Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Miljø og helse - en kunnskapsbase

09. Kjemikalier i treimpregneringsmidler

Kapitlet Kjemikalier er under revisjon.

Innledning

Treimpregneringsmidler er stoffer som trevirket blir innsatt med for å gjøre det mer motstandsdyktig overfor angrep av nedbrytende organismer som sopp og insekter. Treimpregneringsmidler med innhold av giftige stoffer har blitt brukt i store mengder i EØS-regionen og kan utgjøre en fare for mennesker og miljø. En viktig grunn til å vedta biociddirektivet, var behovet for å harmonisere markedet for treimpregneringsmidler.

Det aller meste impregnerte trevirke har inntil nylig blitt behandlet med enten kreosot eller salter av tungmetallene krom, kopper og arsen (CCA-impregnert). SFT har i løpet av de siste 10 årene innført sterke restriksjoner på kreosot og CCA-impregnert trevirke (jfr. produktforskriften). Alternative impregneringsmidler er under utvikling, og mange av disse er nå under vurdering i første fase av biocidprogrammet. Blant annet blir flere kopperholdige forbindelser vurdert. For de treimpregneringsmidlene som er til vurdering i henhold til biocidforskriften vil det bli utarbeidet risikovurderinger (se kapittel 08 om biocider og biociddirektivet).

Kreosot er en kompleks blanding av flere hundre ulike kjemiske stoffer fremstilt ved petroleumsdestillering og har høyt innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Kreosot er akutt giftig for mennesker og dyr, og inneholder kreftfremkallende komponenter og stoffer som er sterkt irriterende. Hudkontakt kombinert med soleksponering kan forårsake eksem, spesielt ved langvarig og gjentatt eksponering. Kreosot er vist å kunne skade arvematerialet i bakterielle testsystemer og gi kromosomskader i pattedyrceller. Kreosot har ved hudkontakt ført til induksjon av godartede og ondartede svulster hos forsøksdyr. Epidemiologiske undersøkelser har vist økt hyppighet av hudkreft hos personer med yrkeseksponering for kreosot. Kreosot ser ut til i liten grad å være undersøkt mht. organskade, reproduksjonstoksisitet og immuntoksisitet.

Det er rapportert at den dødelige dosen kreosot er 1-2 g for barn og ca 7 g for voksne. Normalt vil barn være mer utsatt enn voksne for kreosoteksponering på hud. Treverk som er impregnert med kreosot vil i løpet av de første årene svette ut kreosotolje. Dette skjer helst på solrike dager, og etter 10 år er mesteparten av kreosotoljen svettet ut. Den største eksponeringen knyttet til bruk av kreosotimpregnert trevirke er knyttet til slik utsvettet kreosotolje, som kan komme i kontakt med huden. Ved bruk av helt utsvettet kreosotimpregnert materiale (10-30 år) vil eksponeringen være liten.

Arsenforbindelser har moderat til høy akutt giftighet. Gjentatt eksponering kan føre til skader på nervesystem og lever. Arsen er kreftfremkallende hos mennesker, men det er vanskelig å påvise slik effekt i dyreforsøk. Arsen fører i liten grad til mutasjoner, men ser ut til å kunne gi kromosomskader. Relativt høye doser er vist å kunne føre til ulike typer misdannelser avhengig av eksponeringsvei og eksponeringstidspunkt under svangerskapet. Forbruket av arsen er betydelig redusert de siste årene, spesielt på grunn av forbud mot bruk av arsen i trykkimpregnert trevirke. Arsen vil imidlertid fortsette å lekke ut fra CCA-impregnert trevirke som fortsatt er i bruk. Etter hvert som det blir vraket skal det behandles som farlig avfall.

En rekke kromforbindelser er kreftfremkallende og kan føre til allergi. Generelt anses heksavalente kromforbindelser å være mer helseskadelige enn trivalente kromforbindelser. Noen heksavalente forbindelser er vist å kunne indusere kreft i nese og lunge i mennesker ved høy eksponering i yrkessammenheng. Videre kan heksavalent krom virke irriterende på luftveier og mage-tarm og kan føre til skader på lever og nyrer. Heksavalente kromforbindelser er svært allergene og effekter på reproduksjon har vært vist i dyreforsøk.

Koppersalter har i stor grad overtatt for den tidligere CCA-impregneringen. Kopper er et livsnødvendig sporstoff som kan være giftig ved høyere nivåer. Koppers evne til å skifte mellom en-verdig og to-verdige former er viktige for stoffets biologiske betydning. Oppmerksomheten rundt toksiske effekter av kopper økte med oppdagelsen av en genetisk sykdom som medfører koppersensitivitet (Wilsons sykdom) grunnet endret koppermetabolisme. De mer løselige koppersaltene synes å være mer helseskadelige enn de mindre løselige forbindelsene. Kopper kan ved høyere eksponering føre til akutte forgiftninger, og barn ser ut til å være spesielt utsatt. Hos enkelte kan akutt mageirrita­sjon opptre (se også kapittel 09. Uorganiske forbindelser i vann ). For høyt inntak av kopper kan gi leverskade hos mennesker.