Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Overvekt og fedme

Status og utvikling når det gjeld overvekt og fedme i Noreg. Barn, ungdom og vaksne. Forskjellar mellom grupper i befolkninga. Helserisiko knytt til fedme. Førebygging.

Hopp til innhold

Hovudpunkt

  • Eitt av seks barn har overvekt eller fedme.
  • Éin av fem vaksne har fedme.
  • Overvekt og fedme aukar risikoen for type 2-diabetes og ei rekkje andre kroniske sjukdomar.
  • Overvekt og fedme har auka i befolkninga dei siste tiåra, men det er teikn til at utviklinga har flata ut hos barn.

Om overvekt og fedme

Kroppsmasseindeks (KMI) fungerer godt som mål for overvekt og fedme i ei befolkning og er det målet ein vanlegvis bruker for å omtale vektforhold i befolkninga. Når det blir brukt på enkeltpersonar, kan det vere misvisande, for eksempel kjem personar med mykje muskulatur og personar som har tapt kroppshøgde, til å få «for høg» KMI.

Det er ikkje likegyldig kvar på kroppen feittet sit, og bukfedme ser ut til å hengje sterkare saman med sjukdomar som type 2-diabetes og hjarte- og karsjukdomar enn generell fedme.

Status for overvekt og fedme

Eitt av seks barn har overvekt eller fedme.

Resultat frå ulike helseundersøkingar blant barn i Noreg viser at

  • mellom 15 og 20 prosent av barn har overvekt/fedme (Dvergsnes 2009, Juliusson, 2007, Kolle 2009, Barnevekststudien)
  • åtte prosent av tredjeklassingane har bukfedme (Barnevekststudien)

Éin av fire ungdomar er overvektige

Resultat frå Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 2006-2008 (Krokstad, 2011) viser at

  • 22 prosent av gutane og 20 prosent av jentene i ungdomsskulen er overvektige
  • 27 prosent av gutane og 25 prosent av jentene i vidaregåande er overvektige

Éin av fem vaksne har fedme

Helseundersøkingar i Noreg (figur 1) etter år 2000 med målt høgd og vekt viser dette:

  • Omkring 20 prosent av mennene og 17 prosent av kvinnene i alderen 40–45 år har fedme (KMI ≥ 30 kg/m2).
  • Det er totalt sett fleire menn enn kvinner som har fedme, men prosentdelen med grad 2 eller grad 3 fedme (KMI ≥ 35 kg/m2) er høgare hos kvinner enn hos menn (5 prosent hos kvinner og 3,5 prosent hos menn).
  • Dersom vi bruker prosentdelane over på heile befolkninga i aldersgruppa 40–49 år, har 32 500 personar KMI ≥ 35 kg/m2 (grad 2 eller grad 3 fedme).

Data frå HUNT-studien tyder på at det blant vaksne med KMI ≥ 35 kg/m2 er nærmare halvparten (40–50 prosent) som har sjukleg fedme (definert som følgjesjukdomar eller KMI ≥ 40 kg/m2) (personleg kommunikasjon, Kristian Midthjell).

Helseundersøkelsene
Helseundersøkelsene

Figur 1: Prosentdel (%) menn og kvinner 40–45 år med fedme i sju fylke. Grønt viser prosentdel med grad 1 fedme (BMI 30–34,9), og raudt viser prosentdel med grad 2 eller 3 fedme (KMI ≥ 35). Kjelder: Helseundersøkingane i Oslo (2000/01), Hedmark (2000/01), Oppland (2001), Troms (2001/3), Finnmark (2002/3), Tromsø (2007/8, Jacobsen, upubliserte data) og Nord-Trøndelag (2008, Midthjell, upubliserte data). Last ned større figur i pptx-format:. Overvekt og fedme - Fig1

Utvikling over tid

Barn

Tal frå Medisinsk fødselsregister viser at den gjennomsnittlege fødselsvekta gjekk opp, med ein topp rundt år 2000, men at ho sidan har gått ned og no er tilbake på 1990-nivå (sjå figur 2).

