Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Miljø og helse - en kunnskapsbase

06. Kjemikalier i rengjørings- og avfettingsmidler

Kapitlet Kjemikalier er under revisjon.

Hopp til innhold

Sammendrag

Moderne vaske- og rengjøringsmidler inneholder en rekke uorganiske og organiske kjemiske forbindelser med ulike funksjoner i det ferdige produktet. Eksponering for rengjøringsmidler vil hovedsakelig foregå ved hudkontakt og i noen grad ved innånding.

Graden av eksponering vil variere med stoffets konsentrasjon i produktet, hyppigheten og varigheten av selve eksponeringen.

Det er lite sannsynlig at hudeksponering vil føre til akutte forgiftninger, men det kan føre til irritasjoner og eksem. Ved kontakt med øyne er det derfor risiko for alvorlig øyeskade.

Svelging av ulike typer rengjøringsmidler kan føre til alvorlige forgiftninger, og barn er spesielt utsatt for forgiftningsuhell . Rengjøringsmidler ser i liten grad ut til å inneholde kjemikalier som kan medføre arvestoffskader, kreft eller reproduksjonsskader. Det er imidlertid i den senere tid blitt fokusert på mulige skader på reproduksjonssystemet forårsaket av eksponering for stoffer med hormonlignende egenskaper. Det er kjent at rengjøringsmidler kan inneholde denne type kjemikalier. SFT har innført en regulerering av bruken av nonyl- og oktylfenol og deres etoksilater.

Avfettingsmidler består ofte av ulike typer organiske løsemidler, og eksponering medfører risiko for ulike typer organskader (lever, nyre, nervesystemet). Spesielt har man vært opptatt av organiske skader på sentralnervesystemet (løsemiddelsyndromet). I den senere tid er andre typer løsemidler som bl.a. inneholder limonen, tatt i bruk. Dette kan medføre en redusert risiko for organskader, men kan øke muligheten for allergi.

Innledning

Moderne vaske- og rengjøringsmidler inneholder en lang rekke uorganiske og organiske kjemiske forbindelser. Felles for de «aktive komponentene» i rengjøringsmidler er deres overflateaktive egenskaper (bidrar til skumming, emulgering og dispergering av smusspartikler). Eksempler på slike grupper av kjemiske forbindelser som inngår i tekstilvask, håndoppvask, maskinoppvask, industrirengjøring og desinfeksjon er tensider, kompleksdannere, smussbærere, optiske hvitemidler, blekemidler, mykgjørere/mykgjøringsmidler, bakteriedrepende/desinfiserende midler og alkaliske forbindelser.

Opplysninger om innhold av kjemikalier tyder på at rengjøringsmidler i liten grad inneholder stoffer som er allergifremkallende, kreftfremkallende, arvestoff- eller reproduksjonsskadelige. Ut fra den oppgaven rengjøringsmidlene har, inneholder de ofte irriterende/etsende kjemikalier. I rengjøringsmidler fins det også stoffer som kan føre til akutte forgiftninger. I tillegg finns det avfettingsmidler basert på organiske løsemidler.

Miljøverndepartementet har innført et forbud mot å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke nonylfenol, oktylfenol og deres etoksilater i bl.a. rengjøringsmidler (produktforskriften § 2.18).Vaskemidler som produseres, importeres eller omsettes for bruk i Norge skal ha fullstendig nedbrytbare overflateaktive stoffer (i henhold til harmoniserte testmetoder, ref. produktforskriften § 10 og EUs vaskemiddelforordning). Det er også et særnorsk krav til maksimalt innhold av fosfor i ulike typer rengjøringsmidler (produktforskriften § 3.8).

