Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Miljø og helse - en kunnskapsbase

03. Helseeffekter av støy

Mistrivsel og mangel på gode miljøforhold på grunn av støy utgjør en risikofaktor for sykdomsutvikling som man nasjonalt og internasjonalt ønsker å redusere. Svært høye lyder eller langvarig utsettelse for mye støy, for eksempel i arbeidsmiljøet, kan gi permanente skader på hørselen. Mer moderate støynivåer, som er typisk for et bomiljø, vil ikke gi hørselskader.

Hopp til innhold

Om helseeffekter av støy

De umiddelbare virkningene av støy som forstyrrelse av kommunikasjon, hvile og søvn er godt dokumenterte. Hvorvidt støy i bomiljø kan føre til mer alvorlige helsevirkninger på lengre sikt er mer usikkert (1). Senere års forskning antyder imidlertid at det å være utsatt for støy over flere år kan bidra til økt risiko for høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom (2, 3).

De viktigste virkninger av støy kan deles inn i fysiologiske, psykologiske og sosiale virkninger. Det er imidlertid ikke noe klart skille mellom disse inndelingene. For eksempel vil en direkte virkning av støy på søvn kunne være endringer i det fysiologiske søvnmønsteret, mens mulige sekundære virkninger av støyindusert søvnforstyrrelse, som nedsatt sinnsstemning og prestasjonsevne, kategoriseres som psykologiske virkninger. Videre er det viktig å skille mellom umiddelbare reaksjoner og mulige virkninger på lang sikt.

Fysiologiske virkninger

Moderat og kraftig støy, spesielt hvis den kommer uventet, vil kunne gi akutte fysiologiske reaksjoner i kroppen typisk for en stressreaksjon. Dette skyldes aktivisering av det sympatiske nervesystemet, det vil si den delen av det ikke viljestyrte nervesystemet som iverksettes i situasjoner preget av “redsel, flukt eller kamp”. Typisk er økt utskillelse av stresshormoner (adrenalin og noradrenalin i tillegg til kortisol) det som gir forhøyet hjerterytme og økt blodtrykk på grunn av sammentrekking av pulsårer. Videre trigges muskelreflekser, pustemotstanden reduseres og muskulaturen i fordøyelsessystemet slappes av. Endringene er kortvarige og vil hovedsakelig forsvinne kort tid etter stimulering.

Virkninger på hjerte-karsystemet  

Eksperimentelle studier har vist at støyeksponering kan gi hormonelle og kardiovaskulære effekter som er typisk for en stressreaksjon. Effekten av langvarig eller gjentatt støypåvirkning på hjerte-karsystemet har imidlertid vært mer usikker. Befolkningsundersøkelser de senere år antyder en sammenheng mellom trafikkstøy og risiko for høyt blodtrykk og hjerteinfarkt (2, 3). Sammenhengene er funnet å være sterkere for dem som har bodd mer enn 10 år på samme bosted, med andre ord de som kan antas å ha vært utsatt for høye støynivåer over lengre tid.

Selv om en rekke undersøkelser med kontroll for flere kjente risikofaktorer viser til en sammenheng mellom støy og risiko for både høyt blodtrykk og hjerteinfarkt, er det fremdeles svakheter ved disse undersøkelsene. Det er også studier som tyder på at luftforurensning øker risikoen for hjerte-karsykdommer. Veitrafikk bidrar både med støy og luftforurensning. Det er derfor viktig å få kartlagt de individuelle bidragene fra disse to typene forurensning før man kan trekke sikrere konklusjoner. En nederlandsk studie viser til en sammenheng mellom veitrafikkstøy og bruk av blodtrykksreduserende medisiner for aldersgruppen 45-55 år (både kvinner og menn) når man samtidig har tatt hensyn til nivå av luftforurensning (PM10) (4). Funnene var signifikante for dem som var utsatt for støynivåer over 55 dB (Lden) i forhold til dem som hadde lavere støynivåer (under 55 dB).

Det er også i den senere tid rapportert undersøkelser som viser en sammenheng mellom flystøy, spesielt støy om natten, og forhøyet blodtrykk (5, 6). Statistisk signifikante sammenhenger er funnet når flystøy utenfor bolig overskrider Lden 50-55 dB. Det er likevel nødvendig med mer kunnskap om følsomme grupper og andre faktorer som kan påvirke slike funn, spesielt med hensyn til sosioøkonomiske faktorer.

