Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Røyking og snusbruk i Noreg

Utviklinga i røyking og bruk av snus hos menn og kvinner, ungdom og vaksne. Helserisiko knytt til bruk av tobakk.

Hopp til innhold

Hovudpunkt

  • I befolkninga sett under eitt bruker éin av tre tobakk, blant dei yngste vaksne er prosentdelen på rundt 40.
  • Den daglege røykinga har gått ned, mens snusbruken har auka.
  • Det er tydelege sosioøkonomiske forskjellar når det gjeld røyking blant vaksne, men ikkje når det gjeld bruk av snus.
  • Både røyking og snusbruk kan få store negative følgjer for fosteret.
  • Det har vore ein gledeleg nedgang i røyking i svangerskapet. Vi har ikkje opplysningar om snusbruk i svangerskapet.
  • Dei nedovergåande trendane for røyking kjem etter kvart til å bli etterfølgt av nedovergåande trendar for sjukelegheit og dødelegheit.

Om tobakk og nikotin

Tobakk kan tyggjast, røykjast eller brukast som snus. Tobakksblada inneheld nikotin. Når tobakk blir røykt, blir det òg frigjort ei rekkje andre helseskadelege stoff.

Nikotin er sterkt avhengigheitsskapande, og ein kan bli avhengig raskt. Helseskader ved tobakks- og nikotinbruk kjem dels av nikotin og dels av andre stoff i tobakks- og nikotinprodukt.

E-sigarettar

E-sigarettar med nikotin er forbode å selje i Noreg, men e-sigarettar utan nikotin kan seljast med 18-årsgrense. Dei kan ikkje marknadsførast og er omfatta av oppstillingsforbodet i butikkane. E-sigarettar er ikkje nærmare omtala i dette kapittelet.

Meir informasjon: Helsedirektoratet: Om endringer i tobakksskadeloven (2013)

Status for bruk av tobakk

15 prosent av befolkninga røykjer dagleg

I 2013 brukte ein stor del av vaksne i aldersgruppa 16–74 år tobakk:

  • 15 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene røykte dagleg, mens rundt 10 prosent røykte av og til.
  • 14 prosent av mennene og 4 prosent av kvinnene brukte snus dagleg, mens det var 5 prosent av mennene og 3 prosent av kvinnene som brukte snus av og til.

Éin av tre bruker tobakk som snus, røyk eller kombinasjon

I 2012 brukte 32 prosent av den norske befolkninga tobakk, enten som eksklusive røykarar, eksklusive snusarar eller dobbeltbrukarar (Bye, 2013). Talet på dobbeltbrukarar var på 5 prosent for alle aldrar og begge kjønn samla. Den vanlegaste forma for dobbeltbruk er å snuse dagleg og røykje av og til.

Passiv røyking

I SIRUS si undersøking frå 2012 oppgav 86 prosent av dei spurte at det aldri blei røykt heime hos dei, mens sju prosent oppgav at det blei røykt inne kvar dag.

Av daglegrøykarane svarte 56 prosent at det aldri blei røykt innandørs heime hos dei.

I familiar med barn under seks år oppgav nesten ingen av dei spurte at det blei røykt inne, mens det i familiar med eldre barn var to prosent som rapporterte dagleg røyking inne (Bye, 2013). 

Nesten 1 av 10 gravide røykjer, vi veit lite om snusbruk

Tal frå Medisinsk fødselsregister i 2013 viser at åtte prosent av gravide kvinner røykte i starten av svangerskapet og fem prosent i slutten av svangerskapet. Ti år tidlegare, i 2003, var tilsvarande tal 20 og 12 prosent.

Vi veit lite om omfanget av snusbruk i svangerskapet. Informasjon om snusbruk kjem til å inngå i eit nytt elektronisk helsekort for gravide, som er under planlegging.

Røyking i svangerskapet er mest utbreidd (Cupul-Uicab, 2012)

  • blant yngre gravide
  • blant gravide med låg utdanning
  • blant gravide med eit ikkje-planlagt svangerskap
  • blant døtrer av foreldre som røykjer
  • blant førstegongsgravide

Utvikling over tid

Dagleg røyking. På 1950-talet røykte omtrent 70 prosent av mennene i Noreg, mens prosentdelen blant kvinnene var på mellom 25 og 30 (Engeland, 1993).