Vaskemidler har krav om tre typer merking:

  • Advarselsmerking i forhold til forskrift om klassifisering og merking (helse, miljø og sikkerhet). Gjelder alle produkter som inneholder stoffer som tilsier at produktet skal klassifiseres og merkes.
  • Merking med hensyn til innhold av fosfat (med/uten). Vaskemidler som merkes ”med fosfat” skal også ha informasjon om mengde fosfat eller fosfor.
  • Merking i henhold til krav i EUs vaskemiddelforordning. Vaskemiddelemballasje skal merkes med opplysninger om hvilke stoffer som inngår dersom de inngår med mer enn 0,2 vektprosent. Vedlegg VII i Vaskemiddelforordningen inneholder oversikt over hvilke stoffer og hvilke prosentintervall som skal oppgis. Innhold av enzymer, konserveringsmidler, parfymestoffer, desinfeksjonsmidler og optisk hvitt, skal oppgis uansett mengde. Visse allergifremkallende parfymestoffer skal oppgis med kjemisk navn (INCI-navn) hvis de inngår med mer enn 0,01 vektprosent. Merkingen av produkter beregnet for vask av tekstiler skal også inneholde informasjon om dosering av vaskemiddelet.

Vaskemidler har også krav om tre typer datablad/informasjon:

  • Helse, miljø og sikkerhetsdatablad for produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier som er klassifiseringspliktige og som omsettes for yrkesmessig bruk, jfr. forskrift om utarbeidelse og distribusjon av
    helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier.
  • Informasjon om innholdsstoffer skal være tilgjengelig for forbrukere på et eget nettsted, ref. vedlegg VII D i vaskemiddelforordningen. Konsentrasjon av innholdsstoffer behøver ikke oppgis. Nettstedets adresse skal stå på emballasjen.
  • Datablad som er tilgjengelig for myndigheter og medisinsk personell. Her skal innhold av stoffene oppgis med konsentrasjonsintervall. Krav til innhold i databladet fins i vedlegg VII.C i vaskemiddelforordningen. Dersom produktet er deklarert hos Produktregisteret, kan dette kravet utgå.

I tillegg er det laget kriterier for miljømerking.

Eksponering

Eksponering for rengjøringsmidler vil i hovedsak foregå ved kontakt med huden, men i noen tilfeller også ved innånding.  Rengjøringsmidler som inneholder kjemikalier med lavt kokepunkt (hovedsakelig innhold av organiske løsemidler) kan gi skader ved innånding.

I tillegg kan skader oppstå ved svelging. Det er velkjent at oppbevaring av vaske- og rengjøringsmidler i hjemmet har ført til flere tilfeller av akutt forgifting hos barn som har drukket disse. Innføring av barnesikker emballasje har redusert hyppigheten av denne type forgiftninger. I henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, § 11 og vedlegg V, skal alle flytende kjemikalier, inkludert vaskemidler, som er merket med R 65: "Kan forårsake lungeskade ved svelging”, og som medfører en inhalasjonsfare, være forsynt med barnesikret lukning. Videre skal også enhver emballasje som er merket med ”etsende” og som er tilgjengelig for vanlige forbrukere, være utstyrt med barnesikret lukning.

Eksempler på grupper av kjemiske forbindelser som inngår i tekstilvask, håndoppvask, maskinoppvask, industrirengjøring og desinfeksjon er:

Tensider:

  • anioniske (eks. lineære alkylbensensulfonater (LAS), alkansulfonater)
  • kationiske (eks. kvartære ammoniumforbindelser fra langkjedete fettaminer)
  • ikke-ioniske (eks. nonylfenoler og nonylfenol-etoksilater, se produktforskriften § 2.18)
  • amfotære (eks. imidazolinderivater)

Kompleksdannere (eks. etylendiamintetraacetat (EDTA), nitrilotriacetat (NTA) og fosfonater)

Smussbærere (eks. polykarboksylater, polyakrylater, karboksymetylcellulose)

Optiske hvitemidler (eks. diaminostilbenderivater)

Blekemidler (eks. hypokloritt, perborat, enzymer og tetraacetyletylendiamin (TAED))

Mykgjørere/mykgjøringsmidler (eks. distearyldimetylammoniumklorid (DSDMAC), enzymer, kationiske tensider, ftalater)

Bakteriedrepende/desinfiserende komponenter (eks. klorforbindelser og salmiakk)

Alkaliske forbindelser (eks. metasilikater, natriumkalilut)

Overflateaktive stoffer som for eksempel perfluoroktyl sulfonater (PFOS) og perfluoroktylsyre (PFOA), tilhører en stor gruppe kjemiske stoffer av perfluorerte forbindelser (regulering se kapittel B.7.5 Fluorerte forbindelser). PFOS i vaske- og rengjøringsmidler vil bli regulert i EØS-avtalen via EU-direktivet (maks. innhold PFOS i stoff-/stoffblandinger vil være 0,005 %).

