Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Kunnskapsoppsummeringer ved FHI»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Kunnskapsoppsummeringer ved FHI

Kunnskapsoppsummeringer ved FHI

Ved Folkehelseinstituttet utarbeider vi ulike typer kunnskapsoppsummeringer avhengig av problemstilling, hva oppsummeringen skal brukes til og tids- og ressursrammene for arbeidet.

Ved Folkehelseinstituttet utarbeider vi ulike typer kunnskapsoppsummeringer avhengig av problemstilling, hva oppsummeringen skal brukes til og tids- og ressursrammene for arbeidet.


Per i dag utarbeider vi følgende typer kunnskapsoppsummeringer:  

Systematiske oversikter 

  • Systematiske oversikter over primærstudier  
  • Oversikter over oversikter  
  • Hurtigoversikter 

Metodevurderinger 

  • Fullstendige metodevurderinger (health technology assessment – HTA)  
  • Forenklede metodevurderinger 
  • Hurtige metodevurderinger 

Forskningskartlegginger 

  • Systematiske kartleggingsoversikter 
  • Forskningskart 
  • Systematiske litteratursøk med sortering 

Forskningsomtaler 

  • Omtaler av oversikter 
  • Metodevarsler  

Pålitelige kunnskapsoppsummeringer er utarbeidet på en systematisk og transparent måte. Det skal være mulig for andre å etterprøve og kritisere våre metoder, resultater og konklusjoner. Derfor bruker vi eksplisitte og forhåndsdefinerte metoder når vi innhenter, vurderer og sammenfatter forskningsresultater. Vi baserer metodene våre på internasjonalt anerkjente retningslinjer for oppsummert forskning, som:

 Følgende elementer inngår i de fleste av våre kunnskapsoppsummeringer: 

  • publisert prosjektplan (protokoll) 
  • klar tittel og formål  
  • omfattende og referert søkestrategi etter litteratur  
  • klare kriterier for inklusjon og eksklusjon av studier 
  • beskrivelse av de inkluderte studiene 

I tillegg har noen kunnskapsoppsummeringer følgende elementer: 

  • vurdering av risiko for systematiske skjevheter i inkluderte studier 
  • sammenstilling av resultatene fra de inkluderte studiene  
  • vurdering av tillit til resultatene 
  • helseøkonomiske analyser 
  • andre analyser/vurderinger 

Tabell 1 viser hvilke trinn som inngår i de ulike kunnskapsoppsummeringene:

Tabell 1: Oversikt over trinn som inngår (+), kan inngå (?) og ikke inngår () i de ulike kunnskapsoppsummeringene  
 Trinn 

Systematiske oversikter 

Systematiske kartlegginger 

Metodevurderinger 

OOP 

OOO 

HO 

KO 

FK 

LMS 

FullMV 

ForMV 

HMV 

Prosjektplan 

+ 

+ 

? 

+ 

+ 

? 

+ 

+ 

? 

Tydelig forskningsspørsmål 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

Klare inklusjons- og eksklusjonskriterier 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

Systematiske litteratursøk 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

? 

Systematisk utvelgelse av studier  

+ 

+ 

? 

+ 

+ 

? 

+ 

+ 

? 

Vurdering av risiko for systematiske skjevheter 

+ 

+ 

? 

? 

? 

 

+ 

? 

+ 

Datauthenting 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

 

+ 

? 

? 

Beskrivelse av inkluderte studier 

+ 

+ 

+ 

+ 

 

? 

+ 

+ 

+ 

Sortering av inkluderte studier 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

? 

(Meta)analyser  

? 

? 

? 

 

 

 

? 

? 

? 

Sammenstilling av resultater  

+ 

+ 

+ 

+ 

+ 

 

+ 

+ 

+ 

Vurdering av tillit til resultatene  

+ 

+ 

? 

 

? 

 

+ 

? 

+ 

Helseøkonomisk evaluering 

 

 

 

 

 

 

+ 

? 

+ 

Etiske aspekter 

 

 

 

 

 

 

? 

? 

