Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Røyking og snusbruk i Noreg

Sidan 2000 har røyking gått ned i befolkninga. Snusbruken har derimot gått opp, og blant unge er snusing no den vanlegaste formen for tobakksbruk. Røyking påverkar framleis folkehelsa negativt og er den livsstilsfaktoren som bidreg mest til tapte leveår i befolkninga.

FHR_ill_Royking-snus_no.jpg

Hopp til innhold

Hovudpunkt

  • I den vaksne befolkninga brukar cirka 30 prosent tobakk, enten som røyk eller snus.
  • Røyking er like vanleg blant kvinner som blant menn.
  • Særleg sidan 2000 har det vore ein auke i snusbruken. I aldersgruppa 16-24 år brukte 1 av 4 snus i 2016. enten dagleg eller av og til.
  • Det er tydelege sosioøkonomiske forskjellar. Både for  røyking og snus er tobakksbruken lågast i gruppa med lang utdanning.
  • Det har vore ein stor nedgang i røyking blant gravide. Vi har ikkje informasjon om bruken av snus.
  • Årleg døyr 6000 av røyking. 

Om tobakk og nikotin

Tobakk kan tyggjast, røykjast eller brukast som snus. Tobakksblad inneheld nikotin, og alle former for tobakksbruk medfører at brukaren får i seg nikotin. Dette er eit sterkt avhengigheitsskapande stoff, og ein kan bli avhengig etter kortvarig bruk. Når tobakk blir røykt, blir det i tillegg frigjort ei rekkje andre helseskadelege stoff.

Bruk av tobakk har stor betydning for folkehelsa (FHI, 2017a).

E-sigarettar

Det har tidlegare ikkje vore tillate å selje e-sigarettar med nikotin i Noreg. I desember 2016 vedtok Stortinget å oppheve dette forbodet (stortinget.no). Damping av e-sigarettar, både med og utan nikotinhaldig væske, skal imidlertid regulerast etter tobakksskadelova. Det betyr at på stader der det no er forbode å røykje, skal det også vere forbode å dampe e-sigarettar. Forskrifter til endringane i tobakksskadelova er under utarbeiding (2017).  

E-sigarettar er ikkje vidare omtala i dette kapittelet.

Status for bruk av tobakk i Noreg i dag       

Datagrunnlag

Data frå årlege spørjeundersøkingar i Statistisk sentralbyrå er hovedgrunnlaget for å anslå kor mange som røykjer og brukar snus i Noreg. Spørsmåla om røykjevanar blir stilt på vegne av Folkehelseinstituttet. Av eit landsrepresentativt utval på 8000 personer per år i alderen 16-74 år seier 55 - 65 prosent ja til å delta. Dette talet har vore ganske stabilt og datakvaliteten er generelt god.

Data om gravide er henta frå Medisinsk fødselsregister, sjå avsnittet om røyking blant gravide.

Røyking og snusbruk  

Tidlegare har røykjarane vore den største gruppa tobakksbrukarar, mens gruppa som brukar snus har vore klart mindre. Forskjellen mellom gruppene har imidlertid blitt mindre dei siste åra, og i 2016 var gruppene nesten like store.

Dagleg røyking er like vanleg blant kvinner og menn når vi ser alle aldersgrupper samla.

I 2016 var det til saman 29 prosent i aldersgruppa 16-74 år som røykte eller brukte snus. Av desse var det to av tre som brukte tobakk dagleg. (SSB, 2017a). 

Snus er det vanlegaste tobakksproduktet blant unge i aldersgruppa 16-24 år. Også blant menn i aldersgruppa 25-44 år er snus betydeleg vanlegare enn røyk, sjå figurane 1a og 1b. Sjå tilleggsfigur som viser ulike grupper tobakksbrukarar. 

FHR_figur1a_tobakk_260617.jpg

Figur 1a:  Dagleg røyking og snusbruk blant menn i ulike aldersgrupper 2016. Loddrett akse viser prosent. Datakjelde: SSB. Diagram: norgeshelsa.no .  

FHR_figur1b_tobakk_260617.jpg

Figur 1b: Dagleg røyking og snusbruk blant kvinner i ulike aldersgrupper 2016. Loddrett akse viser prosent. Datakjelde: SSB. Diagram: norgeshelsa.no

Tilleggsfigurar:

 Figur 1c viser tobakksbruk i alle aldersgrupper 16-74 år samanlagt, med dobbeltbrukarar vist som eiga gruppe og dagleg og av og til-bruk slått saman, 2013-2015. Kjelde: Norgeshelsa/SSB.

Figur 1d viser tobakksbruk blant unge 16-24 år, med dobbeltbrukarar vist som eiga gruppe og dagleg og av og til-bruk slått saman, 2013-2015. Kjelde: Norgeshelsa/SSB.

Debutalder

I perioden 2005-2014 var det kvart år mellom 4 500 og 10 000 unge i alderen 16-24 som blei dagleg-røykarar (Vedøy, 2015).

For norske kvinner har gjennomsnittlig debutalder for røyking gått ned frå 20 år i 1980 til cirka 18 år i 2015. Også for menn var alder for røykestart cirka 18 år i 2015.

Debutalderen for å bruke snus var 24 år både for menn og kvinner i 2015 (Vedøy, 2015).

7 av 10 er tobakksfrie

I heile aldersgruppa 16-74 år er no cirka 70 prosent  tobakksfrie. Det er fleire tobakksfrie kvinner enn menn, og flest i aldersgruppa over 25 år. Sjå tilleggsfigurar 1c og 1d.

I perioden 2005-2014 var det kvart år mellom 19 000 og 38 000 vaksne i alderen 25-69 år som slutta som daglegrøykjarar (Vedøy, 2015).

Fylkesforskjellar

Røyking: Andelen daglegrøykjararer høgast i Østfold, Finnmark og Telemark med 18 prosent (FHI, 2017b), sjå figur 2a. Tala er frå 2012-2016 og gjeld aldersgruppa 16-74 år. 

