Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Alkoholomsetningen i Norge

Den samlede omsetningen av alkohol i Norge består av den registrerte, avgiftsbelagte omsetningen og den såkalt uregistrerte omsetningen. Beregninger viser at hver innbygger over 15 år i gjennomsnitt kjøpte 6,79 liter ren alkohol i 2016.

Hopp til innhold

Totalt alkoholkjøp i Norge og utlandet

Folkehelseinstituttet har beregnet nordmenns totale kjøp av alkohol i Norge og utlandet i 2016 og tidligere år. Tallene viser at hver innbygger over 15 år i gjennomsnitt kjøpte 6,79 liter ren alkohol i 2016. Derav utgjorde:

  • dagligvare og uteliv: 3,10 liter
  • Vinmonopolet: 2,92 liter
  • taxfree ved ankomst flyplass: 0,38 liter
  • taxfree på ferge: 0,08 liter (anslag)
  • handel i Sverige: 0,22 liter (anslag)
  • kjøp i andre land: 0,08 liter (anslag)

Smugling og hjemmebrent inngår ikke i dette anslaget. Ifølge surveydata kan det antas at disse kildene bidrar svært lite til den samlede alkoholomsetningen.

Diagram
Folkehelseinstituttet

Figur 1: Omsetningen av alkohol fra ulike kilder i 2016, omregnet liter ren alkohol per innbygger, 15 år og eldre. 

Trender i den avgiftsbelagte alkoholomsetningen

Den registrerte, avgiftsbelagte alkoholomsetningen i Norge økte kraftig fra begynnelsen av 90-tallet til 2008 (FHI, 2016). Omsetningen var lavest i 1993 med 4.6 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre, mens den i 2008 var høyest med 6.8 liter, en økning på 48% på 15 år. Det skyltes hovedsakelig en økning i salget av vin.

Etter 2008 har den registrerte omsetningen igjen falt noe, til rundt 6.02 liter i 2016. Det skyldes hovedsakelig en nedgang i salget av øl og brennevin. Den registrerte omsetningen i 2016 var fordelt slik: 2,14 liter ren alkohol fra vin, 1,07 liter fra brennevin og 2,63 liter fra øl.

Diagram
Folkehelseinstituttet 2017

Figur 2: Avgiftsbelagt omsetning av alkoholdige drikkevarer, 1990-2016, omregnet i liter ren alkohol per innbygger, 15 år og eldre. Kilde: SSB. 

Taxfree- og grensehandel 2010 - 2016

Taxfree ved norske flyplasser og grensehandel utgjør størstedelen av den uregistrerte omsetningen, og må legges til den registrerte omsetningen for å gi et riktig bilde av det totale alkoholkonsumet i Norge.

I 2016 ble i sum 0,76 liter ren alkohol per innbygger, 15 år og eldre, innført til Norge i forbindelse med en utenlandsreise eller grensehandel.

  • Halvparten, 0,38 liter, ble kjøpt ved ankomst til en norsk lufthavn
  • 0,08 liter på en ferge til Norge (anslag)
  • 0,22 liter i Sverige (anslag)
  • 0,08 liter i andre land (anslag)

Taxfree-salget av øl og vin ved norske lufthavner økte fram til 2015. 

Diagram
Folkehelseinstituttet

Figur 3: Omsetning av alkoholholdige drikkevarer ved norske lufthavner, ankomst, i vareliter og omregnet i ren alkohol. 2010 - 2016. 1000 liter. Datakilde: SSB.

Økningen i taxfree-salget må sees i sammenheng med den sterke økning i antall utenlandsreisende ved lufthavner, fra 15,8 mill. passasjerer i 2010 til 21,0 mill. i 2015.

I tillegg ble kvoten for avgiftsfri innførsel av vin og øl utvidet fra 1. juli 2014 for alle reisende som ikke innførte tobakksvarer. Dette førte til økning i taxfree-salget av vin.