 

Organisatoriske aspekter 

 

 

 

 

 

 

? 

? 

? 

Brukerperspektiv og sosiale forhold 

 

 

 

 

 

 

? 

? 

? 

Juridiske aspekter 

 

 

 

 

 

 

? 

? 

 

OOP=oversikter over primærstudier; OOO=oversikter over oversikter; HO=hurtigoversikter; KO=kartleggingsoversikter; FK=forskningskart; LMS=litteratursøk med sortering; FullMV=fullstendige metodevurderinger; ForMV=forenklede metodevurderinger; HMV=hurtige metodevurderinger 

Systematiske oversikter

Systematiske oversikter har som hensikt å svare på ett eller flere spesifikke forskningsspørsmål. Forfattere av systematiske oversikter bruker en systematisk og tydelig framgangsmåte for å finne, velge ut, vurdere og oppsummere all forskning om forskningsspørsmålet (1). Metodikken bak systematiske oversikter tar sikte på å redusere risiko for systematiske skjevheter i utførelsen og resultatene ved å benytte eksplisitte og systematiske metoder, og slike oversikter gir dermed mer pålitelige funn som kan bidra til velinformerte beslutninger.  

Systematiske oversikter har:  

  • en publisert prosjektplan (protokoll) 
  • et tydelig formål og en klar tittel 
  • klare inklusjons- og eksklusjonskriterier for studier  
  • et systematisk litteratursøk  
  • vurdering av risiko for systematiske skjevheter i inkluderte studier 
  • en systematisk presentasjon og sammenstilling av resultatene i de inkluderte studiene 

Systematiske oversikter kan brukes til å:  

  • gi en oversikt over et bestemt forskningsspørsmål 
  • bidra til å informere anbefalinger eller beslutninger om tiltak 
  • vise om det mangler forskning, og hva slags forskning det eventuelt er behov for  

Systematiske oversikter over primærstudier om ulike forskningsspørsmål 

I helsetjenesten har vi seks ulike typer kjernespørsmål, og det er spørsmål om:  

  1. effekt 
  2. forekomst 
  3. årsak 
  4. diagnostikk 
  5. prognose 
  6. erfaringer og holdninger 

Vi kan utarbeide systematiske oversikter for alle disse kjernespørsmålene, men vi har mest erfaring med å svare på effektspørsmål. De ulike kjernespørsmålene krever litt forskjellig metodikk i oppsummeringsprosessen. Dette gjelder hovedsakelig dataanalyser, vurderinger av risiko for systematiske skjevheter, sammenstilling av resultatene og vurdering av tillitt til resultatene. 

Tidsaspektet for gjennomføring av en systematisk oversikt er ca. 6-12 måneder fra problemstillingen er presisert. 

Oversikter over oversikter 

En oversikt over oversikter er en systematisk oversikt over et bredt forskningsspørsmål der det fins systematiske oversikter som dekker hele eller deler av problemstillingen. Det kan være aktuelt å utføre en oversikt over oversikter når vi har gode grunner til å anta at det fins flere pålitelige og oppdaterte systematiske oversikter som dekker spørsmålet. 

For effektspørsmål er det mest aktuelt å velge en oversikt over oversikter når problemstillingen har: 

  1. én populasjon og flere tiltak 
  2. flere populasjoner og ett tiltak  
  3. én populasjon og ett tiltak, men flere utfallsmål 
  4. flere populasjoner og flere tiltak 

Hurtigoversikter 

En hurtigoversikt er en systematisk oversikt som baserer seg på en forenklet metodikk. Den kan være en oversikt over primærstudier eller oversikter, og handle om de samme forskningsspørsmålene. En slik oversikt utarbeides vanligvis kun når det er behov for en svært rask leveranse. For å utføre oversikten innen kort tid vil vi f.eks. kunne definere en smalere problemstilling, bruke en mindre omfattende søkestrategi, utelate uavhengige, parvise vurderinger av inklusjon, utelate gradering av vår tillit til dokumentasjonen, eller kun narrativt beskrive de viktigste resultatene. 