Dei tre fylka Oslo, Akershus, og Sør-Trøndelag hadde den lågaste andelen daglegrøykjarar med 10-11 prosent, sjå figur 2a. 

I alle fylka er det flest røykjarar i den eldste aldersgruppa.

Figur 2a. Andelen daglegrøykarar i fylka, i prosent. Aldersgruppa 16-74 år, 2012-2016.

 

Tilleggsfigurar:

Figur 2b. Menn som røykjer dagleg i aldersgruppa 16-74 år, perioden 2012-2016. Kjelde: Norgeshelsa/SSB. 

Figur 2c. Kvinner som røykjer dagleg i aldersgruppa 16-74 år, perioden 2012-2016. Kjelde: Norgeshelsa/SSB.

Snus: Andelen som brukar snus dagleg er om lag 10 prosent  i Trøndelagsfylka, Finnmark, Nordland, Hedmark og Oppland. Agderfylka, Sogn og Fjordane og Rogaland hadde lågast prosentdel daglege snusbrukarar, sjå figur 3a (FHI, 2017b). Tala er frå 2012-2016, og gjeld aldersgruppa 16-74 år.

Figur 3a. Andelen som brukar snus dagleg i fylka, aldersgruppa 16-74 år, tal frå 2012-2016. Kjelde: Norgeshelsa/SSB.

I alle fylka er det flest som snusar i dei yngste aldersgruppene, sjå tilleggsfigurar 3b og c.

Figur 3b. Andelen menn som brukar snus dagleg i fylka, aldersgruppa 16-44 år. Data manglar for nokre fylke. Kjelde: Norgeshelsa/SSB.

Figur 3c. Andelen kvinner som brukar snus dagleg i fylka, aldersgruppa 16-44 år. Data manglar for nokre fylke. Kjelde: Norgeshelsa/SSB.  

Røyking i den samiske befolkninga

SAMINOR-undersøkingane viser at det generelt er liten forskjell mellom samar og ikkje-samar når det gjelder andel dagligrøykjarar, sjølv om andelen er noko høgare blant samar i enkelte aldersgrupper (Eliassen, 2015; Eriksen, 2015; Nystad, 2010), upubliserte data fra SAMINOR 2 og blant samiske menn på innlandet (Broderstad, 2007).

Røyking blant innvandrarar

I 2016 blei det gjennomført ei ny levekårsundersøking blant innvandrarar (SSB, 2017b). I alle innvandrargrupper samla var andelen daglegrøykjarar no 26 prosent for menn og 10 prosent for kvinner. I tillegg var det i underkant av 10 prosent som røykte av og til, dette gjaldt begge kjønn.

Sidan forrige levekårsundersøking blant innvandrarar for 10 år sidan har det vore ein sterkare nedgang i andelen røykjarar i befolkninga totalt enn det har vore i innvandrarbefolkningen. Sjølv om det også har vore ein nedgang i røyking blant innvandrarar, har innvandrarar frå nye landgrupper medverka til å halde røykeandelen blant innvandrarar på et høgt nivå.

Den høgaste andelen daglegrøykjarar finn vi blant menn frå Polen og Tyrkia, her er andelen 35-36 prosent. Den lågaste andelen finn vi blant menn frå Sri Lanka, Eritrea og Afghanistan (7 - 9 prosent).

Blant kvinner var andelen daglegrøykjarar størst blant innvandrarar frå Polen, Tyrkia og Bosnia-Hercegovina (cirka ein av fem). Nesten ingen kvinner frå Afganistan, Pakistan, Sri Lanka, Eritrea og Somalia røykjer.     

Utvikling over tid

Røyking 1910 – 2000

Rundt 1910 røykte knapt 30 prosent av norske menn, men svært få kvinner.

1950-talet. Røykinga blant menn auka jamt heilt fram til midten av 1950-talet. På det meste røykte om lag 70 prosent av mennene.Blant kvinner auka røykinga mykje langsamare. Midt på 1950-talet røykte mellom 25 og 30 prosent.

1960 – 2000. Frå midten av 1950-talet begynte ein bratt og jamn nedgang i røyking blant menn, mens auken heldt fram hos kvinner (Engeland, 1993).Gjennomsnittstala viser at røyking blant kvinner var nokså uendra frå 1970 fram til slutten av 1990-talet, sjå figur 4.

Den tilsynelatande stabiliteten blant kvinner skjuler forskjellar mellom aldersgruppene. Det var svært få røykjarar blant eldre kvinner og relativt fleire blant dei yngre kvinnene.

På første halvdel av 1970-tallet røykte om lag 40 prosent av dei yngste kvinnene.På slutten av 1990-tallet var andelen røykjarar lik blant kvinner og menn. Tala begynte å peike nedover for begge kjønn i takt med ulike systematiske tiltak, sjå figur 4.

FHR_figur6_tobakk_260617.jpg

Figur 4. Utvikling i røyking blant vaksne kvinner og menn (16-74 år) og tidspunkt for systematiske tiltak mot tobakk i perioden 1973-2016. Kjelde: Norgeshelsa/SSB.

Etter 2000: Frå tusenårsskiftet har vi hatt ein jamn nedgang i røyking for begge kjønn, sjå figur 5a. Samtidig har bruken av snus auka, særleg blant yngre, sjå figur 5b og 7.

Tilleggsfigurar: 

Snusbruken har auka sidan 2000

I 2014 var andelen menn som røykte dagleg like stor som andelen som brukte snus dagleg, når vi ser alle aldersgrupper samla, sjå figur 6. Sidan den gong har andelen menn som snusar auka og er no større enn andelen som røyker dagleg.

Blant dei yngste (16-24 år) er snus no den dominerande tobakksforma både hos kvinner og menn. Dei siste åra har dagleg snusbruk gått noko ned hos menn i denne aldersgruppa, men auka hos kvinner, sjå figur 7 (SSB, 2017a).  

FHR_figur9_tobakk_260617.jpg

Figur 7Dagleg røyking og snusbruk 2000-2016 blant menn og kvinner 16-24 år, 2000-2016. Kjelde: Norgeshelsa/SSB. 

