Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Overvekt og fedme

Cirka 1 av 4 middelaldrande menn og 1 av 5 kvinner har no fedme med kroppsmasseindeks på 30 kg/m2 eller over. Blant barn ser det ut til at den samla andelen med overvekt og fedme har stabilisert seg.

Hopp til innhold

Hovudpunkt

  • Overvekt betyr kroppsmasseindeks (KMI) mellom 25 og 30 kg/m2. Fedme betyr KMI på 30 kg/m2 eller over. Det er først og fremst fedme som er forbunde med auka helserisiko.
  • Til saman har mellom 15 og 20 prosent av barn overvekt eller fedme (om lag eitt av seks barn). Det er teikn til at utviklinga har flata ut.
  • Til saman har 1 av 4 ungdomar (cirka 25 prosent) overvekt eller fedme. Det er teikn til at andelen aukar.
  • Om lag 1 av 4 menn og 1 av 5 kvinner i aldersgruppa 40-45 år har no fedme. Andelen har auka dei siste 40 - 50 åra. I tillegg kjem andelen med overvekt.
  • Den samla andelen med overvekt og fedme varierer etter landsdel og utdanningsnivå.
  • Høg KMI medverkar til cirka 2400 årlege dødsfall i Noreg og truleg mange tilfelle av hjarte- og karsjukdom, diabetes og andre kroniske sjukdomar.  

Om overvekt og fedme

Det er fleire mål for overvekt og fedme:

Kroppsmasseindeks (KMI) er det målet ein vanlegvis brukar for å omtale vektforhold i befolkninga. KMI vert rekna ut ved å dividere kroppsvekta med kvadratet av høgde – kg/(høgde * høgde). For vaksne personer gjeld disse grensene:

  • KMI på 18.5-24,9 kg/m2 blir definert som normalvekt.
  • KMI på 25,0-29,9 kg/m2 blir definert som overvekt
  • KMI på 30 kg/m2 og høgare blir definert som fedme.

Sjå eksempel i faktaboksen lengre ned.

KMI fungerer godt som mål for overvekt og fedme i ei befolkning, men brukt på enkeltpersonar kan det nokre gonger vere misvisande. For eksempel kan personar med mykje muskulatur og personar som har tapt kroppshøgde, bli definerte som overvektige sjølv om dei har normal mengde feittvev i kroppen.

Midjemål blir brukt for å bestemme om en person har bukfedme.

Datagrunnlag

Data om overvekt og fedme i Noreg er henta frå ulike studiar, mellom anna Barnevekststudien (8-9-åringar), helseundersøkingane i Nord-Trøndelag (ungdom, vaksne), helseundersøkingane i Tromsø (ungdom og vaksne), Vernepliktsverket (unge vaksne) og helseundersøkinga SAMINOR.

I Barnevekststudien, helseundersøkingane i Nord-Trøndelag og Tromsø blei vekt og høgde målt av helsepersonell. Slike data er meir pålitelege enn undersøkingar med sjølvrapporterte data, fordi det i sjølvrapporterte data ofte blir rapportert for låg vekt og for stor høgde. Sjølvrapporterte data, for eksempel frå Vernepliktsverket, kan likevel vere ei god kjelde for å studere utvikling over tid.

Nedanfor finn du status og utvikling for overvekt og fedme blant barn, ungdom og vaksne i Norge:

Barn og overvekt

Resultat frå helseundersøkingar viser at:

  • Samla sett har mellom 15 og 20 prosent av barn overvekt eller fedme, det vil seie om lag 1 av 6 (Dvergsnes, 2009; Kolle, 2009; FHI, 2017a; Juliusson, 2007).
  • I tredje klasse er 14 prosent av jentene og 11 prosent av gutane overvektige, mens 3 prosent av jentene og 2 prosent av gutane har fedme (FHI, 2017a).
  • I tredje klasse har 6 prosent av gutane og 8 prosent av jentene bukfedme (FHI, 2016).

Tredjeklassingar er 8-9 år gamle.

Utvikling over tid for barn

Prosentdelen overvektige barn auka truleg fram mot starten av 2000-talet (Juliusson, 2007). Det siste tiåret ser det derimot ut til at den samla prosentdelen skulebarn med overvekt og fedme har forandra seg lite, sjå figur 1a og b som viser tal frå Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet.

Enkelte studiar tyder på at over ein lengre tidsperiode har den gjennomsnittlege livvidda auka i større grad enn den gjennomsnittlege kroppsmasseindeksen (KMI) (McCarthy, 2005), også i Noreg (Kolle, 2009). Men ifølge Barnevekststudien i Norge var det altså små endringar i perioden frå 2008 til 2015, sjå figur 1b. 

