Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Miljø og helse - en kunnskapsbase

Miljøfaktorer og helse

Stoffer i mat, luft, drikkevann og miljøet forøvrig kan påvirke vår helse. I dette sammendraget for Kunnskapsbasen miljø og helse får du en oversikt, samtidig som du finner lenker til fordypningsartikler.

Colourbox.com
Colourbox.com

Hopp til innhold

Kunnskapsbasen er fortløpende under oppdatering. Se status under de enkelte kapitlene.

Vi utsettes (eksponeres) for et stort antall ulike fysiske, kjemiske og biologiske faktorer daglig. Disse finnes i små mengder i maten vi spiser, luften vi puster inn, vannet vi drikker og i forbrukerprodukter som elektriske artikler, møbler, kosmetikk, barneleker og klær.

Våre sanseorganer kan også påvirkes av støy, mens ulykker kan skade kroppen ved fysisk påvirkning.

Faktorer i miljøet kan være medvirkende årsaker til utvikling av en rekke sykdommer og helseskader, inklusive kreft, arvelige sykdommer, luftveissykdommer, allergier, skader på immunsystemet, reproduksjonsskader, skader i organsystemer, infeksjonssykdommer, forgiftninger og ulykker.

Generelt om eksponering for miljøfaktorer

Mange av disse eksponeringene forekommer i så lav grad, er så kortvarige og/eller så sjeldne at de ikke fører til noen helseeffekter. Hvis eksponeringen derimot er tilstrekkelig høy, forekommer hyppig og/eller varer lenge kan de biologiske forsvarsmekanismene i kroppen overskrides og helseskade og sykdom utløses. Noen mennesker kan være mer følsomme overfor miljøeksponeringer enn andre, enten fordi de av genetiske årsaker er mer mottakelige, eller fordi de på grunn av alder, helsetilstand eller ernæringstilstand er mindre motstandsdyktige enn gjennomsnittsbefolkningen.

Helse- og miljøskadelige kjemikalier som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljø, betegnes som miljøgifter. I NOU 2010:9 «Et Norge uten miljøgifter» blir det presisert at begrepet miljøgift ikke bare omfatter de tungt nedbrytbare og bioakkumulerende, klassiske miljøgiftene som for eksempel PCBer, men også lettere nedbrytbare kjemikalier som innebærer fare for helseskader. I EU (REACH-regelverket for kjemikalier) benytter man begrepet «substances of very high concern» (SVHC)  som i stor grad dekker det vi i Norge kaller «miljøgifter».

Noen helseskadelige stoffer har vi kjent til i mange tiår, men det kommer stadig nye til. Utslipp av forurensinger og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier er en av de største truslene mot kommende generasjoners helse og mot miljøet.  Det er derfor viktig å følge med på hvilke og hvor store mengder helseskadelige kjemikalier den norske befolkningen får i seg.

Miljøgiftene kan komme inn i kroppen via luftveiene, huden, og mage-tarmkanalen fra maten vi spiser. Spedbarn eksponeres via morsmelk og foster via navlestreng og morkake. Miljøgifter i inneluft er foreløpig lite undersøkt, men nyere studier tyder på at inhalasjon av inneluft kan være en viktig eksponeringsvei for enkelte stoffer. For arbeidsmiljøet vil opptak via luft og hud være de viktigste eksponeringsveiene. Det er verdt å merke seg at arbeidsmiljøet kan gi mye kraftigere eksponering for partikler og mange kjemikalier via luftveiene, sammenlignet med eksponeringen i boliger og utemiljø.

Denne kunnskapsbasen gir en oversikt over kjente og antatte sammenhenger mellom miljøeksponeringer og noen sykdommer og helseskader. I de ulike underkapitlene beskrives spesifikke sammenhenger mellom eksponering for de enkelte miljøfaktorer og utvikling av helseeffekter. Nedenfor gis en oversikt over sykdommer og helseskader som kan skyldes eksponering for miljøfaktorer.

Kreft og arvelige sykdommer

Mekanismen bak kreftsykdommer er permanente endringer i arvestoffet (mutasjoner) som fører til ukontrollert cellevekst. Ulike kjemiske stoffer kan bindes direkte til arvestoffet (DNA) og gi mutasjoner. En annen mulighet er at de indirekte kan gi økt mutasjonshastighet, eller de kan føre til at spontane mutasjoner ikke repareres. Mutasjoner i somatiske celler, det vil si alle andre celler i kroppen enn kjønnscellene, kan gi celledød, føre til misdannelser hvis de skjer under fosterutviklingen, føre til for tidlig aldring av cellene, eller gi ukontrollert celledeling og kreftutvikling. Stoffer som forårsaker mutasjoner og fører til kreft kalles kreftfremkallende stoffer eller karsinogener. Mutasjoner som rammer kjønnscellene kan muligens føre til en lang rekke arvelige sykdommer som kromosomfeil eller enkeltgen-sykdommer hos avkommet, selv om man ikke kjenner til stoffer som med sikkerhet har utløst kjønnscellemutasjoner hos mennesker.