Av og til-brukarar

Av og til-bruk av sigarettar har halde seg nokså stabilt på rundt 10 prosent for menn og noko lågare for kvinner i alle aldersgrupper samanlagt, til tross for at dagleg røyking har gått jamt ned. Ei medverkande årsak til dette kan vere at av og til-røyking relativt ofte er knytt til dobbeltbruk, sjå faktaboks. 

Kva er ein dobbeltbrukar?

Dobbeltbrukarar både røykjer og brukar snus. Det vanlegaste er å bruke snus dagleg og røykje av og til. 

I heile aldersgruppa 16-74 år er 6 prosent av mennene og 2 prosent av kvinnene dobbeltbrukarar.

Blant dei yngste (16–24 år) er 13 prosent av mennene og 7 prosent av kvinnene dobbeltbrukarar.

Gruppa av og til-røykjarar omfattar både "reine av og til-røykjarar" og dobbeltbrukarar og tel i alt 17 prosent blant unge menn og 11 prosent blant unge kvinner i aldersgruppa 16-24 år.  

Nedgangen i andelen røykjarar i den norske befolkninga har sidan om lag år 2000 skjedd parallelt med ein auke i andelen som brukar snus, sjå figur 8. Noko av auken kan skuldast at snus blir brukt som hjelpemiddel ved røykeavvenning  (Lund, 2017; Lund, 2013).Vaksne som kombinerer sigarettar med snus røykjer færre sigarettar per dag/veke enn dei som berre røykjer.

Planar om ei røykfri framtid førekjem oftare blant dobbeltbrukarar enn blant dei som berre røykjer (Lund, 2017; Lund, 2013). Men risikoen for å fortsette med dobbeltbruk er likevel stor, og ein høg andel av dei som klarer å slutte å røykje ser ut til å fortsette med snus (DiFranza, 2012; Lund, 2010). Sjå avsnittet om nikotinavhengigheit.

Snusbruk blant unge har vore ein trend sidan årtusenskiftet, og ein del begynner rett på snus utan å gå vegen om røyking (Wiium, 2009).  

Sosiale forskjellar i røyking og snusbruk

Tobakksvanane er ulike i ulike utdannings- og inntektsgrupper:

  • 7  prosent av dei med universitets- eller høgskuleutdanning røykjer dagleg.
  • 26 prosent av personar med grunnskuleutdanning røykjer dagleg.

I tida rundt 1950 eller enno tidlegare var situasjonen omvendt. Då var det flest røykjarar blant legar og andre høgt utdanna. Då skadeverknadene etter kvart blei kjende, var det også denne gruppa som slutta først (Lund, 1996). Det førte til at forskjellane i røykeåtferd mellom dei ulike utdanningsgruppene blei større.

Figur 8 viser at det har vore nedgang i dagleg røyking i alle dei tre utdanningsgruppene dei siste 15–20 åra, men forskjellane er framleis store.

FHR_figur10_tobakk_260617.jpg

Figur 8Dagleg røyking etter utdanning i perioden 2007–2016. Kjelde: Norgeshelsa/SSB.

Av og til-røykjarane har lengre utdanning enn daglegrøykjarane. Over halvparten av dei som var av og til-røykjarar i begynnelsen av 20-åra, klarte å slutte før dei var 30 år (Kvaavik, 2014).

På slutten av 1990-talet var snusbruken lågare i gruppa med låg utdanning enn i dei andre utdanningsgruppene, men forskjellane jamna seg ut og auka deretter parallelt i nokre år. Dei siste åra ser det ut til at dei med høgare utdanning brukar mindre snus enn dei med låg utdanning, sjå figur 9.

FHR_figur11_tobakk_260617.jpg

Figur 9Dagleg bruk av snus blant vaksne (25-74 år) etter utdanning i perioden 2007–2016. Kjelde: Norgeshelsa/SSB.

Dei sosiale forskjellane i tobakksbruk viser seg allereie på ungdomsskulen, sjå figur 10 og 11 som viser røyking og snusbruk blant elevar med ulik sosioøkonomisk status. 

Tala er frå Ungdata-undersøkingar i alle fylke i perioden 2014-2016. I figurane er det brukt eit mål på sosioøkonomisk status som liknar på «family affluence scale» i den internasjonale HBSC-studien som Noreg deltar i. Sosioøkonomisk status er definert ut frå foreldra og familien sine samla ressursar. Meir informasjon finst i rapporten «Sosiale forskjellar i unges liv» (NOVA, 2016).

Tilleggsfigurar:

Gravide: Stadig færre røykjer

Det har vore ein sterk nedgang i prosentandelen gravide som røykjer, andelen er meir enn halvert frå 2005 til 2015, sjå figur 12.

I 2005 røykte nesten kvar sjette (16 prosent) gravide kvinne i starten av svangerskapet og nesten kvar tiande (9 prosent) i slutten av svangerskapet. I 2015 er tala reduserte til under kvar 20. kvinne (6 og 3 prosent) (FHI, 2017c).

Figur 12 viser utviklinga i dagleg røyking blant gravide ved slutten av svangerskapet.

I 2015 var det fortsatt flest daglegrøykjarar blant dei yngste, men det er liten forskjell mellom aldersgruppene. Totalt var det 3 prosent som røykte ved slutten av svangerskapet i 2015.

FHR_figur14_tobakk_260617.jpg

Figur 12. Andelen som røykjer dagleg i slutten av svangerskapet. Ulike aldersgrupper gravide Prosent. Datakjelde: Medisinsk fødselsregister (MFR). Diagram: Norgeshelsa.no 

Vi har enno ikkje landsstatistikk for snusbruk i svangerskapet. Ei forskriftsendring i 2017 vil opne for at data om snusbruk kan kome med i den årlege statistikken til Medisinsk fødselsregister (FHI, 2016).   

Sørlandet sjukehus har i fleire år registrert snusbruk hos gravide. I perioden 2012-2014 var det 2,4 prosent som brukte snus i starten og 1,7 prosent i slutten av svangerskapet. Andelen var høgare blant dei yngste (Rygh, 2016).  

