Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Miljø og helse - en kunnskapsbase

02. Kjemikalier i tekstiler

Kapitlet Kjemikalier er under revisjon.

Hopp til innhold

Sammendrag

Tekstiler kan inneholde et stort antall kjemikalier fra fremstillingen. Enkelte av disse kan ha iboende helseskadelige egenskaper (kreftfremkallende, fosterskadende, allergifremkallende). Innholdet av disse kjemikaliene i tekstiler er normalt lavt, men kan under visse forhold medføre et problem for de som produserer tekstiler eller anvender dem. Søkelyset har vært rettet mot azofargestoffer, alkylfenoletoksilater, formaldehyd, ftalater, flammehemmere, klororganiske forbindelser, polyfluorerte organiske forbindelser og tungmetaller. For å beskytte dem som håndterer/bruker tekstiler bør produsenter og importører påse at stoffer som utgjør en risiko for menneskers helse ikke finnes i de ferdige tekstilene. Det bør også tilstrebes at kjemikalier med miljøskadelige effekter ikke når det ytre miljøet via tekstiler f. eks ved at stoffene frigis ved vask eller lekker ut fra avfall som lagres i deponier.

Innledning

Tekstiler som er tilgjengelig for forbruker har gjennomgått en rekke kjemiske prosesser før de kommer ut på markedet. Tekstiler behandles med kjemikalier for å oppnå spesielle egenskaper, i forbindelse med farging, slitestyrke, antikrølling, impregnering og brannhemming. Mesteparten av tekstilene som omsettes i Norge er importerte varer. Varer som importeres kan inneholde skadelige kjemikalier som rester av forbudte azofargestoffer, tungmetaller og organiske miljøforurensninger. Bromerte flammehemmere er nesten borte i norskproduserte varer, men kan fremdeles finnes i importerte tekstiler. Farlige kjemikalier som finnes i tekstiler kan tilføres miljøet både under produksjon, når tekstilene brukes, eller etter at de er kastet. Belastningen på helse- og miljø avhenger både av materiale og produksjonsmåte. Noen av de kjemikalier som benyttes er i dyreforsøk vist å være kreftfremkallende, fosterskadelige eller å kunne føre til allergi. Noen av de stoffer som benyttes er tungt nedbrytbare (enkelte bromerte flammehemmere).

I tillegg til kjemikalier som med hensikt er tilsatt  tekstilene finnes også restkjemikalier (fra fremstillingen og rester av bekjempningsmidler for eksempel møll og andre insektmidler). Til den første gruppen hører azo- og reaktive fargestoffer, fosfater og formaldehyd. I den andre gruppen inngår organiske løsningsmidler og biocider. Flere av de kjemikalier som er påvist i tøy (klær og tekstiler) er klassifisert som giftige og mulig kreftfremkallende.

En undersøkelse foretatt av SFT i 2003 viser at importører og forhandlere generelt har liten kunnskap om kjemikalieinnholdet i tekstilene de selger. Det er tatt et initiativ fra tekstilbransjen for å fremme miljøvennlige tekstiler i form av et program kalt ”Tekstilpanelet”. Tekstilpanelet støttes av Miljøverndepartementet og består av representanter fra industri, næringsliv og arbeidsorganisasjoner, forbrukerinteresser, miljøorganisasjoner og myndigheter. Tekstilpanelet har laget en liste over kjemikalier, med helse- og miljøskadelige egenskaper, som brukes ved fremstilling av tekstiler. Listen er tenkt som nyttig informasjon ved produksjon av tekstiler og for profesjonelle innkjøpere spesielt ved import av tekstiler. I tabellen under finnes et lite utdrag fra listen som tekstilpanelet har laget. Resten av listen ligger på hjemmesiden til GRIP. Her er det mulig å få mer opplysninger om listen samt forskrifter og annen relevant informasjon. I teksten som følger tabellen opplyses det om at det i listen er forsøkt satt inn opplysninger om mulige testmetoder samt deres deteksjonsgrenser, men at i denne versjonen av listen må dette ses som veiledning, ikke som kvalitetssikret og korrekt informasjon.

Tabell 3

Eksponering

I prinsippet vil alle være eksponert for kjemikalier i tekstiler. De som er spesielt utsatt er arbeidere i tekstilproduksjon og personell som pakker opp tekstiler i detaljhandelen. Det er sannsynlig at eksponering for kjemikalier fra ytterklær er lavere enn for innerklær og sengetøy. Likeledes er det rimelig å anta at eksponering fra innredningstekstiler er lavere enn fra klær. Eksponering vil hovedsakelig være gjennom huden, men eksponering via innånding kan være av betydning.

