Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Vaksinasjon mot korona i kommunene»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Vaksinasjon mot korona i kommunene

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Vaksinasjon mot korona i kommunene

Publisert Oppdatert

Dette kapitlet gir en detaljert oversikt over kommunenes plikter og oppgaver i forbindelse med koronavaksinasjon av personer som bor eller oppholder seg i kommunen.

Dette kapitlet gir en detaljert oversikt over kommunenes plikter og oppgaver i forbindelse med koronavaksinasjon av personer som bor eller oppholder seg i kommunen.


Kommunenes plikter og oppgaver

Etter vaksinasjonsforskriftens § 2 (1) og smittevernloven § 3-8(2) skal kommunene tilby og gjennomføre vaksinasjonsprogrammet.Ifølge beredskapslovgivningen (2-6) plikter kommunen å sørge for nødvendig vaksinasjon av kommunens innbyggere i en pandemisituasjon. Dette ansvaret omfatter blant annet å sørge for nødvendige ressurser, så som egnede lokaler, lagringsfasiliteter til vaksine, tilstrekkelig opplæring/ kompetent personell og smitteverntiltak tilpasset smittesituasjonen lokalt.

Det er viktig at arbeidet med koronavaksinering ikke går ut over vaksinasjonsdekningen i øvrige vaksinasjonsprogram (barnevaksinasjon og influensa). Dette gjelder særlig personellressurser som helsesykepleiere. Helsesykepleiere er hovedaktørene for gjennomføringen av barnevaksinasjons-programmet, og under nedstenging av samfunnet i Norge våren 2020 ble det vist at også i Norge er barnevaksinasjonsprogrammet sårbart for omplassering av helsesykepleiere.

Koronavaksinasjon i kommunen må ses i sammenheng med kommunens øvrige håndtering av pandemien. Det er også viktig med godt samarbeid med det regionale helseforetaket, fylket og omkringliggende kommuner for hensiktsmessig utnyttelse av ressurser (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt, § 5 (5)).

Da pandemivaksinasjon innebærer håndtering av legemidler, må kommunene også tilfredsstille de krav som stilles i forskrift om legemiddelhåndtering (7).

Organisering av koronavaksinasjon i kommunen må tilpasses det forhold at vaksinene blir levert i delleveranser. Norge vil sannsynligvis få tilgang til flere ulike vaksinetyper. Det er ikke sikkert at alle vaksinene kan brukes på alle alders- og risikogrupper. Ulike vaksinetyper kan også kreve ulik håndtering.

De som vaksineres skal ha samme vaksine i dose 1 og 2. Dette fordrer at kommunen har god oversikt over vaksinerte ansatte og innbyggere, og hvem som skal kalles inn til dose 2, og når.

Gitt den korte holdbarheten i kjøleskap (2-8 °C) for BioNTech og Pfizers vaksine Comirnaty, vil planlegging for 2. dose gjøres i samarbeid med sykehusapotek som leverer ut denne vaksinen. Det ble sendt ut lenke til en detaljert veiledning for logistikken rundt denne vaksinen. 16. desember 2020. Tekniske detaljer ved vaksinen og prioriteringsrekkefølgen for vaksinering er endret siden veiledningen ble laget. Siste oppdaterte informasjon om vaksinene og programmet finnes i Vaksinasjonsveilederen.

For øvrige vaksiner, må kommunene sørge for at de har systemer som gjør at alle får dose 2 med korrekt intervall. I den forbindelse er det svært viktig at kommunen sørger for at vaksinasjoner registreres fortløpende elektronisk til SYSVAK.

I forbindelse med den årlige influensasesongen vaksineres i overkant av 20 % av befolkningen i løpet av et par måneder. Det kan derfor være hensiktsmessig å planlegge koronavaksinasjon etter mal av kommunens årlige influensavaksinasjon. Mange kommuner arrangerer kommunale vaksinasjonsdager i tillegg til vaksinasjon hos fastlegen. Mange bruker også hjemmesykepleien, og dette anbefales for å gi et tilbud til dem som ikke så lett kan benytte seg av tilbud utenfor hjemmet. Det er her viktig at det er god kommunikasjon mellom fastlegene og andre kommunale helsetjenester for å sikre tilbud til alle og unngå feilvaksinering.