Sosiale forskjellar i røyking blant gravide

Røyking i svangerskapet er mest utbreidd (Cupul-Uicab, 2012)

  • blant yngre gravide
  • blant gravide med låg utdanning
  • blant førstegongsgravide
  • blant gravide med eit ikkje-planlagt svangerskap
  • blant døtrer av foreldre som røykjer

Den store nedgangen i røyking blant gravide gjeld for alle utdanningsgrupper, og det har vore ein jamn nedgang heilt sidan 1999. Likevel er det frsmleis ein langt større andel blant dei med låg utdanning som røykjer i begynnelsen av svangerskapet (21 prosent), enn blant dei med høg utdanning (2 prosent) (Grotvedt, 2017).

Sosiale forskjellar når det gjeld røyking i svangerskapet, er med på å oppretthalde sosiale forskjellar i helse, sidan røykinga verkar negativt både på mor si helse og på fosteret og barnet si helse. Sjå avsnitt om tobakk og fosterskadar nedanfor. 

Internasjonale forskjellar

Figur 13 viser dagleg røyking i dei nordiske landa og EU. Det er ikkje store skilnader på Noreg, Island og Sverige. I Norden er det Danmark og Finland som har flest daglegrøykjarar.

For alle EU-land samla er andelen daglegrøykjarar blant menn i gjennomsnitt 27 prosent.

Figur 13 viser at Finland har hatt den svakaste nedgangen i røyking dei siste tiåra, men forskjellane i Norden når det gjeld prosent daglegrøykjarar, er no mindre enn før (Helsedirektoratet, 2013). Island har hatt den største forbetringa blant dei nordiske landa. 

FHR_figur15_tobakk_260617.jpg

Figur 13. Dagleg røyking i dei nordiske landa 2000-2014. Kjelde: WHO, HFA 2017.

Globale tal: I perioden 1980-2012 fall andelen daglegrøykjarar i verda frå 41 til 31 prosent for menn og frå 11 til 6 prosent for kvinner (aldersstandardisert).

Befolkningsauken førte imidlertid til at talet på røykjarar heldt fram med å auke. I 1980 var det 721 millionar daglegrøykjarar i verda og i 2012 heile 967 millionar (Ng, 2014).  

Helserisiko og sjukdom som følgje av tobakksbruk

Fleire sjukdomar er knytte til røyking (National Center for Chronic Disease Prevention Health Promotion Office on Smoking Health, 2014), og viktigast er:

  • hjarte- og karsjukdomar
  • kreft
  • kroniske luftvegssjukdomar, til dømes lungesjukdomen kols

Både røyking og snus er knytt til (FHI, 2014; SCENIHR, 2008):

  • fosterskadar og dødfødsel
  • nikotinavhengigheit
  • skadar på tannkjøt og tenner

Sjå omtale av desse punkta lengre ned i teksten.

Kvart femte dødsfall før 70 år skuldast røyking

  • Halvparten av røykjarane døyr tidlegare enn dei ville gjort som ikkje-røykarar (Peto, 1994). I Noreg er det rekna ut at over 6000 døydde av røyking i 2015.
  • Dei som har røykt sigarettar sidan tidleg i vaksenlivet, men som sluttar når dei er 30-50 år, vinn mellom 6 og 10 års levetid samanlikna med dei som held fram med å røykje (Jha, 2014).
  • Røyking er den største risikofaktoren for tapte leveår i befolkninga. 20 prosent av dødsfalla i aldersgruppa under 70 år kan tilskrivast røyking, sjå figur side 26 i rapporten om sjukdomsbør (FHI, 2017a). Nær halvparten av storrøykjarane døyr før dei fyller 70 år.
  • Hjarte- og karsjukdom var tidlegare den klart hyppigaste dødsårsaka blant røykjarar (Vollset, 2006). I dag er tobakksrøyk hovudsakeleg ein risikofaktor for kreftdødsfall, spesielt lungekreft, men fører også til dødelegheit gjennom hjarte- og karsjukdom, kols og nedre luftvegsinfeksjonar. I tillegg bidreg røyking til redusert helse som følgje av desse sjukdomane (FHI, 2017a).   

Røyking og hjarte- og karsjukdomar

Dødelegheita av hjarte- og karsjukdomar har falle jamt i lang tid. Menn har hatt ein brattare nedgang i dødelegheit ved hjarte- og karsjukdom enn kvinner. Det kan skuldast at menn hadde ein raskare nedgang i røyking enn det kvinner har hatt fram til slutten av 1990-talet.

Tromsø-studien bekreftar dette bildet. Nedgang i røyking kan åleine tilskrivast 13 prosent av nedgangen i koronar hjartesjukdom frå 1994 til 2008, mens gunstig utvikling av kolesterol, blodtrykk og fysisk aktivitet også har hatt stor betydning (Mannsverk, 2016).  

Sjå faktaboks og kapittelet Hjarte- og karsjukdomar.

Tobakk og hjarte- og karsjukdomar

Røyking aukar risikoen for hjarte- og karsjukdomar. Dersom ein sluttar å røykje, blir risikoen raskt redusert, og allereie etter fem år ser risikoen for hjarteinfarkt ut til å vere nede på nivået for ikkje-røykarar (Bakhru, 2005; Tverdal, 1993).

Snusbruk verkar også inn på hjarte- og karsystemet ved at snusen har innverknad på blodtrykk og puls. Det er ikkje påvist at snus gir auka risiko for hjarte- og karsjukdom, men vi har haldepunkt for at snusbruk kan gi større dødelegheit for dei som allereie har ein hjartesjukdom (SCENIHR, 2008; Arefalk et al, 2014).

Røyking og lungekreft

Talet på årlege nye lungekrefttilfelle har i mange år vore størst blant menn, og er det framleis. Men det er ein stor auke blant kvinner og forskjellen mellom kjønna blir stadig mindre, sjå figur 16 (Kreftregisteret, 2016a).

FHR_figur16_tobakk_260617.jpg

Figur 14. Gjennomsnittleg årleg tal for nye lungekrefttilfelle, over femårs-periodar. Kjelde: Kreftregisteret.