Enkelte er født med mutasjoner som øker sannsynligheten for utvikling av kreft. Hos noen er denne disposisjonen så sterk at kreft vil utvikles uansett hvilket miljø personene lever i. Hos andre kan disposisjonen være svakere, slik at miljøfaktorer må komme i tillegg. Mange kreftsykdommer utvikles først når begge genene (arveanleggene) som styrer dannelsen av en cellevekstfaktor har gjennomgått mutasjoner. Kreftutviklingen er ofte svært langsom i startfasen. Det kan gå mange år fra en person påvirkes av kreftfremkallende stoffer til sykdommen påvises (lang latenstid). Dette gjør det vanskelig å bekrefte om det er en sammenheng mellom eksponeringen og kreftsykdommen. Fra yrkeslivet kjenner man flere eksempler på eksponering for miljøfaktorer som har ført til kreft, for eksempel asbesteksponering og kreft i lungehinnen, og eksponering for fargestoffet bensidin og urinblærekreft. Sammenhengen mellom tobakksrøyk og lungekreft er sterk. Det er også klarlagt at personer som utsettes for langvarig passiv røyking har en økt risiko for lungekreft. Det er gode holdepunkter for at eksponering for luftforurensninger i byer og tettsteder gir et bidrag til den totale lungekrefthyppighet.

Plager og sykdommer i luftveiene

Kronisk bronkitt forekommer hyppig i industrialiserte land, spesielt i Storbritannia og Finland. Hyppigheten er økende i Norge. På verdensbasis er over 95 % av menneskene som får KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) røykere. Røyking synes derfor å være den viktigste risikofaktoren, men andre luftforurensninger som svevestøv synes også å ha sammenheng med økt forekomst av dødsfall på grunn av KOLS. I Nasjonal Strategi for KOLS-området anfører Helse og omsorgsdepartementet at to av tre tilfeller av KOLS kan forklares med tobakksrøyking. Sykdommen er blant de viktigste dødsårsakene i Norge og fører til ca. 2000 dødsfall hvert år. Halvparten av røykere over 75 år har KOLS. I løpet av de siste 10 år har forekomsten av sykdommen økt med 59 %.

Det er rapportert en økning i forekomst av astma i løpet av de siste 30 år, men det ser ut som økningen nå flater ut. Røyking, inkludert passiv røyking, er ansett for å være en viktig faktor som kan forklare deler av denne økningen. Det foreligger stadig flere holdepunkter for at andre inneklima- og uteluftfaktorer også har bidratt til økt forekomst av astma (se under allergier nedenfor). Man har imidlertid ikke funnet noen forskjell i forekomst av astma mellom landlige strøk og bystrøk i Norge.

Undersøkelser fra flere forskjellige land viser at eksisterende lunge- og luftveislidelser forverres ved eksponering for luftforurensninger, og dette kan føre til økt antall innleggelser på sykehus. Dette er også observert i Norge, selv om luftforurensningsnivåene generelt er lavere her enn i andre land. I mange undersøkelser i utlandet har man også funnet en økt forekomst av dødsfall på grunn av luftveislidelser ved meget lave nivåer av forurensning, og undersøkelser i Norge støtter dette. Man har i befolkningsstudier ikke kunnet identifisere noen nedre grense for effekt. Mange studier har indikert at svevestøv er en meget viktig utløsende faktor og eksponering for økte nivåer av svevestøv over lang tid har større betydning enn mer kortvarig eksponering.

Forhold i inneklima som temperatur og ventilasjon kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne. Luftveisplager og sykdommer som kan forverres av et dårlig inneklima er hyppig forekommende i befolkningen, men den direkte sammenhengen til inneklimaforholdene er ofte diffuse. Noen risikoforhold er kjent, som for eksempel passiv røyking, radon, høy partikkelforurensning, allergener og muggvekst. Under spesielle forhold kan bakterier i inneluft gi sykdom, som ved såkalt luftfukterfeber, som skyldes bakterievekst i luftfukterens vannreservoar. Lungebetennelse forårsaket av legionellabakterier kan oppstå dersom bakteriene har fått vokse i stillestående vann og spres via dusj eller boblebad. Mye tyder også på at irriterende luftforurensning, passiv røyking og forurensning fra fukt- og råteproblemer kan medføre økt forekomst av luftveisinfeksjoner og allergiske luftveislidelser.