Virkninger på immunsystemet

Mulige negative helsevirkninger av støy via immunsystemet er basert på resultater fra undersøkelser, hvor på den ene side støy fungerer som et eksperimentelt stress-stimulus, og på den andre side at stress kan påvirke immunresponsen. I eksperimentelle studier er det funnet at støy kan påvirke visse immunfunksjoner(7), men funnene er noe motstridende. Flere studier indikerer at det er et nært forhold mellom immunologiske prosesser og søvn; blant annet er det funnet en sammenheng mellom søvnmangel (fysiologisk registrert) og redusert aktivitet i en type immunceller (NK-celler) (8). Ut fra dette er det rimelig å anta at også et støyindusert søvntap kan ha en effekt på immunsystemet.

Det er imidlertid uklart om disse endringene i immunsystemet er tilstrekkelige til å utløse/forsterke infeksjoner og sykdom. Sykdommer som er forbundet med nedsatt immunitet er infeksjoner, kreft og trolig autoimmun sykdom. Når det gjelder utvikling av infeksjoner kan selv en sterk stressreaksjon ikke resultere i en infeksjon uten tilstedeværelse av en infeksiøs agent.

Virkninger på muskel og skjelett

Fordi støy fører til stress, kan det tenkes at støy kan være medvirkende årsak til økte spenningstilstander i muskulaturen. Over lang tid kan dette trolig føre til smerte og betennelseslignende tilstander (1). I en tverrsnittsundersøkelse av ca. 12 000 personer rundt Schiphol-flyplassen i Nederland ble det funnet en sammenheng mellom flystøynivå og hodepine og tretthet, samt med selvrapportert generell helsestatus (9).

Støyindusert hørselsskade

Overbelastning av hørselen kan føre til permanent hørselstap. Øresus etter en kraftig lydpåvirkning er et klart signal om overbelastning. Heldigvis har hørselen en bemerkelsesverdig evne til restitusjon etter kortvarige overbelastninger. Langvarige kraftige belastninger eller meget høye kortvarige lydimpulser kan gi permanente hørselsskader. Fare oppstår ved spesielt høye støyeksponeringer med ekvivalente lydnivåer over 80-85 dB eller med kortvarige lydpulser over Lp,Cpeak = 130-140 dB. Enkelte mennesker kan skades ved lavere nivåer.

Støyskaden påvirker i hovedsak funksjonen til sneglehuset og hørselsnerven (10). Vanligvis begynner støyskaden med en nedsatt følsomhet for lyder med en frekvens rundt 6 kHz. Deretter skades også tilgrensende frekvensområder, med nedsatt taleforståelse som resultat. I tillegg til nedsatt hørsel vil ca. en tredjedel utvikle kronisk øresus (tinnitus).

Det er store individuelle variasjoner i menneskers følsomhet for å få støyskader. For å forebygge hørselskader er det derfor like viktig å kunne beskrive enkeltindividets risiko som å kontrollere støynivået. Det finnes imidlertid i øyeblikket ingen gode metoder for å fastsette hvem som har lettskadelig hørsel, konvensjonell rentone-audiometri er dårlig egnet til dette formålet. Andre metoder som høyoppløselig rentone-audiometri, høyfrekvensaudiometri og otoakustiske emisjoner kan ha et bedre potensial for akkurat dette.

Når det gjelder kontinuerlig lyd, for eksempel musikk, vil en tommelfingerregel være at øret tåler en viss støydose (energimengde) per døgn eller uke. En støydose på over 85 dB i 8 timer per døgn er en dose som på sikt kan medføre et hørselstap. Etter 40 år ved denne eksponering er risikoen for å utvikle et hørselstap mellom 10 og 15 % (11). Dette er også en rimelig grenseverdi som brukes i de fleste lands lovverk for arbeidsmiljø. Dobles intensiteten, det vil si at støynivået øker med 3 dB, vil risikoen for larmskade være tilstede omtrent etter halvparten så lang eksponering per døgn. For eksempel vil grenseverdien for et midlet lydnivå på 95 dB da være ca. 50 sammenhengende minutter per døgn. Det er også klart at skaderisikoen reduseres hvis støydosen spres ut over døgnet med støyfrie pauser i mellom.

Arbeidsmiljøloven befatter seg ikke med fritidsstøy, og det er viktig å være klar over at det er den samlede belastning over tid som vil være avgjørende. Effekten av fritidsstøy er kompleks, og det er vanskelig å relatere et hørselstap til en bestemt faktor. Det er også vanskelig å skille en eksponeringseffekt fra en ren aldringseffekt.