FHR_figur1a_overvektogfedme.jpg

Figur 1a. Prosentdel (%) gutar og jenter i tredje klasse (8–9-åringar) som har overvekt eller fedme. Kjelde: Barnevekststudien 2008, 2010, 2012 og 2015, Folkehelseinstituttet. 

FHR_figur1b_overvektogfedme.jpg

Figur 1b. Prosentdel (%) gutar og jenter i tredje klasse (8-9-åringar) med bukfedme. Bukfedme er definert som livviddeindeks (livvidda delt på høgda) over 0,5. Kjelde: Barnevekststudien 2008, 2010, 2012 og 2015, Folkehelseinstituttet.

Ungdom og overvekt

Resultat frå helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT 3) i 2006-2008 viser at samla sett har om lag ein av fire ungdomar overvekt eller fedme (HUNT forskningssenter, 2011):

  • 25 prosent av gutane og 20 prosent av jentene i ungdomsskulen er overvektige eller har fedme.
  • 27 prosent av gutane og 25 prosent av jentene i vidaregåande er overvektige eller har fedme.

I motsetning til resultata frå tredjeklassingane i Barnevekststudien, der fleire jenter enn gutar hadde overvekt eller fedme, er andelen som har overvekt eller fedme størst blant gutane både i ungdomsskulen og i vidaregåande skule. 

Utvikling over tid – ungdom og unge vaksne

Andelen unge med overvekt har auka dei siste 40 åra og held fram med å auke. Det er ei urovekkjande utvikling: 

  • 1995/1997 – 2006/2008: Gjennomsnittsvekta og andelen unge med overvekt eller fedme auka i Nord-Trøndelag fram til 2006-2008, sjå figur 2a og b (HUNT forskningssenter, 2011).
  • 2012/2013: Tromsøundersøkinga «Fit futures 2» viser at til saman har 21 prosent av unge kvinner og 28 prosent av unge menn i alderen 18-20 år overvekt eller fedme (Evensen, 2017).

Både i ungdomsskulen og vidaregåande skule er det ein høgare andel gutar enn jenter som har fedme. Tala for gutar er 6 prosent i ungdomsskulen og 8 prosent i vidaregåande skule. Tala for jenter er 4 prosent i ungdomsskulen og 5 prosent i vidaregåande skule (HUNT forskningssenter, 2011).

FHR_figur2a_overvektogfedme.jpg

Figur 2a. Samla andel gutar med overvekt eller fedme i ungdomsskulen og vidaregåande skule, Ung-HUNT 1 (1995-1997) og Ung-HUNT 3 (2006-2008). Kjelde: Ung-HUNT/NTNU, (HUNT forskningssenter, 2011).

FHR_figur2b_overvektogfedme.jpg

Figur 2b. Samla andel jenter med overvekt eller fedme i ungdomsskulen og vidaregåande skule, Ung-HUNT 1 (1995-1997) og Ung-HUNT 3 (2006-2008). Kjelde: Ung-HUNT/NTNU, (HUNT forskningssenter, 2011).

Også sesjonsdata frå Forsvaret tyder på at den samla andelen med overvekt og fedme har auka noko etter 2008, sjå figur 3. Andelen kan ha stabilisert seg dei seinare åra. Når det gjeld forskjell mellom kjønna, viser også sesjonsdata at ein høgare andel gutar enn jenter har fedme (FHI, 2017b). Tala er sjølvrapporterte og må difor tolkast med varsemd. 

FHR_figur3_overvektogfedme.jpg

Figur 3. Samla andel overvekt og fedme blant 17-åringar. Sjølvrapporterte tal frå sesjon 1. Kjelde: Forsvaret/Norgeshelsa.

Vaksne og overvekt

Tromsøundersøkinga og Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag tyder på at dei fleste vaksne har enten overvekt eller fedme, og at mindretalet har normal vekt. Vi har ikkje nasjonale tal, og tala frå dei ulike undersøkingane byggjer på litt ulike aldersgrupper, men desse to undersøkingane frå perioden 2006-2008 (Jacobsen, 2015; Midthjell, 2013) og 2016 (upubliserte tal frå Jacobsen) viser at:

  • om lag 25 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene er normalvektige                           
  • dei fleste mennene og kvinnene har altså overvekt eller fedme, andelen er størst blant menn.
  • om lag 25 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene i alderen 40–45 år har fedme, sjå figur 4. 
  • det er totalt sett ein større andel menn enn kvinner som har fedme, men prosentdelen med grad 2 eller grad 3 fedme (KMI ≥ 35 og 40 kg/m2) er høgare blant kvinner enn blant menn (6,7 prosent blant kvinner og 5,4 prosent blant menn), sjå figur 4.

