Hopp til innhold

Luftskrubbere

Publisert

Luftskrubbere, skrubbere, våtvaskere, vasketårn og gassvaskere er alle navn som benyttes om hverandre på installasjoner som bruker væske for å fjerne uønskede stoffer fra luft eller gassblandinger før utslipp.

Luftskrubbere, skrubbere, våtvaskere, vasketårn og gassvaskere er alle navn som benyttes om hverandre på installasjoner som bruker væske for å fjerne uønskede stoffer fra luft eller gassblandinger før utslipp.


Bruksområder

Luftskrubbere eller skrubbere, som vil bli brukt som benevnelse her, kan benyttes både til å fjerne gassformige komponenter, for eksempel forsurende eller luktende gasser, og partikler/støv. De har således en rekke forskjellige bruksområder og benyttes av mange forskjellige typer virksomheter.

Eksempler på bransjer hvor luftskrubbere er vanlige:

  • Avfallsforbrenning
  • Avløpsrenseanlegg
  • Biogassanlegg
  • Fiskeforedling
  • Kjemisk prosessindustri
  • Komposteringsanlegg
  • Metallurgisk industri
  • Næringsmiddelindustri
  • Oljeraffinerier
  • Sementproduksjon
  • Treforedlingsindustri
  • Trykkerier

Typer luftskrubbere

Det finnes mange forskjellige typer luftskrubbere. Sannsynligheten for at legionellabakterier vil kunne etablere seg, avhenger blant annet av egenskapene til (røyk)gassen og til væsken som benyttes i renseprosessen.

For best mulig renseeffekt tilstrebes utforminger som gir god kontakt mellom væske og luft/gassblanding. Fordeling av væsken i små dråper eller som en film gir en stor overflate som bidrar til å øke overføring av forurensningene fra gass til væske. Væskens egenskaper vil variere avhengig av hvilke forurensninger som skal fjernes.

illustrasjon av tårnskrubber
Figur 1 Tårnskrubber med pakkemateriale/dråpefanger, og horisontal tårnskrubber. North Carolina State University/Environmental Protection Agency, USA

Bioskrubber

Bioskrubbere er tårnskrubbere som inneholder et pakkemateriale, for eksempel plastkuler, hvor det etableres en mikrobiologisk flora (biofilm). Bioskrubbere benyttes gjerne til luktfjerning ved at luktkomponentene overføres til væsken, og nedbrytes i biofilmen. pH-verdien i væsken vil ligge i et område hvor også legionellabakterier vil kunne vokse.

Biofiltre, også kalt barkefiltre, benyttes også til å redusere lukt. De er mye brukt i avløpssektoren og i avfallssektoren ved biologisk behandling av organisk avfall. I slike filtre føres forurenset luft igjennom et medium som er laget for å skape ideelle levekår for mikroorganismer, som skal ”spise” forurensningene. For at et biofilter skal fungere optimalt bør luften befuktes før den føres ut i biofilteret. De enkleste systemene fungerer ved at dyser blir satt inn i luftekanalen før filteret. De mer avanserte systemene for befuktning kan kalles luftskrubbere. Det er ikke usannsynlig at legionellabakterier vil kunne trives i biofiltre, men på grunn av at gasshastigheten er lav, i størrelsesorden 0,02 m/s, vil spredningen av bakterier til luft være begrenset.

Venturiskrubber

illustrasjon av venturiskrubber
Figur 2 Venturiskrubber. North Carolina State University/Environmental Protection Agency, USA

En venturiskrubber består av en konvergerende del, en trang munning og en divergerende del. Figur 2 viser prinsippet for en venturiskrubber. Den er utformet med tanke på å utnytte hastighetsenergien i avgassen til å fordele skrubbervæsken i fine dråper. Væsken som tilsettes enten ved inngangen til den trangeste delen, eller ved inngangen til den konvergerende delen, vil bli forstøvet pga. av den store gasshastigheten som oppnås når tverrsnittet reduseres. Forurensningene overføres fra gass til væske, og gasshastigheten vil avta i den divergerende delen.

Venturiskrubbere kan ha mange forskjellige prosessutforminger. De er også kalt jet-skrubbere.

"Medrivningsskrubber"

illustrasjon av medrivningsskrubber
Figur 3 Medrivningsskrubber. North Carolina State University/Environmental Protection Agency, USA

Her presses gassen igjennom væsken og ledes via trange passasjer på en måte som gjør at væsken rives med (”selvindusert spray”).  Selv om de også kan fjerne gassformige komponenter, benyttes denne type skrubbere primært til å fjerne partikler.

Figur 3 viser prinsippet for en medrivningsskrubber.