Luftveisallergier, andre allergier og skader på immunsystemet

Sykdom som har sammenheng med luftveisallergier er et betydelig helseproblem i Norge. Dette gjelder astma, høysnue og den typen av barneeksem (atopisk eksem) som har sammenheng med luftveisallergiene. Det er svært mye som tyder på at det skjedde en økning i forekomsten av astma og allergi i de industrialiserte landene i forrige århundre. Økningen i allergi synes å ha startet tidlig, kanskje før eller like etter den andre verdenskrig. Økningen av astma kom senere, trolig fra 1970-tallet. Det er imidlertid noe usikkert hvor stor økningen faktisk var både for astma og allergi, eller om økningen skyldes endret diagnostikk og medisinsk praksis.

Eldre studier internasjonalt tyder på at økningen i astma og allergi i verdens rike land har stoppet opp de siste årene, og noen finner til og med en liten nedgang. Vi vet ikke ennå om dette også gjelder Norge. Det finnes ingen landsdekkende undersøkelser i Norge på antall personer med astma og allergi, kun studier som dekker mindre geografiske områder. Ulike diagnosekriterier og forskjell i metoder for innsamling av data gjør det vanskelig å sammenligne studier og å finne sikre tall for hvor stor andel av befolkningen som har de ulike sykdommene. I Folkehelserapportens kapittel om astma og allergi kan man finne oppdatert informasjon om forekomst av astma, høysnue og kontakteksem blant barn og voksne.

Det er akseptert i fagmiljøene at miljøfaktorer er av stor betydning både for utvikling av allergi og for utløsning av anfall og forverring av sykdom hos etablerte allergikere. Eksponering for et allergiutløsende stoff (som regel et protein) er en absolutt forutsetning for utvikling av allergi. Både større utbredelse og høyere nivåer av allergener har vært ansett å øke forekomsten av allergiske lidelser i befolkningen. Nyere data tyder imidlertid på at sammenhengen mellom allergendose og utvikling av allergi er mer kompleks, og at risikoen for å utvikle allergi kan avta igjen når allergendosen blir høy (klokkeformet dose-responskurve). Noen vil forklare den reduserte allergiutviklingen hos barn som vokser opp på gårdsbruk på denne måten.

Colourbox.com
Colourbox.com

Betydningen av kjæledyr er blitt et stort stridstema uten sikre svar. Det er gjort mange studier på om det å ha kjæledyr kan øke eller redusere risikoen for å utvikle astma og/eller allergi. Resultatene er ikke entydige; enkelte studier viser en beskyttende effekt av dyrehold, mens andre viser en økt risiko for å utvikle disse sykdommene.

Bortsett fra i arbeidsmiljøet er praktisk talt alle luftveisallergener naturlig forekommende biologiske stoffer. I utemiljøet har det neppe skjedd noen stor endring i allergenforekomsten, selv om redusert landbruksaktivitet med økt gjengroing av skog og et mildere klima med tidligere start på pollensesongen kan ha gitt en viss økning. Det er vanskelig å redusere eksponering for pollen i uteluften.

Når det gjelder innemiljø, er det god dokumentasjon på at fuktskader i boliger og skoler er uheldig i forhold til både utvikling og forverring av astma og allergi. Ut over dette og passiv røyking, foreligger det imidlertid lite dokumentasjon for at man i dag generelt har et dårlig innemiljø som fremmer utviklingen av astma og allergi. Noen fagfolk mener at det er et større problem at befolkningen, og særlig barna, er for mye innendørs, i stedet for å drive sunn fysisk aktivitet ute i friluft.

I innemiljøet er allergener fra kjæledyr og husstøvmidd de viktigste, og særlig har det knyttet seg interesse til allergenene fra midd. Også i norske undersøkelser viser allergi overfor midd sterkere sammenheng med astma enn allergi overfor andre typer allergener. Det at en av energisparingshensyn har bygget tettere hus enn tidligere, kan ha medført økt middforekomst i norske hjem, men det foreligger ennå ikke dokumentasjon på dette, og noen undersøkelser tyder på at middproblemet iallfall i deler av landet ikke er så stort. Undersøkelser internasjonalt viser at bruk av middtette trekk på madrasser og sengetøy ikke bedrer tilstanden målbart ved etablert astma, men at en viss forebyggende effekt ikke kan utelukkes.

Utover eksponering for allergener vet man lite om årsakene til utvikling av allergi. Både tobakksrøyk og annen forurensning må antas å fremme allergiutvikling ved at de stimulerer utviklingen av allergisk reaksjon i immunsystemet mot naturlig forekommende allergener. Hvor stor rolle inneluftforurensning annet enn tobakksrøyk spiller i denne sammenheng, er foreløpig uavklart.

Uteluftforurensningens rolle for allergiutvikling har ikke vært regnet for å være av særlig betydning, Det er grunn til å anta at uteluftforurensning bidrar til økt sykelighet av etablert allergisk sykdom i Norge, men bidragets størrelse er ukjent og trolig ikke stort.