I 1973 var prosentdelane mykje lågare; 51 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene røykte dagleg. Frå tusenårsskiftet har vi hatt ein jamn nedgang, og kjønnsforskjellane er no små. I 2013 hadde omfanget av dagleg røyking falle til 15 prosent blant menn og 14 prosent blant kvinner (sjå figur 1).

fhr2014-tobakk-fig1.png

Figur 1: Dagleg røyking og snusbruk 1985–2013 blant menn og kvinner 16–74 år.Kjelde:Lindbak, 2013 / Helsedirektoratet og Norgeshelsa. Klikk på figuren for stor versjon. Tobakk - Fig1

Av og til-røykinga har lenge helde seg stabilt på omtrent 10 prosent for alle aldrar og for begge kjønn. Blant dei yngste (16–24 år) har det vore ein nedgang. Dette gjeld særleg kvinner, der prosentdelen av og til-røykarar gjekk ned frå 18 prosent i 2004 til 10 prosent i 2010. Dei siste tre åra har vi hatt ein svak oppgang i talet på av og til-røykjande kvinner til 13 prosent i 2013 (SSB-statistikkbank).

Samtidig har dagleg snusbruk auka (sjå figur 1 og 2). I 2013 var det omtrent like vanleg for menn å bruke snus som å røykje. Dersom trendane held fram, vil det i åra framover vere meir vanleg for menn å snuse enn å røykje. Dette biletet er tydelegast om vi ser på 16–24-åringar i dag (sjå figur 2).

Av og til-bruk av snus har dei siste åra lege på rundt 6 prosent for menn og 3 prosent for kvinner (alle aldrar).

fhr2014-tobakk-fig2.png

Figur 2: Dagleg røyking og snusbruk 1985–2013 blant menn og kvinner 16–24 år.Kjelde:Lindbak, 2013 / Helsedirektoratet og Norgeshelsa. Klikk på figuren for stor versjon. Tobakk - Fig2

Færre førstegongsfødande røykjer under svangerskapet

Figur 3 viser utviklinga i dagleg røyking blant førstegongsfødande. Det er flest daglegrøykarar blant dei yngste, men prosentdelen har gått ned i alle aldersgrupper i perioden frå rundt 2000 til 2013.

fhr2014-tobakk-fig3.png

Figur 3: Dagleg røyking i slutten av svangerskapet etter alderen til mor.Kjelde:Medisinsk fødselsregister (MFR).  Klikk på figuren for stor versjon. Tobakk - Fig3

Færre blir utsette for passiv røyking

Nedgangen i prosentdelen røykarar har òg ført til ein nedgang i talet på personar som blir utsette for passiv røyking. Dette gjeld både røyking på arbeidsplassen og i heimen.

  • Mens 25 prosent av dei yrkesaktive blei utsette for passiv røyking på jobb i 2002, gjaldt dette for 5 prosent ti år seinare.

Samtidig med nedgangen i røyking har haldningane til det å røykje innandørs endra seg, og talet på dei som blir utsette for passiv røyking i heimen, gjekk ned frå 20 prosent i 2005 til under 10 prosent i 2012 (Lindbak, 2013).

Forskjellar blant folket

Mennene stumpa røyken først

Nedgangen i røyking blant menn starta allereie tidleg på 1970-talet, mens røyking blant kvinner var nokså uendra fram til slutten av 1990-talet. Den tilsynelatande stabiliteten blant kvinner kom eigentleg av at det var svært få røykarar blant eldre kvinner og relativt fleire blant dei yngre kvinnene. Dei unge trakk opp gjennomsnittet for prosentdelen daglegrøykarar etter kvart som dei eldre fall ut av statistikken. Derfor blei ikkje nedgangen blant dei yngre synleg i totaltala.

Røyking er i dag nokså likt fordelt mellom kjønna og vanlegast blant middelaldrande, mens snusbruk er mest utbreidd blant unge menn (sjå figur 4 og 5).

Det er framleis usikkert korleis snusepidemien kjem til å utvikle seg. Vi veit m.a. ikkje om snusbruken blant dei unge kjem til å stabilisere seg på dagens nivå, eller om den trenden vi ser med aukande snusbruk blant unge kjem til å halde fram.

fhr2014-tobakk-fig4.png

Figur 4: Dagleg røyking etter kjønn og alder. Statistikken for femårsperioden 2009–2013 er slegen saman. Kjelde:Lindbak, 2013 / Helsedirektoratet og Norgeshelsa.  Klikk på figuren for stor versjon. Tobakk - Fig4

fhr2014-tobakk-fig5.png

Figur 5: Dagleg bruk av snus etter kjønn og alder. Statistikken for femårsperioden 2009–2013 er slegen saman. Kjelde:Lindbak, 2013 / Helsedirektoratet og Norgeshelsa. Klikk på figuren for stor versjon. Tobakk - Fig5

Tobakk blir brukt på ulik måte i ulike aldersgrupper

Aldersgruppa med flest røykarar er 45–64 år, der 22 prosent av både menn og kvinner røykjer dagleg (sjå figur 4). Figur 5 viser at 25 prosent av mennene og 11 prosent av kvinnene i alderen 16-24 år snusar dagleg. I aldersgruppene over 45 år er det få som brukar snus.  

