressivitet, uro, at en blir mer irritabel, søvnforstyrrelser, brå svingninger mellom depressive og maniske tilstander, psykoser, depresjoner, personlighetsendringer og panikkangst (Hormonlaboratoriet, 2012).

Lovgivning og lovbrudd

Jamfør straffelovens § 234 kan den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som er å anse som dopingmiddel, straffes med bot eller fengsel inntil to år. Jamfør § 235 kan grov dopingovertredelse straffes med fengsel inntil seks år.

I tillegg til straffelovsbestemmelsene, vedtok Stortinget forbud mot bruk av dopingmidler i 2013. Dette innebar endring i Legemiddellovens § 24 a, der det heter at det er forbudt uten lovlig adkomst å erverve, besitte eller bruke stoff som etter forskrift med hjemmel i straffeloven § 234, første ledd, er å regne som dopingmidler. Forbudet gjelder også for preparater som inneholder slike stoffer. Brudd på forbudet kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler (Prop. 107 L (2012-2013) Endringer i legemiddelloven (utvidet forbud mot dopingmidler m.m.))

Figur 1 viser anmeldte dopinglovbrudd i perioden 2003 til 2016 og figur 2 viser antall straffereaksjoner for dopinglovbrudd i perioden 2002 til 2015. Som det fremgår av figurene, var både antall anmeldte lovbrudd og antall straffereaksjoner relativt stabilt frem til lovendringen i 2013, men økte i årene etter. Etter 2014 har det vært en nedgang for anmeldte brudd på straffeloven, men en markant økning i anmeldelser for brudd på Legemiddelloven.

Anmeldte dopinglovbrudd

Figur 1: Antall anmeldte dopinglovbrudd, 2003-2016. Kilde: SSB

Antall straffereaksjoner

Figur 2: Antall straffereaksjoner, 2002-2015. Kilde: SSB

Marked

Figur 3 viser utvikling i antall beslag av dopingmidler siden starten av nittitallet, mens figur 4 viser antall enheter som er beslaglagt, hovedsakelig ampuller, hetteglass, tabletter og kapsler. Figur 5 viser utvikling i beslag av dopingmidler i «ikke tellbare enheter». Dette består i hovedsak av pulver, men alt er ikke nødvendigvis såkalt renstoff, det vil si det som brukes i hjemmeproduksjon av dopingmidler. Tidsserien for beslag av pulver/renstoff omfatter årene fra og med 2004, da rapporteringene for tidligere år vurderes å være svært usikre.

Som det framgår av figurene, var antall beslag av dopingmidler relativt stabilt frem til 2012, både av det totale antall dopingmidler og av AAS. Vi ser imidlertid at det har vært en økning i 2013 og 2014, mens det så var en mindre nedgang i 2015, for deretter å øke igjen. Den registrerte økningen i antall dopingbeslag skyldes trolig lovendringen som trådde i kraft i 2013. Når det gjelder mengden av dopingmidler som er beslaglagt, er bildet noe mer tvetydig. Den beslaglagte mengden enheter (ampuller, hetteglass, tabletter og kapsler) har vært relativt stabil de siste 10 årene, sett bort fra 2016, der enkelte store beslag førte til den største registrerte beslagsmengden av dopingenheter så langt. For pulver var det en økning i mengde fram til 2012/2013, mens det i 2014 var en kraftig nedgang som så har fortsatt i 2015, 2016 og 2017. 

Antall beslag av dopingmidler

Figur 3: Antall beslag av dopingmidler anabole androgene steroider (AAS) og alle typer. 1994-2017. Kilde: Kripos 

Beslaglagte mengder dopingmidler

Figur 4: Beslaglagt mengde (enheter) dopingmidler totalt og anabole androgene steroider (AAS). 2004-2017. Kilde: Kripos 

Beslaglagt mengde dopingpulver

Figur 5: Beslaglagt mengde dopingmidler i kg av anabole androgene steroider (AAS) og alle typer, hovedsakelig pulver 2004-2017. Kilde: Kripos

Spørreskjemaundersøkelser

Med bakgrunn i data fra ulike spørreskjemaundersøkelser ser det ut til at bruk av AAS er relativt lite utbredt i Norge. Slik det fremkommer i figur 6, viser den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen – ESPAD, at det i alle undersøkelsesårene var omkring én prosent i aldersgruppen 15-16 år som oppga at de noen gang hadde brukt AAS. Flere gutter enn jenter oppga bruk noen gang. 

Andel 15 år brukt aas

Figur 6: Andel (%) 15-16 åringer som oppga å ha brukt anabole androgene steroider (AAS) noen gang, 1995-2015. Kilde: ESPAD

Figur 7 viser andeler i aldersgruppen 16-34 år som oppga å ha brukt AAS noen gang. Mellom én og to prosent oppgir bruk noen gang ved måletidspunktene i perioden 2013-2017. Andelene er jevnt over høyere for menn enn for kvinner. 

Andel 16-34 år brukt aas noen gang

Figur 7: Andel (%) 16-34 åringer som oppga å ha brukt anabole androgene steroider (AAS) noen gang, 2013-2017. Kilde: FHI

Andelene i aldersgruppen 16-34 år som oppga å ha brukt AAS i løpet av siste 12 måneder er betydelig lavere. Under én prosent av mennene oppga å ha brukt AAS i løpet av siste år ved måletidspunktene i perioden 2013-2017.

Referanser

Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus HF (2012). I Meld. St. 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping.

Lenehan, P. (2003). Anabolic steroids and other performance enhancing drugs. London: Taylor & Francis.

Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping.

Prop. 107 L (2012–2013) Endringer i legemiddelloven (utvidet forbud mot dopingmidler m.m.)

Sandøy, T. A.: Anabole steroider i Norge – En oversikt fra befolkningsundersøkelser. SIRUS RAPPORT 4/2013

Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikk over sosiale forhold og kriminalitet.

Kripos’ narkotika- og dopingstatistikk 2016.