Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Luftbefuktningsanlegg»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Luftbefuktningsanlegg

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Luftbefuktningsanlegg

Publisert

Luftbefuktning brukes bl.a. i industrilokaler, museer, kirker, gartnerier og private hjem.

Luftbefuktning brukes bl.a. i industrilokaler, museer, kirker, gartnerier og private hjem.


Typer og anvendelsesområde

Vanlig benyttede befuktningsprinsipper er fordunstnings-, damp- og forstøvningsbefuktning.

Fordunstningsbefuktning er basert på at luften sirkulerer gjennom befukteren. Den tørre luften får tilført fuktighet ved at den blåses forbi et porøst medium som er fuktet ved at en del av det stikker ned i et vannreservoar. Befukteren er gjerne utstyrt med filtre som skal rense luften for forurensninger. Fordunstingsbefuktning benyttes ofte i boliger og mindre kontorer.

Dampbefuktning er basert på at vann fordampes ved at det varmes opp til over kokepunktet. Dampbefuktere benyttes i bl.a. museer, mindre trykkerier og arkiv.

Forstøvningsbefuktning er basert på at vann forstøves i dyser under trykk. Prinsippet benyttes der det er behov for stor befuktningskapasitet, bl.a. i trykkerier og i treforedlingsindustri. Forstøvningsbefuktning er driftsøkonomisk gunstig hvis en har varmeoverskudd i lokalet som skal befuktes, sammenliknet med dampbefuktning. Befuktning i gartnerier er basert på at vann forstøves i dyser.

Handel- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) opplyste i mai 2010 at befuktning av frukt/grønt i dagligvarebutikkene har opphørt fullstendig. Det er for øvrig ikke lov å benytte biocider eller andre kjemikalier i befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker dersom rester av biocid kan avsettes på næringsmidler som fuktigheten kondenserer på. Dette fremgår av det generelle hygieneregelverket i næringsmiddelforvaltningen.

Andre eksempler på forstøvningsbefuktning er ultrasoniske befuktere som produserer vanntåke ved hjelp av ultrasoniske vibrasjoner, og propelldrevne befuktere som produserer vanntåke ved hjelp av en høyhastighets roterende innretning.

Det finnes også systemer som kombinerer forskjellige befuktningsprinsipper, for eksempel forstøvning med dyser og fordampning.

Befuktningen kan skje direkte i rommet eller via ventilasjonsanlegget (kanalbefuktning)

Luftbefuktere til bruk i private hjem kan være både fordunstningsbefuktere og dampbefuktere. Luftbefuktere som brukes i private hjem er omtalt i Tiltak i private hjem.

Risiko for legionellavekst og spredning

En installasjon kan representere fare for legionellasmitte dersom, 1; forutsetningene for legionellavekst er til stede og 2; legionellabakteriene kan bli spredt til omgivelsene via aerosoler (ørsmå væskepartikler). Disse forutsetningene er nærmere omtalt i Om legionellabakterier og legionellose.

Da legionellabakterier finnes i alt ferskvann, kan man gå ut fra at gunstige forhold for vekst i en installasjon vil føre til at slike bakterier vil etablere seg i systemet. De viktigste risikofaktorene for oppvekst er væskens temperatur og bakterienes tilgang til næringsstoffer (organisk materiale). Legionellabakteriene vil kunne vokse når temperaturen i vannet er mellom 20 og 50 oC.

Ved befuktning sentralt i ventilasjonsanlegget vil rengjøring og kontroll være vanskeligere å utføre enn ved lokale befuktere. Hvorvidt legionella eller andre skadelige bakterier kan ha etablert seg i deler av kanalsystemet er derfor vanskelig å kontrollere.

Fordunstningsbefuktere

I fordunstningsbefukteren vil vannet holde romtemperatur. Den gunstige vanntemperaturen og avsetning av organisk materiale i filtre vil medføre at forholdene ligger godt til rette for mikrobiologisk vekst, og dermed også fare for legionellavekst. Imidlertid er lufthastigheten vanligvis så lav at det er liten fare for medrivning av aerosoldråper.

Dampbefuktere

Ved dampbefuktning tilsettes fuktigheten ved at vanntemperaturen heves til over kokepunktet slik at vannet fordamper. Pga. den høye temperaturen som skal til for å fordampe vannet, vil eventuelle legionellabakterier drepes. Denne type anlegg anses derfor ikke å utgjøre smittefare.

Forstøvningsbefuktere

Faren for spredning av legionellabakterier er størst ved bruk av forstøvningsbefuktere.