Talet på nye tilfelle av lungekreft har aldri vore så høgt som i 2015 (Kreftregisteret, 2016b), då 3035 fekk lungekreft i Noreg, 1471 kvinner og 1564 menn. For menn har dødelegheita av lungekreft gått ned sidan 2002.

Det tek fleire tiår å utvikle kreft som følgje av røyking, og sjølv om det lenge har vore ein nedgang i prosentdelen kvinner som røykjer, tar det lang tid før tal for sjukelegheit og dødelegheit går ned også blant kvinner.

Dersom vi legg til grunn ei tilnærma lik endring i røykevanar dei komande åra som vi har sett i seinere tid, kan vi rekne med at det i perioden 2025-2029 kjem til å vere gjennomsnittleg 3700 nye tilfelle av lungekreft årleg. Halvparten av pasientane vil vere under 75 år ved diagnosetidspunktet (Kreftregisteret, 2016a).

Også andre kreftsjukdomar er forbunde med tobakksbruk, sjå faktaboks.

Tobakk og kreft

Røyking: Ein stor del av lungekrefttilfella i Noreg kunne vore unngått dersom ingen røykte. Det tek gjerne 20–40 år å utvikle lungekreft frå det tidspunktet ein begynner å røykje.

Risikoen blir kraftig redusert når ein sluttar, og meir dess yngre ein er. Risikoen for lungekreft begynner å minske i løpet av eitt til fire år etter at ein har slutta å røykje. Meir enn ti år etter røykeslutt er risikoen for å få lungekreft framleis høgare enn for dei som aldri har røykt, men vesentleg lågare enn for røykjarar (IARC, 2004; Peto, 2000).

Passiv røyking, forureining på arbeidsplassen, radon i bustaden og utandørs luftforureining kan òg bidra til auka risiko for lungekreft.

Røyking aukar òg risikoen for kreft i ei rekkje andre organ som nasehole og biholer, munnhole, strupe, svelg, spiserøyr, mage, endetarm, lever, livmorhals, eggstokkar, urinblære, nyre, bukspyttkjertel og beinmerg (leukemi). Også for slike kreftformer blir risikoen redusert etter røykeslutt.

Snusbruk: Per i dag veit vi at sigarettrøyking gir mykje høgare risiko for kreft enn det snus gjer. Kreft utvikler seg over lang tid, og vi kan ikkje vite om dagens snusbruk vil verke inn på kor mange krefttilfelle vi får i framtida. Dei tre kreftformene som kan knytast til snusbruk, er kreft i bukspyttkjertelen, kreft i spiserør og i tunge/ munnhole, alle desse kreftformene er forholdsvis sjeldne. 

Les meir i kapittel Kreft 

 

Røyking, kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS) og astma

Røyking er den vanlegaste årsaka til kronisk obstruktiv lungesjukdom (kols) og forklarer to av tre tilfelle (HOD, 2006).

Risikoen aukar med tobakksforbruket og tal på røykjeår. Samanlikna med ikkje-røykarar har røykarar i gjennomsnitt 4,2 gonger større risiko og tidlegare røykarar 3,6 gonger større risiko for å få kols (HOD, 2006; Hvidsten, 2010).

Astma kan oppstå som ei følgje av røyking, og personar med astma kan oppleve at sjukdomen blir forverra ved røyking (Piipari, 2004).Les meir i kapittel kols.

Tobakksbruk og skadar i tannkjøt og tenner

Røyking og snusing kan vere skadeleg for tenner og tannkjøt. Mindre skadar på tannkjøtet forsvinn igjen dersom ein sluttar å røykje/snuse, men tannkjøtet kan òg trekkje seg tilbake slik at ein mister støttevev rundt tennene. Det kan føre til at ein får lause tenner og endra tannstilling (Helsedirektoratet, 2015).

Røyking og snus påverkar fruktbarheit og fostervekst

Fruktbarheit: Det er godt dokumentert at røyking reduserer fruktbarheita hos både menn og kvinner (Ye, 2010; Cupul-Uicab, 2011; Baird, 1985; Howe, 1985).

Påverkar fosterveksten. Nokre få sigarettar per dag fører til at risikoen for vekstreduksjon hos fosteret blir dobla, og med større røykedosar aukar risikoen ytterlegare (sjå figur 15).

Redusert fostervekst: Også snus aukar risikoen for vekstreduksjon og for tidleg fødsel. Risikoen aukar med 30–40 prosent for dei som brukar snus i svangerskapet samanlikna med dei som ikkje brukar noko tobakk (Gunnerbeck, 2014; Baba, 2014; Wikstrom, 2011).

Auka risiko for dødfødsel er kanskje det mest alvorlege uønskte svangerskapsutfallet for kvinner som røykjer eller brukar snus. Den absolutte risikoen er låg,  viser tal basert på 850 000 fødsler i det svenske medisinske fødselsregisteret. Risikoen for å få eit dødfødt barn var 0,25 prosent hos ikkje-tobakksbrukarar, 0,40 prosent hos snusbrukarar og 0,46 prosent hos røykjarar (Baba, 2014).

Auka risiko for krybbedød:Når mor røykjer både under og etter svangerskapet, gir det auka risiko for krybbedød (Zhang, 2013). Risikoen er avhengig av kor mykje kvinna røykjer.

Passiv røyking hos spedbarn. Barnet får i seg mykje meir nikotin ved passiv røyking enn via morsmjølk, sjølv om berre mor, og ikkje far, røykjer (Fleming, 2007; Bajanowski, 2008).

Påverkar helsa til barnet i vaksen alder. Røyking under svangerskapet har negative effektar på helsa til barnet langt inn i vaksen alder.

Data frå Den norske mor og barn-undersøkinga viser at ei kvinne som sjølv var utsett for røyking som foster, har auka risiko for å slite med fedme, høgt blodtrykk og diabetes i vaksen alder. Studien viser òg at ho har auka risiko for å oppleve redusert fruktbarheit, utvikle svangerskapsforgifting i eigne svangerskap og at ho har større risiko for dødfødsel av eigne barn (Cupul-Uicab, 2012; Cupul-Uicab, 2011). 