Metodevurderinger  

En metodevurdering (health technology assessment, HTA) er en systematisk vurdering av kunnskapsgrunnlaget for en metode. Dette innebærer vanligvis vurdering av klinisk effekt og sikkerhet, samt helseøkonomisk evaluering. En metodevurdering kan også inneholde vurderinger av andre konsekvenser ved å innføre en ny metode eller endre praksis. Dette kan være vurderinger av organisatoriske, sosiale, etiske og juridiske konsekvenser for pasient/bruker, helsetjenesten og/eller samfunnet. Hensikten er å være grunnlag for beslutninger om bruk, innføring og utfasing av metoder og å fremme et rettferdig og effektivt helsevesen av høy kvalitet. I Norge tas beslutningene ut fra tre prioriteringskriterier: nytte, ressursbruk og alvorlighet. Disse skal vurderes samlet og veies mot hverandre. Skjønnsmessige vurderinger inngår også i beslutningstakernes totalvurdering av metoder (3). Metodevurderingene bidrar til å belyse hvordan ulike metoder svarer ut prioriteringskriteriene. De gir ingen egen anbefaling om metodene som vurderes bør innføres i helsetjenesten, men brukes som beslutningsgrunnlag.  

Metoder (health technologies) er i denne sammenhengen tiltak for å forebygge, diagnostisere eller behandle medisinske tilstander, fremme helse, gi rehabilitering eller organisere helsetjenester. Eksempler på metoder er legemidler, medisinsk utstyr, medisinske og kirurgiske prosedyrer og diagnostiske tester.  

Metodevurderinger er en tverrfaglig prosess som bruker eksplisitte metoder for å belyse verdien av en metode ved ulike faser av en metodes livssyklus. Dette kan være enten ved godkjenning eller markedsføringstillatelse, når en metode har vært i bruk en tid, eller senere ved spørsmål om eventuell utfasing eller revurdering av bruk. Prosessen er formell, systematisk og åpen, og bruker anerkjente metoder for å vurdere den beste tilgjengelige dokumentasjonen (4). Kliniske eksperter og brukerrepresentanter inviteres til å delta i arbeidet med metodevurderinger for å sikre at de er relevante, ved at de blant annet gir innsikt i klinisk praksis og sykdommen/tilstanden, og gir innspill om hvilke utfall som er viktige for pasientene. 

Metodevurderinger fra FHI omfatter et kunnskapsgrunnlag for effekt og sikkerhet (systematisk oversikt eller en systematisk forskningskartlegging), og som regel også en helseøkonomisk evaluering. Hensikten med helseøkonomiske evalueringer er å gi bedre informasjonsgrunnlag for beslutninger som bidrar til mest mulig effektiv bruk av helsesektorens ressurser. En helseøkonomisk evaluering er en sammenlignende analyse av behandlingsmetoder hvor man vurderer både kostnader og konsekvenser. 

Fullstendige metodevurderinger 

I en fullstendig metodevurdering gjør vi en omfattende systematisk vurdering av en ny eller etablert metode der vi vurderer både effekt og sikkerhet, gjør en helseøkonomisk evaluering, og belyser brukerperspektivet. Vi kan også gjøre vurderinger av etiske, organisatoriske, sosiale og juridiske aspekter ved metoden. Ved fullstendige metodevurderinger er det FHI som søker etter dokumentasjon, sammenstiller dokumentasjonen og gjør nødvendige analyser. Fullstendige metodevurderinger brukes ofte for å vurdere metoder eller behandlingsalternativer som har vært i bruk en tid, og når det er flere metoder som sammenlignes. Tidshorisonten for gjennomføring av en fullstendig metodevurdering er cirka 6–12 måneder fra problemstilling er presisert og fageksperter til oppdraget er rekruttert. 

For mer informasjon om hvordan vi utarbeider fullstendige metodevurderinger, se kapittel om metodevurdering.

