Hos mennesket går parasitten fra blodet inn i leveren der den enten slår seg til ro i uker eller år, som den kan gjøre hos P. vivax eller P. ovale, eller modnes til neste blodstadium innen ca. en uke ved P. falciparum infeksjon. Parasittene invaderer de røde blodlegemene som etter hvert sprenges slik at nye parasitter invaderer nye blodlegemer og slik fortsetter syklusen.

Ved P. falciparum infeksjon vil mengden parasitter i blodet øke ca. 30 ganger hvert andre døgn, og graden av parasittemi kan dermed raskt bli livstruende. Etter noen dager dannes nye kjønnede former av parasitten, gametocytter, som suges opp av nye mygg, der de igjen treffes og formerer seg i myggmagen.

En del av symptomene ved malaria skyldes ødeleggelsen av en mengde røde blodlegemer. P. falciparum kan gi langt alvorligere sykdom enn de andre malariasortene. Dette skyldes at de røde blodlegemene, som har parasitter i seg, klumpes sammen med andre infiserte og ikke-infiserte røde blodlegemer og binder seg fast til endotel i små blodkar. Slik stopper de til mikrosirkulasjonen i vevene og det frigjøres stoffer som gir skader lokalt og videre i hele kroppen.