Nikotinavhengigheit

Nikotin er sterkt avhengigheitsskapande. Tre av fire dagleg-røykarar har prøvd å slutte ein eller annan gong. Over halvparten av tidlegare daglegrøykjarar har greidd å slutte enten på første eller andre forsøk, mens resten prøvde fleire gonger før dei lykkast (Helsedirektoratet, 2013).

Nokre studiar tyder på at snusbruk og dobbeltbruk gir sterkare avhengigheit enn røyking aleine (Rydell, 2016; Post, 2010). Likevel er også det motsette funne; at det var vanskelegere å slutte med sigarettar enn med snus (Fagerstrom, 2012). Det er mogleg at framtidige studiar kan gi eit betre svar på dette, etter kvart som metodane for å måle avhengigheit også blir betre tilpassa snusbruk.

Ein norsk studie tyder på at auken i snusbruk har bidrege til å redusere forbruket av sigarettar gjennom tre mekanismar: For det første ved at snus vert brukt som eit hjelpemiddel ved røykeavvenning, for det andre ved at ein del av dei som elles ville ha begynt å røyke i staden vel snus, og for det tredje ved at ein del av dei som held fram med å røyke, røykjer mindre ved å supplere med snus (Lund, 2014).

Tilgang på snus kan ikkje erstatte dei vanlege tiltaka mot røyking (opplysning, restriktive tiltak og tilbod om hjelp til avvenning), men når gode program mot røyking er etablert, bidreg tilgang på snus  til at ein får redusert røykinga ytterlegere (Lund, 2014).   

Passiv røyking og helseskadar

Barn og unge som blir utsette for passiv røyking, har større risiko for å få luftvegsinfeksjonar, øyreproblem og astma. Dette gjeld særleg for barn under 2 år og gjeld enten det er éin eller fleire i hushaldet som røykjer. Effekten er likevel sterkast dersom det er mor som røykjer. I tillegg bidreg passiv røyking til at infeksjonane blir meir alvorlege (Burke, 2012; Huttunen, 2011; Jones, 2011).

Nedgangen i røyking i befolkninga har også ført til ein nedgang i talet på personar som blir utsette for passiv røyking. Dette gjeld både på arbeidsplassen og i heimen.

  • Mens 25 prosent av dei yrkesaktive vart utsette for passiv røyking på jobb i 2002, gjaldt dette 5 prosent 10 år seinare.
  • Talet på dei som blir utsette for passiv røyking i heimen, gjekk ned frå 20 prosent i 2005 til under 10 prosent i 2012 (Helsedirektoratet, 2013). I 2014 rapporterte 93 prosent av dei spurte at dei aldri eller nesten aldri oppheldt seg i eit rom i heimen der det blei røykt, mens seks prosent rapporterte at dei dagleg oppheldt seg i slike rom (SSB, 2016).
  • Samtidig med nedgangen i røyking har haldningane til det å røykje innandørs endra seg. 97 prosent av dei spurte rapporterte at dei var heilt einige eller ganske einige i utsagnet «Ingen får lov til å røykje heime hos meg når det er barn til stades» (SSB, 2016).

Etter at forbodet mot røyking vart innført på serveringsstader frå 2004, fekk servitørar og restaurantarbeidarar betre helse; dei fekk ein nedgang i symptom på luftvegssjukdomar og ei betring av lungefunksjonen (Eagan, 2006; Skogstad, 2006). 

Det globale sjukdomsbør-prosjektet har rekna ut at 120 dødsfall i Noreg kunne tilskrivast passiv røyking i 2015.  

Tiltak mot tobakksbruk

Bruken av tobakk har gått ned i takt med systematiske tiltak, informasjon og hjelp til røykeslutt, slik det går fram av figur 6. 

Imidlertid er førebygging av røykjerelaterte helseskadar og nikotinavhengigheit framleis svært viktig folkehelsearbeid. Noreg har slutta seg til Verdas helseorganisasjons strategi for ikkje-smittsame sjukdomar (NCD-strategien) der målet er at det skal bli 25 prosent nedgang i for tidlig død av dei fire store ikkje-smittsame folkesjukdomane innan 2025.

Røyking er den einaste risikofaktoren som gjelder alle dei fire sjukdomsgruppene; hjarte- og karsjukdomar, diabetes, kols og kreft (HOD, 2013). Forsking på førebygging viser at ulike typar tiltak bør kombinerast for å få god effekt (Rosen, 2010; Aarø, 2009).

Om artikkelen

Artikkelen er oppdatert versjon av kapitlet om røyking og snus i Folkehelserapporten 2014. Kapitlet er skrive av Liv Grøtvedt med bidrag frå Karl Erik Lund, Leif Edvard Aarø, Rolv Skjærven og Stein Emil Vollset. Redigert av redaksjonen for Folkehelserapporten. Oppdatering 28.9.2017: feil formattering av tekst er retta opp.

Referansar

Arefalk, G., Hambraeus, K., Lind, L., Michaelsson, K., Lindahl, B., Sundstrøm, J. (2014) Discontinuation of smokeless tobacco and mortality risk after myocardial infarction. Circulation 130(4): 325-32

Baba, S., Wikstrom, A. K., Stephansson, O., & Cnattingius, S. (2014). Influence of snuff and smoking habits in early pregnancy on risks for stillbirth and early neonatal mortality. Nicotine Tob Res, 16(1), 78-83.

Baird, D. D., & Wilcox, A. J. (1985). Cigarette smoking associated with delayed conception. JAMA, 253(20), 2979-2983.

Bajanowski, T., Brinkmann, B., Mitchell, E. A., Vennemann, M. M., Leukel, H. W., Larsch, K. P., et al. (2008). Nicotine and cotinine in infants dying from sudden infant death syndrome. Int J Legal Med, 122(1), 23-28.

Bakhru, A., & Erlinger, T. P. (2005). Smoking cessation and cardiovascular disease risk factors: results from the Third National Health and Nutrition Examination Survey. PLoS Med, 2(6), e160.