Befuktning som er basert på forstøvning av vann i dyser ved høyt trykk eller trykkluft, kan utgjøre en betydelig smitterisiko. Tilførselsledningene til dysene ligger ofte i taket, er uisolerte, og vannet vil pga. den høye romtemperaturen og lave vanngjennomstrømningshastigheten kunne komme opp i temperaturer på 20 oC eller høyere, og vekstforholdene for legionellabakterier vil kunne være gode. Faren for smittespredning er også til stede ved en betydelig aerosoldannelse. Befuktere i gartnerier vil kunne være spesielt utsatt for legionellavekst.

Også i mindre, flyttbare befuktere med eget vannreservoar, som produserer vanntåke uten temperaturheving, vil vekstforholdene for legionellabakterier kunne være gunstige.

Forebyggende tiltak

Av helsemessige hensyn må biocider ikke benyttes på måter som medfører at de kan følge vanndråpene ut i luften.

Omfanget av begroing (biofilm), bunnfall, slamansamlinger, kalkavleiringer og korrosjonsprodukter som kan bidra til bakterie- og amøbevekst, vil være av stor betydning ved vurdering av risiko for legionellavekst. I Risikokartlegging og forebyggende tiltak beskrives grunnlaget for vurdering av risikopotensialet for en installasjon, og for planlegging av forebyggende tiltak. I det følgende beskrives forhold som er av betydning for luftbefuktere.

Dersom bakteriekonsentrasjonen må reduseres i forstøvningsbefuktere, er det ikke sikkert at det kan gjøres ved å bruke biocider eller andre kjemikalier. Biocidet vil kunne følge vanndråpene ut i luften. Noen slike kjemikalier vil kunne ha helsemessige konsekvenser ved at de blir tilført luft som pustes inn, eller ved at de avsettes på næringsmidler som fuktigheten kondenserer på. Vi kjenner ikke til at det finnes egnede biocider til dette formålet i dag.

Fordunstningsbefuktere

Fordunstningsbefuktere bør rengjøres regelmessig. Det kan være en god rutine at tank, filtre og andre deler der det erfaringsmessig vil dannes en slimete overflate etter en tid, rengjøres med varmt vann og bakteriedrepende såpe/klor en gang i uken. Dette vil også være nødvendig renhold for å sikre en god virkningsgrad for befukteren. Befuktere som ikke er i bruk, må tømmes helt slik at de er tørre under lagringen. Det finnes befuktere der vannet behandles med UV-bestråling. I vannledningen og dyser etter UV-bestrålingen vil det likevel kunne vokse opp legionellabakterier.

Forstøvningsbefuktere

Tiltak for å holde vanntemperaturen lavest mulig, godt under 20 oC, og å hindre stillestående vann, er viktig for å redusere vekstpotensialet for legionellabakterier. Aktuelle tiltak kan være å legge om røropplegg slik at rørstrekket blir kortest mulig fra vanninntak til dyse, sørge for best mulig sirkulasjon i systemet slik at rørstrekninger med stillestående vann begrenses når befuktningsanlegget ikke er i bruk, for eksempel om sommeren, og å isolere ledningene. Et separat ledningssystem som forsyner befuktningsanlegget med opplegg for vannbehandling er å foretrekke.

Membranfiltrering/omvendt osmose vil kunne redusere vannets vekstpotensial for bakterier og derved også den bakterielle aktiviteten, mens desinfeksjon vil drepe bakteriene. Det er viktig at det ikke benyttes desinfeksjonsmidler som kan være helseskadelige ved innånding, og å være klar over at det kan skje gjenvekst etter desinfeksjon, slik at dysene uansett må etterses og rengjøres regelmessig. Ulike behandlingsmetoder er omtalt i Behandlingsmetoder.

Dysene og tilførselsledningene må rengjøres og desinfiseres regelmessig. Hvor ofte avhenger bl.a. av vanntemperaturen og kvaliteten på vannet. Befuktningsanlegg som periodevis er ute av drift, og som medfører at vann blir stående i rørene, må desinfiseres før det startes opp igjen.

I gartnerier vil tilførselsledningene til dysene kunne være lange. Lang oppholdstid og tidvis høy temperatur på vannet vil kunne gi gunstige vekstvilkår for legionellabakterier. Det er derfor viktig at forebyggende tiltak, dvs. drift, vedlikehold og eventuelle ombygginger, er basert på grundige risikovurderinger.