Når det gjelder impulslyder fra for eksempel skyting, kinaputter, nyttårsfyrverkeri, leketøyvåpen eller banking, er det viktig å kjenne til at varigheten av lyden vil bestemme hvor kraftig den oppfattes. For at lydintensiteten skal oppfattes korrekt må varigheten være lenger enn ca. 150 millisekunder. Lyder av kortere varighet vil oppfattes som svakere enn det intensiteten tilsier. Da gjelder heller ikke den samme regel som for kontinuerlig lyder at like store støydoser (iso-energi) gir samme skade. Kortvarige lyder med kort stigetid og høyfrekvent energiinnhold vil for eksempel kunne gi en forholdsvis stor larmskadeeffekt. Stigbøylemuskelen i mellomøret reduserer lydoverføringen til det indre øret med ca. 20 dB, men først 30-200 ms etter stimulering med kraftig lyd (> 80-100 dB). Dette er for tregt for å “beskytte” hørselen mot skader av for eksempel skuddlyd.

Søvnforstyrrelser

Tilstrekkelig søvn er en forutsetning for god fysisk og psykisk helse. Selv om søvnbehovet vil variere fra person til person, ligger gjennomsnittlig søvnlengde per natt på rundt 7-7,5 timer, og de aller fleste sover mellom 6 og 9 timer. Det er imidlertid ikke bare total søvnlengde som er viktig, men også kvaliteten på søvnen, hvor andel av den dype søvnen er spesielt avgjørende.

Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkninger av støy. Støy virker forstyrrende på søvn ved å hindre innsovning, føre til endringer i søvnmønster og søvndybde, samt øke sannsynligheten for oppvåkninger i løpet av natten. Parallelt vil kroppen reagere med økt puls, blodtrykksøkning og utskillelse av stresshormoner. Mange av disse reaksjonene skjer uten at vedkommende selv er klar over det. Disse umiddelbare og kortvarige virkningene er godt dokumentert.

Det er resultater som tyder på at det forekommer en viss tilvenning til støy om natten. Blant annet er det holdepunkter for at sannsynlighet for oppvåkninger om natten reduseres noe over tid, mens autonome responser som puls og blodtrykksøkninger ikke endrer seg med gjentagende eksponering (12). I store befolkningsundersøkelser ser man derimot få spor av tilvenning.

I tillegg til at søvnmangel på kort sikt gir økt søvnighet, redusert velvære, nedsatt prestasjonsevne (13) og økt risiko for ulykker (14), har senere års forskning gitt holdepunkter for at kronisk søvnmangel også kan bidra til eller forsterke helseproblemer. Eksperimentelle studier har vist at forstyrret søvn fører til hormonelle, immunologiske og metabolske endringer (8, 15), som på sikt kan gi økt risiko for sykdom (16, 17). Funn fra befolkningsundersøkelser tyder på at utilstrekkelig søvn øker risiko for diabetes, overvekt og hjerte-karsykdom (18, 19). Søvnmangel over en lengre periode er også forbundet med økt risiko for angst og depresjoner (20). Årsakssammenhengene er imidlertid usikre, og på dette feltet trengs mer forskning, både med hensyn til helsekonsekvensene av støyforstyrret søvn og av søvnmangel generelt.

Sosiale virkninger

Støy har også direkte og indirekte sosiale konsekvenser. Alle former for kommunikasjon og samvær mellom mennesker kan forstyrres. Kommunikasjon mellom mennesker er viktig for personlig utvikling, sosial læring, kunnskap, forståelse og kontakt med medmennesker. Dette gjelder særlig samtale, direkte eller over telefon, lytting på radio og fjernsyn, men også lytting på film, teater, musikk osv. I arbeidssituasjoner kan forstyrrelse av samtale og beskjeder være av avgjørende betydning for liv og virke. Støy kan gjøre oss mindre hjelpsomme og støy i kombinasjon med opphisselse og sinne kan medvirke til økt aggresjon. Støy kan bidra til at skolebarn blir mer tafatte og mindre selvstendige.

Taleforstyrrelse

Det er utviklet gode beregnings- og målemetoder for å beskrive kommunikasjonsforstyrrelser. Som en tommelfingerregel kan en regne at støynivåer over 60-65 dB vanskeliggjør talekommunikasjon. I situasjoner hvor talestyrken kan forsterkes, kan opptil 10-15 dB høyere støynivåer aksepteres. For barn og hørselshemmede er forholdene mer kritiske. På barns lekearealer utendørs er det ikke tilrådelig med høyere ekvivalent støynivå enn 50-55 dB. I undervisningssituasjoner bør ikke bakgrunnsstøyen overskride 35 dB.