Dersom vi overfører resultata til heile befolkninga i aldersgruppa 40-45 år, betyr det at om lag 26 000 personar har KMI ≥ 35 kg/m2 (grad 2 eller grad 3 fedme). For ein person som er 170 cm høg gir ei vekt på 101 kg ein KMI på 35 kg/m2.

Også livvidda og andelen som har bukfedme aukar (Midthjell, 2013; Jacobsen, 2016). Det er indikasjonar på at andelen med bukfedme aukar meir enn auken i KMI kan forklare (Jacobsen, 2016).

FHR_figur4_overvektogfedme.jpg

Figur 4. Prosentdel (%) menn og kvinner 40–45 år med fedme i Tromsø og Nord-Trøndelag. Grønt viser prosentdel med grad 1 fedme (BMI 30–34,9 kg/m2), og lilla viser prosentdel med grad 2 eller 3 fedme (KMI ≥ 35 kg/m2). Andel med overvekt kjem i tillegg og er ikkje inkludert her. Kjelder: Helseundersøkingane i Nord-Trøndelag (HUNT, 2006-2008, Midthjell, upubliserte data) og Tromsø (2015/6, Jacobsen, upubliserte data). 

Data frå HUNT-studien tyder på at det blant vaksne med KMI ≥ 35 kg/m2 er nærare halvparten (40–50 prosent) som har sjukeleg fedme, det vil seie at dei enten har følgjesjukdomar eller KMI ≥ 40 kg/m2, (personleg kommunikasjon, Kristian Midthjell). Sjå faktaboks nedanfor.

Eksempel på overvekt og fedme - vaksne

KMI = kroppsmasseindeks, som er eit uttrykk for vekta i forhold til kroppsoverflata (kroppshøgd x kroppshøgd; m2). Målet for KMI er kg/m2.

Overvekt: 

  • KMI 25,0–29,9 kg/m2. Ein person som er 170 cm høg og veg 73 kg har så vidt passert grensa for overvekt på 25 kg/m2.

Fedme:

  • KMI ≥ 30 kg/m2

Fedme blir delt i tre undergrupper:

  • Fedme grad 1: KMI 30–34 kg/m2. Betyr i praksis at vekta er over 87 kg for ein person som er 170 cm høg.
  • Fedme grad 2: KMI 35-39 kg/m2. Betyr i praksis at vekta er over 101 kg for ein person som er 170 cm høg.
  • Fedme grad 3: KMI ≥ 40 kg/m2. Betyr i praksis at vekta er over 116 kg for ein person som er 170 cm høg.

Begrepet sjukeleg fedme blir brukt om KMI ≥ 40 kg/m2 eller KMI ≥ 35 kombinert med minst éin følgjesjukdom.

Utvikling over tid blant vaksne

Andelen vaksne med overvekt og fedme har auka dei siste 40 - 50 åra.  

Menn:

  • På slutten av 1960-talet hadde berre ca. fem prosent av norske middelaldrande menn fedme.
  • Frå rundt 1970 auka den gjennomsnittlege vekta kontinuerleg fram til tusenårsskiftet. Auken var særleg kraftig på slutten av 1990-talet (Meyer, 2005).

Kvinner:

  • Hos kvinner blei prosentdelen med fedme redusert frå 13 til 7 prosent i perioden frå 1960-talet til slutten av 1970-talet.
  • Frå rundt 1980 auka gjennomsnittsvekta på same måte som hos menn (Meyer & Tverdal, 2005).

Figur 5 viser korleis førekomsten av fedme har auka jamt hos menn og kvinner i Tromsø dei siste 20 åra. 

FHR_figur5_overvektogfedme.jpg

Figur 5. Prosentdel med fedme (KMI ≥ 30 kg/m2) i Tromsøundersøkingane. Menn og kvinner 40–69 år, aldersjusterte tal. Andelen med overvekt er ikkje vist her. Kjelde: Koster Jacobsen, upubliserte data. 

Forskjellar mellom grupper i befolkninga

Geografiske forskjellar

Førekomsten av overvekt og fedme er lågare i byane enn på landsbygda (SSB, 2016).

By og land. Andelen overvektige barn er 50 prosent høgare på landsbygda enn i byar. Prosentdelen med bukfedme følgjer det same mønsteret (Biehl, 2013).