Hurtige metodevurderinger 

En hurtig metodevurdering (single technology assessment) er en kunnskapsoppsummering med fokus på effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av en metode der produsenten har ansvar for å sende inn dokumentasjon og utarbeide nødvendige analyser. FHI vurderer den innsendte dokumentasjonen, etterspør tilleggsinformasjon ved behov, og utarbeider metodevurderingsrapporten innenfor en frist på 180 dager fra vi har mottatt en tilfredsstillende dokumentasjonspakke.  

Det er Legemiddelverket som har ansvar for å gjennomføre hurtige metodevurderinger av legemidler, mens FHI utfører fullstendige metodevurderinger på legemidler i tillegg til hurtige metodevurderinger på metoder som ikke er legemidler.  

Forenklede metodevurderinger 

Når det ikke er behov for eller mulighet til en omfattende vurdering av en metode, kan FHI få i oppdrag å utføre forenklete metodevurderinger. Disse har ulike løp og kan inneholde1: 

A. Effekt, sikkerhet og helseøkonomi (beslutningsstøtte)

B. Effekt og sikkerhet (beslutningsstøtte) 

C. Helseøkonomi (beslutningsstøtte) 

D. Kartlegging (bestillingsstøtte) 

Forenklede metodevurderinger kan fungere som støtte for beslutninger (type A-C), eller for å avklare om det er aktuelt å gi oppdrag om en metodevurdering (type D). Innholdet, omfanget og tilnærmingen i disse metodevurderingene kan variere fra formidlinger til mer omfattende produkter. Avhengig av type og omfang, er leveringstiden 30–180 dager fra problemstilling er presisert og fageksperter er rekruttert. 

For mer informasjon om de ulike metodevurderingsproduktene, se FHIs produktportefølje.

Forskningskartlegging 

Forskningskartlegginger bruker ulike framgangsmåter for å finne og presentere forskning om ett eller flere, smale eller brede forskningsspørsmål. Vi leverer tre typer forskningskartlegginger: systematiske kartleggingsoversikter, forskningskart og systematiske litteratursøk med sortering. 

Systematisk kartleggingsoversikt  

En kartleggingsoversikt (engelsk: scoping review) er en type kunnskapsoppsummering som kartlegger og narrativt beskriver eksisterende litteratur- eller forskningsgrunnlag på et bestemt temaområde. En slik oversikt er utarbeidet på en vitenskapelig, systematisk og transparent måte, og det skal være mulig for andre å etterprøve og kritisere metoder, resultater og konklusjoner. En kartleggingsoversikt har som mål å besvare et bredt forskningsspørsmål og beskrive den foreliggende forskningen på et spesifikt felt (5;6). Kartleggingsoversikter kan også ha som mål å belyse komplekse konsepter, avgjøre om det er hensiktsmessig å utføre en systematisk oversikt om et avgrenset spørsmål (f.eks. effekt) og avdekke forskningshull (5). En slik oversikt inkluderer ikke analyser eller synteser av studienes forskningsresultater, eller vurdering av tillit til den samlede dokumentasjonen, og er følgelig ikke egnet til å gi klart svar på for eksempel spørsmål om effekt av et tiltak eller erfaringer med et tiltak (7). 

Kartleggingsoversikter har gjerne flere (under-)spørsmål fordi hensikten er å få oversikt over et forskningsfelt. Med en kartleggingsoversikt identifiserer, kartlegger og presenterer forskerne beskrivende informasjon om de inkluderte studiene/publikasjonene, som hvor de er utført, hvilke studiedesign de har, karakteristika ved studiedeltakerne, hva de har undersøkt og hvilke resultater de finner. Det fins flere internasjonale beskrivelser av metoder for å gjennomføre (5-7) samt rapportere (8) kartleggingsoversikter. De anbefalte trinnene er å:   

  1. definere og tilpasse målene og spørsmålene  
  2. utvikle og tilpasse inklusjon- og eksklusjonskriteriene med målene og spørsmålene  
  3. beskrive den planlagte tilnærmingen til litteratursøk og valg av litteratur  
  4. søke etter litteratur  
  5. velge ut litteratur i henhold til inklusjons- og eksklusjonskriteriene  
  6. hente ut data fra inkluderte studier/publikasjoner 
  7. kartlegge kunnskapsgrunnlaget  
  8. oppsummere kunnskapsgrunnlaget med hensyn til målene og spørsmålene (7). 