MFR
MFR

Figur 2:Gjennomsnittleg fødselsvekt 1990–2012. Datakjelde: Medisinsk fødselsregister. Last ned større figur i pptx-format: Overvekt og fedme - Fig2

Mykje tyder på at prosentdelen overvektige barn i stor grad auka i Noreg fram mot starten av 2000-talet (Juliusson, 2007). Det siste tiåret ser det derimot ut til at prosentdelen skulebarn med overvekt og fedme har forandra seg lite, og resultat frå Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet (Barnevekststudien) viser desse resultata for perioden 2008–2012:

  • Prosentdelen tredjeklassingar med overvekt, inkludert fedme, har helde seg stabil, med eit gjennomsnitt på 16 prosent (sjå figur 3).
  • Prosentdelen tredjeklassingar med bukfedme har endra seg lite, med eit gjennomsnitt på åtte prosent.

Nye nasjonale målingar i Barnevekststudien i 2015 kjem til å gi sikrare haldepunkt for utviklinga av overvekt og bukfedme blant norske barn.

Forsking kan tyde på at den gjennomsnittlege livvidda har auka i større grad enn den gjennomsnittlege kroppsmasseindeksen (KMI) over ein lengre tidsperiode (McCarthy, 2005), også i Noreg (Kolle, 2009).

Bukfedme (abdominal fedme) er sett i samanheng med auka risiko for metabolsk sjukdom, også hos barn (Maffeis, 2008).

FHI
FHI

Figur 3:Prosentdel (%) gutar og jenter i tredjeklasse (8–9-åringar) som er overvektige eller har fedme. Kjelde: Barnevekststudien 2008, 2010 og 2012, Folkehelseinstituttet. Last ned større figur i pptx-format: Overvekt og fedme - Fig3

Ungdom

Vi har ikkje systematiske nasjonale målingar som kan vise utviklinga av overvekt blant ungdom over tid. Data frå Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) rapporterer likevel om ei urovekkjande utvikling av overvekt, inkludert fedme, blant ungdom i aldersgruppa 13–18 år i perioden 1968 til 2008.

Vaksne

På slutten av 1960-talet hadde berre ca. fem prosent av norske middelaldrande menn fedme. Etter dette auka den gjennomsnittlege vekta kontinuerleg fram til tusenårsskiftet. Auken var særleg kraftig på slutten av 1990-talet. Hos kvinner blei prosentdelen med fedme redusert frå 13 til 7 prosent i perioden frå 1960-talet til slutten av 1970-talet. Deretter har vekta auka på same måte som hos menn (Meyer & Tverdal, 2005).

Dei siste åra har det vore utført få helseundersøkingar blant vaksne, og det er derfor vanskeleg å seie korleis vektutviklinga har vore i denne perioden. Basert på data frå Tromsøundersøkelsen ser det likevel ut til at auken i førekomsten av fedme hos menn, men ikkje hos kvinner, har vore meir moderat i perioden 2001 til 2008 samanlikna med åra før (sjå figur 4).

 

Koster Jakobsen
Koster Jakobsen

Figur 4:Prosentdel med fedme (BMI ≥ 30 kg/m2) i Tromsøundersøkelsene. Menn og kvinner 30–69 år. Aldersjusterte tal. Kjelde: Koster Jacobsen, upubliserte data. Last ned større figur i pptx-format: Overvekt og fedme - Fig4

Forskjellar i befolkninga

Mindre fedme i urbane strøk

Førekomsten av fedme er lågare i byane enn på landsbygda, særleg hos kvinner.

Data frå Barnevekststudien viser at førekomsten av overvekt er 50 prosent høgare blant barn på landsbygda samanlikna med barn i byar. Prosentdelen med bukfedme følgjer det same mønsteret (Biehl 2013). I tillegg er førekomsten av overvekt (inkludert fedme) høgast i Helseregion Nord og lågast i Helseregion Sør-Øst (Barnevekststudien). 

Forskjellar blant innvandrargrupper

Førekomsten av fedme er høg blant innvandrarar frå Pakistan og Tyrkia, men låg blant innvandrarar frå Vietnam. Kvinner frå Sri Lanka og Pakistan har mest bukfedme og høgast førekomst av diabetes (Jenum, 2012).