Nasjonalt meldesystem og register for alvorlige allergiske reaksjoner på mat (Matallergiregisteret) ble driftet av Folkehelseinstituttet fra juli 2000, til det ble avviklet i 2017. Antall meldinger har steget år for år med et årlig gjennomsnitt på 90 rapporter over sterke, til dels livstruende reaksjoner på mat. Serologiske analyser viser at nøtter og peanøtter er den vanligste årsaken til allergiske reaksjoner i Norge, i tillegg reagerer mange små barn på egg og melk. Det er stor forskjell på kjønnsfordelingen for barn og voksne som rapporteres å ha matallergiske reaksjoner. Det er 60 % av voksne kvinner og gutter i alderen 0-5 år som rapporteres å ha allergiske reaksjoner.

Registeret har avdekket en rekke tilfeller av feilmerking/ feildeklarasjon, som at det er melk i “melkefrie” pølser, egg i «eggefri» marsipan og kumelk i kaker deklarert å være uten kumelk. Tilsetningsstoffer i maten synes å spille liten rolle. Matallergiregisteret har påvist nye importerte matvarer som lupin-mel i bakervarer, og bukkehornkløver, der de aromatiske frøene tilsettes krydderblandinger og som dessuten er en fast ingrediens i karri. Både lupin-mel og bukkehornkløver er årsak til sterke allergiske reaksjoner i Norge.

Det norske Matallergiregisteret var i internasjonal sammenheng et pionerarbeid. Et europeisk nettverk som samler inn data over alvorlige allergiske reaksjoner startet i 2009 og kom med sin første rapport i 2014. Rapporten viser til at så mange som 65 % av tilfellene skyldes alvorlige allergiske reaksjoner på mat.

Kontaktallergi/kontakteksem er et forholdsvis utbredt problem. Utviklingen over tid i Norge er ikke kjent. Både diagnostikk og oppklaring av årsakssammenheng er som regel relativt enkel. Kontaktallergi er dels et yrkes medisinsk problem, men visse kontaktallergier er også et problem for befolkningen generelt. Dette gjelder allergier mot stoffer i klær, smykker, såpe/parfymeartikler og bruksgjenstander og forbrukskjemikalier i hjemmet. Et eksempel er nikkelallergi, som kan utvikles som resultat av hudkontakt med nikkel (for eksempel i uedle smykker). En studie viste at omtrent 30 % av kvinner og 5 % av menn i Tromsø og Sør-Varanger hadde nikkelallergi.

Allergi mot komponenter i gummiartikler er også hyppig forekommende. Forekomsten av kontaktallergi reduseres ved at man der det er mulig unngår å bruke stoffer med kjent kontaktallergifremkallende virkning. Kontaktallergi kan forebygges fullstendig ved at man unngår kontakt med de stoffer som kan gi allergi. I 2008 ble det opprettet et bivirkningsregister for kosmetiske produkter ved Folkehelseinstituttet i samarbeid med Mattilsynet. Fra 2015 er rapporteringen forenklet ved at forbrukere selv kan melde kosmetikkbivirkninger på nettet. Se lenken:

Andre skader på immunsystemet på grunn av miljøforhold er lite dokumentert når man ser bort fra virkningen av enkelte infeksjoner og virkningen av luftforurensning på luftveiene. Dyreeksperimentelle data tyder på at blant annet polyklorerte bifenyler (PCB) og dioksiner kan svekke immunsystemet, men det foreligger svært sparsomme data om effekten av langvarig eksponering for lave nivåer av PCB. En norsk studie av hobbyfiskere som konsumerte krabber fra det forurensede Grenlandsområdet viste endringer i blodkomponenter som hadde sammenheng med nivået av dioksiner. Den helsemessige betydning av dette er ukjent, men funnene kan tyde på at eksponering for forurensningskomponenter i miljøet også under norske forhold kan ha innvirkning på immunsystemet og dets funksjon. Folkehelseinstituttet har vært med i et stort europeisk forskningsprosjekt som studerer betydningen av eksponering for miljøgifter i fosterlivet (New Generis) og er for tiden med i et prosjekt som blant annet studerer eksponeringen hos yngre barn (HELIX).

Reproduksjonsskader

Reproduksjonsskader omfatter aborter, dødfødsler og annen tidlig død, medfødte misdannelser og medfødte skader som gir sykdom senere i livet. I tillegg kan man si at infertilitet (barnløshet) er en tilstand som gir manglende reproduksjon. Infertilitet kan forekomme i ulik alvorlighets grad. Det er beregnet at 10 % av befolkningen opplever periodevis eller vedvarende ufrivillig barnløshet. Siden kvinner og menn i våre dager venter lenger med å få barn, forventes andelen par som får problemer med å oppnå graviditet, å øke. Redusert fertilitet, manglende graviditet etter ett års forsøk, er relativt vanlig.