I 2013 brukte heile 27 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene i alderen 16–24 år snus dagleg. Tilsvarande var det åtte prosent menn og seks prosent kvinner som røykte dagleg i same aldersgruppe og år.

Dersom vi ser på heile befolkninga, er prosentdelen som røykjer mykje høgare enn prosentdelen som bruker snus. Mens det var 24 prosent i aldersgruppa 16–74 år som røykte dagleg eller av og til i 2013, var tilsvarande tal for snusbruk 13 prosent (Statistisk Sentralbyrå).

Dobbeltbruk er meir utbreidd i yngre enn i eldre aldersgrupper. I perioden 2010–2012 var 16 prosent av mennene og 8 prosent av kvinnene i alderen 16–24 år dobbeltbrukarar. 48 prosent av mennene og 34 prosent av kvinnene i denne aldersgruppa oppgav at dei brukte tobakk (Lindbak, 2013).

Sosiale forskjellar når det gjeld røyking

Sidan midten av 1990-åra har det vore ein nedgang i talet på daglegrøykarar i alle utdanningsgrupper (Lindbak, 2013), sjå figur 6. Men forskjellane mellom utdanningsgruppene er framleis store:

  • Berre åtte prosent av dei med universitets- eller høgskuleutdanning røykjer.
  • 34 prosent av personar med grunnskuleutdanning røykjer.

I tida rundt 1950 eller endå tidlegare var situasjonen omvendt. Då var det flest røykarar blant legar og andre høgt utdanna. Då skadeverknadene etter kvart blei kjende, var det derimot òg denne gruppa som slutta først (Lund, 1996). Det førte til at forskjellane i røykeåtferd mellom dei ulike utdanningsgruppene blei større. Av figur 6 ser vi at nedgangen i dagleg røyking dei siste 15–20 åra er tilnærma parallell i dei tre utdanningsgruppene. Det kan vere fordi ulike førebyggjande tiltak har verka inn på nedgangen i røyking i alle utdanningsgruppene, men at tiltaka ikkje har ført til at forskjellane har blitt jamna ut.

fhr2014-tobakk-fig6.png

Figur 6: Dagleg røyking etter utdanning i perioden 1976–2012.Kjelde:Lindbak, 2013/SSB.Brotet i tidsseriane kjem av endra kriterium for fullført vidaregåande utdanning frå og med 2007. Klikk på figuren for stor versjon. Tobakk - Fig6

Også blant ungdom finn vi store sosioøkonomiske forskjellar når det gjeld røyking, målt gjennom korleis ungdomsskuleelevar vurderer økonomien i familien, sjå figur 7 (Ungdata 2013).

fhr2014-tobakk-fig7.png

Figur 7: Røyking i grupper for sjølvrapportert familieøkonomi.Kjelde:Ungdata 2013. *Av og til tyder her ein gong i veka eller sjeldnare.  Klikk på figuren for stor versjon. Tobakk - Fig7

Unge snusbrukarar har ofte dårleg økonomi

På slutten av 1990-talet var snusbruken lågare i gruppa med låg utdanning enn i dei andre utdanningsgruppene, men forskjellane har jamna seg ut over tid (sjå figur 8). Snusbruken har sidan auka parallelt i alle grupper. 