Dråpefangere/fuktavskillere

illustrasjon av syklonformet fuktavskiller
Figur 4 Syklonformet fuktavskiller. North Carolina State University/Environmental Protection Agency, USA
illustrasjon av trådgittermatte og bladformet dråpefanger
Figur 5 Trådgittermatte og bladformet dråpefanger. North Carolina State University/Environmental Protection Agency, USA

Når avgassen passerer væsken, blir den mettet med fuktighet, og den vil rive med seg dråper. For å redusere vanninnholdet før gassen slippes ut, benyttes forskjellige typer dråpefangere/fuktavskillere. Eksempler på slike er syklonformede separatorer, trådgittermatter og bladseparatorer. Prinsippene for disse er vist i figur 4 og 5.

Dråpefangere er utsatt for begroing.

Forebyggende tiltak

Vurdering av risiko for legionellavekst og spredning

Da legionellabakterier finnes i alt ferskvann, må man regne med at gunstige forhold for vekst i en installasjon vil føre til at slike bakterier etablerer seg i systemet. Vekstbetingelsene for legionellabakterier er beskrevet i Om legionellabakterier og legionellose og Risikokartlegging og forebyggende tiltak. De viktigste risikofaktorene for oppvekst er hvorvidt det er soner hvor væsken eller våte (fuktige) flater har en gunstig temperatur, og hvorvidt bakteriene har tilgang til næringsstoffer. Omfanget av begroing (biofilm), bunnfall, slamansamlinger, kalkavleiringer og korrosjonsprodukter som kan bidra til bakterie- og amøbevekst, vil være av stor betydning ved vurdering av risiko for legionellavekst.

Foruten risiko for legionellavekst, må man også vurdere om det er risiko for spredning av aerosoler som kan inneholde legionellabakterier, blant annet i hvilken grad det dannes aerosoler, spredningen av disse og om eventuell etterbehandling av de aerosolholdige avgassene vil drepe eller fjerne legionellabakteriene igjen. Som hovedregel må man regne med at det dannes aerosoler der luft/gass strømmer fort forbi en rennende vannflate eller vanndråper.

Vekstpotensialet for legionellabakterier i luftskrubbere vil være veldig forskjellig, avhengig av blant annet (røyk)gassens og skrubbervannets egenskaper og kjemikalietilsetning, type skrubber, driftsopplegg samt kvaliteten på driften og vedlikeholdet av anlegget. Skrubbervannets kjemiske sammensetning vil være avhengig av vannets utgangspunkt, (røyk)gassens sammensetning og hva som fjernes fra (røyk)gassen. Som eksempler kan nevnes at vekstforholdene for legionellabakterier i luftskrubbere som bruker sjøvann, normalt er dårlige, mens ferskvannsbaserte luftskrubbere som renser avgasser fra treforedlingsindustri og oljeraffinerier kan ha gode vekstvilkår. Aerosoldannelse og spredningsforhold vil også kunne være forskjellig fra anlegg til anlegg. Det er derfor meget viktig at det gjennomføres risikovurderinger, både for å karakterisere risikopotensialet og som grunnlag for å planlegge forebyggende tiltak.

Grunnlaget for vurdering av risiko for vekst av legionellabakterier og for planlegging av forebyggende tiltak, herunder bruk av mikrobiologiske analyser, er omtalt i Risikokartlegging og forebyggende tiltak og Mikrobiologiske analyser. For de fleste skrubberanlegg bør det gjøres et sett av analyser av legionellabakterier for å avgjøre om det er grunnlag for vekst av slike bakterier i den aktuelle skrubberen. Nødvendig dokumentasjon for eventuelt unntak fra forskrift om miljørettet helsevern kapittel 3a, er beskrevet i avsnitt "Hva brukes analyser til?" se Mikrobiologiske analyser . Det vil være mulig å trekke erfaringer fra andre tilsvarende skrubbere når slikt erfaringsmateriale foreligger. Per dags dato begrenser erfaringene seg til det som er nevnt i avsnittet over.

En risikovurdering for luftskrubbere bør:

  1. Kartlegge om det finnes risikoområder med gunstige temperaturvilkår for legionellavekst i installasjonen
  2. Vurdere vannkvaliteten i disse risikoområdene og sannsynlighet for om den kan føre til vekst av legionellabakterier
  3. Vurdere om det kan dannes aerosoler fra væsken i anlegget
  4. Vurdere om det kan transporteres legionellainfisert væske fra identifiserte vekstområder for legionellabakterier til områdene hvor det kan dannes aerosoler
  5. Beskrive bruken av veksthindrende midler i systemet og forventet virkning av disse, basert på dokumentasjon ved bruk i dette eller tilnærmet identiske anlegg
  6. Beskrive mulighetene for en grundig rengjøring av de aktuelle delene av anlegget, fra eventuelle vekstområder for legionella og transportveien for væsken fram til de steder hvor det kan skapes aerosoler
  7. Beskrive hva som for øvrig er gjort for å forhindre vekst og overføring av legionellabakterier via aerosol (eksisterende drifts- og vedlikeholdsrutiner, behandlingsmetoder) og resultatene av tiltakene, samt rutiner som skal følges ved utbrudd eller mistanke om utbrudd