Sosioøkonomiske forskjellar

Det er sosioøkonomiske forskjellar i førekomsten av fedme og overvekt. Tidlegare norske studiar viste at prosentdelen med fedme var lågare blant 40-åringar med høg utdanning enn hos 40-åringar med lågare utdanning (Meyer & Tverdal, 2005). I Oslo var den vaksne befolkninga tyngre i austlege enn i vestlege bydelar, særleg gjaldt dette kvinner (Helseundersøkelsen i Oslo 2000–2001).

Data frå Barnevekststudien viser at det også hos barn er sosioøkonomiske skiljeliner for overvekt og fedme. Analysar av data frå Barnevekststudien 2010 viser at prosentdelen med overvekt er 30 prosent høgare blant barn av mødrer med låg utdanning enn blant barn av mødrer med høg utdanning. Prosentdelen med bukfedme følgjer det same mønsteret (Biehl 2013).

Internasjonalt

Nord-sørgradient for overvekt blant barn i Europa

Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet er ein del av WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative (Wijnhoven, 2013). Resultat frå ulike land i Europa viser at det går ein klar nord-sørgradient der land i sørlege delar av Europa har ein mykje større prosentdel barn med overvekt (inkludert fedme) samanlikna med barn i Noreg og andre nordiske land (sjå tabell 1).

Tabell 1: Prosentdel gutar og jenter med overvekt (inkludert fedme) etter alder og land. (1) Basert på grenseverdiar sett av IOTF. Kjelde: (Wijnhoven, 2013).

Land

Aldersgruppe

Andel med overvekt

(inkludert fedme) 1

(%)

Andel med overvekt

(inkludert fedme) 1

(%)

 

7-åringar

Gutar

Jenter

Sverige

 

14,6

17,8

Latvia

 

15,3

15,1

Litauen

 

16,1

16,2

Irland

 

21,1

22,8

Belgia

 

15,2

19,4

Tsjekkia

 

15,8

14,7

Slovenia

 

24,2

22,0

Bulgaria

 

20,1

24,2

Portugal

 

26,8

28,5

 

8-åringar

 

 

Noreg

 

13,5

17,4

Sverige

 

17,4

17,9

Belgia

 

13,9

17,4

Slovenia

 

25,2

25,6

Italia

 

37,2

34,7

Vanskeleg å samanlikne land

Vektauken som vi har sett blant vaksne i Noreg, er ein del av ein internasjonal trend. Ein ny rapport viser derimot ei stabilisering av vekta i perioden 2003 til 2012 i USA (Ogden, 2014).

Det er vanskeleg å rangere nøyaktig kvar Noreg ligg i det internasjonale biletet, på grunn av ulike metodar og ulik kvalitet i dei undersøkingane som ligg til grunn for samanlikningane. Det ser ut til at førekomsten av fedme blant vaksne er lågare i Noreg enn i mange andre land (OECD, 2012).

Inaktivitet og høgt energiinntak aukar risikoen for overvekt og fedme

På befolkningsnivå er det endringar i miljøforhold, og ikkje endringar i genar, som kan forklare dei store endringane vi har sett i vekta i den norske befolkninga dei seinare tiåra. Vi lever i eit samfunn som oppmuntrar til fysisk inaktivitet, og som har eit stort og freistande mattilbod.

Dette er to av forholda som bidreg til auka risiko for overvekt og fedme:

  • Det er godt dokumentert at inaktivitet aukar risikoen for overvekt og fedme, og at risikoen blir redusert ved regelmessig fysisk aktivitet (NNR5, 2014).
  • Mens matvarer med låg energitettleik ofte er rike på fiber og vatn (for eksempel grønsaker og mange typar frukt), inneheld matvarer med høg energitettleik oftare mykje feitt og tilsett sukker.

Dersom vi skal halde ei stabil vekt, må inntaket av mat og drikke balanserast av energiforbruket gjennom fysisk aktivitet. Det er mange forhold hos den enkelte som kan verke inn på energibalansen, m.a. arvelege forhold. Derfor har enkelte større problem med å halde vekta enn andre.

Amming reduserer risikoen for overvekt og fedme hos barn og unge, mens samanhengen mellom amming og overvekt og fedme hos vaksne er noko mindre sikker (NNR5).

Samanheng mellom psykiske vanskar og overvekt

Kunnskapsoppsummeringar av store befolkningsstudiar viser ei overhyppigheit av psykiske plager som angst og depresjon i gruppa med fedme (de Wit, 2010). Longitudinelle studiar har vist at angst og depresjon verkar inn på risikoen for seinare overvekt, samt at fedme kan føre til angst og depresjon (Berkowitz & Fabricatore, 2011).