Samanlikna med gruppa med lågast utdanning var det fleire i gruppa med vidaregåande utdanning og universitetsutdanning som brukte snus frå slutten av 1990-talet og eit tiår framover. Dei siste åra har det vore liten forskjell på dagleg bruk av snus i dei tre utdanningsgruppene (figur 8).

fhr2014-tobakk-fig8.png


Figur 8: Dagleg bruk av snus etter utdanning i perioden 1995–2012.Kjelde:Lindbak, 2013/Helsedirektoratet. Brotet i tidsseriane kjem av endra kriterium for fullført vidaregåande utdanning frå og med 2007. Klikk på figuren for stor versjon. Tobakk - Fig8

Dei som begynner med snus allereie i ungdomsskulealderen, skil seg derimot ut når det gjeld sosioøkonomisk status. Sjå figur 9, som viser sosioøkonomiske forskjellar målt etter om familieøkonomien blir opplevd som god eller dårleg.

fhr2014-tobakk-fig9.png

Figur 9: Bruk av snus i grupper for sjølvrapportert familieøkonomi.Kjelde:Ungdata 2013. *Av og til tyder her ein gong i veka eller sjeldnare. Klikk på figuren for stor versjon. Tobakk - Fig9

Geografiske forskjellar

I perioden 2008–2012 var talet på daglegrøykarar blant vaksne 16–74 år høgast i nord (Lindbak, 2013):

  • I Finnmark var 28 prosent daglegrøykarar.
  • I Østfold og Telemark var høvesvis 23 og 22 prosent daglegrøykarar.
  • Oslo låg lågast, med 14 prosent daglegrøykarar, men her var prosentdelen av og til-røykarar noko høgare, med 13 prosent.

Trøndelagsfylka har, ved sidan av Nordland, den høgaste prosentdelen snusbrukarar dersom ein ser på den vaksne befolkninga 16–74 år samla i perioden 2008–2012. I desse fylka brukte éin av ti snus dagleg, mens 5–6 prosent brukte snus av og til.

Finnmark, Telemark og Aust-Agder hadde lågast prosentdel snusbrukarar (Lindbak, 2013).

Nordiske forskjellar mindre enn før

Tabell 1 viser dagleg røyking i dei nordiske landa. Som det går fram av tabellen ligg Noreg på nivå med Finland og Danmark, mens Island ligg noko lågare. Sverige har den lågaste prosentdelen røykarar. 

Tabell 1: Prosentdel daglegrøykarar i dei nordiske landa, 2012. Kjelde: Lindbak, 2013.
LandAndel dagligrøykere

Norge

16

Finland

18

Danmark

17

Island

14

Sverige

11

Finland har hatt den svakaste nedgangen i røykinga dei siste tiåra, men forskjellane når det gjeld prosent daglegrøykarar mellom dei nordiske landa, er no mindre enn før (Lindbak, 2013).

Helseskader knytte til tobakksbruk

Nikotinavhengigheit

Nikotin er sterkt avhengigheitsskapande. Tre av fire daglegrøykarar har prøvd å slutte ein eller annan gong. Over halvparten av tidlegare daglegrøykarar har greidd å slutte enten på første eller andre forsøk, mens resten prøvde fleire gonger før dei lykkast (Lindbak 2013).

Det blir rekna som like vanskeleg å slutte med snus som det er å slutte å røykje.

Hjarte- og karsjukdomar

Røyking aukar risikoen for hjarte- og karsjukdomar. Dersom ein sluttar å røykje, blir risikoen raskt redusert, og allereie etter fem år ser risikoen for hjarteinfarkt ut til å vere nede på nivået for ikkje-røykarar (Tverdal, 1993) (Bakhru, 2005).

Snusbruk verkar inn på hjarte- og karsystemet ved at snusen har innverknad på blodtrykk og puls. Det er ikkje påvist at snus gir auka risiko for hjarte- og karsjukdom, men vi har haldepunkt for at snusbruk kan gi større dødelegheit for dei som har ein hjartesjukdom (SCENIHR, 2008).

Kreft

Ein stor del av lungekrefttilfella i Noreg kunne ha vore unngått dersom ingen røykte.

Det tek gjerne 20–40 år å utvikle lungekreft frå det tidspunktet ein begynner å røykje. Risikoen blir kraftig redusert når ein sluttar, og meir dess yngre ein er. Risikoen for lungekreft begynner å minske i løpet av eitt til fire år etter at ein sluttar å røykje. Meir enn ti år etter røykeslutt er risikoen for å få lungekreft framleis høgare enn for dei som aldri har røykt, men vesentleg lågare enn for røykarar. (International Agency For Research On Cancer. Tobacco Smoke and Involuntary Smoking. (IARC, 2004; Peto , 2000).

Passiv røyking, forureining på arbeidsplassen, radon i bustaden og utandørs luftforureining kan òg bidra til auka risiko for lungekreft.

