Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Miljø og helse - en kunnskapsbase

09. Praktiske råd til kommunen om stråling

Kapitlet Stråling er under revisjon.

Råd om enkeltsaker og forebygging er plassert i direkte tilknytning til hvert underkapitel om stråling (Naturlig forekommende stråling; Menneskeproduserte radioaktive stoffer; Ultrafiolett stråling; Felt fra radiosendere, mobiltelefoner m.m.; Felt fra dataskjermer; Felt fra kraftlinjer og elektriske apparater).

Relativ betydning av de forskjellige stoffer/miljøfaktorer

Ioniserende stråling

Tsjernobylulykken og radonproblemet representerer de to stråleproblemene som har fått størst oppmerksomhet i senere år. Disse problemene er av meget forskjellig karakter, både med hensyn til tiltak som kan gjennomføres, og den potensielle helserisiko de representerer.

Radon er årsak til omtrent halvparten av den naturlige bakgrunnsstrålingen, og medfører anslagsvis 200-300 ekstra tilfeller av lungekreft hver år. Samtidig er det mulig å gjennomføre tiltak som reduserer stråledosen fra radon. Praktiske og realistiske tiltak finnes. Radonproblemet kan derfor bekjempes på en måte som er meget velbegrunnet fra et kostnad-nytteperspektiv.

En større ulykke i et radioaktivt anlegg - som Tsjernobylulykken - kan føre til kontaminering av store landarealer. De helseskadelige effektene av dette kan forebygges ved beredskap, f.eks. rask varsling og bruk av jodtabletter. Etter Tsjernobylulykken ble varslingsrutiner gjennomgått og forbedret. De langsiktige virkningene relatert il kjernekraft kan bare unngås ved å redusere sannsynligheten for ulykker - det vil si ved bedre sikkerhet. Strålingsnivåene fra Tsjernobylulykken til befolkningen i vår del av Europa var moderate og representerte aldri noe betydelig helseproblem, takket være bl.a. nedfôring av dyr og kostholdsråd til utsatte grupper av befolkningen. Likevel fikk ulykken betydelige og langvarige konsekvenser for deler av norsk landbruk. Det samme vil åpenbart kunne gjelde for eventuelle nye ulykker. Dette illustrerer at det ikke bare er de direkte helseskadene fra ioniserende stråling som er utgangspunktet for tiltak. Tiltakene kan også være motivert ut fra de uheldige virkningene som ulykken kan få på samfunnet som helhet.

Ikke-ioniserende stråling

Helseskader fra moderate nivåer av ikke-ioniserende stråling er bare vist med sikkerhet for én stråletype: Ultrafiolett (UV) lys. Overdreven soling og bruk av solarier er uten tvil helseskadelig. Antallet tilfeller av hudkreft er sterkt økende, og ondartet føflekksvulst rammer ca. 1000 personer hvert år. Det er derfor all grunn til å satse ressurser på forebygging av dette problemet. Forebygging kan bestå i bedre informasjon om faren ved overdreven soling og betydningen av bruk av solfaktor. I noen land (Australia) har dette arbeidet vært meget omfattende. Tiltak i Australia har også omfattet utdeling av solfaktorkrem mer eller mindre gratis.

Forebygging kan også bestå i at de sentrale myndigheter satser mer på forskning omkring UV-indusert hudkreft. En rekke usikkerhetsmomenter gjenstår: Hvilken del av solspekteret er farligst, hvor effektive er solfaktorkremene, hvor viktig er beskyttelsen som oppnås ved å bli brun, etc.

Andre typer ikke-ioniserende stråling gir usikre eller små helseskader (bortsett fra i yrkesmessig sammenheng), som det er redegjort for i de forskjellige kapitlene.