Opplysninger om innhold av kjemikalier i tekstiler er oftest mangelfulle. Det er problematisk å måle konsentrasjoner av kjemikalier i tekstiler og å bestemme i hvor stor grad disse frigis fra tekstilene under ulike betingelser. Eksponering av mennesker vil omfatte både arbeidere (produksjon og videreforedling av tekstiler) samt vanlige forbrukere. I tabellen nedenfor følger en oppsummering av antallet deklarasjonspliktige produkter som er meldt inn til Produktregisteret i SFT i perioden 2002 til 2007 fra tekstilproduksjonsbransjen. Utvalget er begrenset til deklarasjoner der bransjen er definert med NACE-kode 17 inklusive undergrupper. NACE er et internasjonalt kodesystem for bransjer, som benyttes innenfor EU, hvor NACE-kode 17 er produksjon av tekstiler. Mengdene er oppgitt som nettomengde i Norge (dvs. produksjon + import + eksport).

Tabell 4

Det ble i 2007 brukt ca. 90 stoffer i tekstiler som er klassifisert i henhold til ”Forskrift om klassifisering og merking mv. av farlige kjemikalier”.  I Sverige ble det i 1997 laget en liste på 200 kjemikalier som antas å finnes i “ferdige” tekstiler. Disse ble inndelt i 6-8 grupper (KEMI, 2/97). Den danske Miljøstyrelsen (Miljøprosjekt 534/2000) antydet i en rapport fra 2000 at potensielt 190 ulike kjemikalier finnes i tekstiler og at det årlige tekstilforbruket per person er på ca. 22 kg. Mengden av kjemikalier som finnes i tekstiler er normalt lav, men kan i visse tilfeller utgjøre problemer for dem som håndterer og benytter tekstiler. Også det ytre miljø kan påvirkes negativt av kjemikalier i tekstiler ved frisetting av kjemikalier ved vask eller dersom tekstilavfall legges i deponier.

Det er grunn til å tro at plantevernmidler og konserveringsmidler kun i et fåtall tilfeller vil finnes i tekstiler som finnes på markedet. Når det gjelder kunstfibre benyttes et stort antall kjemikalier, men for de ”løselige” (utvaskbare) stoffene vil disse i meget liten grad forekomme i de endelige produktene. Kunstfibre kan imidlertid inneholde mindre mengder av kjemiske stoffer som er bundet til selve fiberen, for eksempel tungmetaller. Ved spinning av kunstfibre benyttes spinnoljer for å minske friksjon og slitasje. Disse oljene kan forkomme i sluttproduktet dersom det ikke gjennomgår avsluttende våtbehandling. 

Ved strikking/veving benyttes nåloljer (oftest mineralske) og slettemidler (naturlig stivelse, syntetisk stivelse, f.eks. karboksymetylcellulose og polyvinylalkohol). Det er ikke utenkelig at rester av nåloljer kan forekomme i noen strikkede varer. Når det gjelder forbehandling omfatter det prosesser for å gjøre tekstilvarene egnet til påfølgende farging, trykking og etterbehandling. Bleking innebærer i prinsippet også fjerning av følgestoffer som bomullsvoks, spinneoljer, nåloljer og slettemidler. Ved bleking med optiske blekemidler av naturfibre benyttes oftest stibendisulfonderivater og distyrylbifenyler.

Farging av tekstiler foregår ved at disse påføres eller anbringes i vandige oppløsninger eller dispersjoner av fargestoffer. Fargene fikseres så til fibrene og overskuddfarge fjernes ved avskylling. Eksempler på fargestoffer er:

  • Kromfargestoffer
  • Fluorescerende fargestoffer
  • Naftolfargestoffer
  • Azoforbindelser
  • Azo-metallkomplekser
  • Antrakinonforbindelser
  • Metinforbindelser
  • Stilbenforbindelser
  • Ftalocyaninforbindelser
  • Nitro- og nitrosoforbindelser
  • Pyridonforbindelser
  • Formazanforbindelser
  • Triarylmetanforbindelser
  • Xantinforbindelser
  • Indigoforbindelser
  • Kumarinforbindelser

Hjelpestoffer ved farging kan omfatte en rekke kjemikalier, men i praksis er det kun rester av bærestoffer (for eksempel o-fenylfenol, bifenyl, metylnaftalen, butylbensoat, triklorbensen og diklorbensen) som forekommer i bruksklare tekstiler. Trykking foregår enten med fargestoffer eller pigmenter. Trykking med pigmenter kan deles inn i to grupper: (1) – uorganiske pigmenter (jernoksid, titanoksid, aluminiumspulver, kopper/sinklegeringer og karbonblack) og (2) – organiske pigmenter (azofargestoffer, naftoler, perylentetrakarboksyl, antrakinon, dioksazin, kinakridon og halogenerte kopperftalocyanin-forbindelser). Det benyttes også en rekke hjelpestoffer ved trykking (fortykningsmidler, bindemidler, bløtgjøringsmidler, hydrotrofe stoffer, alkali, reduksjonsmidler ved krypetrykk, emulgatorer og antiskummidler og detergenter til utvasking).