På grunnlag av en slik gjennomgang vurderes behovet for tekniske endringer og endringer i drifts- og vedlikeholdsrutiner. Drifts- og vedlikeholdsrutinene, spesielt rengjøring og desinfeksjon, bør være gjenstand for en løpende risikovurdering, der punktene 5 og 6 i ovennevnte gjennomgang er sentral.

Eksempler på faktorer som har betydning ved vurdering av risikopotensialet for en luftskrubber er:

  • Temperaturer i deler av systemet som kan medføre økt mikrobiologisk vekst
  • Utforming av skrubber og sirkulasjonssystemer for skrubbervann med hensyn til dannelse av belegg/biofilm
  • Hydrauliske forhold som kan påvirke biofilmdannelse, løsrivelse og eventuelt aerosoldannelse
  • Korrosjon på overflater som vil kunne redusere effekten av rengjøring og desinfeksjon ved at bakterier og amøber vil kunne få ”bedre fotfeste” og økt næring
  • Erfaringer fra analyser av skrubbervannet mht. mikrobiologisk vekst
  • Behandling av avgassen etter luftskrubber som kan hindre spredning av legionellabakterier, for eksempel en kraftig temperaturhevning, filtrering eller desinfeksjon. I hvilken grad rensetrinnet vil være i drift til enhver tid, og effekten av rensetrinnet, må gjennomgå en grundig vurdering

Det er viktig at prosessen fram til fastsetting av drifts- og vedlikeholdsrutiner gjør at de ansvarlige i ulike funksjoner blir kjent med eget anlegg. Det anbefales derfor sterkt at risikovurderingen utføres og driftsopplegget fastsettes av et tverrfaglig team.

Teknisk utforming

Som tidligere beskrevet, finnes mange forskjellige typer luftskrubbere. Men også innen den enkelte skrubbertype er forskjellene store.

Flere store industrier sliter med dannelse av biofilm, blant annet oljeindustrien, der mikrobiell korrosjon er et problem som forårsakes av biofilmdannelse, og treforedlingsindustrien. Det er påvist legionellabakterier i skrubbere som behandler avgass fra begge disse industribransjene.

Anlegg må utformes slik at det er mulig å foreta rengjøring og desinfeksjon av alle deler der legionellabakterier kan vokse. Dette omfatter rør, pumpehus, tanker etc. som inngår i sirkulasjonssystemer for prosessvann, ”prosesskammere” (der renseprosessen foregår) og dråpefangere/fuktavskillere.

Dråpefangere

Riktig utforming av dråpefangere vil redusere mengden dråper som blir sluppet ut til luft. Men dråpefangeren i seg selv kan være et voksested for legionellabakterier og dannelse av aerosoler. Det er eksempler på at dårlig rengjorte dråpefangere har ført til utslipp av legionellabakterier i anlegg hvor man ikke har funnet slike bakterier i den sirkulerende væsken. Dråpefangere og utsiden av dysene må rengjøres uansett vannkvalitet dersom prosessvannet inneholder organisk materiale.

Forebyggende behandling

Anlegg som er funnet å kunne spre legionellabakterier, må rengjøres og desinfiseres regelmessig. I tillegg er det aktuelt med annen behandling. Behandlingsmetoder for forebygging av legionellavekst er omtalt i Behandlingsmetoder. Risikovurderinger vil danne grunnlaget for fastsettelse av omfanget og hyppigheten av den forebyggende behandlingen, men anlegget må minst rengjøres og desinfiseres:

  • Umiddelbart før anlegget settes i drift første gang
  • Minst hver 6. måned
  • Under eller etter utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose (NB! Men først etter grundig prøvetaking)

Dersom anlegget eller deler av det har vært gjenstand for vesentlige endringer, eller er blitt åpnet for vedlikeholdsformål, må det vurderes nøye om legionellabakterier har kunnet blitt tilført anlegget.