Formålet med en systematisk kartleggingsoversikt er å: 

  • identifisere og beskrive omfang og kjennetegn ved litteraturen som fins om et spesifikt tema (f.eks. hva slags studier som er utført, populasjoner som er studert, utfall som er målt osv.) 
  • sammenfatte og formidle forskning om et spesifikt tema  
  • avdekke kunnskapshull og vise vei for videre forskning 
  • bidra til å avgjøre om det er hensiktsmessig å utføre en systematisk oversikt på (deler av) spørsmålet (5;6) 

Forskningskart 

Et forskningskart synliggjør den tilgjengelige forskningen som gjelder et spesifikt, bredere forskningsspørsmål. Denne typen forskningskartlegging egner seg særlig godt til å identifisere kunnskapshull, da den forutsetter et forhåndsbestemt konseptuelt rammeverk for hvilke(t) forskningstema og hvilke typer forskningsdesign som skal kartlegges. Metoden innebærer systematiske litteratursøk, utvelgelse av studier basert på forhåndsbestemte inklusjons- og eksklusjonskriterier og koding av inkluderte studier innenfor et forhåndsbestemt rammeverk. I noen tilfeller vurderer vi også risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Vi støtter oss på Campbell Collaborations retningslinjer når vi utarbeider forskningskart (9). 

Det endelige produktet består av en rapport som framstiller de inkluderte studiene i tabeller og diagrammer ledsaget av forklarende tekst om forekomsten av forskningsbasert dokumentasjon og kunnskapshull for prosjektets tema. I tillegg publiserer vi ofte selve forskningskartet på den digitale, interaktive formidlingsplattformen EPPI-Mapper (10). Det digitale forskningskartet illustrerer forekomsten av studier som handler om de ulike hoved- og underkategoriene i en matrise. Brukerne av matrisen kan velge en gitt kombinasjon av kategorier, og få opp en referanseliste med studier som er kodet med de aktuelle kategoriene. I tillegg vil brukerne kunne filtrere forskningskartet på de forhåndsbestemte filtreringsvariablene. 

Systematisk litteratursøk med sortering 

Et systematisk litteratursøk med sortering er en oversikt over et klart definert, men bredt forskningsspørsmål, som gir en sortert liste over relevant forskningslitteratur. Metoden ved systematisk litteratursøk med sortering er mindre omfattende enn for de fleste andre oversiktene i vår portefølje. Vi vurderer vanligvis inklusjon- og eksklusjon på grunnlag av titler og sammendrag, og sorterer relevant litteratur i kategorier eller temaer for å vise hvilken forskning som fins om spørsmålet. 

Litteratursøk med sortering er et godt utgangspunkt før en mer presis bestilling av en systematisk oversikt eller en metodevurdering. 

Formålet med et systematisk litteratursøk med sortering er å: 

  • gi en sortert liste over forskningslitteraturen om et forskningsspørsmål 
  • vise hva som fins og ikke fins av forskning om spørsmålet 
  • vise hvorvidt/hvor det mangler forskning, og eventuelt hva slags forskning som mangler 
  • bidra til å avgjøre om det er hensiktsmessig å utarbeide en systematisk oversikt  

Forskningsomtaler 

I noen tilfeller er det mest aktuelt at vi nøyer oss med enkle omtaler av eksisterende oppsummert forskning eller av kliniske metoder. Til slike formål har vi produktene omtaler av systematisk oversikt og metodevarsler. 

Omtale av systematisk oversikt 

En omtale av en systematisk oversikt er en kort (1-3 sider) beskrivelse og GRADE vurdering av systematiske oversikter utarbeidet av andre. Den kan inneholde tilleggsopplysninger om norske forhold. 

Omtaler presenterer gjerne systematiske oversikter utgitt av Cochrane eller Campbell Collaboration, men også relevante metodevurderinger eller oversikter som er publisert av andre.  