Årsakene til infertilitet er forstått i mange tilfeller, for eksempel som en funksjon av tidligere infeksjoner. De senere år har man vært bekymret for redusert sædkvalitet og sædcelletall hos menn. Man har sett sammenhenger mellom fedme hos menn og dårligere sædkvalitet. Røyking har også vist å ha en sammenheng med dårligere sædkvalitet. I tillegg har det vært spekulert på om østrogener eller miljøgifter med hormonforstyrrende effekter kan ha påvirket sædcelleproduksjonen.

Den samme spekulasjonen har vært knyttet til observasjonene av en økning i hyppigheten av testikkelkreft og en økning av visse medfødte misdannelser hos gutter, som hypospadi (unormal utmunning av urinrøret) og kryptorkisme (manglende nedfall av testiklene ved fødselen). Det er imidlertid uklart om hormonforstyrrende stoffer i de konsentrasjoner vi finner i mennesker har betydning for utviklingen av slike reproduksjonsskader.

Colourbox.com
Colourbox.com

Medfødte misdannelser overvåkes i Medisinsk fødselsregister, som har vært i drift i Norge siden 1967. Forekomsten av rapporterte misdannelser totalt i MFR har ligget nokså stabilt på rundt 3 %, med unntak av en liten økning i forekomst av hypospadi. Det er vanskelig å bedømme hvor stor andel av de medfødte misdannelsene som kan skyldes miljøforurensninger.

Ioniserende stråling i store doser, visse infeksjoner som røde hunder og noen medikamenter er kjent å gi medfødte misdannelser. Kvinner som er yrkesaktive under graviditeten, synes ikke å ha høyere forekomst av barn med misdannelser enn ikke-yrkesaktive. Fra dyreforsøk er mange stoffer vist å være teratogene (fosterskadelige), og gravide kvinner bør beskyttes mot slike stoffer så langt som mulig, selv om disse stoffene ikke er vist å være teratogene i befolkningsstudier. Det er særlig eksponering i første tredjedel av svangerskapet som er viktig for utvikling av medfødte misdannelser, mens eksponering for skadelige stoffer senere i svangerskapet kan ha en rekke uheldige effekter, for eksempel på hjernens utvikling. Perioden rett etter fødsel og under puberteten regnes også som perioder i utviklingen, der bl.a. hjernen og reproduksjonsorganer har økt følsomhet for effekter av helseskadelige kjemikalier.

Det er relativt små forskjeller i forekomst av medfødte misdannelser mellom fylkene i Norge. De forskjellene som forekommer kan ha sammenheng med diagnostikk og registreringsrutiner. Det er vist at gjentakelsesrisikoen for samme medfødte misdannelse er høy. Det er grunn til å tro at arvelige faktorer er mye av grunnen til dette. Det er imidlertid interessant at kvinner som flyttet mellom sin første og andre fødsel, hadde lavere gjentakelsesrisiko enn kvinner som ikke flyttet. Det siste funnet er forenlig med effekter av miljøfaktorer.

En av grunnene til at man i liten grad har funnet sammenhenger mellom miljøgifter og reproduksjonsskader er at det er vanskelig å måle eksponeringen. Videre er effekten av stoffene ikke alltid spesifikk, men kan ramme vekstutviklingen generelt eller gi ulike misdannelser som er vanskelige å skille fra bakgrunnsforekomsten av uheldige svangerskapsutfall. Det var lett å identifisere medikamentet Talidomid som teratogent fordi det ga helt spesielle misdannelser av en type som ellers er meget sjelden.

Noen ganger forekommer eksponeringen i særlig høye doser, slik som ved ulykker (for eksempel Tsjernobyl eller Seveso). Andre ganger kan man studere spesielle yrkeskategorier (for eksempel laboratoriearbeidere) eller personer som er bosatt nær industriforetak som slipper ut skadelige stoffer, for å lete etter overhyppighet av reproduksjonsskader. Erfaringene fra slike studier viser at miljøforurensninger kan gi reproduksjonsskader. For eksempel er personer som arbeider med rengjøringsmidler, malingsfjernere, fortynningsmidler, kjemikalier, lim og lignende  særlig eksponert i sin arbeidshverdag. En studie av russiske kvinner som arbeidet som malere i perioden 1973 til 2005 viste at disse kvinnene hadde en forhøyet risiko for å føde et barn med misdannelse i de genitale organer eller i sirkulasjonssystemet.

Videre vet man at tungmetaller som kvikksølv og blyforbindelser kan gi skader på fosteret også ved relativt lave konsentrasjoner. I midlertidig er det en rekke norske studier som har sett på sammenhenger mellom medfødte misdannelser hos barn av industriarbeidere og blant beboere i industristrøk, hvor man ikke finner en økning i misdannelser. Disse studiene gir derfor ikke noe grunnlag for økt bekymring for reproduksjonsskadelige effekter av yrkes- eller miljøforhold.