Broderstad, A. R., Melhus, M., & Lund, E. (2007). Iron status in a multiethnic population (age 36-80 yr) in northern Norway: the SAMINOR study. Eur J Haematol, 79(5), 447-454.

Burke, H., Leonardi-Bee, J., Hashim, A., Pine-Abata, H., Chen, Y., Cook, D. G., et al. (2012). Prenatal and passive smoke exposure and incidence of asthma and wheeze: systematic review and meta-analysis. Pediatrics, 129(4), 735-744.

Cupul-Uicab, L. A., Skjaerven, R., Haug, K., Melve, K. K., Engel, S. M., & Longnecker, M. P. (2012). In utero exposure to maternal tobacco smoke and subsequent obesity, hypertension, and gestational diabetes among women in the MoBa cohort. Environ Health Perspect, 120(3), 355-360.

Cupul-Uicab, L. A., Baird, D. D., Skjaerven, R., Saha-Chaudhuri, P., Haug, K., & Longnecker, M. P. (2011). In utero exposure to maternal smoking and women's risk of fetal loss in the Norwegian Mother and Child Cohort (MoBa). Hum Reprod, 26(2), 458-465.

DiFranza, J. R., Sweet, M., Savageau, J. A., & Ursprung, W. W. (2012). The assessment of tobacco dependence in young users of smokeless tobacco. Tob Control, 21(5), 471-476.

Eagan, T. M., Hetland, J., & Aaro, L. E. (2006). Decline in respiratory symptoms in service workers five months after a public smoking ban. Tob Control, 15(3), 242-246.

Eliassen, B. M., Graff-Iversen, S., Braaten, T., Melhus, M., & Broderstad, A. R. (2015). Prevalence of self-reported myocardial infarction in Sami and non-Sami populations: the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health, 74, 24424.

Engeland, A., Haldorsen, T., Tretli, S., Hakulinen, T., Horte, L. G., Luostarinen, T., et al. (1993). Prediction of cancer incidence in the Nordic countries up to the years 2000 and 2010. A collaborative study of the five Nordic Cancer Registries. APMIS Suppl, 38, 1-124.

Eriksen, A. M., Hansen, K. L., Javo, C., & Schei, B. (2015). Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scand J Public Health, 43(6), 588-596.

Fagerstrom, K., & Eissenberg, T. (2012). Dependence on tobacco and nicotine products: a case for product-specific assessment. Nicotine Tob Res, 14(11), 1382-1390.

FHI. (2017a). Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015) [Rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet.  

FHI. (2017b). Snus- og røykevaner. [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 19. april 2017, fra Norgeshelsa

FHI. (2017c). Medisinsk fødselsregister. [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 12. mai 2017.

FHI. (2016). Fortsatt røyker 3000 kvinner ved starten av svangerskapet.Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 18. mai 2017.

FHI. (2014). Helserisiko ved bruk av snus [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2006). Hvor dødelig er røyking?: rapport om dødsfall og tapte leveår som skyldes røyking (Rapport 2006:4 2006:4). Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Fleming, P., & Blair, P. S. (2007). Sudden Infant Death Syndrome and parental smoking. Early Hum Dev, 83(11), 721-725.

Grotvedt, L., Kvalvik, L. G., Groholt, E. K., Akerkar, R., & Egeland, G. M. (2017). Development of Social and Demographic Differences in Maternal Smoking Between 1999 and 2014 in Norway. Nicotine Tob Res, 19(5), 539-546.

Gunnerbeck, A., Bonamy, A. K. E., Wikstrom, A. K., Granath, F., Wickstrom, R., & Cnattingius, S. (2014). Maternal Snuff Use and Smoking and the Risk of Oral Cleft Malformations - A Population-Based Cohort Study. PLoS One, 9(1).

Helsedirektoratet. (2015). Helseskader av snus. [nettside]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 26. april 2017.

Helsedirektoratet. (2013). Tal om tobakk: 1973-2012. Oslo: Helsedirektoratet. 

HOD. (2013). NCD-strategi 2013-2017. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

HOD. (2006). Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011.  Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Howe, G., Westhoff, C., Vessey, M., & Yeates, D. (1985). Effects of age, cigarette smoking, and other factors on fertility: findings in a large prospective study. Br Med J (Clin Res Ed), 290(6483), 1697-1700.

Huttunen, R., Heikkinen, T., & Syrjanen, J. (2011). Smoking and the outcome of infection. J Intern Med, 269(3), 258-269.

Hvidsten, S. C., Storesund, L., Wentzel-Larsen, T., Gulsvik, A., & Lehmann, S. (2010). Prevalence and predictors of undiagnosed chronic obstructive pulmonary disease in a Norwegian adult general population. Clin Respir J, 4(1), 13-21.

IARC. (2004). Tobacco smoke and involuntary smoking (IARC monographs on the evaluation of carcinogenic risks to humans  83 83). Lyon: International Agency for Research on Cancer. 

Jha, P., & Peto, R. (2014). Global effects of smoking, of quitting, and of taxing tobacco. N Engl J Med, 370(1), 60-68.

Jones, L. L., Hashim, A., McKeever, T., Cook, D. G., Britton, J., & Leonardi-Bee, J. (2011). Parental and household smoking and the increased risk of bronchitis, bronchiolitis and other lower respiratory infections in infancy: systematic review and meta-analysis. Respir Res, 12, 5.

Kreftregisteret. (2016a). Flere kvinner får lungekreft før pensjonsalder. [nettside]. Oslo: Kreftregisteret. Hentet 07. april 2017.

Kreftregisteret. (2016b). Lungekreft. [nettside]. Oslo: Kreftregisteret. Hentet 13. juni 2017.

Kvaavik, E., von Soest, T., & Pedersen, W. (2014). Nondaily smoking: a population-based, longitudinal study of stability and predictors. BMC Public Health, 14, 123.

Lund, K. E., Vedoy, T. F., & Bauld, L. (2017). Do never smokers make up an increasing share of snus users as cigarette smoking declines? Changes in smoking status among male snus users in Norway 2003-15. Addiction, 112(2), 340-348.