Hovedkommunikasjonen mellom mennesker foregår gjennom tale. Støy av tilstrekkelig styrke vil helt eller delvis kunne maskere tale. Talen består av raske sekvenser av ulike talelyder hvor intensitet og frekvensfordeling skifter kontinuerlig. Selv om mange av de individuelle lydene i en samtale maskeres kan likevel meningen og innholdet i samtalen være forståelig, men dette vil føles som en ekstra belastning på lytteren. Hvis man i en gitt støysituasjon oppfatter 75 % av enkeltstående ord regner man med at 95 % av nøkkelordene i en vanlig samtale vil bli oppfattet. I tillegg til eventuell støy er taleforståelsen i en gitt situasjon avhengig av mange andre forhold: Talens klarhet, styrke og hastighet, lytterens hørsel, konsentrasjon og kunnskapsnivå, et felles språk, dialektiske forskjeller, romakustiske forhold m.m.

Artikulasjonsindeksen er et mål på taleforståelse for normalthørende i støyende situasjoner. Med en artikulasjonsindeks på 0,5-1 vil 75-100 % av normal samtale være forståelig. Et mål som er enklere å beregne er taleinterferensnivået som er midlere støynivå i frekvensbåndene 500, 1000 og 2000 Hz. Maksimalt akseptabelt taleinterferensnivå for å forstå en samtale med normal stemme på 1,2 meters avstand er 58 dB. Fordobles avstanden avtar taleinterferensnivået med 6 dB. Med hevet stemme øker taleinterferensnivået med 6 dB, med høy stemme med ytterligere 6 dB og med høyrøstet stemme ytterligere 6 dB.

 

 

Figur 3.
Figur 3.

Figur 2: Støynivå som funksjon av avstand for 95 – 100 % taleforståelse utendørs (EPA, 1974)

 

I den enkleste metoden brukes A-veid støynivå som grunnlag for å vurdere akseptabel taleforståelighet. Figuren over viser maksimum avstand for tilfredsstillende taleforståelse utendørs avhengig av A-veid støynivå og talestyrke. Med en avstand på 1 m vil normal samtale mellom normalthørende være 100 % forståelig hvis støynivået er under ca. 45 dB. Innendørs vil situasjonen være annerledes fordi talenivået ikke vil avta så mye med økende avstand pga. etterklang i rommet. For korte avstander innendørs, hvor talenivået hovedsakelig bestemmes av direkte lyd fra taleren, kan utendørsfiguren brukes.

Psykologiske virkninger

Studier har vist at støy kan påvirke adferd, redusere mulighet for konsentrasjon og innlæring (kognitive virkninger), samt gi egenopplevelse av plage og stress. Slike reaksjoner på støy kan ha vesentlig innvirkning på menneskets trivsel, velvære og helse. Det er trolig også en viss tilvenningseffekt. Reaksjonene er derimot ikke alltid entydig definerte eller lette å måle.

Kognitive funksjoner

Det er gjort enkelte undersøkelser av hvordan støy, spesielt flystøy, påvirker læring og hukommelse hos skolebarn. Mye av den læring som skjer i klasserommet skjer via muntlig kommunikasjon og er derfor avhengig av gode akustiske forhold. Støy forstyrrer overføring av informasjon og kan virke negativt inn på kognitive prestasjoner og utvikling.

Barn er spesielt sårbare i en læringssituasjon, da de har mindre erfaring med og kontroll over sine omgivelser. En tysk studie som ble gjennomført før og etter åpning av ny flyplass og lukking av gamle München flyplass, viste at barna (8-12 år) på skolen som fikk flyplass i nærheten presterte dårligere på tester av leseferdigheter og langtidshukommelse sammenlignet med før flyplassen ble åpnet. Samtidig ble det funnet at skolebarna som bodde ved den gamle flyplassen forbedret sine leseferdigheter etter at flyplassen ble lukket (21).

Senere har undersøkelser av skolebarn (9-10 år) i nærheten av flyplasser i England, Spania og Nederland vist tilsvarende resultater, og samtidig er det funnet en eksponeringsavhengig sammenheng mellom flystøy og reduserte leseferdigheter (22).

For veitrafikkstøy er resultatene mer uklare og inkonsistente.