Røyking aukar òg risikoen for kreft i ei rekkje andre organ som nasehole og biholer, munnhole, strupe, svelg, spiserøyr, mage, endetarm, lever, livmorhals, eggstokkar, urinblære, nyre, bukspyttkjertel og beinmerg (leukemi). Også for slike kreftformer blir risikoen redusert etter røykeslutt.

Per i dag veit vi at sigarettrøyking gir mykje høgare risiko for kreft enn det snus gjer. Men sidan snusepidemien er på eit tidleg stadium og kreft utviklar seg over lang tid, kan vi ikkje vite om dagens snusbruk vil verke inn på kor mange krefttilfelle vi får i framtida.

Kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS)

Røyking er den vanlegaste årsaka til KOLS og forklarer to av tre tilfelle. Risikoen aukar med tobakksforbruket og tal på røykjeår. Samanlikna med ikkje-røykarar har røykarar i gjennomsnitt 4,2 gonger større risiko og tidlegare røykarar 3,6 gonger større risiko for å få KOLS (Hvidsten, 2010; Helse og omsorgsdepartementet, 2006).

Astma kan oppstå som ei følgje av røyking, og personar med astma kan oppleve at sjukdomen blir forverra ved røyking (Piipari, 2004).

Skader i tannkjøt og tenner

Røyking og snusing kan vere skadeleg for tenner og tannkjøt. Mindre skader på tannkjøtet forsvinn igjen dersom ein sluttar å røykje/snuse, men tannkjøtet kan òg trekkje seg tilbake slik at ein mister støttevev rundt tennene. Det kan føre til at ein får lause tenner og endra tannstilling (Helsedirektoratet/Helsenorge.no, 2014).

Skader fosteret

Auka risiko for daudfødsel er kanskje det mest alvorlege uønskte svangerskapsutfallet for kvinner som røykjer. Risikoen aukar dess større røykedosen er, og tal frå Medisinsk fødselsregister for dei siste ti åra viser at risikoen blir dobla med 10 sigarettar per dag, og at han blir tre gonger høgare med 20 sigarettar per dag. Men den absolutte risikoen er likevel låg.

Nokre få sigarettar per dag fører til at risikoen for vekstreduksjon hos fosteret blir dobla, og med større røykedosar aukar risikoen ytterlegare (sjå figur 10). Det er elles godt dokumentert at røyking reduserer fruktbarheita hos både menn og kvinner.

fhr2014-tobakk-fig10.png

Figur 10: Samanhengen mellom dagleg røyking og redusert vekst hos fosteret 1999–2013.Kjelde:Medisinsk fødselsregister. Klikk på figuren for stor versjon. Tobakk - Fig10

Fleire studiar har vist at også snus fører til daudfødsel, vekstretardasjon og for tidleg fødsel. Det er vist at risikoen for daudfødsel blir dobla, mens risikoen for vekstretardasjon og for tidleg fødsel aukar med 30–40 prosent (Wickström, 2011; Baba, 2013; Gunnerbeck, 2014).

Auka risiko for krybbedød

Det er godt dokumentert at når mor røykjer både under og etter svangerskapet, gir det auka risiko for krybbedød (Zhang & Wang, 2013). Effekten er avhengig av dose. Det er òg vist at barnet får i seg mykje meir nikotin ved passiv røyking enn via amming, sjølv om berre mor, og ikkje far, røykjer (Fleming & Blair, 2007; Bajanowski, 2008).

Langtidseffektar av røyking under svangerskapet

Nyare forsking viser at røyking under svangerskapet har negative effektar på helsa til barnet også etter fødselen og langt inn i vaksen alder. Data frå Den norske mor og barn-undersøkinga viser at ei kvinne som sjølv var utsett for røyking som foster, i større grad kjem til å slite med fedme, høgt blodtrykk og diabetes i vaksen alder. Studien viser òg at ho kjem til å oppleve redusert fruktbarheit, ha større risiko for å utvikle svangerskapsforgifting i eigne svangerskap samt ha større risiko for daudfødsel av eigne barn (Cupul-Uicab, 2011; Cupul-Uicab, 2012).

Passiv røyking gir auka risiko for luftvegsinfeksjonar hos barn og unge

Barn og unge som blir eksponerte for passiv røyking, har større risiko for å få luftvegsinfeksjonar, øyreproblem og astma. Dette gjeld særleg for barn på opptil 2 år og gjeld enten det er éin eller fleire i hushaldet som røykjer. Effekten er likevel sterkast dersom det er mor som røykjer. I tillegg bidreg passiv røyking til at infeksjonane blir meir alvorlege (Burke, 2012) (Huttunen, 2011; Jones, 2011).