Gitt den korte holdbarheten i kjøleskap (2-8 °C) for BioNTech og Pfizers vaksine Comirnaty må kommunene nøye vurdere om det er mulig med mange vaksinasjonssteder, som fastlegekontorer, og heller vurdere mer sentraliserte løsninger.

Ordinering av vaksine til enkeltperson må ivaretas i henhold til gjeldende regelverk.

Det er viktig at kommunen tilrettelegger for at registrering av pandemivaksinering overføres elektronisk til SYSVAK; primært via EPJ-systemet eller via SYSVAK-nett. For mer informasjon, se veileder for SYSVAK-nett og informasjonsbrev nr. 4 om koronavaksinasjonsprogrammet

Kommunelegens oppgaver

Smittevernansvarlig kommunelege [1]  (i denne sammenheng omfatter dette også bydelsoverlege) skal lage et utkast til plan for koronavaksinering i kommunen, organisere og lede arbeidet med vaksinering, samt informere og gi råd til befolkning, kommunens vaksinatører og kommuneledelse vedrørende vaksinasjon (jfr. smittevernloven § 7-2 (2), folkehelseloven §27 (8), helse- og omsorgstjenesteloven § 5-5 (3)). Det forutsettes at kommunelegen utfører disse oppgavene i tråd med de prioriteringer og den informasjon som blir gitt av sentrale myndigheter.

[1] Kommunelege er benevnelsen som brukes i lovverket; i de fleste tilfeller vil vedkommende ha stillingstittel kommuneoverlege.

Fastlegenes oppgaver

Regjeringen innførte 18.12.20 en plikt for fastlegene til å bidra til at egne listeinnbyggere blir vaksinert mot covid-19 (1). Plikten vil være midlertidig og kun knyttet til vaksinering mot covid-19. Fastlegenes involvering skal skje i overensstemmelse med den enkelte kommunes plan, de til enhver tid gjeldende retningslinjer for hvem som skal tilbys vaksine, og hvordan vaksineringen skal gjennomføres i kommunen.

Kommunene skal involvere fastlegene i planlegging av vaksinasjonsarbeidet, slik at fastlegene er informert om hva kommunen forventer at de bidrar med, og at fastlegene har mulighet til å innvirke på kommunens vaksinasjonsplan. Kommunen har anledning etter loven til å pålegge fastlegene oppgaver i forbindelse med koronavaksinasjonen, så fremt fastlegen er i stand til å ivareta behovet for helsehjelp for sine listepasienter mens vaksinasjonsarbeidet pågår, samt at kommunen legger praktisk til rette for fastlegenes bidrag.

Aktuelle oppgaver for fastlegene vil være å identifisere personer på egen liste som skal tilbys vaksine, tilby og gjennomføre vaksinasjon av listeinnbyggere på legekontoret, samt å samarbeide med hjemmetjenesten om å vaksinere egne listeinnbyggere.

Fastlegenes honorar skal dekkes av kommunen i henhold til nasjonale takster (1).

Gjennomføring av vaksinasjon

I det følgende omtales noen forhold som kan være nyttige å ta hensyn til ved organisering av pandemivaksinasjonen i kommunene. En detaljert tabell over kommunenes ansvar og oppgaver med Folkehelseinstituttets tilhørende oppgaver er beskrevet i:

Koordinering

Kommunen bør opprette en koordinatorfunksjon for å støtte kommunelegens arbeid med koronavaksinasjon. For større kommuner kan det være nødvendig å styrke koordinatorfunksjonen med en egen smitteverngruppe for å rekke over alle oppgaver. Tilbakemeldinger fra kommunelegene etter pandemien i 2009 tydet på at dette var en forutsetning for å lykkes.

Koordinatoren kan bistå kommunelegen/ smittevernlegen med en rekke praktiske og administrative funksjoner. Den som skal inneha koordinatorfunksjonen må ha bred erfaring fra smittevern- og/eller vaksinasjonsarbeid - i praksis vil dette ofte være helsesykepleier eller sykepleier med spesialkompetanse.

Det vil i mange tilfeller være mangel på helsesykepleierkompetanse i kommunene til å ivareta en slik funksjon. Det er imidlertid viktig at helsesykepleiere involveres i planleggingen av vaksinasjon, da de har bred erfaring med vaksinering og vaksinehåndtering. For å sikre at helsesykepleiernes kompetanse brukes riktig bør derfor disse ikke brukes til smittesporing eller andre utbruddsrelaterte oppgaver.