Hjerte- og karsykdommer

Samlet sett har dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdom i de senere år endret seg betydelig. Prosentandelen dødsfall av hjerte- og karsykdom var 51 % i 1971-75 for alle aldersgrupper og andelen har sunket til ca. 30 % i perioden 2009-13. Omtrent halvparten av disse dødsfallene skyldes hjerteinfarktsykdom, en fjerdedel skyldes hjerneslag. Det er enighet om at hjerneslag først og fremst skyldes høyt blodtrykk. Når det gjelder årsak til hjerteinfarkt synes mettet fett i kosten å spille en betydelig rolle, og røyking og forhøyet blodtrykk inngår som forsterkende årsaksfaktorer til fett. Det er også visse holdepunkter for at infeksjon med Chlamydia pneumoniae kan være involvert i utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Colourbox.com
Colourbox.com

Nye studier kan tyde på at også luftforurensninger i uteluft kan ha en sammenheng med de bakenforliggende årsaker til hjerte- og karkarsykdommer. Ulike fraksjoner av svevestøv knyttes til forverring og dødsfall av hjerte- og karsykdom og ultrafine partikler (mindre enn 0,1 mikrometer i diameter) er i fokus i denne sammenheng. Det er videre holdepunkter for at luftforurensninger kan bidra til utvikling av sykdommene. Det er kjent at eksponering for karbonmonoksid (CO) i høye konsentrasjoner over tid vil kunne føre til en forverring av tilstanden hos personer med slike lidelser, hvilket kan relateres til CO-binding til blodfargestoffet hemoglobin (COHb). Det er sjelden at eksponering i utemiljø er tilstrekkelig høyt til å gi økte nivåer av COHb. En undersøkelse fra Rådhusgata i Oslo, en gate som tidligere var betydelig trafikkert, viste at eksponerte personer ikke hadde COHb-verdier som man finner ved laveste observerte effektnivå.

Ved eksponering for svevestøv og ozon har man observert en økning i legebesøk og sykehusinnleggelser på grunn av luftveislidelser, samt dødsfall blant individer med hjerte- og karsykdommer. I antall innleggelser og økte dødsfall ser luftforurensninger ut til å ha større betydning for hjerte-karlidelser enn for lunge- og luftveislidelser. Det er holdepunkter for at også miljøfaktorer som passiv røyking og støy spiller en rolle som medvirkende årsak til utvikling og dødsfall av hjerte- og karsykdommer. Det er anslått at det her i landet hvert år dør 300-500 ikke-røykere av hjertesykdommer som skyldes passiv røyking.

Sykdommer og skader i nervesystemet

Innen dette området har det internasjonalt hittil vært fokusert på to felt; utviklingsforstyrrelser i sentralnervesystemet og kroniske hjerne- og nervesykdommer. Det finnes et stort antall stoffer i miljøet som potensielt kan skade nervesystemet. Disse kan deles i to grupper; organiske forbindelser og metaller. Begge disse gruppene finnes naturlig, i tillegg til at de dannes i ulike menneskeskapte prosesser. I de aller fleste tilfeller har vi for lite kunnskap til å kvantifisere potensiell risiko ved miljøeksponering for stoffer som skader nervesystemet, men vi kan gjøre antakelser om problemenes størrelse.

Når det gjelder utviklingsforstyrrelser i sentralnervesystemet hos barn er det først og fremst metallene bly og kvikksølv som er aktuelle. Eksponering for PCB i fosterlivet og de første barneårene har også vært diskutert som mulig årsaksfaktor for utvikling av adferdsforstyrrelser og lett nedsatt intelligens. Hovedkilden til blyeksponering i norsk sammenheng har vært blyholdig bensin som har forurenset luft, jord, støv og til slutt kommet i maten. Blyinnholdet i luften i vårt land har gått kraftig ned etter innføring av blyfri bensin, og nivåene av bly i blod hos et fåtall barn som har vært undersøkt, er lave. Det foreligger ikke holdepunkter for at norske barn har helseproblemer knyttet til blyeksponering.