Etter at forbodet mot røyking på serveringsstader tredde i kraft i 2004, fekk servitørar og restaurantarbeidarar betre helse; vi fekk ein nedgang i symptom på luftvegssjukdomar og ei betring av lungefunksjon (Eagan, 2006) (Skogstad, 2006). 

Det er funne ein nedgang i nedbrytingsstoff frå nikotin i urin hos ikkje-røykjande restaurantarbeidarar (Ellingsen, 2006). 

Kva tobakken har å seie for folkehelsa over tid

Taper 11 leveår

Det er rekna ut at halvparten av røykarane døyr tidlegare enn dei ville gjort som ikkje-røykarar (Peto, 1994). Norske utrekningar for 2003 viste at 6700 dødsfall årleg kunne tilskrivast røyking (Vollset, 2006). Med ein litt annan metodikk har Global Burden of Disease 2010 estimert at 6624 dødsfall i Noreg i 2010 kunne tilskrivast røyking. Kvar av desse har i gjennomsnitt tapt 11 leveår. Nær halvparten av storrøykarane døyr før dei fyller 70 år. Hjarte- og karsjukdom er den klart hyppigaste dødsårsaka.

Dei som har røykt sigarettar sidan tidleg i vaksenlivet, men som sluttar når dei er 30, 40 eller 50 år, vinn 10, 9 og 6 års levetid samanlikna med dei som held fram med å røykje (Jha, 2014).

Hjarte- og karsjukdomar

Dødelegheita av hjarte- og karsjukdomar har falle jamt i lang tid. Sjå kapittelet Hjarte- og karsjukdomar. Av alle som døydde av ein hjarte- og karsjukdom i 2012, utgjorde røykjerelaterte dødsfall 13 prosent. Den brattare nedgangen i dødelegheita ved hjarte- og karsjukdom for menn enn for kvinner kan skuldast at menn hadde ein raskare nedgang i røyking fram til slutten av 1990-talet.

Lungekreft

Talet på nye tilfelle av lungekreft har aldri vore så høgt som i 2012, då 2902 menn og kvinner fekk lungekreft i Noreg. Dei siste tiåra har førekomsten gått langsamt ned blant menn under 60 år og har stabilisert seg blant kvinner i same aldersgruppe. Men vi ser framleis ein auke i nye tilfelle blant kvinner over 60 år og menn over 70 år (Kreftregisteret, 2014).

Mens dødelegheita av lungekreft blant menn nådde toppunktet i 2002 og deretter fall, auka dødelegheita blant kvinner heilt fram til 2010. Det tek fleire tiår å utvikle kreft som følgje av røyking. Derfor aukar sjukelegheita og dødelegheita framleis hos kvinner, sjølv om det lenge har vore ein nedgang i prosentdelen kvinner som røykjer.

Kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS)

Dødelegheita av den kroniske lungesjukdomen KOLS auka fram til slutten av 1990-talet for menn og flata deretter ut. Dødelegheita av KOLS hos kvinner aukar framleis.

Førebygging av tobakksbruk

Det førebyggjande arbeidet mot tobakksbruk i Noreg har vore basert på tre typar tiltak; dei restriktive tiltaka (lovgiving, avgifter), opplysningstiltak og hjelp til å slutte å røykje eller snuse.

Aldersgrenser: I dag er aldersgrensa 18 år for å kjøpe og selje tobakksvarer, og alle former for tobakksreklame er forbode. Det er påbode å merkje sigarettar med helseåtvaringar, og det er forbode å ha tobakksvarer synleg oppstilte på utsalsstader. Dette forbodet gjeld både røykjetobakk og røykfri tobakk (snus).

Røykfrie område og lovgiving: Frå og med 1. juli 2014 forsvinn moglegheita til å ha røykjerom eller røykje på enkeltkontor. Med nokre svært få unntak er det då totalt røykjeforbod på arbeidsplassar, transportmiddel og i lokale der allmennheita har tilgang. Samtidig blir det innført røykfrie inngangsparti til helseinstitusjonar og offentlege verksemder samt tobakksfrie skular og barnehagar både inne og ute. Elevane får heller ikkje lov til å snuse eller røykje i skuletida. Ein arbeider med å handheve aldersgrensa betre.

Avgifter: I dag er avgiftsnivået det same for all tobakk som blir røykt. Avgiftene for snus er mykje lågare. I perioden frå 1980 og fram til i dag har prisauken på sigarettar vore marginalt høgare enn utviklinga i kjøpekraft.