Roller, ansvar og samarbeid

Kommunens plan for koronavaksinasjon må klart definere roller og ansvar for partene som skal delta i vaksinasjonsarbeidet.

Planen må beskrive gjennomføring av vaksinasjon i prioritert rekkefølge over et lengre tidsrom, som også omtaler fordeling av vaksinedoser mellom ulike vaksinasjonssteder og hvem som er ansvarlig for å ordinere vaksine til personer i målgruppene (fastleger, vaksinasjonssentre, helseinstitusjoner, ambulerende team).

  • Inngå samarbeid med andre virksomheter (for eksempel legevakt, helseinstitusjoner) for å ha nok helsepersonell til å utføre vaksinering og/ eller holde medisinsk beredskap ved sentralisert vaksinering.
  • Inngå avtaler med andre kommuner om samarbeid.
  • Ha dialog med og avklare fastlegenes deltakelse i vaksinasjon av prioriterte grupper.
  • Etablere kontakt med frivillige organisasjoner eller private firmaer som kan bistå ved sentralisert vaksinering.

Der kommunene ikke bruker ansatt personell er det viktig med god dialog med berørte aktører og at de har vært involvert i arbeidet med utforming av planene. Det må være tydelig hvilke oppgaver de skal ivareta og det må være tilrette­lagt slik at disse lar seg gjennomføre. Der oppgavene og kompensasjonen ikke følger av nasjonal regulering, må både deltakelse og kompensasjon være avtalt på forhånd. Dette er særlig viktig når det inngås avtaler med private aktører.

Oversikt over ulike prioriterte grupper

I henhold til regjeringens beslutning om hvilke grupper som skal prioriteres for vaksinering, må kommunene skaffe oversikt over hvem i kommunen som skal få tilbud om vaksine.

Hvor mange personer som tilhører risikogruppene for alvorlig forløp av koronasykdom vil variere en del mellom kommuner.

Aldersgrupper: Når kommunen skal vaksinere etter alderskohorter (85+ / 75-85 år / 65-75 år) kan Statistisk sentralbyrås registre over befolkningen benyttes for å få oversikt over antall i ulike aldersgrupper i kommunen: https://www.ssb.no/statbank/table/07459/.

For å skaffe oversikt over navn på disse personene, kan Folkeregisteret benyttes. Alle kommunene har tilgang til folkeregisteropplysninger via Skatteetaten sin distributør, TietoEVRY AS. Lister kan bestilles ved å sende e-post direkte til

Alle kommuner har fått tilsendt en liste over alle sine innbyggere over 65 år fra KS. Denne oversikten er hentet fra tjenesten Fiks folkeregister. Når kommunen skal kalle inn til vaksinasjon kan det i tillegg være nødvendig med annen kontaktinformasjon (telefonnummer, evt. epostadresse). 

Andre risikogrupper: Når kommunen skal vaksinere personer i risikogruppene i alderen 18-64 år må kommunen hente informasjon om enkeltpersoner via fastlegenes journalsystemer. EPJ-løftet ved Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet har utviklet et uttrekksverktøy for bruk i fastlegens journalsystem for å identifisere pasienter som er risikopasienter ved koronainfeksjon. Det etableres her støtte for å manuelt bearbeide listen basert på legenes egen kunnskap om pasientene, samt mulighet for å kunne varsle disse pasientene med relevant informasjon. Målsettingen er at verktøyet kommer på plass for størst mulig andel av fastlegene i løpet av januar 2021.

Detaljer om utvikling og krav til selve uttrekksverktøyet kan finnes i kravdokumentet om funksjonalitet til støtte for covid-19 vaksinasjon på nettsidene til Direktoratet for e-helse.  

