Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Organisatoriske aspekter»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Organisatoriske aspekter

Organisatoriske aspekter

Kapittelet om organisering i en metodevurdering skal utrede hvordan implementering av en metode vil påvirke allokering og organisering av ulike typer av ressurser, strukturer og prosesser i helsetjenesten. 

Kapittelet om organisering i en metodevurdering skal utrede hvordan implementering av en metode vil påvirke allokering og organisering av ulike typer av ressurser, strukturer og prosesser i helsetjenesten. 


Hvilke aspekter vurderer vi? 

Kapittelet om organisering i en metodevurdering skal utrede hvordan implementering av en metode vil påvirke allokering og organisering av ulike typer av ressurser, strukturer og prosesser i helsetjenesten. Disse er stort sett knyttet til materiell og utstyr, lokaler og infrastruktur, helsepersonell og kompetanse, og pasienter og pårørende. Ofte vurderer vi hvordan metoden påvirker arbeidsprosesser, pasientforløp, sentralisering versus desentralisering, og transport. I tillegg kan det være aktuelt å vurdere hvordan metoden påvirker kommunikasjon, samarbeid og ledelsesstrukturer, hvordan disse eventuelt kan påvirke kvalitet, kapasitet og bærekraftighet, samt om metoden er akseptert generelt sett. Videre kan ulike interessenter (stakeholdere), i tillegg til helsepersonell og pasienter, som for eksempel beslutningstakerne, helseforetakene og produsentene, ha ulike forventninger til metoden. 

Selv om det vil variere fra metode til metode om hvilke organisatoriske aspekter metoden berører, vil temaene som oftest være knyttet til: 

  • Leveranse av helsetjenestene 
  • Struktur av helsetjenesten 
  • Prosessrelaterte kostnader 
  • Styring og ledelse 
  • Kultur og holdninger 

En utfordring knyttet til vurdering av organisatoriske aspekter er at helsesystemets prosesser og strukturer er komplekse, og vurderingen blir dermed mer komplisert jo mer metoden er avhengig av disse prosessene og strukturene. Videre, siden organisering er knyttet til lokale forhold, kan ikke nødvendigvis informasjonen overføres mellom ulike kontekster, som for eksempel helseforetak, regioner eller land. 

Hvordan går vi fram? 

Når vi skal vurdere organisatoriske aspekter i våre metodevurderinger beskriver vi hvordan dagens praksis knyttet til metoden er organisert før vi tar for oss de organisatoriske konsekvensene ved å innføre den nye metoden.  

Hva bør avklares før vi setter i gang med organiseringskapittelet? 

Det er viktig å avklare på forhånd hvilke temaer som skal inngå i vurderingen av organisatoriske aspekter og hvilke spørsmål rundt organisering vi skal besvare. Det kan dessuten være nyttig å vite om det er uenighet i fagmiljøene eller mellom ulike helseforetak eller regioner. Det kan for eksempel være nyttig å avklare om: 

  • vi skal gjøre en utredning for hele behandlingsforløpet metoden er del av med hensyn til organisering eller akkurat bare det som berører den spesifikke metoden. 
  • vi skal finne ut av hvordan metoden påvirker nåværende behandlingstilbud, og i så fall om det trengs en kartlegging av dagens behandlingstilbud. 
  • innføring av den nye metoden innebærer endret bruk eller utfasing av en eksisterende metode, og videre, om det i så fall vil endre bruk av andre metoder. 
  • vi skal foreslå scenarier for organisering i Norge (for eksempel ett nasjonalt behandlingssenter senter versus flere regionale i landet). 
  • metoden er avhengig av transportinfrastruktur, og så fall, om det skal utredes. 
  • det er et spesifikt organisatorisk nivå eller flere nivåer det skal utredes for (for eksempel nasjonalt, regionalt eller lokalt). 

Videre bør vi avtale på forhånd hvor detaljert vurderingen av organisatoriske aspekter skal være. For eksempel kan det ofte være tilstrekkelig med bare å vise til behov for spesialkompetanse, mens i andre tilfeller må vi finne informasjon om antall personell (eventuelt beregne selv) og hvilke spesifikke kompetanser som trengs i et behandlingsteam. Det kan være nyttig å vite om det er uenighet i fagmiljøene om hvordan dagens behandling er organisert eller hvordan metoden er tenkt organisert i fremtiden, og om det eventuelt er forskjellige oppfatninger mellom ulike helseforetak eller helseregioner.  

For å unngå unødvendig dobbeltarbeid spør vi fagekspertene om det allerede finnes utredninger som er gjort med hensyn til organisering av metoden i Norge. Det kan for eksempel allerede ha vært gjort utredninger i enkelte regionale helseforetak, men ikke på nasjonalt nivå. Men det er viktig å ha i mente at disse ofte er kontekstspesifikke, og at overførbarheten derfor kan være begrenset. Likeledes kan det være nyttig å undersøke om noen andre nordiske land eller land det er naturlig å sammenligne seg med allerede har gjort utredninger om organisatoriske aspekter knyttet til metoden. Vi kan spare mye tid og arbeid hvis det er tilfellet, selv om ikke alt nødvendigvis er direkte overførbart. 

Ved prosjektstart anbefaler vi at arbeidet med vurdering av organisatoriske aspekter koordineres med den helseøkonomiske evalueringen i metodevurderingen. Informasjon og data fra den organisatoriske delen er som oftest høyst relevant for den økonomiske analysen og kan inngå direkte som parametere. Derfor kan det være nyttig å starte med organiseringskapittelet tidlig i prosjektet. 