Geografiske forskjellar. Førekomsten av overvekt og fedme blant barn er høgast i Helseregion Nord og lågast i Helseregion Sør-Øst, viser målingar frå  2012 (FHI, 2014). 

Blant 17-åringar er andelen med overvekt og fedme størst i helseregion Nord og lågast i Sør-Aust, sjå figur 6 (FHI, 2017b). 

FHR_figur6_overvektogfedme.jpg

Figur 6. Samla prosentdel med overvekt eller fedme blant 17-åringer etter helseregionar. Sjølvrapporterte tal frå sesjon 1. Kjelde: Forsvaret/Norgeshelsa. 

Tal frå Oslo i 2000-2001 viser at den vaksne befolkninga var tyngre i austlege enn i vestlege bydelar, særleg gjaldt dette kvinner (Helseundersøkinga i Oslo 2000–2001).

Den samiske befolkninga

Data frå den samiske befolkninga er henta frå SAMINOR 1-undersøkinga i 2003-2004 og SAMINOR 2 i 2012-2014. Begge helseundersøkingane er gjort i område med både samisk og ikkje-samisk befolkning.

Ei samanlikning mellom undersøkingane i 2003/2004 og 2012/2014 viser at andelen med fedme har auka både blant samiske og ikkje-samiske menn, mens andelen har halde seg stabil eller gått noko ned for kvinner (upubliserte data, Bent-Martin Eliassen).

Når det gjeld bukfedme, har den auka både blant samiske og ikkje-samiske menn og kvinner. Tal frå 2003–2004 viser at:

  •  ein høgare andel samiske enn ikkje-samiske menn hadde KMI≥30, mens det var ein lågare andel med bukfedme (midjemål≥102 cm)
  • blant samiske kvinner var det ein høgare andel både med fedme målt med KMI og med bukfedme enn blant ikkje-samiske kvinner (midjemål: ≥88 cm) (Nystad, 2010).

Førebels data frå 2012-14 tyder på dei same etniske forskjellane som ti år tidlegare.

Innvandrarbefolkninga

Førekomsten av fedme varierer blant ulike grupper innvandrarar. Førekomsten er høg blant innvandrarar frå Pakistan og Tyrkia, men låg blant innvandrarar frå Vietnam. Kvinner frå Sri Lanka og Pakistan har mest bukfedme og høgast førekomst av diabetes (FHI, 2008).

Folkehelserapporten har eit eiget kapittel om diabetes i Noreg.

Variasjon etter utdanning og familieforhold

Førekomsten av fedme og overvekt varierer med utdanning og familieforhold.

Vaksne: Blant 40-åringar er prosentdelen med fedme lågare blant dei som har høg utdanning enn blant dei med lågare utdanning (Meyer, 2005). Det same viser tal blant vaksne i alderen 25-79 år frå Levekårsundersøkinga i 2015 (FHI, 2017c).

Barn og unge: Også hos barn er det sosioøkonomiske skilnader i overvekt og fedme. Andelen med overvekt er 30 prosent høgare blant barn av mødre med låg utdanning enn blant barn av mødre med høg utdanning. Prosentdelen med bukfedme følgjer det same mønsteret (Biehl, 2013).

I Barnevekststudien 2010 fann ein at andelen som hadde overvekt og fedme var over 50 prosent høgare blant barn med skilte foreldre samanlikna med barn med gifte foreldre (Biehl, 2014).

Også blant 15-åringar ser vi dei same forskjellane mellom barn som har føresette med låg og høg utdanning (UngKan-undersøkinga) (Helsedirektoratet, 2012).

Internasjonale forskjellar

Vektauken som vi har sett blant både barn og vaksne i Noreg, er ein del av ein internasjonal trend der andelen med overvekt eller fedme aukar i mange land.

Det ser imidlertid ut til at førekomsten av fedme blant vaksne er lågare i Noreg enn i mange andre land (OECD, 2012). Det er brukt ulike metodar og  det er ulik kvalitet i dei undersøkingane som ligg til grunn for samanlikningane. Det er derfor vanskeleg å rangere nøyaktig kvar Noreg ligg i det internasjonale biletet.

USA var eit av dei landa der vi først såg trenden med ein aukande andel som har overvekt og fedme. Blant amerikanske barn ser det no ut til at den samla andelen med overvekt og fedme ikkje lenger aukar, mens den framleis aukar blant tenåringar (Ogden, 2016). Andelen er framleis høgare enn i Noreg.