Helsepersonell og andre ansatte i helsetjenesten med nær pasientkontakt: Folkehelseinstituttet har bedt statsforvalterne om en oversikt over antall ansatte med nær pasientkontakt i kommunene (private og kommunale)

  • Helsepersonell og annet personale med størst sannsynlighet for å komme i kontakt med pasienter med covid-19-smitte: ansatte på legevakt, diagnosestasjoner og andre spesialiserte avdelinger som arbeider med diagnostikk og behandling av mulig covid-19-pasienter. 
  • Helsepersonell og andre ansatte med nær kontakt med pasienter ved behandling og pleie i hjemmesykepleie og sykehjem og andre institusjoner med eldre og sårbare pasienter (kommunalt og privat)
  • Annet personell med nær kontakt med pasienter ved behandling og pleie (kommunalt og privat). For eksempel ansatte på legekontor/tannlegekontor/helsestasjoner samt for eksempel kommunale fysioterapeuter, personell som pleier utviklingshemmede barn på avlastning etc.

Midlertidig bosatt: Kommunen har også ansvar for personer som oppholder seg midlertidig i kommunen. De trenger derfor også oversikt over personer i prioriterte grupper som ikke er bosatt i kommunen. Det kan for eksempel gjelde innsatte i fengsler, beboere på asylmottak, studenter og diplomater. De bør også ha oversikt over arbeidsinnvandrere som oppholder seg i kommunen.

Vaksinehåndtering

Kommunen skal sørge for forsvarlig håndtering av vaksinene (7). Før nevnte koordinator kan bistå kommunelegen i dette arbeidet.

Håndtering og distribusjon kan variere fra vaksine til vaksine. Detaljer om vaksinene og hvordan de distribueres til og lagres i kommunene vil bli gjort fortløpende tilgjengelig i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell. Kapittelet om koronavaksiner oppdateres fortløpende. Medisinsk og praktisk informasjon om vaksinene som blir tilgjengelige i Norge vil bli publisert når informasjonen er offentlig tilgjengelig.

Under skisseres håndtering av vaksiner og utstyr slik det vanligvis forløper.  Unntak er så langt som mulig beskrevet.

  • Kommunen skal gi melding til Folkehelseinstituttet om leveringsadresse for henholdsvis koronavaksine (distribueres av Folkehelseinstituttet), samt nødvendig utstyr til vaksinering og oppbevaring av vaksiner (distribueres av Helsedirektoratet).

  • På samme skjema etterspørres navn og kontaktdetaljer for den som skal ta imot vaksineleveransen, samt koordinator og kommunelege. Folkehelseinstituttet må holdes løpende oppdatert ved endringer.

  • Helsedirektoratet gir beskjed om leveringstidspunkt for utstyr.

  • Folkehelseinstituttet vil gi beskjed om leveringstidspunkt for vaksine. Personell må være til stede for å ta imot vaksine på oppgitt dato. Vaksinen blir i utgangspunktet levert innenfor normal arbeidstid, men det må tas høyde for avvik.

  • Kommunen må ha tilgang til egnet oppbevaring for vaksiner. Kommunene skal ta utgangspunkt i at vaksinene må oppbevares ved 2–8 °C for ikke å bli ødelagt eller miste effekt. Dersom det blir aktuelt med andre oppbevaringsbetingelser i kommunen vil det bli gitt melding om dette fra Folkehelseinstituttet.

  • Vaksinen fra BioNTech og Pfizer (Comirnaty) transporteres og lagres ved -75 °C (±15 °C) inntil vaksinen leveres ut for transport til den enkelte kommune. Når kommunen mottar denne vaksinen, skal den oppbevares som andre vaksiner ved 2-8 °C, men den er holdbar i bare 5 døgn etter uttak fra ultrafryser.
    Dette betyr at vaksinatører og lageransvarlige MÅ føre oversikt over anvendte og kasserte vaksinedoser for at doser som ikke lenger kan brukes kasseres på forsvarlig vis. Doser som skal kasseres er: doser som har ligget >5 dager i kjølekjede, og doser som har ligget >6 timer etter at man har begynt å bruke hetteglasset.

  • Det må foreligge et system for overvåkning av temperatur (helst med alarmfunksjon i tilfelle temperaturen blir for høy eller for lav) der vaksinen oppbevares. Ved videre distribusjon internt i kommunen (til ulike vaksinasjonssentre, helseinstitusjoner, fastleger etc.) er det kommunen som har ansvar for at vaksinen fraktes ved korrekt temperatur (2-8 °C).  