Fordi flystøy har høyere maksimalt lydtrykknivå, er varierende og mer uforutsigbar, påkaller trolig slik støy lettere barnas oppmerksomhet og distraherer barna i større grad enn veitrafikkstøy, som er mer jevn og forutsigbar.

Selv om det er gjort konsistente funn av sammenhenger mellom flystøy og reduserte leseferdigheter hos skolebarn, er det usikkert i hvor stor grad disse virkningene vedvarer og hvilke konsekvenser flystøy har på kognitive ferdigheter på lengre sikt. Selv om flere av studiene har tatt hensyn til andre faktorer, som for eksempel foreldrenes støtte og sosioøkonomiske status, er det likevel muligheter for at slike og andre underliggende faktorer kan påvirke sammenhengen mellom støy og skoleferdigheter, som man ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til.

Støyplage

Nyere støyforskning peker klart i retning av at egen opplevelse av gitte støysituasjoner er viktig for vurdering av trivsel, velvære og helse. En støyplaget og en ikke-støyplaget person vil kunne vurdere sine livssituasjoner som vesentlig forskjellige. Dette vil også være tilfelle om støyeksponeringen er lik for begge. Egen opplevelse av plage vil også forutsi en stressreaksjon bedre enn det støynivået vil. I hvilken grad man plages av støy er avhengig av mange forhold. I tillegg til støyens karakter (styrke, frekvens osv.) vil også personlige egenskaper (helsestatus, mestringsevne, støysensitivitet, holdninger) og kontekstuelle faktorer (andre miljøpåvirkninger, tid på døgnet, aktivitet) virke inn på hvor plaget en person er av støy.

Det er ikke mulig å sette opp enkle sammenhenger for hvordan disse forholdene absolutt eller relativt påvirker egenopplevelsen av å være plaget. Det kan også være de samme kildene som gir vellyd og støy. Både forskning og forvaltning i forhold til støyplage har vært bygget på antagelser om enkle sammenhenger mellom støyeksponering og plage, uten å ta hensyn til andre forhold som kan påvirke sammenhengene.

Omlag en fjerdedel av befolkningen er mer eller mindre plaget av støy. I de fleste miljøundersøkelser som omfatter lokale forhold er støy et av de viktigste problemene.

Plagethet kan bare undersøkes ved å spørre folk. Det er vanlig at effekten eller reaksjonen måles på stigende skalaer med 4-7 nivåer som for eksempel ikke plaget, lite plaget, middels plaget og sterkt plaget. Sammenhengen mellom støynivå og støyplage er imidlertid beheftet med store usikkerheter. For å redusere spredningen konstrueres i blant en indeks som beskriver generell plagethet ut fra flere mer spesifikke spørsmål. Det kan være spørsmål om opplevelse av plage inne, ute, om kvelden, i helgene, aktivitetsforstyrrelse, eller om man har foretatt en bevisst handling for å redusere støyen.

Sammenhengen mellom støyeksponering og individuell reaksjon har vanligvis en korrelasjonskoeffisient under 0,5. Grundig kontroll med situasjonsbetingede faktorer vil kunne bedre korrelasjonen. Reaksjonen vil variere med forholdene på eksponeringsstedet, sammenhengen det intervjues i, hvilke grupper som intervjues og ulike fysiske betingelser. De fleste sammenhenger mellom støyeksponering og respons er utviklet ved å intervjue ulike befolkningsgrupper i forskjellige miljøer, uten at det er tatt hensyn til virkningene av andre situasjonsbetingede faktorer eller individuelle variasjoner i følsomhet for støy.

På grunn av alle variablene som påvirker individets vurdering av plage beskrives allmenne reaksjoner bedre statistisk på gruppenivå. Slike undersøkelser er særlig utført for samferdselskilder, og man har på dette grunnlaget konstruert statistiske sammenhenger, eksponering-responskurver, mellom støynivå og andel plagede. Denne sammenhengen er relativt god, med en korrelasjonskoeffisient på over 0,8. Det har vært vanlig å presentere eksponering-responskurver kun for den todelte informasjonen, sterkt plaget eller ikke plaget. Valg av grense for plagethet vil her påvirke eksponering-responskurven. I stedet for å lage eksponering-responskurver kun basert på prosentandel sterkt plaget, har man i Norge tatt i bruk en støyplageindeks (SPI) som er en enhet for å måle gjennomsnittlig støyplage.

 

Figur 4.
Figur 4.