Helseeffekter

På grunn av rengjøringsmidlenes fysikalsk-kjemiske egenskaper er disse i stand til å reagere med biologiske membraner, proteiner og enzymer. Dette fører til at de i hovedsak gir lokalirriterende effekter på hud, øyne og slimhinner. Enkelte produktgrupper som mykgjørere og kationiske tensider inneholder også kjemiske stoffer som virker etsende eller som kan føre til alvorlige øyeskader. I gruppen med ikke-ioniske tensider inngår ftalater, nonylfenoler og nonylfenoletoksilater; blant disse finnes forbindelser som kan tenkes å ha hormonliknende effekter. 

Rengjøringsmidler kan også være årsak til akutte kjemikalieskader. Barn er overrepresentert med slike skader i forhold til den andelen de utgjør av hele befolkningen. Giftinformasjonen oppgir at de i perioden 2005-2007 totalt hadde 11784 henvendelser der det hadde skjedd en eksponering for rengjøringsmidler (div. alkoholer, borforbindelser, alkalier, syrer, peroksider, eteriske oljer, fluorforbindelser, petroleumsdestillater og tensider). I 3378 av tilfellene antas det at det ikke forelå noen forgiftningsfare, i 7641 av tilfellene ble det vurdert at det forelå en fare for forgiftning eller at det allerede var symptomer på forgiftning, mens i 1086 tilfeller ble det vurdert at det forelå fare for alvorlig forgiftning eller symptomer på dette.

I den senere tid er det fokusert mye på kjemikalier som har hormonlignende egenskaper og på deres relevans når det gjelder human helserisiko. De aktuelle stoffgruppene i rengjøringsmidler er dibutylftalat, nonylfenoletoksilater (NFE) og oktylfenoletoksilater (OFE) (NFE og OFE er nå forbudt i rengjøringsmidler bortsett fra i lukkede systemer). Antallet produkter som benyttes til privat forbruk og som inneholder disse stoffene, er vesentlig lavere enn de som benyttes yrkesmessig. Nedenfor er angitt helseeffekter for noen kjemikalier som finnes i rengjøringsmidler fordelt på bruksområde og «kjemisk struktur» (for eksempel anioniske, ikke-ioniske og kationiske tensider):

Tensider
To tensider omtales spesielt. De andre omtales generelt under gruppebetegnelsene anioniske tensider, ikke-ioniske tensider, kationiske tensider og amfotære tensider.

  • Natriumdodecylbensensulfonat (natriumsalt) har lav til moderat akutt giftighet og kan føre til diaré, magesmerter og oppkast. Stoffet irriterer øyne, hud og slimhinner og virker avfettende på huden.
  • Dodecyletoksilat har lav til moderat akutt giftighet og irriterer slimhinner og hud.
  • Anioniske tensider som gruppe er øye- og hudirriterende og noen er moderat akutt toksiske ved svelging.
  • Ikke-ioniske tensider er som oftest øyeirriterende. Til denne gruppen tensider hører også stoffer som har hormonlignende virkning (for eksempel nonylfenoletoksilater og oktylfenoletoksilater; se forbud over).
  • Kationiske tensider kan føre til akutte forgiftninger ved svelging, irriterer huden og slimhinner og kan føre til alvorlig øyeskade. Enkelte er etsende.
  • Amfotære tensider synes i mindre grad å kunne føre til helseskader.

Fosfonater
Til denne type kjemikalier finnes stoffer med mulig kreftfremkallende og reproduksjonsskadende egenskaper. Stoffene har lav akutt giftighet. De frie syrene er irriterende for slimhinner og i noen grad huden. De nøytrale saltene er derimot lite eller ikke irriterende.

Perfluorerte forbindelser
Perfluorerte forbindelser (PFCs) benyttes i lave konsentrasjoner i rengjøringsmidler som til vindusvask, gulvvask, vokser og bilvaskeprodukter. En undersøkelse i det norske produktregisteret viser at bruken av PFCs i vaskemidler var 20 kg i 2006 (SFT 2007, PFOA i Norge). På tross av at disse stoffene benyttes i lave konsentrasjoner kan utslipp til miljøet være av stor betydning (se B.7.5.2 fluorerte forbindelser).