Omtaler er nyttige fordi Folkehelseinstituttet kun kan besvare en liten del av alle spørsmål som eiere, utøvere og brukere av norsk helsetjeneste ønsker svar på ved hjelp av oppsummert forskning. Dessuten er det lite hensiktsmessig å bruke ressurser på å utarbeide en ny systematisk oversikt, hvis vi finner en god og oppdatert systematisk oversikt over spørsmålet som vi skal vurdere. Da er det bedre å formidle en allerede eksisterende oversikt fra en av våre internasjonale samarbeidspartnere.  

Omtalene blir gjennomgått av norske fagfolk på området før publisering. Vi publiserer våre omtaler på fhi.no, via våre nyhetsbrev og i andre relevante kanaler, blant annet Tidsskrift for jordmødre, Sykepleien Forskning og Helsebiblioteket.  

Formålet med en omtale er å: 

  • bidra til informerte anbefalinger og beslutninger ved å videreformidle informasjon om relevante systematiske oversikter utført av andre 
  • raskt kunne svare på oppdrag og bestillinger når vi finner gode og oppdaterte systematiske oversikter, og derved redusere unødig dobbeltarbeid og få mer hensiktsmessig bruk av ressurser 
  • gi en kort beskrivelse og vurdering av en oversikt 
  • gi opplysninger om tiltak som er relevante for norske forhold 

Metodevarsler  

Metodevarsler er korte omtaler av nye metoder antatt å være særlig viktige og aktuelle for innføring i Norge. Oppgaven består i å identifisere, beskrive og følge nye metoder. Aktiviteten omfatter en filtreringsprosess basert på om metoden er ny, relevant og viktig, og en undersøkelse av om det foreligger dokumentasjon som kan gi grunnlag for en metodevurdering. Metodevarslene publiseres på:

Formålet med et metodevarsel er å: 

  • gi en kort beskrivelse og vurdering av en ny metode 
  • gi Bestillerforum grunnlag for å avgjøre om det er nødvendig å utarbeide en metodevurdering 

Referanser

  1. Higgins J, Green S, editors. Cochrane handbook for systematic reviews of interventions. Version 6.2 [2021]. The Cochrane Collaboration; 2021. Tilgjengelig fra: https://training.cochrane.org/handbook/current [26.01.2022]. 
  2. Schüneman H, Brożek J, Guyatt G, Oxman A, editors. GRADE handbook for grading the quality of evidence and the strength of recommendations using the GRADE approach. GRADE working group; 2013. Tilgjengelig fra: https://gdt.gradepro.org/app/handbook/handbook.html [26.01.2022]. 
  3. Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20152016/id2502758/ [26.01.2022]. 
  4. HTA Core Model Handbook. Version 2.2, published 8 April 2016. Tilgjengelig fra: https://www.htacoremodel.info/ViewHandbook.aspx [26.01.2022]. 
  5. Arksey H, O'Malley L. Scoping studies: towards a methodological framework. Int J Soc Res Methodol, 8:1, 19-32. 
  6. Levac L, Colquhoun H, O’Brien KK. Scoping studies: advancing the methodology. Implement Sci, 2010, 5:69. 
  7. Peters MDJ, Godfrey CM, Khalil H, McInerney P, Parker D, Baldini Soares C. Guidance for conducting systematic scoping reviews. Int J Evid Based Healthc, 2015;13:141–46. 
  8. Tricco AC, Lillie E, Zarin W, O’Brien K, Colquhoun H, Kastner M, et al. A scoping review on the conduct and reporting of scoping reviews. BMC Med Res Methodol, 2016;16:15. 
  9. Campbell systematic reviews: Policies and guidelines. Version 1.7 December 2020. Tilgjengelig fra: https://onlinelibrary.wiley.com/pb-assets/Campbell%20Policies%20and%20Guidelines%20Dec2020-1608292090217.pdf  [26.01.2022]. 
  10. EPPI-Mapper. A tool for visualising ‘maps’ of research evidence. Tilgjengelig fra: https://eppi.ioe.ac.uk/cms/Default.aspx?tabid=3790 [26.01.2022].