Hjelp til å slutte å røykje: Sidan Røyketelefonen blei etablert i 1996 og fram til i dag har denne vore ei viktig teneste til dei som ønskjer å slutte å røykje. Røyketelefonen tilbyr òg hjelp til dei som vil slutte med snus. Det blir òg gitt tilbod om røykjeavvenning gjennom helsetenestene og andre tiltak.

I Noreg er det framleis mange som røykjer, og fleire og fleire som bruker snus. Mellom anna røykjer åtte prosent av gravide, og eit ukjent tal gravide bruker snus. Førebygging av røykjerelaterte helseskader og nikotinavhengigheit er derfor framleis svært viktig folkehelsearbeid. Forsking på førebygging viser at individuelt retta tiltak åleine ikkje er nok, men at ulike typar tiltak bør kombinerast for å få god effekt (Rosen, 2010; Aarø, 2009).

Referansar

Aarø, L.E., Lund, K.E., Vedøy, T.F. & Øverland, S. Evaluering av myndighetenes samlede innsats for å forebygge tobakksrelaterte sykdommer i perioden 2003 til 2007. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. SIRUS-rapport 3/2009.

Baba, S., et al., Influence of Snuff and Smoking Habits in Early Pregnancy on Risks for Stillbirth and Early Neonatal Mortality. Nicotine Tob Res, 2013.

Bajanowski, T., B. Brinkmann, E. A. Mitchell, M. M. Vennemann, H. W. Leukel, K. P. Larsch, J. Beike and S. I. D. G. Ge (2008). Nicotine and cotinine in infants dying from sudden infant death syndrome. Int J Legal Med 122(1): 23-28. Pubmed.

Bakhru, A. and T. P. Erlinger (2005). Smoking cessation and cardiovascular disease risk factors: results from the Third National Health and Nutrition Examination Survey. PLoS Med 2(6): e160. Pubmed.

Burke, H., J. Leonardi-Bee, A. Hashim, H. Pine-Abata, Y. Chen, D. G. Cook, J. R. Britton and T. M. McKeever (2012). Prenatal and passive smoke exposure and incidence of asthma and wheeze: systematic review and meta-analysis. Pediatrics 129(4): 735-744. Pubmed.

Bye, E. K., E. J. Amundsen and M. Lund Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge: hovedfunn fra SIRUS' befolkningsundersøkelse i 2012. SIRUS-rapport. Oslo, SIRUS. 6/2013: 61 s. : ill. (2013). SIRIUS.

Cupul-Uicab, L. A., D. D. Baird, R. Skjaerven, P. Saha-Chaudhuri, K. Haug and M. P. Longnecker (2011). In utero exposure to maternal smoking and women's risk of fetal loss in the Norwegian Mother and Child Cohort (MoBa). Hum Reprod 26(2): 458-465. Pubmed.

Cupul-Uicab, L. A., R. Skjaerven, K. Haug, K. K. Melve, S. M. Engel and M. P. Longnecker (2012). In utero exposure to maternal tobacco smoke and subsequent obesity, hypertension, and gestational diabetes among women in the MoBa cohort. Environ Health Perspect 120(3): 355-360. Pubmed.

Eagan, T. M., J. Hetland and L. E. Aaro (2006). Decline in respiratory symptoms in service workers five months after a public smoking ban. Tob Control 15(3): 242-246. Pubmed.

Ellingsen, D. G., G. Fladseth, H. L. Daae, M. Gjolstad, K. Kjaerheim, M. Skogstad, R. Olsen, S. Thorud and P. Molander (2006). Airborne exposure and biological monitoring of bar and restaurant workers before and after the introduction of a smoking ban. J Environ Monit 8(3): 362-368. Pubmed.

Engeland, A., T. Haldorsen, S. Tretli, T. Hakulinen, L. G. Horte, T. Luostarinen, K. Magnus, G. Schou, H. Sigvaldason, H. H. Storm and et al. (1993). Prediction of cancer incidence in the Nordic countries up to the years 2000 and 2010. A collaborative study of the five Nordic Cancer Registries. APMIS Suppl 38: 1-124. Pubmed.

Fleming, P. and P. S. Blair (2007). Sudden Infant Death Syndrome and parental smoking. Early Hum Dev 83(11): 721-725. Pubmed.