For kvikksølv er den desidert viktigste kilde ferskvannsfisk, der metallet primært finnes som den helseskadelige formen metylkvikksølv. Forhøyede nivåer kan finnes i innlandsfisk, spesielt gammel gjedde og abbor. Hovedproblemet er mulige skader på fosterets nervesystem ved mors kvikksølvinntak. Epidemiologiske undersøkelser av barn på Færøyene tyder på at metylkvikksølv fra marine organismer kan påvirke både intellektuell og motorisk utvikling negativt, også ved lave kroppsbelastninger. En nyere norsk undersøkelse viser at kvikksølvinntaket via kostholdet hos kvinner i fertil alder er så vidt under det tolerable inntaksnivået som skal beskytte mot skader på fosteret Kvinner i fertil alder frarådes et for høyt inntak av fisk med høyt innhold av kvikksølv. PCB i morsmelk i Norge er redusert med 60 % fra 1986 til 2001, og reduksjonen har fortsatt med 36 % fra 2001 til 2006, slik at den totale reduksjonen er på 75 %. Se lenke for mer informasjon:

PCB-eksponeringen av kvinner i fertil alder er betryggende lav i forhold til nivåer som viser sammenheng med utviklingsforstyrrelser i sentralnervesystemet funnet både i epidemiologiske studier i USA og i eksperimentelle undersøkelser på aper.

Det er en økende erkjennelse av at kroniske hjerne- og nervesykdommer, primært Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, såkalt amyotrofisk lateralsklerose (ALS), multippel sklerose (MS) og kanskje Huntingtons sykdom (sanktveitsdans) er multifaktorielle sykdommer på samme måte som kreft og hjerte- og karsykdommer. For flere av disse sykdommene er det i de senere årene avdekket genetiske egenskaper forbundet med økt risiko. Med unntak av Huntingtons sykdom er arvegangen komplisert og uklar. Det antas at det foregår et samspill med miljøfaktorer og at disse kan ha betydning ved utløsning av sykdom. Det er sannsynlig at en større eller mindre andel av disse sykdommene kan tilskrives langtids, lavgradig eksponering for toksiske forbindelser i miljøet. Imidlertid er fortsatt svært lite kjent omkring de generelle årsaksforholdene for disse sykdommene, og ingen risikofaktorer i miljøet er fastslått med sikkerhet.

Den mest omtalte faktoren var tidligere aluminium, idet flere epidemiologiske studier hadde vist samvariasjon mellom innholdet av aluminium i drikkevann og forekomst av Alzheimers sykdom. Dette er spesielt aktuelt for Norge, fordi våre vannkilder i Agderfylkene og andre områder angrepet av sur nedbør har høye aluminiumsnivåer, internasjonalt sett. Denne hypotesen er imidlertid avkreftet, bl.a. har norske undersøkelser ikke funnet forskjeller i aluminiumnivå i hjerne, lever eller bensubstans hos Alzheimer-pasienter sammenlignet med personer som ikke har slik sykdom. Det er de senere årene fremkommet sterke holdepunkter for at flere genetiske egenskaper er knyttet til stor risiko for Alzheimers sykdom. For Parkinsons sykdom er det indikasjoner spesielt fra Canada, for at visse plantevernmidler og andre miljøfaktorer kan gi økt risiko. Når det gjelder plantevernmidler generelt, er flere av disse nervegifter, men problemet er antagelig ubetydelig i Norge på grunn av gode sikkerhetsprosedyrer og lav eksponering.

Alzheimers sykdom representerer et stort folkehelseproblem som er økende fordi befolkningen blir stadig eldre. Det er ingen sterke holdepunkter for at forekomsten i spesifikke aldersgrupper har endret seg over tid, eller at det foreligger betydelige geografiske forskjeller. For multippel sklerose, ser vi internasjonalt en klar nord-sør gradient (høyere forekomst på nordlige breddegrader), og i Norge hvor sykdommen forekommer oftere i innlandet enn ved kysten. Hva disse funnene skyldes er ukjent.

Næringsmiddelbårne infeksjonssykdommer

På basis av en befolkningsundersøkelse ble det i 1987 anslått 100 000-300 000 sykedager per år av vannbåret mage-tarminfeksjon i Norge. Da bare en liten andel av personer med mage-tarminfeksjoner kontakter lege, blir kun et fåtall av utbruddene registrert 28 vannbårne utbrudd, med totalt 8 060 personer rapportert syke, har blitt varslet til Folkehelseinstituttet i perioden 2003-2012.  Antall rapporterte utbrudd representerer sannsynligvis bare en liten del av det reelle antallet vannbårne utbrudd.  De fleste utbrudd hadde færre enn 100 syke. Det var to utbrudd med mer enn 1000 syke. Norovirus og Campylobacter er smittestoffene som oftest rapporteres som årsak til utbrudd, med henholdsvis syv og seks utbrudd hver. Tre utbrudd ble forårsaket av parasitter (Giardia eller Cryptosporidium).

Antallet registrerte sykdomstilfeller forårsaket av mikroorganismer som spres gjennom matvarer, har økt kraftig i Norge. Denne utviklingen skyldes for en stor del at stadig flere nordmenn er blitt smittet i utlandet, og ikke på grunn av økt smittepress innenlands, som er tilfelle i de fleste andre land. Årlig registreres om lag 5000 pasienter med forskjellige mage-tarminfeksjoner. Det reelle antall personer som er syke, er sannsynligvis langt høyere enn det antall som registreres.