Etterbehandling av tekstiler kan omfatte stivebehandling (for eksempel stivelse, hygroskopiske midler, cellulosederivater, polyvinylforbindelser og polyakrylforbindelser) og bruk av mykgjørere (både anioniske, ikke-ioniske og kationiske mykgjørere som for eksempel sulfonerte eller sulfaterte oljer og, fettsyreaminopolyglykoletere og fettsyreamidpolyglykoletere). Også silikonprodukter, fettsyrekondensasjonsprodukter og kvarternære ammoniumforbindelser, samt fettsyrepolyglykoletere (polymetylsiloksaner) og ftalater (ved belegging av tekstiler med PVC-plast) benyttes som mykgjørere.

Etterbehandling med antikrøllmidler (N-metylolforbindelser, ureaformaldehyd og melaminformaldehyd) fører ofte til at det vil foreligge fri formaldehyd. I Norge er det forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler med et innhold av fri og delvis hydrolysert formaldehyd som overskrider gitte grenseverdier (nærmere beskrevet senere). Ved prosesser som gjør ull vaskbar benyttes en totrinnsbehandling med klorering og polymerbehandling (behandling med polyamid-epiklorhydrin).

Vannbeskyttende impregnering utføres ved å benytte polysiloksaner, voks og parafinemulsjoner. Polyfluorerte organiske forbindelser (eks. perfluoroktansulfonat (PFOS) og perfluorert oktansyre (PFOA)), benyttes både til vann-, fett- og smussavvisning. Når det gjelder bruk av flammehemmere benyttes disse i liten grad i tekstiler, men benyttes i noen grad i f.eks. sengetøy og i arbeidstøy. Antimikrobielle midler (organiske- og uonganiske kopper-, tinn- og sinkforbindelser, aktive sølvioner, kvikksølvforbindelser, penta-/tri-/ og klorfenol, pyretriner/pyretroider og naftalen) benyttes først og fremst i naturfibre.

Det foreligger forbud mot bruk av azofargestoffer som ved omdannelse i kroppen kan danne kreftfremkallende arylaminer.

Helseeffekter og tiltak

Risiko for helseskade er avhengig av hvilke typer kjemikalier det gjelder og hvor mye av kjemikaliet som kan frigjøres fra tekstilet. Risikoen er vurdert å være størst gjennom effekter på huden slik som irritasjon og sensibilisering (allergi), men også luftveisallergi (f.eks. en del bærestoffer og farger, spesielt dispersjonsfarger) kan tenkes å induseres. En spesielt utsatt gruppe er allergikere fordi kjemikaliene kan utløse allergisk reaksjon ved svært lave doser. Potensielt kan det finnes en viss risiko for at enkelte kjemikalier kan føre til systemiske effekter som f.eks. kreft og reproduksjonsskader. En forutsetning for dette er at stoffene har slike egenskaper, men også at de kan frigis og tas opp i kroppen i tilstrekkelig mengde og over tilstrekkelig lang tid. I de neste avsnittene diskuteres noen grupper av helseskadelige kjemikalier som finnes i tekstiler og tiltak som er satt i verk for å redusere bruken av disse kjemikaliene.

Azofargestoffer

Disse fargestoffene kan brytes ned til arylaminer, dels i kroppen og dels rent kjemisk. Noen arylaminer er vist å være kreftfremkallende, et velkjent eksempel er bensidin. Imidlertid er flere azofargestoffer ikke basert på kreftfremkallende arylaminer. Arylaminer kan også gi hudallergi, irritere øynene, være giftige/meget giftige ved innånding og svelging eller ved hudkontakt. Azofargestoffer benyttes hovedsakelig til farging av ull, men også i noen grad til farging av andre tekstiltyper.

Direktivet 2002/61/EU om azofargestoffer gjelder tekstil- og lærvarer som kan komme i langvarig kontakt med hud og munnhuler og har vært gjeldene fra 2003.

Produkt­forskriften sier at det er forbudt å produsere, importere, eksportere eller omsette tekstil- og lærvarer som inneholder azofargestoffer som kan brytes ned til en gitt gruppe aromatiske aminene (arylaminer). I perioden 2005 til 2007 gjennomførte SFT og 7 andre europeiske land en kontroll av forbudte azofargestoffer i barnetekstiler og barnesko (EurAzo 2005-2007). Det ble analysert 40 produkter (bl.a. undertøy, nattøy, sengetøy, sko og hansker), og det ble ikke funnet forbudte azofargestoffer i noen av produktene.