Det må utføres risikovurderinger for det enkelte anlegg for forstøvningsbefuktning. Risikovurderingene gir grunnlag for fastsettelse av tiltak og for nødvendig oppfølging og verifikasjon av tiltaksprogrammets virkning. Man må ta utgangspunkt i den periode av året hvor det er størst fare for at legionellabakterier kan utvikle seg i systemet, det vil si i den perioden hvor det er størst sannsynlighet for at vanntemperaturen er over 20 oC. Denne perioden vil kunne inntreffe på forskjellige tidspunkt. Vanligvis vil den høyeste vanntemperaturen være om sommeren, også på vannet i ledningene nær dysene. Dersom vanntilførselen til et befuktningsanlegg går gjennom rom med temperaturer over 20 oC, vil vanntemperaturen kunne komme over 20 oC uansett årstid.

Spesielt stor fare for spredning av legionellabakterier vil det være dersom et befuktningsanlegg settes i gang etter en periode hvor det har vært avslått, og hvor rørene har vært fulle av vann eller fuktige på innsiden. I forskrift om miljørettet helsevern kapittel 3a, § 11, kreves det at det minst hver måned skal utføres mikrobiologisk prøvetaking av befuktningsanlegg med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil kunne forekomme.  Kimtalls- og legionellaanalyser bør være en del av grunnlaget for risikovurderingen. Kravet om mikrobiologisk prøvetaking innebærer at det må være lagt til rette for prøvetaking nedstrøms steder hvor sannsynligheten for legionellavekst er størst. Mikrobiologiske analyser er omtalt i Mikrobiologiske analyser og risikovurderinger er omtalt i Risikokartlegging og forebyggende tiltak.

For mindre, flyttbare befuktere med eget vannreservoar, som produserer vanntåke uten temperaturheving, anbefales følgende tiltak:

  • Følg produsentens anbefalinger for drift og vedlikehold, hvis slike finnes
  • Rengjør befukteren ofte, gjerne en gang i uken, for å forebygge bakterievekst. Desinfiser med klor eller hydrogenperoksid og skyll godt
  • Vask befukteren grundig og tøm den helt før den settes bort, og vask den på nytt for å fjerne støv før den tas i bruk igjen
  • Tøm og rengjør alltid beholderen når den ikke skal brukes

Befuktning i ventilasjonsanlegg

Selve befukteren kan være av fordunstningstype, fordampningstype eller forstøvningstype. De forebyggende tiltakene som er beskrevet under fordunstningsbefuktere og forstøvningsbefuktere, må gjennomføres for disse typene også om de er en del av et ventilasjonsanlegg. I tillegg må ventilasjonsanlegget utformes slik at regelmessig rengjøring og desinfeksjon er mulig.

Fjerde utgave av veiledningen til teknisk forskrift til plan og bygningsloven (1) gir følgende anvisninger:

  • Alle kanaler må ha tilstrekkelig tverrsnitt og være utstyrt med inspeksjonsluker, utformet og plassert slik at vedlikehold og renhold av kanaler kan utføres på tilfredsstillende måte. Avstanden mellom inspeksjonsluker bør ikke overstige 10 meter. Ved kanalbend over 30° bør det være montert inspeksjonsluke. Inntakskammer bør være lett tilgjengelig for renhold. Materialene bør tåle fuktighet og kammeret bør være slik utformet at det tåler spyling, og være utstyrt med sluk og drensledning for drenering av spylevann og inntrengende nedbør. Fleksible aluminiumskanaler o.l. bør ikke benyttes for avtrekk, da slike kanaler ikke kan rengjøres på tilfredsstillende måte med vanlig rengjøringsutstyr. Avtrekkskanal fra storkjøkken og andre kanaler hvor det avleires fett, bør være så tette at de kan spyles med vann uten at lekkasje oppstår. Avtappingstuss bør monteres etter avtrekkshetter o.l. slik at spylevann kan bortledes.
  • Ventilasjonsanlegg bør utføres slik at brukeren lett kan styre luftmengde og temperatur.

Kontroll-/manøverinnretninger må være lette å forstå, nå og håndtere. Det skal utarbeides lettfattelige brukerveiledninger, bruksanvisninger og drifts- og vedlikeholdsinstrukser på norsk. Kanalsystemet kan utføres etter ENV 12097 - Ventilasjon i bygninger - Kanalanlegg - Krav til kanalkomponenter, for å lette vedlikehold av kanalanlegg.

Referanser

1. Statens bygningstekniske etat, Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. utgave mars 2007 

Historikk

Legionellaveilederen bygger på Vannrapport 123: Forebygging av legionellasmitte – en veiledning (4. utgave 2015) skrevet av Jens Erik Pettersen.