Nord-sør-gradient blant barn i Europa

I land i sørlege delar av Europa er det ein mykje større prosentdel barn med overvekt og fedmeenn i Noreg og andre nordiske land, sjå tabell 1 der tal frå Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet er ein del av datainnsamlinga WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative

 

Tabell 1: Samla prosentdel gutar og jenter med overvekt og fedme etter alder og land. (1) Basert på grenseverdiar sett av IOTF. Kjelde: Wijnhoven, 2013.

Land

Aldersgruppe

Andel med overvekt

og fedme 1

(%)

Andel med overvekt

og fedme 1

(%)

 

7-åringar

Gutar

Jenter

Sverige

 

14,6

17,8

Latvia

 

15,3

15,1

Litauen

 

16,1

16,2

Irland

 

21,1

22,8

Belgia

 

15,2

19,4

Tsjekkia

 

15,8

14,7

Slovenia

 

24,2

22,0

Bulgaria

 

20,1

24,2

Portugal

 

26,8

28,5

 

8-åringar

 

 

Noreg

 

13,5

17,4

Sverige

 

17,4

17,9

Belgia

 

13,9

17,4

Slovenia

 

25,2

25,6

Italia

 

37,2

34,7

Helserisiko knytt til fedme

Fedme gir over tid auka risiko for utvikling av ei rekkje sjukdomar og plager (WHO, 2000; Helsedirektoratet, 2011):

  • hjarte- og karsjukdomar. Trass i at vekta i befolkninga har gått opp, har likevel hyppigheita av hjarte- og karsjukdomar gått ned. Ei av årsakene til dette kan vere at vi samtidig har hatt ei gunstig utvikling med omsyn til kolesterol og andre feittstoff i blodet, ein nedgang i blodtrykket og færre som røyker (Sulo, 2013). 

Risikoen for beinskjørheit og -brot er derimot lågare hos overvektige enn hos tynne (Søgaard, 2016). 

Sjukdomsbør og dødsfall

Høg KMI er blant dei ti viktigaste risikofaktorane for død (sjå figur 2 side 25 i FHI sin rapport om sjukdomsbør) og medverka i 2015 til fire millionar dødsfall på verdensbasis og cirka 2400 dødsfall i Noreg. I summen inngår dødsfall grunna hjarte- og karsjukdom (cirka 1500 dødsfall i Noreg), kreftsjukdom (cirka 500 dødsfall i Noreg) og diabetes (cirka 400 dødsfall i Noreg).

Blant alle KMI-relaterte dødsfall av diabetes gjaldt dei fleste personar med KMI ≥ 30 kg/m2 (GBD 2015 Obesity Collaborators, 2017; GBD Compare, 2017).

I aldersgruppa  over 65 år finn vi lågast dødelegheit ved ein noko høgare KMI enn hos yngre (Kvamme, 2012).

Hos vaksne ser det ut til at bukfedme heng sterkare saman med sjukdomar som type 2-diabetes og hjarte- og karsjukdomar enn det som er tilfelle for generell fedme (KMI over 30). Også hos barn er bukfedme sett i samanheng med auka risiko for desse sjukdomane (Maffeis, 2008).

Faktorar som kan auke risikoen for overvekt og fedme

Fødselsvekt og vektauke i småbarnsalderen

Høg fødselsvekt har sterkast samanheng med utvikling av fedme i vaksen alder dersom foreldra har høg KMI (Kristiansen, 2015; Glavin, 2014), elles ser det ut til at det kun er ein liten samanheng mellom høg fødselsvekt og utvikling av fedme i vaksen alder (Evensen, 2017; Brisbois, 2012). Det kan difor tyde på at foreldra si vekt har større betydning for utvikling av fedme enn fødselsvekta til barnet.

Frå toårsalderen er fedme hos barn tydeleg forbunde med auka risiko for fedme i vaksen alder (Evensen, 2017; Glavin, 2014; Johannsson, 2006; Kvaavik, 2003; Magarey, 2003; Evensen, 2016; Whitaker, 1997). Risikoen aukar med stigande alder og er endå større viss ein eller begge foreldre har fedme.

Inaktivitet og høgt energiinntak

På befolkningsnivå er det truleg endringar i miljø og levevanar som kan forklare auken i førekomsten av overvekt og fedme dei seinare tiåra. Vi lever i eit samfunn som oppmuntrar til fysisk inaktivitet, og som har eit stort og freistande mattilbod. Dette er to forhold som aukar risikoen for overvekt og fedme, sjå under forebygging nedanfor.