Også luftskrubbere hvor risikovurderingen konkluderer med liten eller ingen risiko bør rengjøres regelmessig.  Eksempler på rensetrinn etter en luftskrubber som kan redusere eller eliminere spredning av legionellaholdig aerosol, er ozonering, biofiltre og kullfiltre. Både ozonering og biofiltrering benyttes blant annet til luktfjerning ved avløpsrense-, komposterings- og biogassanlegg. Vekstforholdene for legionellabakterier vil sannsynligvis kunne være gunstige i et biofilter. I åpne filtre er smittefaren sannsynligvis liten på grunn av begrenset spredning av bakteriene til luft ved den lave lufthastigheten som benyttes. I lukkede biofilteranlegg ledes avgassen gjerne igjennom en skorstein. Dette fører til økt lufthastighet, og dermed også større fare for medrivning av aerosoler som kan spres til omgivelsene.

Mikrobiologisk kontroll og overvåking

Kimtalls- og legionellaanalyser vil være nyttige som referansegrunnlag når effekten av drifts- og vedlikeholdsrutiner skal vurderes. Det anbefales månedlige analyser både av kimtall (36 oC) og legionellabakterier det første året med nye rutiner.

Mikrobiologiske analyser er beskrevet i Mikrobiologiske analyser. Hensikten med mikrobiologiske analyser er å verifisere at de fastsatte drifts- og vedlikeholdsrutinene er tilfredsstillende. Omfanget av analyser og valg av analyseparametere vil variere avhengig av bl.a. kunnskap om effektiviteten av behandlingsmetoden som er valgt, og erfaringer som man høster fra eget anlegg.

Fordi de termiske og kjemiske forhold i vannfasen i den enkelte luftskrubber påvirkes av hvilken avgasskvalitet som renses, og hvilket væskemedium som benyttes, er det umulig å angi tiltaksnivåer på grunnlag av kimtallsanalyser.  Usikkerheten omkring tolkning av tallverdier fra analyser, det være seg kimtalls- eller legionellaanalyser, tilsier at eieren må ha god kunnskap om de mikrobiologiske forholdene i sitt eget anlegg.

I forskrift om miljørettet helsevern kapittel 3a, § 11, kreves det at det for luftskrubbere minst hver måned skal utføres mikrobiologisk prøvetaking med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil kunne forekomme. Hensikten med et prøvetakings- og analyseopplegg der både kimtalls- og legionellaanalyser inngår, er å ha et best mulig referansegrunnlag for å vurdere effekt av fremtidige drifts- og vedlikeholdsrutiner.

Det anbefales månedlige analyser både av kimtall (36 oC) og legionellabakterier det første året med nye rutiner. Legionella spp. bør brukes som indikatorparameter for mulig vekst av alle typer legionellabakterier, for funn av én legionellaart utelukker ikke vekst av andre arter i samme systemet.

Det vil være fornuftig å analysere for Legionella pneumophila serogruppe 1 i tillegg dersom man finner Legionella spp. fordi den er ansett for å være blant de mest smittefarlige variantene. Om denne påvises, er det derfor mer presserende å gjennomføre tiltak. Det bør tas prøver både av væske og biofilm fra områder der det er størst sannsynlighet for at vekstforholdene er gunstige.

Ved utbrudd eller mistanke om utbrudd skal det som en del av utbruddsoppklaringen tas prøver for analyse av legionellabakterier. Prøvene må tas før rengjøring og desinfeksjon.

Ved utbrudd eller mistanke om utbrudd skal det tas prøver som en del av utbruddsoppklaringen. Det må tas prøver både fra vannfasen og fra fuktige overflater hvor det kan løsrives vanndråper til luften, og prøvene må tas før det foretas rengjøring og desinfeksjon.

Rutiner for drift og vedlikehold

Det fastlagte drifts- og vedlikeholdsprogrammet, herunder rutiner for kontroll, overvåking, rengjøring og biocid-/varmebehandling for å forebygge legionellavekst, må inngå i internkontrollen til virksomheten.

Drifts- og vedlikeholdsprogrammet må beskrive bla:

  • Kontrollparametere som er relevante for legionellavekst/-spredning
  • Kontrollparametere som er relevante for styring av skrubber, eventuell vannbehandling og andre aktuelle prosesser
  • Hvilke komponenter som krever rutinemessig rengjøring, desinfeksjon og tilsyn for øvrig
  • Tidsintervall for sjekk av komponenter/ledninger etc. i henhold til risikovurderingen
  • Vurderingskriterier for når tiltak må iverksettes, og rutiner for iverksetting av tiltak
  • Tidsintervall for overhaling, rengjøring og biocidbehandling, evt. også varmebehandling

Hensynet til forebygging av legionellavekst må fremgå i driftsinstrukser/driftshåndbøker. Det må foreligge instrukser for hvordan rengjøring og biocid-/varmebehandling skal utføres. Rutiner og kontrolltiltak må kvalitetssikres og dokumenteres, slik at det er mulig å kontrollere at oppfølgingen har vært tilfredsstillende.

Om artikkelen / endringshistorikk