Figur 3: Eksponerings-responssammenhenger mellom støynivå over døgnet (Lden) og andel som rapporterer at de er svært plaget på grunn av støy fra veitrafikk, jernbane og fly. (Klikk på figuren for større versjon.)

 

Figur 3 viser etablerte eksponerings-responssammenhenger for andel svært plage av støy fra ulike transportkilder (23). Ved et døgnmidlet støynivå utendørs på ca. 55 dB vil 5-10 % angi at de er svært støyplaget. Plagethet av flystøy er noe høyere enn for veitrafikkstøy ved samme ekvivalente støynivå, for jernbanestøy er det motsatt (24). Tilsvarende undersøkelser utført for skytebanestøy har vist svært stor spredning, men det er likevel satt opp eksponering-responssammenhenger (25). For andre støykilder er kunnskapsgrunnlaget svakere.

Stress

Stress kan brukes som beskrivelse på kroppens økte beredskap på grunn av en ytre belastning (stressfaktor). Støy kan være en slik stressfaktor. Økt beredskap er ikke nødvendigvis skadelig. Stress i mindre porsjoner kan føre til læring, herding, tilvenning osv. Men vedvarende stress som er kraftig og varer så lenge at normale forsvarsmekanismer overbelastes, regnes som skadelig. Undersøkelser har knyttet overbelastning av psykiske forsvarsmekanismer sammen med blant annet magesår, kreft, høyt blodtrykk og hjertesykdom (1).

Kombinasjonseffekter

I mange støysituasjoner er flere kilder årsak til samlet støyeksponering. Innendørs støy fra bane (jernbane, trikk) ledsages ofte av strukturlyd og/eller vibrasjoner som forplantes via grunnen. I mange støysituasjoner kan helseeffekter også være knyttet til andre forurensninger, barriereeffekter, utrygghet m.m.

Flere støykilder

Tradisjonelt vurderes enkeltkilder. I situasjoner med flere støykilder kan det være av interesse å finne samlet sjenanse og hver enkelt kildes bidrag til sjenansen, men det er imidlertid ikke lett.

Ved samtidighet i tid vil en støy kunne maskere (overdøve) en annen støy slik at den ikke er hørbar. Maskeringseffekten avhenger av støyens frekvensinnhold og lydnivå. Maskeringen er mer effektiv oppover i frekvens og med økende lydnivå. Lavfrekvente lyder maskerer høyfrekvente lyder bedre enn det omvendte forhold.

Når det ikke er samtidighet i tid og det er god tid mellom støyhendelsene er det ingen maskeringseffekter. Den ene kilden (ofte mange flere) vil da kunne oppfattes som bakgrunnsstøy. På steder med høyt bakgrunnsstøynivå er det generelt lavere respons på en støykilde, enn på steder med lavt bakgrunnsstøynivå.

En rekke teoretiske modeller er utviklet for å sammenstille støyeksponeringen eller responsen fra flere kilder til en verdi som er proporsjonal med den totale støyplagen. Modellene baserer seg på prinsipper om energisummasjon, energidifferanser, mest dominerende kilde m.m. I en tysk undersøkelse (26) med veitrafikk og jernbane som de viktigste støykildene fant man best korrelasjon mellom teoretiske modeller og reell respons med “dominerende kilde-modellen”, selv om modellen overestimerer den samlede sjenansen noe. I denne modellen settes samlet respons lik responsen til den mest dominerende kilden.  

I situasjoner med flere støykilder, vil støyen kunne summeres hvis tidsmidlet lydnivå utendørs for hver støykilde er kjent. Med utgangspunkt i disse støyeksponeringene kan hver lydkildes gjennomsnittlige plagegrad beregnes. Denne plagegraden for hver av kildene kan konverteres til et tenkt støynivå som gir den mest dominerende kilden like stor plagegrad. Disse støynivåene for den mest plagsomme kilden, kan adderes logaritmisk og samlet gjennomsnittlig plagegrad kan bestemmes. Det kritiske i slike betraktninger vil være å ha gode eksponering-responssammenhenger. Metoden ble allerede benyttet i kommuneplanen for Åmot kommune i 2002.