Lund, I., & Lund, K. E. (2014). How has the availability of snus influenced cigarette smoking in Norway? Int J Environ Res Public Health, 11(11), 11705-11717.

Lund, K. E., & McNeill, A. (2013). Patterns of dual use of snus and cigarettes in a mature snus market. Nicotine Tob Res, 15(3), 678-684.

Lund, K. E., McNeill, A., & Scheffels, J. (2010). The use of snus for quitting smoking compared with medicinal products. Nicotine Tob Res, 12(8), 817-822.

Lund, K. E. (1996). Samfunnsskapte endringer i tobakksbruk i Norge i det 20. århundre. Oslo: Universitetet i Oslo.

Mannsverk, J., Wilsgaard, T., Mathiesen, E. B., Lochen, M. L., Rasmussen, K., Thelle, D. S., et al. (2016). Trends in Modifiable Risk Factors Are Associated With Declining Incidence of Hospitalized and Nonhospitalized Acute Coronary Heart Disease in a Population. Circulation, 133(1), 74-81.

National Center for Chronic Disease Prevention Health Promotion Office on Smoking Health. (2014). Reports of the Surgeon General. The Health Consequences of Smoking-50 Years of Progress: A Report of the Surgeon General. Atlanta (GA): Centers for Disease Control and Prevention (US). 

Ng, M., Freeman, M. K., Fleming, T. D., Robinson, M., Dwyer-Lindgren, L., Thomson, B., et al. (2014). Smoking prevalence and cigarette consumption in 187countries, 1980-2012. JAMA, 311(2), 183-192.

NOVA. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? [Rapport]. NOVA rapport 3/16. Oslo: NOVA.

Nystad, T., Melhus, M., Brustad, M., & Lund, E. (2010). Ethnic differences in the prevalence of general and central obesity among the Sami and Norwegian populations: the SAMINOR study. Scand J Public Health, 38(1), 17-24.

Peto, R., Darby, S., Deo, H., Silcocks, P., Whitley, E., & Doll, R. (2000). Smoking, smoking cessation, and lung cancer in the UK since 1950: combination of national statistics with two case-control studies. BMJ, 321(7257), 323-329.

Peto, R. (1994). Smoking and death: the past 40 years and the next 40. BMJ, 309(6959), 937-939.

Piipari, R., Jaakkola, J. J., Jaakkola, N., & Jaakkola, M. S. (2004). Smoking and asthma in adults. Eur Respir J, 24(5), 734-739.

Post, A., Gilljam, H., Rosendahl, I., Bremberg, S., & Galanti, M. R. (2010). Symptoms of nicotine dependence in a cohort of Swedish youths: a comparison between smokers, smokeless tobacco users and dual tobacco users. Addiction, 105(4), 740-746.

Rosen, L. J., & Ben Noach, M. (2010). Systematic reviews on tobacco control from Cochrane and the Community Guide: different methods, similar findings. J Clin Epidemiol, 63(6), 596-606.

Rydell, M., Sundin, E., Ramstedt, M., & Galanti, M. R. (2016). Measuring tobacco dependence in the general population: Evaluation of the Cigarette Dependence Scale (CDS-12) and its adaptation to smokeless tobacco use (STDS-12) in two Swedish surveys. Scand J Public Health, 44(2), 134-142.

Rygh, E., Gallefoss, F., & Reiso, H. (2016). Use of snus and smoking tobacco among pregnant women in the Agder counties. Tidsskr Nor Laegeforen, 136(16), 1351-1354.

SCENIHR. (2008). Health Effects of Smokeless Tobacco Products (s. 157). 

Skogstad, M., Kjaerheim, K., Fladseth, G., Gjolstad, M., Daae, H. L., Olsen, R., et al. (2006). Cross shift changes in lung function among bar and restaurant workers before and after implementation of a smoking ban. Occupational and Environmental Medicine, 63(7), 482-487.

SSB. (2017a). Røykevaner, 2016. Færre røyker, flere unge kvinner snuser. [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 6. april 2017.

SSB. (2017b). Levekår blant innvandrere i Norge 2016 [Rapport]. (2017/13). Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

SSB. (2016). Helseforhold: Levekårsundersøkelsen 2015. [database]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 15. juni 2017.

Tverdal, A., Thelle, D., Stensvold, I., Leren, P., & Bjartveit, K. (1993). Mortality in relation to smoking history: 13 years' follow-up of 68,000 Norwegian men and women 35-49 years. J Clin Epidemiol, 46(5), 475-487.

Vedøy, T. F. (2015). Hvor mange begynner og hvor mange slutter med tobakk hvert år? Estimater fra tverrsnittsundersøkelser 2005-2014 (SIRUS-rapporter   5/2015). Oslo: SIRUS. Staten institutt for rusmiddelforskning. 

Wiium, N., Aaro, L. E., & Hetland, J. (2009). Subjective attractiveness and perceived trendiness in smoking and snus use: a study among young Norwegians. Health Educ Res, 24(1), 162-172.

Wikstrom, A. K., Stephansson, O., Kieler, H., & Cnattingius, S. (2011). Snuff during pregnancy no risk-free alternative to smoking. Lakartidningen, 108(29-31), 1430-1433.

Ye, X., Skjaerven, R., Basso, O., Baird, D. D., Eggesbo, M., Cupul Uicab, L. A., et al. (2010). In utero exposure to tobacco smoke and subsequent reduced fertility in females. Hum Reprod, 25(11), 2901-2906.

Zhang, K., & Wang, X. (2013). Maternal smoking and increased risk of sudden infant death syndrome: a meta-analysis. Leg Med (Tokyo), 15(3), 115-121.

Aarø, L. E., Lund, K. E., Øverland, S. N., & Vedøy, T. F. (2009). Evaluering av myndighetenes samlede innsats for å forebygge tobakksrelaterte sykdommer i perioden 2003 til 2007 (SIRUS-rapport   3/2009). Oslo: SIRUS/Folkehelseinstituttet. 

 

Eksterne lenker