  • Dersom kommunen benytter ambulerende vaksinasjonsteam må det foreligge rutiner som sikrer minst mulig svinn. Dette innebærer blant annet nøye oversikt over planlagt antall vaksinasjoner per tur, slik at overskuddsvaksine ikke går til spille. Kjøleutstyret må videre sikre at vaksinen ikke fryser, og så langt mulig holdes mellom 2–8 °C. Helsedirektoratet har kjøpt inn og vil distribuere kjøleutstyr til internt frakt i kommunen.

  • Ved brudd på kjølekjeden må kommunens vaksineansvarlige forholde seg til de retningslinjer som er gitt, og eventuelt kontakte Folkehelseinstituttet for å avgjøre om vaksinene fortsatt kan benyttes.

  • Vaksinatører og lageransvarlige MÅ føre oversikt over anvendte og kasserte vaksinedoser også av andre vaksiner enn Comirnaty for at doser som ikke lenger kan brukes kasseres på forsvarlig vis. For oversikt over vaksinenes holdbarhet se kapittel om koronavaksiner i Vaksinasjonsveilederen.
  • Kommunen skal sørge for forsvarlig oppbevaring av vaksinene. Ulike vaksinetyper skal holdes atskilt for å unngå feilvaksinering. Det må foreligge rutiner for sikring som minimerer muligheten for tyveri og annet av svinn av vaksiner som oppbevares i kommunen. Dette blir spesielt viktig i en knapphetssituasjon.

Vaksinering

Ved mangel på vaksine og store logistikkutfordringer vil personlig innkalling og det å innhente bekreftelse på oppmøte være det mest hensiktsmessige for å hindre svinn av vaksinen og sikre riktig bruk. Dette vil være særlig aktuelt i starten av vaksineringen og ved all vaksinering med BioNTech og Pfizer-vaksinen. Kommunen må sikre at samme person ikke kalles inn/settes opp for vaksinering av flere ulike aktører, som for eksempel både fastlege og omsorgsbolig/hjemmesykepleie.

Kommunen skal vaksinere innbyggerne og ansatte etter de prioriteringer som er gitt av sentrale myndigheter. En detaljert plan for gjennomføring bør beskrive:

  • Opplæring av helsepersonell som skal være vaksinatører, og av leger som skal ha medisinsk beredskap. Det bør avklares på forhånd hvilke personer som skal benyttes til dette arbeidet for å sikre at antallet er tilstrekkelig for den oppgaven som skal utføres. Man kan for eksempel inngå forhåndsavtaler med bedriftshelsetjenester om at de deltar i gjennomføring av vaksineringen.

  • Fordeling av vaksine mellom vaksinasjonssteder i henhold til plan og vaksineleveranser.

  • Klargjøring av lokaler til bruk for vaksinasjon. Kommunen bør inngå forhåndsavtaler om bruk av lokalene. Skoler, helsestasjoner, haller, smittevernkontor osv. kan være egnet. Husk å ta hensyn til smitteverntiltak (les mer i avsnitt/kapittel om smitteverntiltak)

  • Innkalling og opplæring av vaksinatører og frivillige og annet hjelpepersonell som skal bistå med støttefunksjoner i forbindelse med sentralisert vaksinasjon.

  • Innkalling av personer til vaksinasjon og eventuelt fordeling på forskjellige vaksinasjonssteder. For å nå ut med tilbud om og innkalling til vaksinasjon må tilnærmingen tilpasses målgruppen.  

