Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Regelverk for kjemikalier

Publisert

Veiledere_liggende_Håndbok-for-kjemikalier.png

Kommuner og fylkeskommuner skal fremme helse, hvilket innebærer blant annet å ha oversikt over helsetilstanden til befolkningen i egen kommune/eget fylke og de faktorer som påvirker helsetilstanden.


Lover og forskrifter

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. 

I lovens kapittel 3 er det gitt en rekke forskrifter, blant annet forskrift om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Ansvar og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er lagt til kommunen og gir denne et helhetlig og sektorovergripende ansvar for et trygt og helsefremmende miljø.

I henhold til § 5 «Kommunens helseberedskap ved miljøhendelser» skal kommunen ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Ved en miljøhendelse eller ved mistanke om utbrudd av sykdom knyttet til helseskadelige miljøfaktorer, skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense negative helsekonsekvenser og innhente bistand fra Folkehelseinstituttet eller annet relevant kompetansemiljø der det er behov.

Etter § 6 skal kommunene varsle Folkehelseinstituttet (på telefon 22 59 13 25) om helsetrusler på grunn av miljø- eller kjemikaliehendelser når helsetruslene er uvanlig eller uventet for tid og sted, kan forårsake vesentlig sykdom, skade eller død, eller der antall rammede øker raskt og ukontrollert.

Mattilsynet har ansvar for mattryggheten, og dette området er underlagt lov om matproduksjon og mattrygghet m.v. (matloven). Formålet med loven er å sikre helsemessig trygg mat/drikke (inkludert drikkevann), og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden. EUs regler om plantevernmidler ble tatt inn i forskrift om plantevernmidler som trådte i kraft 1. juni 2015. Regelverket inkluderer blant annet en ny godkjenningsordning for aktive stoffer i plantevernmidler.

Mattilsynet har ansvar for tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter og er underlagt lov om tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter m.m. (kosmetikklova). Loven omfatter produkter som kosmetikk og kroppspleieprodukter, legemiddelnære kroppspleieprodukter, tatoveringsprodukter og injeksjonsprodukter. Formålet med loven er å bidra til at slike produkter er helsemessig sikre. I en egen forskrift (FOR-2008-02-27-219), gis helsepersonell en plikt til å rapportere om bivirkninger av produkter som inngår i kosmetikklova. For mer informasjon om regulering av plantevernmidler og kosmetikk, se www.mattilsynet.no.

Miljødirektoratet forvalter regelverk som regulerer utslipp og bruk av kjemikalier, og som skal sikre at kjemikalier ikke gir helseskader eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Målet for de farligste kjemikaliene er at konsentrasjonene i miljøet skal ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og bli tilnærmet null for forbindelsene som er menneskeskapte. På Miljødirektoratets hjemmeside og på nettsiden miljostatus.miljodirektoratet.no finner man oversikt over lover, forskrifter og annet regelverk med betydning for regulering av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å ha de samme reguleringer for kjemikalier som EU, men Norge har også noen særnasjonale bestemmelser på kjemikalieområdet. Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med tilhørende forskrifter, regulerer arbeidet med kjemikalier i Norge. Forurensningsloven regulerer utslipp av kjemikalier og slår fast at forurensning er ulovlig, det vil si at ingen har lov til å forurense uten at det er gitt tillatelse til det. Produktkontrolloven skal forebygge at produkter fører til helseskade og miljøforstyrrelse i form av forurensning, avfall, støy og lignende. Forskrifter som regulerer enkeltstoffer og stoffblandinger er hjemlet i produktkontrolloven, deriblant produktforskriften, en samleforskrift som gjennomfører flere regelverk, både EU-regelverk og særnorske reguleringer.

Høsten 2013 ble det innført en ny leketøyforskrift (forskrift om sikkerhet ved leketøy), som gjennomfører EUs leketøydirektiv (direktiv 2009/48/EF). Miljødirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er fag- og tilsynsmyndigheter for ulike deler av forskriften.

Alle virksomheter som bruker kjemikalier som kan medføre risiko for helse og miljø, er forpliktet til å vurdere bruken av denne typen stoffer og om mulig erstatte disse med mindre skadelige stoffer. Denne substitusjonsplikten er en konkretisering av plikten til aktsomhet og risikovurdering, som allerede er nedfelt i Internkontrollforskriften, og er lovfestet i produktkontrolloven (§ 3 a). Bestemmelsene i det opprinnelige begrensningsdirektivet er tatt inn i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

Et eksempel er den nasjonale Prioritetslisten, som omfatter stoffer eller stoffgrupper der myndighetene har fastsatt konkrete mål for reduksjon og/eller stans av utslipp innen 2020. Prioritetslisten er tilgjengelig via Kjemikaliesøk og fra Miljøstatus. Listen er et nyttig hjelpemiddel ved erstatning (substitusjon) av et kjemisk stoff med et som er mindre farlig, og berører både produsenter, importører, forhandlere og brukere av kjemikalier og kjemiske produkter så vel som innkjøpere. 