Samanheng mellom psykiske vanskar og overvekt

Psykiske vanskar kan påverke både appetitt, vilje og sjølvkontroll, som alle er viktige faktorar for å forklare utviklinga av fedme. Personar som er ramma av angst, depresjon og psykosar, er òg meir sårbare for å oppleve stress og hjelpeløyse når dei møter utfordringar. Dette kan føre til endra regulering av appetitt og mettheit og høgare inntak av smakfull mat som er rik på feitt, sukker eller salt.

Befolkningsstudiar blant vaksne viser at det er ein høgare andel som har psykiske plager som angst og depresjon blant personar med fedme enn i befolkninga elles (de Wit, 2010). Oppfølgingsstudiar har vist at angst og depresjon aukar risikoen for utvikling av fedme. På den andre sida aukar også fedme risikoen for angst og depresjon (Berkowitz, 2011).

Også hos barn (Korczak, 2013; Anzman-Frasca, 2012) aukar psykiske vanskar sannsynlegheita for seinere fedme. Ei forklaring kan vere at barn med psykiske vanskar har høgare inntak av sukkerhaldig mat og drikke (Vollrath, 2012)

Biverknader av legemiddel kan òg forklare ein del av samanhengen mellom fedme og psykiske plager. Fleire medisinar mot alvorlege psykiske lidingar kan påverke  hjernemekanismar som styrer matlyst og stoffskifte, som i sin tur kan føre til kraftig vektauke (Carlat, 2012; Ferno, 2011).

Førebygging og utfordringar

For å kunne gjere noko med overvekt og fedme på samfunnsnivå er det viktig med både befolkningsretta og individretta tiltak. Tiltak på samfunnsnivå kan nå fleire og vere meir effektive enn individretta tiltak, slik som å oppfordre enkeltpersonar til å halde kontroll på vekta.

Barn og unge er spesielt utsette og prisgitt omgivnadene; familien, barnehagen, skulen og nærmiljøet.

Internasjonalt ser vi ein aukande diskusjon om kva folkehelsetiltak som kan og bør brukast for å klare å redusere andelen med overvekt og fedme i befolkninga. Befolkningsretta tiltak som blir diskuterte i Noreg, er betre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skulen og nærmiljøet, redusert tilgang på næringsfattige matvarer som for eksempel sukra drikker. Viktige tiltak kan vere økonomiske verkemiddel, medie- og opplysningskampanjar, regulering av marknadsføring, porsjonsstørrelsar, endra samansetning av industriproduserte matvarer og utvikling av nye produkt med ein sunnare samansetning, samt matmerking med til dømes nøkkelhullmerket (FHI, 2017d).

Noreg har allereie ei særavgift på sukker, og helseministeren har knytt til seg ei gruppe med aktørar frå matvarebransjen og næringslivet der målet er å sette i verk tiltak som kan betre kosthaldet i befolkninga (HOD, 2016).

Noreg har slutta seg til WHOs mål om å redusere førekomsten av ikkje-smittsame sjukdomar i perioden 2010-2025. Tiltak skal setjast inn på felles risikofaktorarar, blant anna overvekt og fedme. Indikatorar som Norge vil måle og rapportere til WHO om, er utviklinga av overvekt blant ungdom og vaksne.

Om artikkelen:

Kildehenvisning: Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=110553 

Oppdatert 4. oktober 2017. Førre utgåve: Folkehelserapporten 2014.

Forfattarar: Haakon E. Meyer (leiar for skrivegruppa), Linn Bøhler og Margarete Vollrath. Takk til Bjarne K. Jacobsen ved Universitetet i Tromsø for bidrag til kapitlet.

Referansar

Anzman-Frasca, S., Stifter, C. A., & Birch, L. L. (2012). Temperament and childhood obesity risk: a review of the literature. J Dev Behav Pediatr, 33(9), 732-745.

Berkowitz, R. I., & Fabricatore, A. N. (2011). Obesity, psychiatric status, and psychiatric medications. Psychiatr Clin North Am, 34(4), 747-764.

Biehl, A., Hovengen, R., Grøholt, E. K., Hjelmesæth, J., Strand, B. H., & Meyer, H. E. (2014). Parental marital status and childhood overweight and obesity in Norway: a nationally representative cross-sectional study. BMJ Open, 4(6), e004502.

Biehl, A., Hovengen, R., Grøholt, E. K., Hjelmesæth, J., Strand, B. H., & Meyer, H. E. (2013). Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health, 13, 842.

Brisbois, T. D., Farmer, A. P., & McCargar, L. J. (2012). Early markers of adult obesity: a review. Obes Rev, 13(4), 347-367.