    • Tilbud om vaksinasjon i institusjons- og hjemmetjenestenDet må planlegges spesielt for personer som ikke kan komme seg til vaksinasjonslokalene på egenhånd; for eksempel organisert transport til vaksinasjonslokalet, hjemmevaksinasjon, eller ved å oppsøke vaksinandene der de er (sykehjem, eldresenter, omsorgsboliger). 
    • Personer i alderen 65 år og eldreListe over personer som skal tilbys vaksine må klargjøres på bakgrunn av Folkeregisterdata. Hvordan disse skal få tilbud om vaksine og eventuelt få time til vaksinering vil bero på hvem som skal vaksinere (institusjon, hjemmesykepleie, fastlege, annen kommunal ordning), og hvem disse personene er (digital kompetanse, kognitiv tilstand, førlighet, språk, informasjonsbehov).  
    • Personer i alder 18-64 år mer medisinske risikotilstanderListe over personer som skal tilbys vaksine må klargjøres i samarbeid med fastlegene i kommunen. Hvordan disse skal få tilbud om vaksine og eventuelt få time til vaksinering vil som i punktet over bero på hvem som skal vaksinere og hvem pasientene er. 
    • Helsepersonell og andre ansatte med nær pasientkontakt i helsetjenesten: Innkalling bør skje via arbeidsgiver 
    • Tilbud til større befolkningsgrupper kan skje ved bruk av ulike mediekanaler og/eller folkeregisterdata, dersom dette blir aktuelt
  • Enkelte grupper kan være vanskeligere å nå ved tradisjonelle kontakt- og informasjonskanaler. Dette kan skyldes språkferdigheter, fysisk eller psykisk helsetilstand, kontaktflate og mediebruk, eller sosial/kulturell tilhørighet. Alle har krav på god og tilpasset informasjon som gjør dem i stand til å vurdere hvorvidt de ønsker vaksine mot koronavirus. Enkel språkføring, informasjon på flere språk, tolketjenester, piktogrammer, bilder, video eller animasjon bør tas i bruk for å nå hele befolkningen. Utarbeidelse av tilpasset informasjonsmateriell vil i stor grad bli ivaretatt av Folkehelseinstituttet.

  • For enkelte grupper kan det være lurt å ta kontakt via ressurspersoner i kommunen, hos andre arbeidsgivere eller via sosiale lag og foreninger for å nå ut med informasjon og tilbud om vaksine.

  • Personer som ikke er folkeregistrerte i kommunen: Tilbud om vaksine til personer i prioriterte grupper som oppholder seg i kommunen uten å være folkeregistrert der (innsatte, studenter ol.).

Smitteverntiltak ved vaksinering

Forsvarlig gjennomføring av vaksinasjon forutsetter at organiseringen tilpasses den til enhver tid gjeldende smittesituasjonen lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommuner og innbyggere må ta høyde for utvidete smitteverntiltak ved vaksinering. Dette innebærer at kommunen bør:

  • Planlegge for flere alternative vaksinasjonssteder slik at vaksinering kan gjennomføres under gjeldende begrensninger for antall/ avstand mellom fremmøtte.

  • Grunnet begrensninger i vaksinekvantum og for å unngå trengsel, bruk innkalling til vaksinering med bekreftelse på oppmøte fremfor drop-in.

  • Planlegge for vaksinering under anbefalte smitteverntiltak, herunder god tilgang på håndvask/ hånddesinfeksjon og eventuelt beskyttelsesutstyr.

  • Personer med aktuell febersykdom eller luftveisinfeksjon, personer som er isolert og personer som er i karantene skal ikke møte til vaksinasjon.   

Gjennomføring av vaksinasjon anses ikke som et arrangement i henhold til arrangementsforskriften. Det betyr at det ikke er noen øvre begrensning for antall personer til stede, men gjeldende nasjonale og lokale tiltak for godt smittevern må likevel ivaretas, så som avstandsregler, hygiene og oversikt over fremmøtte.

Videre anbefaler Folkehelseinstituttet ved slik “gymsalvaksinering” at de som skal vaksineres får utdelt et medisinsk munnbind for å unngå smitte til vaksinatør/andre fremmøtte. Ved høyt smittepress i samfunnet (lokalt, regionalt eller nasjonalt) skal forsterkede smitteverntiltak følges; det vil si at også vaksinatør benytter munnbind i tillegg til øyebeskyttelse.

For vaksinering hos lege og legevakt, i helseinstitusjoner og helse- og omsorgstjenester i hjemmet gjelder råd om smittevern angitt i veilederen:

Registrere alle vaksinasjoner i SYSVAK

Vaksinering skal registreres fortløpende via elektronisk løsning for å sikre full oversikt over vaksinasjonsdekning i henhold til anbefalt vaksinasjonsregime. For å sikre tidsriktige opplysninger i SYSVAK må kommunene ha prosedyrer for elektronisk innrapportering av sentralisert og desentralisert vaksinasjon. Kommunene må sørge for elektronisk registrering til SYSVAK, primært via elektronisk pasientjournalsystem (EPJ-system). Ved mangel på EPJ-system med elektronisk kommunikasjon med SYSVAK, må SYSVAK-nett benyttes. Av datasikkerhetshensyn vil det foreløpig kun være lege, sykepleier, helsesykepleier,farmasøyt eller apotektekniker som kan registrere i SYSVAK-nett.