Optiske hvitemidler
De stoffer som benyttes ser ut til å ha lav akutt giftighet og ingen lokale effekter. Det er heller ikke funnet opplysninger som tyder på at optiske hvitemidler kan føre til skader av arvestoffet, kreft eller reproduksjonskader, men stoffene er ikke alltid tilfredsstillende undersøkt.

Blekeaktivatorer
Tetraacetyletylendiamin (TAED) brukes som blekeaktivator i tekstilvaskemidler i kombinasjon med perborat. Stoffet har lav akutt giftighet, men ser ikke ut til å være tilfredsstillende undersøkt med hensyn til andre mulige skadevirkninger.

Mykgjørere
Mykgjørere av typen dialkyldimetylammoniumklorid er lite undersøkt for mulige langtidseffekter. De fleste mykgjørere av denne typen kan føre til øye- og hudirritasjon. For enkelte foreligger det mulighet for alvorlig øyeskade.

Organiske avfettingsmidler
Det har de senere år vært en reduksjon i bruken av organiske løsemidler, spesielt de som inneholder klorerte organiske forbindelser ut fra at disse kan føre til organskader (lever, nyre, nervesystemet). Som alternativ til organiske løsemidler brukes bl.a. limonen (dipenten) som kan medføre allergi fordi disse relativt raskt oksideres til produkter som er sterkt allergifremkallende.

Bakteriedrepende/desinfiserende komponenter
Triklosan er et mye brukt bakteriedrepende middel, blant annet i kosmetikk og rengjørings­midler. Stoffet kan utgjøre en miljøfare fordi det er bioakkumulerbart og det konsentreres i organismer. Triklosan er lite nedbrytbart. Stoffet kan virke irriterende på hud.  Kombina­sjonen av lite nedbrytbarhet og bakteriedrepende effekt kan føre til utvikling av resistente bakterier, som kan ha alvorlige konsekvenser også for mennesker. Det er dette som er den viktigste innvendingen mot bruk av triklosan. SFT mener at en regulering er nødvendig og ønsker å forby bruken i ulike produkter. Det foregår en diskusjon innen EU.

Risikokarakterisering

Mennesker kan eksponeres for rengjøringsmidler i yrkessammenheng eller ved bruk av en rekke ulike forbrukerprodukter. Bruken av avfettingsprodukter som inneholder de klassiske løsemidler som f. eks trikloreten (TRI) er redusert og i noen grad erstattet av andre løsemidler som limonen. Dette medfører redusert risiko for organskader (lever, nyre, nervesystem), men en mulig øket risiko for allergi – som nevnt foran.

De fleste rengjøringsmidler inneholder kjemikalier som er irriterende eller etsende. Eksponering for disse medfører risiko for etseskader på øyne, hud, svelg og magesekk. Spesielt utsatt er mindre barn selv om det i dag foreligger krav om bruk av barnesikker emballasje for en del produkter. Bortsett fra akutte forgiftninger knyttet til etseskader, er de fleste kjemikaliene som benyttes i rengjøringsmidler av lav akutt giftighet. Det er kun funnet et fåtall stoffer med mulig kreftfremkallende, allergifremkallende, arvestoffskadende eller reproduksjonsskadende egenskaper.

Rengjøringsmidler inneholder imidlertid flere stoffer (alkylfenoletoksilater, ftalater) som er mistenkt for å ha hormonlignende egenskaper. Flourerte forbindelser som PFOS og PFOA ser ut til å være spredd til store deler av miljøet og er påvist i mennesker, fugl og dyr. Man har påvist relativt store mengder av disse i forbindelse med måling av avløpsvann inn og ut av kloakkrenseanlegg (SFT 2008). Langtidsvirkningene er lite kjent, men kjemikalienes svært langsomme nedbrytbarhet i miljøet og det at de kan akkumuleres i biologiske systemer innebærer at de utgjør en potensiell helserisiko. Hvor stor denne kan være avhenger selvsagt av mulige skadevirkninger ved lengre tids eksponering. Det foreligger forslag om helsefareklassifisering av PFOS og PFOA for reproduksjonsskade og kreftfremkallende egenskaper.