Gunnerbeck, A., A. K. E. Bonamy, A. K. Wikstrom, F. Granath, R. Wickstrom and S. Cnattingius (2014). Maternal Snuff Use and Smoking and the Risk of Oral Cleft Malformations - A Population-Based Cohort Study. Plos One 9(1): e84715. Pubmed.

Global Burden of Disease.

Helsedirektoratet. Munnhelse og tobakk. Helsedirektoratet. Retrieved 20/6/2014, from Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2013). Tall om tobakk. Tilgjengelig på helsedirektoratet.no

Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011, Helse- og omsorgsdepartementet. (2006). Regjeringen.

IARC; International Agency For Research On Cancer. Tobacco Smoke and Involuntary Smoking. Lyon: International Agency for Research on Cancer, 2004

Huttunen, R., T. Heikkinen and J. Syrjanen (2011). Smoking and the outcome of infection. J Intern Med 269(3): 258-269. Pubmed.

Hvidsten, S. C., L. Storesund, T. Wentzel-Larsen, A. Gulsvik and S. Lehmann (2010). Prevalence and predictors of undiagnosed chronic obstructive pulmonary disease in a Norwegian adult general population. Clin Respir J 4(1): 13-21. Pubmed.

Jha, P. and R. Peto (2014). Global effects of smoking, of quitting, and of taxing tobacco. N Engl J Med 370(1): 60-68. Pubmed.

Jones, L. L., A. Hashim, T. McKeever, D. G. Cook, J. Britton and J. Leonardi-Bee (2011). Parental and household smoking and the increased risk of bronchitis, bronchiolitis and other lower respiratory infections in infancy: systematic review and meta-analysis. Respir Res 12: 5. Pubmed.

Kreftregisteret (2014). Historisk høye lungekrefttall tross røykekutt.  Retrieved 20/6/2014, from Kreftregisteret.

Lindbak, R. L. and A. Helleve. Tal om tobakk: 1973-2012. Oslo, Helsedirektoratet. (2013). Helsedirektoratet

Lund, K. E. Samfunnsskapte endringer i tobakksbruk i Norge i det 20. århundre. Oslo, Universitetet i Oslo. (1996).

Peto, R. (1994). Smoking and death: the past 40 years and the next 40. BMJ 309(6959): 937-939. PMC.

Peto, R., S. Darby, H. Deo, P. Silcocks, E. Whitley and R. Doll (2000). Smoking, smoking cessation, and lung cancer in the UK since 1950: combination of national statistics with two case-control studies. BMJ 321(7257): 323-329. Pubmed.

Piipari, R., J. J. Jaakkola, N. Jaakkola and M. S. Jaakkola (2004). Smoking and asthma in adults. Eur Respir J 24(5): 734-739. Pubmed.

Rosen, LJ, Ben Noach M. Systematic reviews on tobacco control from Cochrane and the Community Guide: different methods, similar findings. J Clin Epidemiol. 2010;63: 596-606. doi: 10.1016/j.jclinepi.2009.09.010.

SCENIHR; Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks. Health Effects on Smokeless Tobacco Products. 2008.European Commision, Health and Consumer Protection, Directorate – Generale. Scientific Commitees.

Skogstad, M., K. Kjaerheim, G. Fladseth, M. Gjolstad, H. L. Daae, R. Olsen, P. Molander and D. G. Ellingsen (2006). Cross shift changes in lung function among bar and restaurant workers before and after implementation of a smoking ban. Occupational and Environmental Medicine 63(7): 482 487. PMC.

Statistisk sentralbyrå. Statistikk røykevaner. Sist oppdatert 5.2.2014.

Tverdal, A., D. Thelle, I. Stensvold, P. Leren and K. Bjartveit (1993). Mortality in relation to smoking history: 13 years' follow-up of 68,000 Norwegian men and women 35-49 years. J Clin Epidemiol 46(5): 475-487. Pubmed.

Ungdata. Nasjonale resultater 2010-2012. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 10/13. 2013.

Vollset, S. E., S. R., A. Tverdal and H. K. Gjessing. Hvor dødelig er røyking?: rapport om dødsfall og tapte leveår som skyldes røyking. Rapport. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2006:4: 24 s. : diagr. (2006). 

Wikstrom, A.K., et al. Snuff during pregnancy no risk-free alternative to smoking. Lakartidningen, 2011. 108(29-31): p. 1430-3.

Zhang, K. and X. Wang (2013). Maternal smoking and increased risk of sudden infant death syndrome: a meta-analysis. Leg Med (Tokyo) 15(3): 115-121. Pubmed.

Relaterte saker

Relaterte dokumenter