SYSVAK-registeret er ikke en journal. Merk at registrering i SYSVAK ikke erstatter kravet om journalføring i henhold til gjeldende lovverk, verken for pasienter eller ansatte. Kravet er at alle vaksinasjoner skal journalføres. Fullstendige opplysninger er vaksinasjonsdato, vaksinetype, vaksinens navn, fullstendig batchnummer/lotnummer, produsent, evt. styrke og dosestørrelse.

Kommunene må ha prosedyrer for utfylling av vaksinasjonskort til alle vaksinerte (se mal for vaksinasjonskort til manuell utfylling). Ved fortløpende elektronisk registrering med melding til SYSVAK kan informasjonen siden hentes ut ved oppslag i SYSVAK-databasen, søk til SYSVAK fra EPJ-system eller kjernejournal. Den vaksinerte kan også selv finne sin vaksinasjonsstatus, og laste ned og skrive ut vaksinasjonskort på vaksinetjenesten på helsenorge.no

Meldingen til SYSVAK skal inneholde fullt fødselsnummer/D-nummer, SYSVAK-kode og vaksinasjonsdato[1]. Det vil være viktig å registrere preparatnavn og batchnummer for å kunne overvåke effekt og sikkerhet av koronavaksinasjon. For å holde oversikt over vaksinasjonsdekning i de definerte målgruppene for koronavaksinasjon, skal indikasjon for vaksine registreres (risikogruppe, helsepersonell, annen årsak eller ukjent årsak). I tillegg skal SYSVAK-registeret brukes til kontroll, slik at det blir satt korrekt 2. dose.

[1] Registrering av vaksinasjon og utskrift av vaksinasjonskort til personer uten fødsels- eller D-nummer må skje via elektronisk pasientjournal (EPJ), ikke via SYSVAK-nett.

Melde mistenkte vaksinebivirkninger

Ved mistanke om uventede, nye eller alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon har helsepersonell plikt til å melde fra til Folkehelseinstituttet. Kommunen skal legge til rette for at helsepersonell kan overholde denne meldeplikten.

  • Melding skal sendes via nettskjema på melde.no

Helsepersonell oppfordres til å oppgi hele fødselsnummeret til den vaksinerte slik at opplysningene kan kvalitetssikres. Papirskjema kan benyttes dersom det ikke er mulig å melde elektronisk.

Folkehelseinstituttet behandler meldingene og registrerer disse i Bivirkningsregisteret.

For å kunne registrere og agere på alvorlige mistenkte bivirkninger så raskt som mulig vil det være svært fordelaktig om kommunen har et lokalt døgntilgjengelig tilbud for oppfølging av personer med mulige bivirkninger. I mange kommuner vil dette være (interkommunal) legevakt. For å sikre rask melding til sentrale myndigheter må da også legevakten informeres om meldingsprosedyrer.

Samhandling med regionale og lokale helseforetak

Kommunen og det regionale helseforetaket, eller det helseforetaket som det regionale helseforetaket angir, skal ha en samarbeidsavtale som omfatter blant annet omforente beredskapsplaner (3). I en  pandemisituasjon bør kommunen og smittevernlege ved det lokale helseforetaket sørge for gjensidig informasjonsutveksling mellom kommunen og lokale og regionale helseforetak – herunder informasjon om planer for vaksinasjon.

Kommunikasjon

Kommunens krisekommunikasjonsplan skal inkludere en strategi for informasjon til befolkningen, fastleger, legevakt og helse- og omsorgspersonell om koronavaksinene og lokal organisering av vaksinasjonsprogrammet.

Vaksinekommunikasjon handler om å formidle god og korrekt informasjon om vaksinene, inkludert fortelle hva man ikke vet ennå. Kommunikasjon handler også om å identifisere og nå frem til de som skal få tilbud om vaksine.

Kommunen bør:

  • bruke eksisterende informasjonskanaler for koronahåndtering lokalt og sentralt også i vaksinasjonsarbeidet.

  • opprette kontakt med lokale medier på et tidlig tidspunkt.