Carlat, D. (2012). Evidence-based somatic treatment of depression in adults. Psychiatr Clin North Am, 35(1), 131-142.

de Wit, L., Luppino, F., van Straten, A., Penninx, B., Zitman, F., & Cuijpers, P. (2010). Depression and obesity: a meta-analysis of community-based studies. Psychiatry Res, 178(2), 230-235.

Dvergsnes, K., & Skeie, G. (2009). Utviklingen i kroppsmasseindeks hos fireåringer i Tromsø 1980 – 2005. Tidsskr Nor Laegeforen, 129(1), 13-16.

Evensen, E., Emaus, N., Kokkvoll, A., Wilsgaard, T., Furberg, A. S., & Skeie, G. (2017). The relation between birthweight, childhood body mass index, and overweight and obesity in late adolescence: a longitudinal cohort study from Norway, The Tromso Study, Fit Futures. BMJ Open, 7(6), e015576.

Evensen, E., Wilsgaard, T., Furberg, A. S., & Skeie, G. (2016). Tracking of overweight and obesity from early childhood to adolescence in a population-based cohort - the Tromso Study, Fit Futures. BMC Pediatr, 16, 64.

Ferno, J., Skrede, S., Vik-Mo, A. O., Jassim, G., Le Hellard, S., & Steen, V. M. (2011). Lipogenic effects of psychotropic drugs: focus on the SREBP system. Front Biosci (Landmark Ed), 16, 49-60.

FHI. (2017a). Overvekt og fedme, 8-åringer. [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 31. august 2017.

FHI. (2017b). Overvekt og fedme - sesjon 1. [database]. Oslo, Norgeshelsa statistikkbank: Folkehelseinstituttet. Hentet 8. september 2017.

FHI. (2017c). Overvekt og fedme 25-79 år. [database]. Oslo, Norgeshelsa statistikkbank: Folkehelseinstituttet. Hentet 4. september 2017.

FHI. (2017d). Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold. En oppsummering av hva som er dokumentert som mest effektive tiltak for å fremme et sunt kosthold [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2016). Barn, miljø og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer [nettrapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet.  

FHI. (2014). Barns vekst i Norge 2008, 2010, 2012: Høyde, vekt og livvide blant 3. klassinger [rapport]. (2014:3). Oslo: Folkehelseinstituttet.

FHI. (2008). The Oslo immigrant health profile [rapport]. (2008:7). Oslo: Folkehelseinstituttet. 

GBD 2015 Obesity Collaborators. (2017). Health Effects of Overweight and Obesity in 195 Countries over 25 Years. N Engl J Med.

GBD Compare. (2017). Metabolic Risks. [database]. Washington, USA: University of Washington. Hentet 14. august 2017.

Glavin, K., Roelants, M., Strand, B. H., Juliusson, P. B., Lie, K. K., Helseth, S., et al. (2014). Important periods of weight development in childhood: a population-based longitudinal study. BMC Public Health, 14, 160. 

Helsedirektoratet. (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011 [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. 

Helsedirektoratet. (2011). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Oslo: Helsedirektoratet. 

HOD. (2016). Fakta om helseministerens næringslivsgruppe. [nettside]. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet 1. september 2017.

HUNT forskningssenter. (2011). Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08) [rapport]. Levanger: Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU. 

Jacobsen, B. K., & Aars, N. A. (2016). Changes in waist circumference and the prevalence of abdominal obesity during 1994-2008 - cross-sectional and longitudinal results from two surveys: the Tromsø Study. BMC Obes, 3, 41.

Jacobsen, B. K., & Aars, N. A. (2015). Changes in body mass index and the prevalence of obesity during 1994-2008: repeated cross-sectional surveys and longitudinal analyses. The Tromsø Study. BMJ Open, 5(6), e007859.

Johannsson, E., Arngrimsson, S. A., Thorsdottir, I., & Sveinsson, T. (2006). Tracking of overweight from early childhood to adolescence in cohorts born 1988 and 1994: overweight in a high birth weight population. Int J Obes (Lond), 30(8), 1265-1271.

Juliusson, P. B., Roelants, M., Eide, G. E., Hauspie, R., Waaler, P. E., & Bjerknes, R. (2007). Overweight and obesity in Norwegian children: secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatrica, 96(9), 1333-1337.

Kolle, E., Steene-Johannessen, J., Holme, I., Andersen, L. B., & Anderssen, S. A. (2009). Secular trends in adiposity in Norwegian 9-year-olds from 1999-2000 to 2005. BMC Public Health, 9, 389.