Flammehemmere

En lang rekke flammehemmere finnes på markedet (se også kapittel B.7.4 Flammehemmere (brannreduserende kjemikalier). Nedenfor omtales noen av de flammehemmere som benyttes i tekstiler. Det er ikke lov å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler som er ment å komme i kontakt med huden og som inneholder tris(2,3-dibrompropyl)fosfat, tris(1-aziridinyl)fosfinoksid og polybromerte bifenyler (PBB).

  • Kaliumheksafluorzirkonat - Stoffet anses å være giftig ved innånding og svelging, irriterende for øyne og hud og helseskadelig ved hudkontakt.
  • Kaliumheksafluortitanat - Stoffet anses å være helseskadelig ved svelging og kan føre til irritasjon av luftveiene ved innånding.
  • Klorparafiner - I denne gruppen inngår klorparafiner med 10-30 karbonatomer og med et klorinnhold på
    40-70  % . Denne gruppen kjemikalier har gjennomgående lav akutt giftighet. Kort- og mellomkjedete klorparafiner fører til hud- og øyeirritasjon hos forsøksdyr, men ingen slike effekter er rapportert hos mennesker. Lever, nyrer og skjoldbruskkjertel er vist å være målorganer for skadevirkninger i forsøksdyr. Ved høye doser (av kortkjedete stoffer) i forsøksdyr er det påvist strukturelle og funksjonelle endringer og svulster, mens langkjedete stoffer har gitt lymfekreft og svulster i binyrer. Den totale bruken av kortkjedete klorparafiner er sterk redusert de senere år.

Formaldehyd og formaldehydharpikser

Eksponering for formaldehyd kan lede til akutte forgiftninger og kontaktallergi. Formaldehyd representerer ingen kreftrisiko ved eksponering for tekstiler. Ureaformaldehyd vurderes å ha lav akutt toksisitet hos forsøksdyr. Hos mennesker er det vist hudirritasjon og stoffet kan føre til hudsensibilisering. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler med et innhold av fri og delvis hydrolysert formaldehyd som overskrider følgende grenseverdier:

  • Tekstiler for barn under to år: 30 mg/kg tekstil
  • Tekstiler som normalt kommer i direkte kontakt med hud: 100 mg/kg tekstil
  • Tekstiler som normalt ikke kommer i direkte kontakt med hud: 300 mg/kg tekstil

For tekstilprodukter som er merket med en forbrukerveiledning som anbefaler å vaske tekstilene før bruk, gjelder grenseverdiene for formaldehyd etter at tekstilene er vasket ifølge anvisningen.

Ftalater

Det finnes en rekke ulike ftalater som benyttes i tekstiler som bærestoffer ved farging og som mykgjørere i produksjon av syntetiske fibre. Den akutte giftigheten av ftalater er gjennomgående lav i forsøksdyr. Dyrestudier har vist at ftalater i høye doser kan forårsake skader på lever, nyrer, testikler og sentralnervesystemet. Det finnes også rapporter på at enkelte ftalater er vist å føre til skader på reproduksjon hos forsøksdyr. Det er lite sannsynlig at ftalater kan føre til kreft hos mennesker. Det er innført forbud mot bruk av noen ftalater i produkter beregnet til barn (se kapittel B.7.8 Mykgjørere - ftalater).

Impregneringsmidler (polyfluorerte organiske forbindelser og silikoner)

Disse stoffene omfatter følgende:

  • Lineære polydimetylsiloksilaner, antas å ha lav toksisitet
  • Polyfluorerte organiske forbindelser (eks. perfluoroktansulfonat (PFOS) og perfluorert oktansyre (PFOA)), benyttes for å gjøre tekstiler, vann-, olje- og skittavvisende (se kapittel B.7.4.3 Eksponering, Fluorerte forbindelser). Både PFOS og PFOA er helseskadelige ved gjentatt eksponering og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Det foreligger også studier som viser at stoffene kan være kreftfremkallende. I henhold til produktforskriften er det forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette impregneringsmidler som inneholder 0,005 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser. Fra juli 2007 ble det forbudt å produsere eller omsette tekstiler eller andre belagte materialer hvis mengden PFOS/PFOS-relaterte forbindelser overstiger 1 mikrogram per kvadratmeter 

I 2000 gjennomførte den danske Miljøstyrelsen en kartlegging av kjemikalier i tekstiler. I tabellen under finnes et sammendrag fra denne rapporten om helseeffekter av kjemikalier som er påvist i tekstiler. Som nevnt over er det de senere årene innført restriksjoner i bruk av flere av de mest betenkelige stoffene i denne tabellen, f.eks. noen ftalater (bla DEHP) i tekstiler til barn, nonylfenol/nonylfenol-etoksilat og en del azofargestoffer.

 Tabell 5