Kjemikalier i produkter

Registrering av kjemiske produkter skjer i Norge til Produktregisteret som er en del av Miljødirektoratet. Kjemiske produkter på det norske markedet som er klassifisert og merket med hensyn til helsefare, brannfare og miljøfare skal registreres i Produktregisteret, når de produseres, importeres og/eller omsettes i mengde på 100 kg eller mer per år. Det er imidlertid ingen nedre tonnasjegrense for mikrobiologiske produkter. Produkter som omfattes av biocidforskriften er også innmeldingspliktige. Mer informasjon finnes på Miljødirektoratets hjemmeside.

Andre kjemikalier, som plantevernmidler og tilsetningsstoffer til næringsmidler, er underlagt spesielle regelverk og godkjenningsordninger, som ikke tillater bruk som anses å representere helsefare. Med hensyn til kosmetiske produkter, er det i EU en negativliste over ingredienser som ikke er tillatt å bruke i kosmetiske produkter og en liste over ingredienser som kan brukes men med gitte restriksjoner (for eksempel på produkttyper og konsentrasjoner). I tillegg er det positivlister som viser hvilke konserveringsmidler, hårfargestoffer og UV-filtre som er tillatt å bruke.

Den europeiske kjemikalieforordning (REACH)

Norge har gjennomgående samme reguleringer av kjemikalier som EU, og disse er nedfelt i forurensingsloven og i produktkontrolloven. EUs kjemikaliepolitikk ble endret etter innføringen av REACH i 2007, og REACH-regelverket er fra 2008 inkludert i EØS-avtalen. Innføring av REACH-regelverket medfører at produsenter og importører av kjemikalier må dokumentere egenskapene til stoffene og vise hvordan disse kan håndteres på en trygg måte for helse og miljø. Med innføringen av REACH er det dermed krav til informasjon om helse- og miljøeffekter av langt flere stoffer enn det man hadde tidligere. Kravene til undersøkelse av mulige skadevirkninger øker med mengde omsatt/importert stoff.

EUs kjemikalieforordning REACH ble våren 2008 inkludert i EØS-avtalen og er implementert i Norge gjennom REACH-forskriften. REACH står for Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals (registrering, evaluering/vurdering, autorisasjon/godkjenning og restriksjon/begrensning av kjemikalier). De mest betenkelige helse- og miljøskadelige stoffene kan bli underlagt godkjenningsordningen eller bli forbudt (ilagt restriksjoner). Kjemiske stoffer i mengder på 1 tonn eller mer per år per fremstiller eller importør skal registreres. Det er det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA, European Chemicals Agency) som har hovedansvaret for å håndtere de tekniske, vitenskapelige og administrative aspektene av REACH.

Forskrift om biocider (biocidforskriften)

EUs Biocidforordning er innført i den norske biocidforskriften. Biocidforordningen regulerer handelen med biocider og biocidprodukter mellom EU/EØS-landene, og forbyr biocider som har en uakseptabel helse- og/eller miljørisiko.

Klassifisering og merking av kjemiske stoffer (CLP-forordningen)

For å forebygge helseskader har norske forurensnings- og arbeidsmiljømyndigheter lenge hatt krav om at alle helsefarlige kjemikalier skal klassifiseres i fareklasser og merkes med advarsel om helsefare. Slik klassifisering skjer nå i henhold til EUs forordning om klassifisering, merking og emballering av stoff og stoffblandinger (CLP), som ble innført i Norge i 2012.

En liste over omforent klassifisering av kjemiske stoffer (såkalt harmonisert klassifisering) i EU finnes på det europeiske kjemikaliebyråets hjemmeside:

Internasjonale miljøavtaler

Globale avtaler er svært viktige for å redusere utslipp og spredning av helsefarlige kjemikalier. Internasjonalt arbeid blant annet med persistente organiske miljøgifter (POP-er) og tungmetaller er en viktig del av norsk kjemikaliepolitikk. Eksempler på globale avtaler er Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter, Baselkonvensjonen om farlig avfall og Minamata-konvensjonen om kvikksølv.