Les også: Mat- og vannbårne infeksjoner (matforgiftninger) - Folkehelserapporten 2014

I de siste årene er det registrert 1500-2000 tilfeller av salmonella-infeksjon i Norge, hvorav 70-80 % var ervervet i utlandet. Siden 1998 er antallet som er smittet i Norge fordoblet. Epidemiologiske undersøkelser har vist at importerte fjærfe- og svinekjøttprodukter er viktige smittekilder når det gjelder innenlandssmitte. Det har funnet sted en betydelig økning i tilfeller av Campylobacter-infeksjon.  Det registreres nå 2500-3000 tilfeller per år, om lag 50 % var smittet under opphold i utlandet. Det registreres årlig 150-200 tilfeller av sykdom forårsaket av Shigella spp. og Yersinia enterocolitica i Norge, der henholdsvis mindre enn 20 % og om lag 75 % er smittet i Norge. Antallet registrerte sykdomstilfeller forårsaket av Shigella er nesten nede i en firedel siden 1998, og tilfellene av Y. enterocolitica er nesten halvert i samme periode. En rekke andre matbårne infeksjonssykdommer forårsaket av bakterier, virus og parasitter er relativt sjeldne i vårt land (for eksempel Vibrio, Salmonella typhi, Salmonella paratyphi og Listeria). For mer informasjon se lenken til Folkehelserapporten (over).

Forgiftninger forårsaket av bakterier er trolig årsak til et stort antall sykdomstilfeller hvert år, men antallet er vanskelig å estimere fordi registreringen er ufullstendig. Det samme gjelder matbårne infeksjoner forårsaket av virus.

Det er ikke kjent at forurensninger med kjemiske stoffer til drikkevannskilder har ført til helseskader i Norge.

Forgiftninger

De fleste stoffer vil ved høye doser føre til akutt toksisitet (forgiftninger). Graden og typen av skade vil, avhengig av stoffets toksisitet, eksponeringsvei og eksponeringsdose/ -konsentrasjon, variere fra for eksempel svakt ubehag, oppkast, reversible skader på organer som lever, nyre og nervesystem til i verste fall bevisstløshet og død. Forgiftninger kan skyldes uhell, være selvpåført eller oppstå som følge av kjemikalieulykker eller branner.

Giftinformasjonen mottok i 2014 ca. 42 000 henvendelser på den døgnåpne rådgivningstelefonen, hvorav 80 % gjaldt akutte eller kroniske eksponeringer hos mennesker. Ca. 12 200 av henvendelsene skyldtes mulig eksponering for kjemikalier eller teknisk-kjemiske produkter. Barn under 4 år var involvert i 40 % av disse tilfellene. Årsaken til kjemikalieeksponeringene var ulike typer uhell i de fleste tilfellene, mens 4 % var selvpåførte skader og 4 % var arbeidsuhell. I nærmere 20 % av henvendelsene ble situasjonen vurdert slik at det kunne være fare for moderat til alvorlig helseskade, og kontakt med lege eller sykehus ble tilrådet. Etsende stoffer, både alkalier og syrer, samt petroleumsprodukter var de stoffer som hyppigst var involvert i de alvorlige hendelsene. Slike kjemikalier finnes i diverse husholdningsprodukter (rengjøringsmidler, tennvæske, white spirit, etc), og utgjør en risiko for både barn og voksne. I 2014 ble Giftinformasjonen kontaktet 491 ganger fordi barn hadde spist snus.

Ulykker

Etter at Personskaderegisteret ble avsluttet 2002 har det ikke eksistert noen sentral registrering av personskader i Norge. Den gangen ble det beregnet at det forekom ca. 450 000-500 000 ulykkesskader årlig (trafikkskader holdt utenom) som krever medisinsk behandling. Fra 2008 omfatter Norsk pasientregister et datasett for skadestatistikk og det publiseres årlig personskadedata:

Colourbox.com
Colourbox.com

Den dominerende årsaken til dødelighet som følge av ulykke er fall, hvor de aller fleste skyldes fall hos personer over 75 år. Deretter følger trafikkulykkene. Ulykkesdødeligheten har avtatt siden 1970-tallet, mens antall innleggelser på sykehus grunnet skader derimot har økt de siste årene. I år 2005 døde 1835 personer i ulykker. I 2012 ble det registrert 91 800 døgnopphold på sykehus der skader og forgiftninger var hoveddiagnose. Aldersgruppen 10-20 år er de som totalt sett skader seg mest. Hjemmet er den dominerende ulykkesarenaen i nesten alle aldre, mens aldersgruppen 15-24 år har mest sport- og treningsskader. Forekomsten av alvorlige skader er høyest hos dem som er over 65 år.