Psykiske vanskar kan verke inn på både appetitt, vilje og sjølvkontroll, som alle er viktige faktorar for å forklare utviklinga av fedme. Personar som er ramma av angst, depresjon og psykosar, er òg meir sårbare for å oppleve stress og hjelpeløyse når dei møter utfordringar. Dette kan føre til trøsteeting, spesielt av smakfull mat som er rik på feitt, sukker eller salt.

Inntak av legemiddel kan òg forklare ein del av samanhengen mellom overvekt og psykiske plager. Ein av dei vanlegaste biverknadene av medisinar mot alvorlege psykiske plager er forandringar i hjernemekanismar som styrer matlyst og stoffskifte, som i sin tur kan føre til kraftig vektauke (Carlat, 2012; Ferno, 2011)

Helserisiko knytt til fedme

Fedme hos vaksne aukar risikoen for ei rekkje sjukdomar og plager (Helsedirektoratet):

  • type 2-diabetes
  • hjarte- og karsjukdomar
  • visse typar kreft (spiserøyr, bukspyttkjertel, tjukk- og endetarm, bryst (etter overgangsalderen), livmor, nyre)
  • pustestopp om natta (søvnapné)
  • slitasjegikt i hofter og kne
  • stigmatisering, psykiske plager og mistrivsel

Risikoen for beinskjørheit og -brot er lågare hos overvektige enn hos tynne. Hos eldre finn vi lågast dødelegheit ved ein noko høgare BMI enn hos yngre, og hos dei eldste er låg vekt ei stor helseutfordring (Kvammet, 2011).

Det finst ei rekkje andre faktorar enn vekt og vektutvikling som kjem til å ha mykje å seie for korleis helsetilstanden utviklar seg i den norske befolkninga i åra som kjem. Eit sunt kosthald og fysisk aktivitet er førebyggjande, mens røyking utgjer ein tilleggsrisiko.

Trass i at vekta i befolkninga har gått opp, har hyppigheita av hjarte- og karsjukdomar gått ned. Ei av årsakene til dette kan vere at vi samtidig har hatt ei gunstig utvikling med omsyn til kolesterol og andre feittstoff i blodet, ein nedgang i blodtrykket og færre som røyker. Heilt nye tal indikerer likevel at nedgangen i hjarte- og karsjukdomar er ferd med å snu hos dei yngste (Sulo, 2013). Dette kan tyde på at den gunstige utviklinga av dei andre risikofaktorane har stoppa opp, og at den samla (totale) risikoen har auka i denne gruppa. Sjå elles kapittelet om hjarte- og karsjukdomar.

Moglegheiter for å førebyggje på befolkningsnivå

For å kunne gjere noko med overvekt og fedme på samfunnsnivå er det viktig med både befolkningsretta og individretta tiltak. Vi treng innsats frå mange aktørar, inkludert det offentlege, matvareindustrien, tilbydarar av mat og drikke, osv. Barn og unge er spesielt utsette og prisgitt omgivnadene sine i familien, barnehagen, skulen og nærmiljøet.

Internasjonalt ser vi ein aukande diskusjon om kva folkehelsetiltak som kan og bør brukast for å klare å redusere vektauken i samfunnet. Befolkningsretta tiltak som blir diskuterte i Noreg, er betre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skulen og samfunnet elles samt redusert tilgang på energitette, men næringsfattige matvarer, for eksempel søte drikkar. Tiltak på samfunnsnivå kan nå fleire og vere meir effektive enn det å berre satse på det mest kjente individretta tiltaket, som er å oppfordre enkeltpersonar til å halde kontroll på vekta.

Referansar

Berkowitz, R. I. and A. N. Fabricatore (2011). Obesity, psychiatric status, and psychiatric medications. Psychiatr Clin North Am 34(4): 747-764.

Biehl, A., R. Hovengen, E. K. Groholt, J. Hjelmesaeth, B. H. Strand and H. E. Meyer (2013). Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health 13: 842.

Carlat, D. (2012). Evidence-based somatic treatment of depression in adults. Psychiatr Clin North Am 35(1): 131-142.