Informasjonskilder 

Fagekspertene er hovedkilden til informasjon for dette kapittelet. Det kan også være viktig med innspill fra brukere om deres erfaringer og/eller utfordringer. Ellers kan fagekspertene som regel også henvise til andre i fagmiljøet eller helsepersonell, og eventuelt brukere som har kunnskap om hvordan behandlingen organiseres. I enkelte tilfeller, som for eksempel dersom det er ulik praksis i landet, kan det være hensiktsmessig å utarbeide et enkelt spørreskjema som kan sendes ut til forskjellige helsepersonell og brukere. Ellers kan det være nyttig å søke i relevante retningslinjer, prosedyrer, registre, statistikk eller annen dokumentasjon knyttet til bruk av metoden.  

Forslag til mulig inndeling og aktuelle spørsmål 

Organisering av dagens tilbud/praksis: 

  1. For hvilke pasienter er metoden aktuell for? Hva er omfanget av helseproblemet? Hvor mange personer er metoden aktuell for (pasientgrunnlaget) og hvordan velges disse? Hvordan vil pasientgrunnlaget utvikle seg over tid?  
  2. Hvilke(t) behandlingstilbud får pasientene i dag? (her kan vi eventuelt skissere behandlingskjeden fra sykdomsdebut frem til behandling og videre oppfølging).  
  3. Er det noen spesifikke faktorer knyttet til den aktuelle sykdommen som er viktige med tanke på organisatoriske forhold? Tidsaspekter (for eksempel akutt versus kroniske sykdommer), spisskompetanse hos helsepersonellet, tverrfaglighet, osv.? 
  4. Hvordan er behandlingstilbudet organisert i dag? Er det sentralisert eller desentralisert? Hvordan er ansvar for diagnostisering, behandling og oppfølgning av pasientene fordelt mellom de forskjellige aktørene i helsetjenesten?  
  5. Hvilke ressurser (utstyr, infrastruktur, kompetanse, osv.) som er aktuelle for den nye metoden er allerede på plass? Hva er nåværende kapasitet og kapasitet som vil trenges dersom metoden innføres? 

    Organisatoriske konsekvenser ved implementering av metoden:  

  6. Hvordan vil innføring av metoden påvirke pasientgrunnlaget? Kan andre/nye pasientgrupper bli aktuelle for metoden? I så fall, hvordan vil det påvirke organiseringen?  
  7. Hvordan vil pasientgrunnlaget utvikle seg over tid etter innføring av metoden?   
  8. Hvordan vil pasientforløpet påvirkes? Vil innføring av metoden endre klinisk praksis? Vil metoden erstatte (utfase) eller komme i tillegg til andre eksisterende metoder? (her kan vi eventuelt beskrive interaksjonen mellom metoden og eksisterende metoder) 
  9. Hvordan vil implementering av metoden organiseres (sentralisering vs. desentralisering)? (her er ikke hensikten å finne på løsninger, men å vurdere fordeler og ulemper med ulike løsninger)  
  10. Vil innføring av metoden påvirke tilgang til behandling? Vil det bli geografiske forskjeller? 
  11. Endres eller påvirkes forhold, kommunikasjon eller samarbeid mellom forskjellige organisasjoner innen helse- og omsorgstjenestene? Påvirkes helsetjenesten som helhet?  
  12. Hvordan vil andre avdelinger eller servicefunksjoner i spesialisthelsetjenesten eventuelt bli påvirket ved innføring av metoden?  
  13. Hvordan vil innføring av metoden eventuelt føre til endring av pasientstrømmer mellom sykehus og helseregioner?  
  14. Hvordan vil innføring av metoden eventuelt påvirke samarbeidet med primærhelsetjenesten? Vil behovet for oppfølging i sykehus og/eller primærhelsetjeneste endres?  
  15. Vil innføring av metoden kreve særskilte behov for investering i nytt utstyr?  
  16. Vil innføring av metoden kreve særskilte behov for nye ansettelser eller/og kompetanseheving av personalet?  
  17. Vil innføring av metoden kreve særskilte behov for (ny) informasjon og brukermedvirkning? 
  18. Vil innføring av metoden føre til endring av det som forventes av pasient/pårørende i forbindelse med behandlingen (f.eks. kanskje opplæring for pasient/pårørende, ev. endring i tidsbruk for behandling, reisevei osv.)?   
  19. Vil det ved innføring av metoden være behov for endringer relatert til arbeidstid, bemanning, arbeidsmiljø/sikkerhet e.l.?   
  20. Hvordan påvirker metoden dagens arbeidsprosesser? Vil nye prosesser trengs?  
  21. Hvordan påvirker metoden kommunikasjon, samarbeid og lederstruktur innad i helseorganisasjonen(e) eller sykehuset som har ansvar for behandlingen ved bruk av metoden?  
  22. Finnes det lokaler som er egnet til bruk for gjennomføring av metoden, eller er det behov for bygningsmessige endringer? I så fall, hvilke? 
  23. På hvilken måte vil kvalitetssikring og overvåking av den nye metoden være organisert? 

Kilder:

Bakgrunnsinformasjon, forslag til organisatoriske aspekter som kan vurderes, samt aktuelle spørsmål er tilpasset fra EUnetHTA HTA Core Model ® (1). 

Referanser

  1. EUnetHTA Joint Action 2, Work Package 8. HTA Core Model ® version 3.0. 2016. Tilgjengelig fra: https://eunethta.eu/wp-content/uploads/2018/03/HTACoreModel3.0-1.pdf