Støy og vibrasjoner

I en svensk intervjuundersøkelse (27) har man undersøkt og sammenlignet hvordan støy fra tog oppleves i boligområder hvor togene samtidig enten forårsaker kraftige, moderate, svake eller ingen vibrasjoner (rystelser). Togstøy oppleves som mer forstyrrende når støyen samtidig ledsages av vibrasjoner. Vibrasjoner kan i seg selv være forstyrrende og gi ubehagsfølelse, og således ha tilsvarende uheldige virkninger som støy. Sammenligner en områder med like stor togtrafikk tilsvarer den økte støyplagen på grunn av vibrasjoner en økning i støyeksponeringen på ca. 10 dB.

Strukturlyd

Når naboen borer i veggene i et flerfamiliehus er det vanligvis strukturlyd som høres. Boringen forplanter seg gjennom konstruksjonene til veggene som fungerer som “høyttalere”. Strukturlydproblemer kan også oppstå når tekniske installasjoner i bygninger ikke vibrasjonsisoleres i tilstrekkelig grad fra bygningens konstruksjoner. For boliger langs skinnegående banestrekninger kan det oppstå strukturlydproblemer når hus og bane er fundamentert på samme berggrunn som for eksempel i tunneler og når det er tele i bakken. Vanligvis hindres strukturlyd ved å vibrasjonsisolere kilden eller bryte overføringsveien.

Få undersøkelser er gjort av negative virkninger av strukturlyd. En nyere norsk undersøkelse fant at når maksimalt A-veid strukturlydnivå fra jernbanetunneler var på 32 dB, oppga 20 % av de spurte å være litt eller mer enn litt plaget (28). Faktorer som økte støyplagen ved et gitt maksimalt strukturlydnivå var stor hyppighet av godstogpasseringer og om boligen hadde lydvindu. Forvaltningsmessig har man brukt byggeforskriftenes grenseverdier for støy fra tekniske installasjoner (29) som normer for strukturlyd.

Lavfrekvent støy

Lavfrekvent støy har liten effekt på hørselen i forhold til høyfrekvent støy, og det må ekstreme nivåer til for å gi permanente hørselsskader (30).

Det finnes få epidemiologiske studier av lavfrekvent støy i den generelle befolkningen. En rekke enkeltstudier indikerer imidlertid at lavfrekvent støy gir forskjellige subjektive plager. Den forstyrrende støyen beskrives ofte som pulserende, påtrengende, summende og rumlende. Vanlig forekommende symptomer er hodepine, tretthet, pulserende følelse eller trykkfølelse i øret.

Det finnes for få studier for å kunne si noe om effekten av lavfrekvent støy på prestasjon, kognitiv funksjon og søvnforstyrrelse. Lavfrekvent støy kan maskere lyd med et høyere frekvensinnhold og vil dermed kunne forstyrre tale.

Andelen plagede er vist å være større når støyen domineres av lave frekvenser. Dette samsvarer med psykoakustiske studier som viser at A-veiing underestimerer hørestyrken og graden av plage for lavfrekvent støy. C-veiing vil imidlertid overestimere hørestyrken og graden av plage noe. Det dynamiske område for hørselen eller forskjellen mellom smerteterskel og høreterskel er mye mindre ved lave frekvenser enn ved midlere frekvenser. Grensen for når en lavfrekvent lyd oppleves som plagsom vil derfor være tett opp til høreterskelen. Vibrasjoner som ofte følger lavfrekvent støy vil kunne forsterke reaksjonene. Dette gjelder også for skrangling fra løse gjenstander i rommet.