I 2016 falt antall utenlandsreisende litt, og også salget per reisende falt noe for de fleste drikketypene. Dette innebar at taxfree-salget av alkohol ved norske lufthavner var litt lavere i 2016, sammenlignet med 2015 (en nedgang på 0,02 liter ren alkohol per innbygger, 15 år eller eldre).

SIRUS og senere Folkehelseinstituttet har samlet inn opplysninger om taxfree-omsetningen ved norske lufthavner siden 2010.

Instituttet har ingen egne anslag for taxfree-omsetningen på ferger til Norge pga. manglende data, men dette inngår i anslaget over kjøp i andre land. 

Virkningen av taxfree-ordningen

Virkningen av taxfree-ordningen på alkoholkonsumet er anslått ved å se på en tenkt fjerning av taxfree-ordningen, enten ved en fjerning av muligheten for avgiftsfri innførsel fullstendig eller å kun fjerne taxfree-utsalgene på lufthavner, fly og ferger.

Det første scenariet ble anslått å gi en reduksjon i det totale alkoholkonsumet i 2015 på mellom 0,15 og 0,38 liter ren alkohol per innbygger, avhengig av beregningsmetode.

I det andre scenariet er den anslåtte reduksjon i alkoholkonsumet i 2015 på mellom 0,11 og 0,25 liter ren alkohol (Bergsvik og Rossow 2016). 

Økt konsum forbundet med flere skader

Det er viktig å følge utviklingen i det totale alkoholkonsumet fordi denne utviklingen gir en god indikasjon på utviklingen i omfanget av skadelig alkoholbruk og omfanget av helseskader knyttet til alkoholbruken.

Tidligere forskning viser at når alkoholkonsumet i en befolkning øker, går også andelen som har et farefullt høyt konsum opp (Skog, 1985; Rossow, Mäkelä og Kerr, 2014). I tråd med dette viser omfattende forskning at økning i alkoholkonsumet i en befolkning er forbundet med en økning i omfanget av helseskader (Storvoll et al., 2010; Room et al., 2005; Norström og Ramstedt, 2005). 

Alkoholstatistikken ved Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet samler inn og sammenstiller statistikk over alkoholomsetningen fra flere ulike kilder. Dette inkluderer blant annet:

  • rapporter over innbetalte alkoholavgifter til Skatteetaten
  • omsetningen ved Vinmonopolet
  • omsetningen ved taxfree-utsalgene ved norske lufthavner
  • spørreundersøkelser i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB)

Tidligere statistikk oppdateres når ny informasjon blir tilgjengelig og enkelte tall kan derfor avvike noe fra tidligere publisering.

Tall for avgiftsbelagt alkoholomsetning kan avvike noe fra alkoholstatistikken til Statistisk sentralbyrå på grunn ulike definisjoner av drikketyper og valg av beregningsmetoder.

Om artikkelen

Artikkelen beskriver alkoholomsetningen i Norge og erstatter en tidlegere artikkel fra 2014 "Beregninger av alkoholforbruket i Norge". Forfatter: Daniel Bergsvik, avdeling for rusmiddeltiltak.  Kvalitetssikret av: Ingeborg Rossow. 

Referanser

Bergsvik, D, Rossow, I. En vurdering av virkningen av dagens taxfree-ordning. Utredning til Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet. Rapport, oktober 2016.

Norström, T. og Ramstedt, M. (2005). Mortality and population drinking: a review of the literature. Drug and alcohol review, 24(6), 537-547.

Room, R., Babor, T., og Rehm, J. (2005). Alcohol and public health. The Lancet, 365(9458), 519-530.

Rossow, I., Mäkelä, P., og Kerr, W. (2014). The collectivity of changes in alcohol consumption revisit-ed. Addiction, 109(9), 1447-1455.

Skog, O. J. (1985). The Collectivity of Drinking Cultures: A Theory of the distribution of alcohol consumption. British journal of addiction, 80(1), 83-99.

FHI; Folkehelseinstituttet (2016): Rusmidler i Norge 2016. Rapport.

Storvoll, E.E., Rossow, I., Moan, I.S., Norström, T., Scheffels, J. & Lauritzen, G. (2010) Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. SIRUS, Rapport, 2010.