Korczak, D. J., Lipman, E., Morrison, K., & Szatmari, P. (2013). Are children and adolescents with psychiatric illness at risk for increased future body weight? A systematic review. Dev Med Child Neurol, 55(11), 980-987. 

Kristiansen, A. L., Bjelland, M., Brantsaeter, A. L., Haugen, M., Meltzer, H. M., Nystad, W., et al. (2015). Tracking of body size from birth to 7 years of age and factors associated with maintenance of a high body size from birth to 7 years of age--the Norwegian Mother and Child Cohort study (MoBa). Public Health Nutr, 18(10), 1746-1755.

Kvamme, J. M., Holmen, J., Wilsgaard, T., Florholmen, J., Midthjell, K., & Jacobsen, B. K. (2012). Body mass index and mortality in elderly men and women: the Tromsø and HUNT studies. J Epidemiol Community Health, 66(7), 611-617. 

Kvaavik, E., Tell, G. S., & Klepp, K. I. (2003). Predictors and tracking of body mass index from adolescence into adulthood: follow-up of 18 to 20 years in the Oslo Youth Study. Arch Pediatr Adolesc Med, 157(12), 1212-1218.

Maffeis, C., Banzato, C., & Talamini, G. (2008). Waist-to-height ratio, a useful index to identify high metabolic risk in overweight children. J Pediatr, 152(2), 207-213.

Magarey, A. M., Daniels, L. A., Boulton, T. J., & Cockington, R. A. (2003). Predicting obesity in early adulthood from childhood and parental obesity. Int J Obes Relat Metab Disord, 27(4), 505-513.

McCarthy, H. D., Jarrett, K. V., Emmett, P. M., & Rogers, I. (2005). Trends in waist circumferences in young British children: a comparative study. Int J Obes (Lond), 29(2), 157-162.

Meyer, H. E., & Tverdal, A. (2005). Development of body weight in the Norwegian population. Prostaglandins, Leukotrienes and Essential Fatty Acids, 73(1), 3-7.

Midthjell, K., Lee, C. M., Langhammer, A., Krokstad, S., Holmen, T. L., Hveem, K., et al. (2013). Trends in overweight and obesity over 22 years in a large adult population: the HUNT Study, Norway. Clin Obes, 3(1-2), 12-20.

Nystad, T., Melhus, M., Brustad, M., & Lund, E. (2010). Ethnic differences in the prevalence of general and central obesity among the Sami and Norwegian populations: the SAMINOR study. Scand J Public Health, 38(1), 17-24.

OECD. (2012). Health at a Glance: Europe 2012. 2.7. Overweight and obesity among adults. OECD iLibrary: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD). Hentet 18/6/2014.

Ogden, C. L., Carroll, M. D., Lawman, H. G., Fryar, C. D., Kruszon-Moran, D., Kit, B. K., et al. (2016). Trends in Obesity Prevalence Among Children and Adolescents in the United States, 1988-1994 Through 2013-2014. JAMA, 315(21), 2292-2299.

Søgaard, A. J., Holvik, K., Omsland, T. K., Tell, G. S., Dahl, C., Schei, B., et al. (2016). Age and Sex Differences in Body Mass Index as a Predictor of Hip Fracture: A NOREPOS Study. Am J Epidemiol, 184(7), 510-519.

SSB. (2016). Helseforhold: Levekårsundersøkelsen 2015. [database]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 15. juni 2017.

Sulo, G., Igland, J., Nygard, O., Vollset, S. E., Ebbing, M., & Tell, G. S. (2013). Favourable trends in incidence of AMI in Norway during 2001-2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol.

Vollrath, M. E., Stene-Larsen, K., Tonstad, S., Rothbart, M. K., & Hampson, S. E. (2012). Associations between temperament at age 1.5 years and obesogenic diet at ages 3 and 7 years. J Dev Behav Pediatr, 33(9), 721-727.

Whitaker, R. C., Wright, J. A., Pepe, M. S., Seidel, K. D., & Dietz, W. H. (1997). Predicting obesity in young adulthood from childhood and parental obesity. N Engl J Med, 337(13), 869-873.

WHO. (2000). Obesity: preventing and managing the global epidemic. Report of a WHO Consultation [rapport]. Geneva: World Health Organization. 

Wijnhoven, T. M., van Raaij, J. M., Spinelli, A., Rito, A. I., Hovengen, R., Kunesova, M., et al. (2013). WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative 2008: weight, height and body mass index in 6-9-year-old children. Pediatr Obes, 8(2), 79-97.