Referanser

  1. Aasvang GM, et al. Trafikkmiljø, stress og helse. Oslo: Statens institutt for folkehelse  1999; rapport.
  2. van Kempen EE, Kruize H, Boshuizen HC, Ameling CB, Staatsen BA, de Hollander AE. The association between noise exposure and blood pressure and ischemic heart disease: a meta-analysis. Environ Health Perspect 2002; 110: 307-17.
  3. Babisch W, Beule B, Schust M, Kersten N, Ising H. Traffic noise and risk of myocardial infarction. Epidemiology 2005; 16: 33-40.
  4. de Kluizenaar Y, Gansevoort RT, Miedema HM, de Jong PE. Hypertension and road traffic noise exposure. J Occup Environ Med 2007; 49: 484-92. DOI: 10.1097/JOM.0b013e318058a9ff
  5. Jarup L, Babisch W, Houthuijs D, et al. Hypertension and exposure to noise near airports: the HYENA study. Environ Health Perspect 2008; 116: 329-33. DOI: 10.1289/ehp.10775
  6. Eriksson C, Rosenlund M, Pershagen G, Hilding A, Ostenson CG, Bluhm G. Aircraft noise and incidence of hypertension. Epidemiology 2007; 18: 716-21. DOI: 10.1097/EDE.0b013e3181567e77
  7. Bly SG, M; Mclean, J. (1993). A review of the effects of noise on the immune system. Paper presented at the 6th International Congress on Noise as a Public Health Problem, Nice, France.
  8. Irwin M, McClintick J, Costlow C, Fortner M, White J, Gillin JC. Partial night sleep deprivation reduces natural killer and cellular immune responses in humans. FASEB J 1996; 10: 643-53.
  9. Franssen EA, van Wiechen CM, Nagelkerke NJ, Lebret E. Aircraft noise around a large international airport and its impact on general health and medication use. Occup Environ Med 2004; 61: 405-13.
  10. Lidén G. Audiologi. Stockholm: Almqvist & Wiksell Förlag, 1985.
  11. ISO 1999:2013, Acoustics -- Estimation of noise-induced hearing loss.
  12. Carter N, Henderson R, Lal S, Hart M, Booth S, Hunyor S. Cardiovascular and autonomic response to environmental noise during sleep in night shift workers. Sleep 2002; 25: 457-64.
  13. Dinges DF, Pack F, Williams K, et al. Cumulative sleepiness, mood disturbance, and psychomotor vigilance performance decrements during a week of sleep restricted to 4-5 hours per night. Sleep 1997; 20: 267-77.
  14. Horne JA, Reyner LA. Sleep related vehicle accidents. BMJ 1995; 310: 565-7.
  15. Spiegel K, Leproult R, Van Cauter E. Impact of sleep debt on metabolic and endocrine function. Lancet 1999; 354: 1435-9. DOI: 10.1016/s0140-6736(99)01376-8
  16. Ferrara M, De Gennaro L. How much sleep do we need? Sleep Med Rev 2001; 5: 155-79. DOI: 10.1053/smrv.2000.0138
  17. Akerstedt T, Nilsson PM. Sleep as restitution: an introduction. J Intern Med 2003; 254: 6-12.
  18. Knutson KL. Does inadequate sleep play a role in vulnerability to obesity? Am J Hum Biol 2012; 24: 361-71. DOI: 10.1002/ajhb.22219
  19. Luyster FS, Strollo PJ, Jr., Zee PC, Walsh JK. Sleep: a health imperative. Sleep 2012; 35: 727-34. DOI: 10.5665/sleep.1846
  20. Neckelmann D, Mykletun A, Dahl AA. Chronic insomnia as a risk factor for developing anxiety and depression. Sleep 2007; 30: 873-80.
  21. Hygge S, Evans GW, Bullinger M. A prospective study of some effects of aircraft noise on cognitive performance in schoolchildren. Psychol Sci 2002; 13: 469-74.
  22. Stansfeld SA, Berglund B, Clark C, et al. Aircraft and road traffic noise and children's cognition and health: a cross-national study. Lancet 2005; 365: 1942-9. DOI: 10.1016/s0140-6736(05)66660-3
  23. European Environment Agency. (2010). Good practice guide on noise exposure and potential health effects. [internett], Technical report No 11/2010.
  24. Miedema HM, Oudshoorn CG. Annoyance from transportation noise: relationships with exposure metrics DNL and DENL and their confidence intervals. Environ Health Perspect 2001; 109: 409-16.
  25. Austrheim I, Palmstrøm A, Kielland JB. Mulige tiltak for å redusere støy: framskrivninger til 2010 og oppsummering på tvers av kilder. Oslo: Statens fourensningstilsyn, 2000.
  26. Ronnebaum T, Schulte-Fortkamp B, Weber R. Synergetic effects of noise from different sources: A literature study. I: Hill F, Lawrence R, Editors. Proceedings from Inter-Noise 1996: Liverpool, UK, 1996; s. 2241-6.
  27. Öhrström E, Skånberg A-B. Effekter av exponering för buller och vibrationer från tågtrafik undersökningar i 15 tätorter. Göteborg: Göteborgs universitet. Avdelningen för miljömedicin, 1995.
  28. Aasvang GM, Engdahl B, Rothschild K. Annoyance and self-reported sleep disturbances due to structurally radiated noise from railway tunnels. Applied Acoustics 2007; 68: 970-81. DOI: 10.1016/j.apacoust.2006.04.013.
  29. Standard Norge, Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper (NS 8175:2012). 2012.
  30. Andersson K, Lindvall T. Assessing and controlling community noise with low frequencycomponents. København: TemaNord  1996; rapport: 607.