Cole, T. J., M. C. Bellizzi, K. M. Flegal and W. H. Dietz (2000). Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. Bmj 320(7244): 1240-1243.

de Wit, L., F. Luppino, A. van Straten, B. Penninx, F. Zitman and P. Cuijpers (2010). Depression and obesity: a meta-analysis of community-based studies. Psychiatry Res 178(2): 230-235.

Dvergsnes, K. and G. Skeie (2009). Utviklingen i kroppsmasseindeks hos fireåringer i Tromsø 1980 – 2005. Tidsskr Nor Laegeforen 129(1): 13-16.

Ferno, J., S. Skrede, A. O. Vik-Mo, G. Jassim, S. Le Hellard and V. M. Steen (2011). Lipogenic effects of psychotropic drugs: focus on the SREBP system. Front Biosci (Landmark Ed) 16: 49-60.

Folkehelseinstituttet. Barns vekst i Norge (Barnevekststudien). Hentet 7/4/2014. Resultater fra Barnevekststudien.

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje fore forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Oslo, Helsedirektoratet. (2011).

Jenum, A. K., L. M. Diep, G. Holmboe-Ottesen, I. M. Holme, B. N. Kumar and K. I. Birkeland (2012). Diabetes susceptibility in ethnic minority groups from Turkey, Vietnam, Sri Lanka and Pakistan compared with Norwegians - the association with adiposity is strongest for ethnic minority women. BMC Public Health 12: 150. Pubmed.

Juliusson, P. B., M. Roelants, G. E. Eide, R. Hauspie, P. E. Waaler and R. Bjerknes (2007). Overweight and obesity in Norwegian children: secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatr 96(9): 1333-1337.

Kolle, E., J. Steene-Johannessen, I. Holme, L. B. Andersen and S. A. Anderssen (2009). Secular trends in adiposity in Norwegian 9-year-olds from 1999-2000 to 2005. BMC Public Health 9: 389.

Krokstad, S. and M. S. Knudtsen Folkehelse i endring: helseundersøkelsen Nord-Trøndelag : HUNT 1 (1984-86) - HUNT 2 (1995-97) - HUNT 3 (2006-08). Levanger, HUNT forskningssenter. (2011).

Kvamme, J. M., J. Holmen, T. Wilsgaard, J. Florholmen, K. Midthjell and B. K. Jacobsen (2012). Body mass index and mortality in elderly men and women: the Tromso and HUNT studies. J Epidemiol Community Health 66(7): 611-617. Pubmed.

Maffeis, C., C. Banzato and G. Talamini (2008). Waist-to-height ratio, a useful index to identify high metabolic risk in overweight children. J Pediatr 152(2): 207-213.

McCarthy, H. D., K. V. Jarrett, P. M. Emmett and I. Rogers (2005). Trends in waist circumferences in young British children: a comparative study. Int J Obes (Lond) 29(2): 157-162.

Meyer, H. E. and A. Tverdal (2005). Development of body weight in the Norwegian population. Prostaglandines, Leukotrienes and Essential Fatty Acids 73(1): 3-7.

NNR5. Nordic nutrition recommendations 2012: integrating nutrition and physical activity. [København], Nordisk Ministerråd: 627 s. : fig. (2014).

OECD. Health at a Glance: Europe 2012. Overweight and obesity among adults. Hentet: juni 2014. OECD iLibrary

Ogden, C. L., M. D. Carroll, B. K. Kit and K. M. Flegal (2014). Prevalence of childhood and adult obesity in the United States, 2011-2012. JAMA 311(8): 806-814.

Sulo, G., J. Igland, O. Nygard, S. E. Vollset, M. Ebbing and G. S. Tell (2013). Favourable trends in incidence of AMI in Norway during 2001-2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol. Pubmed.

Wijnhoven, T. M., J. M. van Raaij, A. Spinelli, A. I. Rito, R. Hovengen, M. Kunesova, G. Starc, H. Rutter, A. Sjoberg, A. Petrauskiene, U. O'Dwyer, S. Petrova, V. Farrugia Sant'angelo, M. Wauters, A. Yngve, I. M. Rubana and J. Breda (2013). WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative 2008: weight, height and body mass index in 6-9-year-old children. Pediatr Obes 8(2): 79-97.