  • planlegge for å kunne håndtere betydelig økt pågang i kommunens kommunikasjonskanaler (f.eks. inngå avtaler med private firmaer eller andre avdelinger i kommunen for å øke svarkapasitet og hindre at kommunens nettsider overbelastes)

  •  gi publikum oppdatert informasjon lokalt til enhver tid i egnede kanaler.

  • benytte informasjonsmateriell fra Folkehelseinstituttet

  • kartlegge grupper i kommunen som kan være vanskelig å nå eller å formidle informasjon til.

Alle innbyggere har krav på informasjon i en form og et språk de forstår. Dette kan handle om varierende helsekompetanse og/eller behov for språklige tilpasninger. For å nå frem til alle bør kommunen opprette kontakt med aktuelle støttespillere som har kontakt inn i ulike grupper i befolkningen.

Referanser

  1. Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram av 5. oktober 2009 nr. 2331 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-10-02-1229 
  2. Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 05. mai 1994 nr. 55. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55
  3. Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m av 24. juni 2011. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
  4. Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr. 56. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-06-23-56
  5. Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22. august 2011. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-08-22-894  
  6. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-06-25-45
  7. Forskrift om legemiddelhåndtering. Forskrift av 3. april 2008 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-04-03-320
  8. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 nr. 29 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29?q=folkehelseloven
  9. Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten av 17. juni 2005 nr.610.  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-17-610

 

Historikk

15.1.21: Gjennomføring av vaksinasjon er ikke å regne som et arrangement. Fjernet lenke til arrangementsforskriften. Justert tekst om vaksinering av mange på en gang.

7.1.2021:

  • Lagt inn et avsnitt og fastlegenes oppgaver i vaksinasjon av sine listepasienter
  • Lagt inn ny informasjon om uttrekk av risikopasienter fra fastlegenes journalsystemer
  • Endret prosedyre for å skaffe lister over personer i ulike aldersgrupper fra Folkeregisteret.

5.1.2021:

  • Justert omtale av detaljert veiledning for logistikken rundt BioNTech og Pfizers vaksine.
  • Fylkesmannen har endret navn til Statsforvalteren

30.12.2020:

  • Oppdatert navnet til BioNTech og Pfizers vaksine til Comirnaty
  • Justert omtale av kassasjon av andre vaksiner enn Comirnaty
  • Justert omtale av vaksinasjonskort fra helsenorge.no 

28.12.2020: Oppdatert avsnitt om melding av bivirkninger

21.12.2020: La til lenke til vaksinasjonskort

18.12.2020

  • Avsnitt om vaksinehåndtering - La til punkt "Vaksinatører og lageransvarlige MÅ føre oversikt over anvendte og kasserte vaksinedoser for at doser som ikke lenger kan brukes kasseres på forsvarlig vis. Doser som skal kasseres er: doser som har ligget >5 dager i kjølekjede, og doser som har ligget >6 timer etter at man har begynt å bruke hetteglasset."
  • Avsnitt om vaksinehåndtering - La til denne setningen i punkt ang. BioNTech og Pfizer "Dette betyr at vaksinatører og lageransvarlige MÅ føre oversikt over anvendte og kasserte vaksinedoser for at doser som ikke lenger kan brukes kasseres på forsvarlig vis. Doser som skal kasseres er: doser som har ligget >5 dager i kjølekjede, og doser som har ligget >6 timer etter at man har begynt å bruke hetteglasset."
  • Avsnitt om SYSVAK:  La til "Kravet er at alle vaksinasjoner skal journalføres. Fullstendige opplysninger er vaksinasjonsdato, vaksinetype, vaksinens navn, fullstendig batchnummer/lotnummer, produsent, evt. styrke og dosestørrelse."
  • Avsnitt om oversikt over ulike prioriterte grupper:  La til "diplomater" under midlertidig bosatt. 

14.12.2020

Kommunens plikter og oppgaver: Lagt inn lenke til detaljert veiledning for vaksinasjon i kommunene med vaksine som krever ultrakjølekjede

Oversikt over ulike prioriterte grupper: Nærmere beskrivelser av hvordan kommunene kan skaffe seg oversikt over prioriterte grupper.

Vaksinering: Presiseringer med tanke på hvordan innkalling av ulike prioriterte grupper kan foregå.

Registrere alle vaksinasjoner i SYSVAK: endret fra vaksinasjonsbevis til vaksinajsonskort.